Jon Gulbrandsen treffer spikeren på flere hoder her. Når han går så langt som til å peke mot egen forskningssjef som konform trekkopp-dukke for flere forskningsmidler, så inngir det tillit til at han vet hva han snakker om når det gjelder opportunistisk konformitetsforskning.
PS: Jeg noterte meg for øvrig hans kommentar om makrellstørje: "vokser 10 ganger raskere og er 20 ganger bedre betalt" enn kveite. Gulbrandsen har nok rett: Mellomstore og store eksemplarer med mye fett omsettes for svært høy pris i for eksempel Japan. Rekorden er fra 2013 da en størje ble solgt for 10 millioner norske kroner på fiskemarkedet i Tokyo.
"Bolde borger, hvad nøler I efter?", tenkte jeg og har allerede begynt å planlegge veien til banken for å diskutere finansiering av landets første makrellstørjeoppdrettsanlegg. Wiki sier imidlertid at oppdrett ikke går an på rognbasis som med laks og kveite osv., men må basere seg på å fange unge, frittlevende individer. Men det må vel en oppegående vestlending kunne komme rundt? Gulbrandsen, hvordan gjør vi det, siden du tar opp saken?!
Spansk fisker med makrellstørje
Oppdrettsmuligheter?
I Middelhavet drives det oppdrett av arten. Men wikipedia hevder altså at makrellstørje kan ikke formeres i fangenskap, og oppdrettsnæringen derfor er avhengig av å fange unge, frittlevende individer.
Norsk forekomst og forvaltning
Storhetstiden for norsk størjefiske var på 1950- og 60-tallet. Makrellstørje ble tatt med forsterket snurpenot langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden. Tyngdepunktet for fisket var på Vestlandet, utenfor Rogaland og Hordaland. I toppåret 1952 ble det fanget 11 480 tonn. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært størjefiske. På slutten av 1990-tallet ble det igjen sett makrellstørje i norske farvann. Flere fartøyer deltok i størjefiske i 1999, men bare ett fartøy fikk fangst. Resultatet ble 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.
Observasjonene pÃ¥ slutten av 1990-tallet førte til at Norge bestemte seg for Ã¥ møte som observatør i ICCAT 1998â??2003. Etter at Stortinget hadde ratifisert ICCAT-konvensjonen ble Norge medlem i 2004. Norge ble tildelt en kvote pÃ¥ 53,34 tonn i 2007, men avstod fra Ã¥ bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den etter norsk syn gir for dÃ¥rlig vern av gytebestanden i Middelhavet. I 2014 tildelte ICCAT Norge en kvote pÃ¥ 30,97 tonn, og Nærings- og fiskeridepartementet besluttet Ã¥ Ã¥pne opp for et forsøksfiske etter makrellstørje i norske farvann. Kvoten ble gitt til ett fartøy, men dette greide ikke Ã¥ fange noen størjer. For 2015 var kvoten 36,57 tonn. I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i MÃ¥løy og 21 størjer ble tatt utenfor mørekysten som bifangst ved makrellfiske. Fiskekvoten for forsøksfiske etter makrellstørje i Norge i 2016 var pÃ¥ 43,71 tonn.
Makrellstørje er ikke tatt med i Norsk rødliste for arter 2010 ettersom den ikke reproduserer seg verken i norsk økonomisk sone, i fiskevernsonen ved Svalbard eller i fiskerisonen ved Jan Mayen
PS: Jeg noterte meg for øvrig hans kommentar om makrellstørje: "vokser 10 ganger raskere og er 20 ganger bedre betalt" enn kveite. Gulbrandsen har nok rett: Mellomstore og store eksemplarer med mye fett omsettes for svært høy pris i for eksempel Japan. Rekorden er fra 2013 da en størje ble solgt for 10 millioner norske kroner på fiskemarkedet i Tokyo.
"Bolde borger, hvad nøler I efter?", tenkte jeg og har allerede begynt å planlegge veien til banken for å diskutere finansiering av landets første makrellstørjeoppdrettsanlegg. Wiki sier imidlertid at oppdrett ikke går an på rognbasis som med laks og kveite osv., men må basere seg på å fange unge, frittlevende individer. Men det må vel en oppegående vestlending kunne komme rundt? Gulbrandsen, hvordan gjør vi det, siden du tar opp saken?!
Spansk fisker med makrellstørje
Oppdrettsmuligheter?
I Middelhavet drives det oppdrett av arten. Men wikipedia hevder altså at makrellstørje kan ikke formeres i fangenskap, og oppdrettsnæringen derfor er avhengig av å fange unge, frittlevende individer.
Norsk forekomst og forvaltning
Storhetstiden for norsk størjefiske var på 1950- og 60-tallet. Makrellstørje ble tatt med forsterket snurpenot langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden. Tyngdepunktet for fisket var på Vestlandet, utenfor Rogaland og Hordaland. I toppåret 1952 ble det fanget 11 480 tonn. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært størjefiske. På slutten av 1990-tallet ble det igjen sett makrellstørje i norske farvann. Flere fartøyer deltok i størjefiske i 1999, men bare ett fartøy fikk fangst. Resultatet ble 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.
Observasjonene pÃ¥ slutten av 1990-tallet førte til at Norge bestemte seg for Ã¥ møte som observatør i ICCAT 1998â??2003. Etter at Stortinget hadde ratifisert ICCAT-konvensjonen ble Norge medlem i 2004. Norge ble tildelt en kvote pÃ¥ 53,34 tonn i 2007, men avstod fra Ã¥ bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den etter norsk syn gir for dÃ¥rlig vern av gytebestanden i Middelhavet. I 2014 tildelte ICCAT Norge en kvote pÃ¥ 30,97 tonn, og Nærings- og fiskeridepartementet besluttet Ã¥ Ã¥pne opp for et forsøksfiske etter makrellstørje i norske farvann. Kvoten ble gitt til ett fartøy, men dette greide ikke Ã¥ fange noen størjer. For 2015 var kvoten 36,57 tonn. I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i MÃ¥løy og 21 størjer ble tatt utenfor mørekysten som bifangst ved makrellfiske. Fiskekvoten for forsøksfiske etter makrellstørje i Norge i 2016 var pÃ¥ 43,71 tonn.
Makrellstørje er ikke tatt med i Norsk rødliste for arter 2010 ettersom den ikke reproduserer seg verken i norsk økonomisk sone, i fiskevernsonen ved Svalbard eller i fiskerisonen ved Jan Mayen