NB: Dette innlegget har blitt noe etterredigert/utvidet med et par nye grafer siden første utkast.
Det har lenge vært kjent at klimamiljøer nærstående til IPCC i flere tiår har produsert (les: omskrevet) global temperaturutvikling for å passe bedre med CO2-hypotesen. Utlagt: Skrive ned tidligere varme perioder og skrive opp kjølige.
Det helt sentrale miljøet bak denne prosessen, i kraft av sin institusjonelle tyngde, er NASA.
La oss se på hvordan de har gitt sine bidrag i denne historieforfalskningen:
1970-tallet: Ny istid stadig mer sentralt hos klimaforskerne - en bommert uten teoretisk forståelse
I tiårene etter andre verdenskrig hadde forskerne registrert et vedvarende temperaturfall etter den varme mellomkrigstiden. Forskernes feilslåtte reaksjon på 1970-tallet - mens man samtidig grovt overså at denne kalde 30-års fasen var ganske i tråd med tidligere 30/60 års sykluser som snart ville snu til det motsatte - var derfor en banal, videre framskriving av denne fallende temperaturtrenden til å hevde at en ny istid var i gang. The National Center For Atmospheric Research (NCAR) publiserte i 1974 denne grafen som bevis på hvor fort vi gikk mot en slik istid:
Grafen viser tydelig
1) uttoppingen av global temperatur på 1940-tallet,
2) den påfølgende raske nedkjølingen fram til 1970-tallet, og
3) den fallende trenden fra 1900-1970.
Dette temperaturmønsteret for perioden 1880-1970 anses av seriøse forskere fremdeles som den mest korrekte.
NCARs 3 fasebeskrivelser i grafen fra 1974 fikk året etter støtte fra The National Academy of Sciences, som publiserte en svært lik graf for nordlig halvkule:
Ca. 1980: James Hansens korstog om global oppvarming basert på CO2-hypotesen
På slutten av 1970-tallet så man imidlertid, etter at etterkrigstidens kuldetrend begynte å snu oppover fra 1976 (akkurat som forventet iht 30/60-års syklusene!), at istidsspådommene hadde vært tatt ut av løse luften
Men hadde man lært noe av bommen med å overse syklushistorikken og istedet skremme folk med en kommende istid?
Å neida, forskernes reaksjon var å atter overse kunnskapen om 30/60-års syklusene og dermed like enøyd som tidligere på 1970-tallet: Med den forskjell at nå begynte man en banal, videre framskriving av en stigende temperaturtrend til å hevde at en ny - dramatisk og menneskeskapt - oppvarming var i gang. Og denne gangen hadde man tydeligvis også ambisjoner om å hurtigere vise at man nå - bl.a. med mer dataressurser - tidligere enn før kunne forutse at et begynnende trendskifte var i gang.
Og ikke minst: Denne gangen hevdet man å vite hvorfor man var i gang med en stigende temperaturtrend: CO2-hypotesen!
For det var nå at hyperaktive og NASA-ansatte James Hansen fant det opportunt å begynne sitt korstog om "menneskeskapt oppvarming" støttet på en "oppgiret" CO2-hypotese og tilhørende produksjon av "reviderte" historiske temperaturdata. Og da ser vi at grafene til NCAR og The National Academy of Sciences får sin første nesestyver, for nå er plutselig temperaturen i 1970 0.1C varmere enn i 1900:
Deretter kom selvbekreftende grafer og publiseringer på rekke og rad. Men erfarne forskere så med en gang at dette var rigget med en skyhøy CO2-sensitivitet som brøt med etablert fysikk (f.eks. 2,8C ved dobling) for å passe med Hansens og NASAs nye ønske om å vise en sterkt nok CO2-drevet trend:
Som en våken forsker kommenterte tidlig:
"NASA have just committed climate fraud, and they seem to get away with it".
Men det skulle bli verre, mye verre:
Michael Mann 1998 leverte den groveste historieforfalskningen: Da forsvant varm middelalder og lille istid
IPCCs første klimarapport i 1990 - dvs. før den maniske promoteringen av CO2-hypotesen skjøt fart - publiserte redelig nok Hubert Lambs graf for det siste tusenåret, støttet av seriøse forskere innen bl.a. arkeologi, historie, geofysikkk, osv. Den varme middelalder og lille istid var på dette tidspunkt nedfelt i all forskning på alle fagområder, også i Lambs graf:
Men dette var jo et soleklart angrep på CO2-hypotesen for alle oppegående å beskue:
- Hvordan kunne en så varm middelalder oppstå på langt lavere CO2-nivåer enn dagens?!
- Og hvordan kunne den lille istid oppstå uten reduksjon i CO2-nivået?!
Michel Mann et al i IPCCs 1998-rapport fant derfor å ta "oppgaven" med å omskrive hele denne klimahistorien ("hockeykølle-grafen") for å forsvare oppskrivingen av CO2-hypotesen som ny forklaringsmodell for klimaendringer:
Som man ser, ikke mye ved "hockeykøllen" som minner om Lambs og andres forskning her:
Men siden ingen konkurrerende fagmiljøer våget å slå tydelig i bordet mot NASA, begynte dette miljøet å strekke datariggingen ytterligere.
Utlagt: Man fortsatte å kjøle ned fortiden ytterligere, slik at deres nyriggede globale trend for 1880-2000 produsert i 2016 nå doblet den tidligere nedskrivingen av de tidligere varme periodene foretatt i 2001:
Dermed kunne man til slutt hive inn stadig mer manipulerte grafer som støtte for CO2-hypotesen:
Forklaring: Store områder av verden mangler bakkedata, så man modellerte områder som man ønsket
NASA henter sine globale bakkebaserte temperaturdata fra NOAAs GHCN (Global Historical Climatology Network), men disse mangler data for ca. halvparten av jordas overflate inkludert mesteparten av Afrika, Antarktis, og Grønland. I tillegg mangler man jo svært mye av verdens 70% havoverflate, områder man har sett har vært kynisk brukt til å justere inn 0,01-0,02C økning i global temperatur i år det faktisk har vært global nedkjøling. Seriøse kritikere av NASA/NOAAs globale data anslår at ca. 50% av datene er konstruerte uten reelle målinger i bunn ("fake data", som de mest krasse kritikerne sier).
Her ser man hvor langt man på bare 20 år jukset fram støtten til CO2-hypotesen:
Det var derfor kjærkomment at man fikk opp UAHs satelittmålinger fra 1979, som trolig har avverget en mye verre utvikling med datatriksing for landbaserte data. Satelittmålingene setter en viss begrensing i hvor mye man kan tillate seg fri (politisert) modellering.
Nord-Amerika som et eksempel på hvor langt man dro "fake data" før protestene begynte
De eneste landbaserte målingene for globale data som kan anses kvalifiserte/gode, er Nord-Amerika og Vest-Europa. Ikke overraskende var det i disse dataene, etter at også satelitt/GSM-dataene begynte å tale sitt tydelige språk, at man først måtte begynne å innrømme en fallende temperaturtrend siden 2015.
Og siden 2016, også iht. NASAs egne data, har Nord-Amerika blitt kjølt ned med en rate på 0.93C per tiår:
Dette bare som en kort intro til denne politiserte "forskningen", fremdeles gjenstår det enormt mye historisk datafusk å rydde opp i. Mange forskeres bekymring er om man noen gang klarer å gjenskape de faktiske observasjonskildene som NASA/NOAA-miljøene har forfalsket over flere tiår.
Det har lenge vært kjent at klimamiljøer nærstående til IPCC i flere tiår har produsert (les: omskrevet) global temperaturutvikling for å passe bedre med CO2-hypotesen. Utlagt: Skrive ned tidligere varme perioder og skrive opp kjølige.
Det helt sentrale miljøet bak denne prosessen, i kraft av sin institusjonelle tyngde, er NASA.
La oss se på hvordan de har gitt sine bidrag i denne historieforfalskningen:
1970-tallet: Ny istid stadig mer sentralt hos klimaforskerne - en bommert uten teoretisk forståelse
I tiårene etter andre verdenskrig hadde forskerne registrert et vedvarende temperaturfall etter den varme mellomkrigstiden. Forskernes feilslåtte reaksjon på 1970-tallet - mens man samtidig grovt overså at denne kalde 30-års fasen var ganske i tråd med tidligere 30/60 års sykluser som snart ville snu til det motsatte - var derfor en banal, videre framskriving av denne fallende temperaturtrenden til å hevde at en ny istid var i gang. The National Center For Atmospheric Research (NCAR) publiserte i 1974 denne grafen som bevis på hvor fort vi gikk mot en slik istid:
Grafen viser tydelig
1) uttoppingen av global temperatur på 1940-tallet,
2) den påfølgende raske nedkjølingen fram til 1970-tallet, og
3) den fallende trenden fra 1900-1970.
Dette temperaturmønsteret for perioden 1880-1970 anses av seriøse forskere fremdeles som den mest korrekte.
NCARs 3 fasebeskrivelser i grafen fra 1974 fikk året etter støtte fra The National Academy of Sciences, som publiserte en svært lik graf for nordlig halvkule:
Ca. 1980: James Hansens korstog om global oppvarming basert på CO2-hypotesen
På slutten av 1970-tallet så man imidlertid, etter at etterkrigstidens kuldetrend begynte å snu oppover fra 1976 (akkurat som forventet iht 30/60-års syklusene!), at istidsspådommene hadde vært tatt ut av løse luften
Men hadde man lært noe av bommen med å overse syklushistorikken og istedet skremme folk med en kommende istid?
Å neida, forskernes reaksjon var å atter overse kunnskapen om 30/60-års syklusene og dermed like enøyd som tidligere på 1970-tallet: Med den forskjell at nå begynte man en banal, videre framskriving av en stigende temperaturtrend til å hevde at en ny - dramatisk og menneskeskapt - oppvarming var i gang. Og denne gangen hadde man tydeligvis også ambisjoner om å hurtigere vise at man nå - bl.a. med mer dataressurser - tidligere enn før kunne forutse at et begynnende trendskifte var i gang.
Og ikke minst: Denne gangen hevdet man å vite hvorfor man var i gang med en stigende temperaturtrend: CO2-hypotesen!
For det var nå at hyperaktive og NASA-ansatte James Hansen fant det opportunt å begynne sitt korstog om "menneskeskapt oppvarming" støttet på en "oppgiret" CO2-hypotese og tilhørende produksjon av "reviderte" historiske temperaturdata. Og da ser vi at grafene til NCAR og The National Academy of Sciences får sin første nesestyver, for nå er plutselig temperaturen i 1970 0.1C varmere enn i 1900:
Deretter kom selvbekreftende grafer og publiseringer på rekke og rad. Men erfarne forskere så med en gang at dette var rigget med en skyhøy CO2-sensitivitet som brøt med etablert fysikk (f.eks. 2,8C ved dobling) for å passe med Hansens og NASAs nye ønske om å vise en sterkt nok CO2-drevet trend:
Som en våken forsker kommenterte tidlig:
"NASA have just committed climate fraud, and they seem to get away with it".
Men det skulle bli verre, mye verre:
Michael Mann 1998 leverte den groveste historieforfalskningen: Da forsvant varm middelalder og lille istid
IPCCs første klimarapport i 1990 - dvs. før den maniske promoteringen av CO2-hypotesen skjøt fart - publiserte redelig nok Hubert Lambs graf for det siste tusenåret, støttet av seriøse forskere innen bl.a. arkeologi, historie, geofysikkk, osv. Den varme middelalder og lille istid var på dette tidspunkt nedfelt i all forskning på alle fagområder, også i Lambs graf:
Men dette var jo et soleklart angrep på CO2-hypotesen for alle oppegående å beskue:
- Hvordan kunne en så varm middelalder oppstå på langt lavere CO2-nivåer enn dagens?!
- Og hvordan kunne den lille istid oppstå uten reduksjon i CO2-nivået?!
Michel Mann et al i IPCCs 1998-rapport fant derfor å ta "oppgaven" med å omskrive hele denne klimahistorien ("hockeykølle-grafen") for å forsvare oppskrivingen av CO2-hypotesen som ny forklaringsmodell for klimaendringer:
Som man ser, ikke mye ved "hockeykøllen" som minner om Lambs og andres forskning her:
Men siden ingen konkurrerende fagmiljøer våget å slå tydelig i bordet mot NASA, begynte dette miljøet å strekke datariggingen ytterligere.
Utlagt: Man fortsatte å kjøle ned fortiden ytterligere, slik at deres nyriggede globale trend for 1880-2000 produsert i 2016 nå doblet den tidligere nedskrivingen av de tidligere varme periodene foretatt i 2001:
Dermed kunne man til slutt hive inn stadig mer manipulerte grafer som støtte for CO2-hypotesen:
Forklaring: Store områder av verden mangler bakkedata, så man modellerte områder som man ønsket
NASA henter sine globale bakkebaserte temperaturdata fra NOAAs GHCN (Global Historical Climatology Network), men disse mangler data for ca. halvparten av jordas overflate inkludert mesteparten av Afrika, Antarktis, og Grønland. I tillegg mangler man jo svært mye av verdens 70% havoverflate, områder man har sett har vært kynisk brukt til å justere inn 0,01-0,02C økning i global temperatur i år det faktisk har vært global nedkjøling. Seriøse kritikere av NASA/NOAAs globale data anslår at ca. 50% av datene er konstruerte uten reelle målinger i bunn ("fake data", som de mest krasse kritikerne sier).
Her ser man hvor langt man på bare 20 år jukset fram støtten til CO2-hypotesen:
Det var derfor kjærkomment at man fikk opp UAHs satelittmålinger fra 1979, som trolig har avverget en mye verre utvikling med datatriksing for landbaserte data. Satelittmålingene setter en viss begrensing i hvor mye man kan tillate seg fri (politisert) modellering.
Nord-Amerika som et eksempel på hvor langt man dro "fake data" før protestene begynte
De eneste landbaserte målingene for globale data som kan anses kvalifiserte/gode, er Nord-Amerika og Vest-Europa. Ikke overraskende var det i disse dataene, etter at også satelitt/GSM-dataene begynte å tale sitt tydelige språk, at man først måtte begynne å innrømme en fallende temperaturtrend siden 2015.
Og siden 2016, også iht. NASAs egne data, har Nord-Amerika blitt kjølt ned med en rate på 0.93C per tiår:
Dette bare som en kort intro til denne politiserte "forskningen", fremdeles gjenstår det enormt mye historisk datafusk å rydde opp i. Mange forskeres bekymring er om man noen gang klarer å gjenskape de faktiske observasjonskildene som NASA/NOAA-miljøene har forfalsket over flere tiår.
