Topics

[Politisk styrte vindprioriteringer utenfor demokratisk kontroll?]

I Adressa for noen dager siden smeller han til mot subsidiering og forskjellsbehandling mellom vind og vannkraft:

"Dagens vindkraft er sterkt subsidiert gjennom grønne sertifikater og fritak fra grunnrenteskatt til stat, fylker og kommuner. Denne forskjellsbehandlingen fører til at et potensial på mellom 20 og 30 TWh gjennom oppgradering av våre vannkraftanlegg, ikke blir realisert. Det kunne vi ha gjort uten å påføre naturen synderlig skade. Det er heller ikke kommet fortgang i enøktiltakene, som Enova sier er på hele 10 TWh."



Den påståtte lønnsomheten for vindkraft kommenterer han slik:

"Myndighetene og bransjen må gjerne påstå at vindkraften er blitt lønnsom. Sannheten er at den bare er det så lenge den blir kraftig subsidiert av strømkundene og får lov til å ødelegge uerstattelige naturverdier uten å betale en øre i kompensasjon verken til stat eller kommune. Vindkraften ble unntatt fra reguleringsplikten etter plan- og bygningsloven i 2008. Det betyr at mer makt og innflytelse i konsesjonsarbeidet ble flyttet til NVE."

Politisk styrte vindprioriteringer utenfor demokratisk kontroll?
Sivertsen sier her at "En nylig studie ved Fridtjof Nansen Institutt viser at det bare er noen få personer som styrer konsesjonsprosessene med NVE spissen."

Og: "Mange vindkraftkonsesjoner ble gitt for 10-15 år siden og er for lengst utdatert. Både på grunn av dette og at NVE mangler legitimitet i vindkraftsaker, bør alle konsesjoner som er gitt, men ikke påbegynt, stanses og behandles på nytt.
Det er med andre ord mange grunner til at vi trenger en storrengjøring i energipolitikken."

Link: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/10/27/Vi-trenger-en-storrengj%C3%B8ring-i-energipolitikken-20214697.ece

Resett har forøvrig kommentert saken her: https://resett.no/2019/10/30/tidligere-nve-direktor-til-angrep-pa-vindkraft-bloff/

[Kan man få en praktisk karamell av lignende slag i Bergen?]

De fleste er allerede gjennom hovedstadspressen blitt bra kjent med Oslos Lan-byråd med søppelkriser, uendelige brudd på arbeidslovgivningen, og den stadig økte isoleringen av Oslo sentrum fra omverdenen gjennom nedskjæring av parkeringsplasser, økte bom- og parkeringsavgifter, osv.  Og nå den nye politiske plattform for 2019-23 i byrådssamarbeidet mellom Ap, MDG og SV med de 10 såkalte "Osloløfter", herunder at "Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby i 2030".
Vi trenger derfor ikke å bruke så mye tid på hvordan Oslo har havnet i en slik ren klimasymbolsk og arbeidslivsfjern posering ("Norge sett fra Oslos offentlig betalte navle") uten det ringeste hensyn overfor utenbys folk som ikke kan trikke og "tesle" som de sentrumsbosatte i offentlig jobb, og heller ikke kan besøke sine slektninger i Oslogryta uten å måtte sette fra seg bilen noen mil utenfor sentrum og derfra prøve å ta noen offentlige transportbytter underveis, kanskje med en 600-kroners taxiregning til slutt siden bestemor må ha transport til døren. For all del, jeg er også for bilfrie soner og reduserte eksosutslipp i store byer, men da kombinert med reelle praktiske løsninger for andre enn sentrumsbasert og offentlig ansatt funksjonæradel.

Link til plan 2019-23 der man selv kan lete etter omtanken for folks behov på dette området:
https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13346154-1571735406/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Politikk/Byr%C3%A5det/Oslos%20byra%CC%8Adserkl%C3%A6ring%202019-2023.pdf

Realitetene så langt?



Kan man få en praktisk karamell av lignende slag i Bergen?
Bergens nye byråd (Ap, KrF, MDG og Venstre) la i går kveld fram sin politiske plattform, og skal bli "landets grønneste by", lover den nye byrådslederen Roger Valhammer (Ap) ifm. den nye politiske plattformen sammen med KrF, MDG og V. Bare partikombinasjonen har allerede gitt mange en latent hodepine om hvor lenge dette kan holde: De byttet ut SV med KrF i syvende time. Hvordan Bergen skal bli "landets grønneste by" med denne gjengen - selv uten sjefsklimaposørene i SV - sier ikke akkurat seg selv: Ikke lett å se reelle miljøgrep, derimot en rekke selvskadende "klimagrep", som i Oslo. Men smella er i gang: "Vi skal levere en politikk innen klima, miljø og bypolitikk uten sidestykke", sa byrådslederen til Bergens Tidende i går.

Busskaos på Bønes:


På pressekonferanse på Bergen brannstasjon lovet Roger Valhammer at de ikke skal øke eiendomsskatten, hva nå det har med sidestykkeløs politikk å gjøre. Videre sa Valhammer at byrådet har en ambisiøs klimapolitikk hvor de skal kutte 50 prosent i klimagassutslippene fra 1991-nivå innen 2023, snappet Bergensavisen opp. Så derfra begynner det å ligne mye på Osloplattformen:

Biltrafikken skal ned
- For å bli landets grønneste by, skal personbiltrafikken i Bergen reduseres med 30 prosent fra 2013-nivå de neste fire årene.
- Det skal også innføres bilfrie soner i både sentrum og i bydelene, i tillegg til at det skal bli færre parkeringsplasser og dyrere parkeringsavgift, heter det i plattformen.
- Det skal også innføres minst én kjøttfri dag i kommunen sine kantiner.
- Byrådet er også enige om å redusere utbyggingen av nye, store kjøpesentre i Bergen og redusere cruiseturismen for å nå målet om en fossilfri by innen 2030.
- Når det gjelder bompenger, skriver byrådet at det er et effektivt virkemiddel, samtidig som plassering av bomstasjoner aldri vil være rettferdig. De skriver at de vil «jobbe for at staten tar en større andel av utbyggingen av kollektivtransport i Bergen for at veiprising utredes som alternativ til bompenger». Ifølge plattformen skal den ytre bomringen evalueres om ett år. Her har de altså klart å eliminere bompengeopprøret på snedigste vis.

Farsen rundt videre utbygging av Bybanen: Ny utredning
Saken det ifølge BT var knyttet mest spenning til, var hva det nye byrådet hadde å si om Bybanen mot Åsane. Valhammer var klar på at byrådet har blitt enige om at de mener den raskeste og beste måten er å bygge den over Bryggen, som allerede er vedtatt.
– Men vi anerkjenner at vi er et mindretallsbyråd, vi har lagt bak oss en valgkamp og flere år med diskusjon. Den vil komme opp igjen, og det er lite tillit mellom partiene. Derfor vil vi selv bestille en utredning om tunnelalternativet, sa byrådslederen.
Alternativet det er snakk om, er en tunnel fra Peter Motzfeldts gate (til info; innslag rett nordøst for Lille Lungegårdsvann som vil dukke opp igjen i Vågsbunnen et sted før den fortsetter i dagslys utover Bryggen)

Foruten at Valhammer skal bli byrådsleder, fortsetter Marte Mjøs Persen (Ap) som ordfører og Rune Bakarvik (Ap) blir varaordfører. Det blir i kveld klart hvordan partiene skal fordele de øvrige byrådspostene, ifølge BT.

Noen formastelige tanker om hvor dette bærer hen:
Norge er basert på at folk i reelle verdiskapende yrker spredt i landskapet i og utenfor større byer må kunne forflytte seg kostnads- og tidseffektivt mellom jobb, barnehager/idrettsanlegg og bosted, samt kunne ta imot utenbys besøkende uten for mye vanskeligheter. Alt dette er under angrep med den forhastede "grønnsakleken" til byrådet også i Bergen. Oslo har tross alt bygd opp et omland av omfattende nett av tog, baner, og andre off. transportmuligheter. Og vil nok fortsette å forsyne seg av statskassa til mer av det samme. Bergen er i en helt annen situasjon; ta en titt på kartet og fortell oss så hvordan en familie bosatt i Sund kommune på Sotra klarer å plassere barna i skole og barnehage og samtidig komme seg på jobb på Sandsli og i Åsane? Regn minst 2-3 timer både morgen og kveld hvis de hindres i å bruke privatbil til å svippe innom de ulike behovene. Hvis de ikke kan bruke privatbil må de bare gi opp, og flytte til et annet sted, Hvis de har råd.
   

Bergen synes altså å tre inn i samme selvskadingssirkel som Oslo: Det er med den nye byrådsplanen ikke lett å se hvordan innsnevringen av folks transportmuligheter vil løses i det framtidige grensesnittet mellom sentrum og omland, akkurat som gnagsåret Oslo. Hovedbildet er at folk vil havne i ranslignende parkeringsfeller, dysfunksjonelle offentlige transportløsninger i kombinasjon med regjeringens angrep på dagens privatbilløsninger. Mitt hovedankepunkt er ikke at man ikke skal kvitte seg med eksosutslippene i storbyene, men man må ikke skjære av seg hodet før man vet hvor man skal sette hatten i stedet.

Familiefolk kan begynne å rømme Oslos og Bergens bysentra fortere enn man tror
Familiefolk med sine brede tjenestebehov er selve basisen for et fungerende bysamfunn, det vet alle bysosiologer. "Ghost towns" med flyktet industri (infrastruktur-service brutt ned), gjenværende eldre, studenter og uetablerte innvandrere og en skokk offentlig ansatte og noen frisører er ikke framtidsløsningen i Europas rivende konkurransebilde. Men Oslo har allerede sterke indikasjoner på at mange ressurssterke familiefolk - de som kan av jobbtekniske grunner - vil flytte ut både pga. av sterkt økt sosial uro i kombo med håpløse muligheter for dynamiske transportvalg. Noe som er helt sentralt for sånne folks sosiale funksjonalitet - ikke glem at en stor del av den norske delen av Oslo er innflyttet fra distriktene de siste tiårene og har store deler av familien tilbake der ute. Men disse finner det stadig vanskeligere å omgås med drastisk økt bilfiendtlighet. Sentrum vil i økende grad bli tatt over av mindre ressursterke grupper, som i neste omgang kan true hovedstadens økonomi i større grad enn nå.

Hvor "grønt" dette blir etterhvert står derfor igjen å se.
 

[Abstract]

Med forbehold om at NTB og andre medier tolker Googles Nature-artikkel noenlunde vettug, så kan verden stå foran et gjennombrudd innenfor såkalt "quantum computing" ved at man kan ha oppnådd en dramatisk økt dataprosesseringshastighet.
Den lettleste versjonen i VG: https://www.tek.no/artikler/google-hevder-de-har-gjort-et-stort-data-gjennombrudd/477178

Googles forskere sier iflg VG at de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.
Utregningen ble utført på en kvantedatamaskin, som utfører enkelte oppgaver mye raskere enn en vanlig datamaskin. Ifølge forskerne ville utregningen tatt 10.000 år med verdens raskeste datamaskin. I stedet ble den fullført på kun 3 minutter og 20 sekunder.

Her er link til Nature: https://www.nature.com/articles/s41586-019-1666-5


Slik ser Googles 54-qubit processor Sycamore ut. (Foto: Google)

Hele artikkelen er faktisk åpen, vi tar med abstractet her:

Abstract
The promise of quantum computers is that certain computational tasks might be executed exponentially faster on a quantum processor than on a classical processor1. A fundamental challenge is to build a high-fidelity processor capable of running quantum algorithms in an exponentially large computational space. Here we report the use of a processor with programmable superconducting qubits2,3,4,5,6,7 to create quantum states on 53 qubits, corresponding to a computational state-space of dimension 253 (about 1016). Measurements from repeated experiments sample the resulting probability distribution, which we verify using classical simulations. Our Sycamore processor takes about 200 seconds to sample one instance of a quantum circuit a million times—our benchmarks currently indicate that the equivalent task for a state-of-the-art classical supercomputer would take approximately 10,000 years. This dramatic increase in speed compared to all known classical algorithms is an experimental realization of quantum supremacy 8,9,10,11,12,13,14 for this specific computational task, heralding a much-anticipated computing paradigm.

Hva har dette på et klimanettsted å gjøre?
Svaret bør være åpenbart: For klimavitenskap, som for all annen vitenskap, er tilstrekkelig datakraft ofte et sentralt hinder for å dra gjennom de tyngste analysene/kalkylene. Så hvis dette virkelig viser seg å bli ikke bare et enormt ytelsessprang, men også et praktisk anvendelig et, ja da står den teknologiske verden foran en meget spennende periode.

[2,3 milliarder kroner til ENOVA til utvikling av Equinors flytende havvindpark Hywind Tampen]

TRE MILLIARDER TIL RENERE HAV??!!??

Jeg våknet idag til den fabelaktige melding at Norge skal bruke tre milliarder til "renere hav", som det ble sagt.
Ohh yessss, tenkte jeg, nå kan vår omtanke for havet omsider strekke seg utover å sende skolelever i fjæra på dugnadsjakt etter plast.
Så får de konsentrere seg mer om klimauling på Løvebakken.

Men: Så begynte jeg å sjekke hva disse 3 milliardene skulle gå til, og finner ut dette:
Norge bidrar med over tre milliarder kroner til tiltak for bærekraftig havforvaltning. Inkludert i beløpet er 2,3 milliarder kroner til ENOVA til utvikling av Equinors flytende havvindpark Hywind Tampen, et tiltak som ble kjent tidligere i år, skriver NTB.
Pengene kommer i perioden 2020 – 2024, og tiltakene kunngjøres under Our Ocean-konferansen, som begynner i Oslo onsdag.

Vel, skoleunger, da er det bare å ta fjæra fatt igjen!

E24 har lagt ut denne artikkelen, med så mange energiframskrivninger og antakelser som kan debatteres at jeg bare legger den ut til alle deres andre info:
https://e24.no/energi/i/9v0Jzw/iea-frykter-urettferdig-fordeling-av-nettkostnader-venter-kraftig-vekst-i-fornybar-energi.

Eller for å si det slik:
Bare i denne artikkelen er der sikkert antakelser og påstander nok til å holde alternativ-diskusjonen på Durek-nivå helt til jul :-)


KRAFTIG OPPGANG: Det internasjonale energibyrået IEA venter at kapasiteten i fornybar energi globalt vil øke med 50 prosent de neste fem årene.
Dette bildet er fra et solcelleanlegg ved flerbruksanlegget «Låven» på Høgskolen i Hedmark.

NASA driver faktisk med en del solforskning, selv om lite av dette reflekteres i IPCC-rapportene. NASAs forecast for neste solsyklus (25) er at det vil bli den svakeste de siste 200 år. Maksimumutslaget (målt i antallet solflekker) antas å kunne bli 30-50% lavere for den kommende syklus enn i den som skal ende i 2020. Den nye syklusen med sterkt redusert solaktivitet oppgis å skulle nå et maksimumutslag i 2025 (se fig.).



NASAs overordnede solaktivitetsgraf viser at solen allerede har blitt svekket i noen år. Det er da selvsagt interessant om dette kan leses i værvariasjonene framover etter hvert som det antatte fallet i solaktivitet manifesterer seg. Som en liten kuriositet, det meldes om masse tidlig snø og kulde rundt om i verden i disse dager (for Australia/New Zealand/sørlige halvkule overraskende mye ettervintersnø- og kulde), ta en titt på rapportene og bildene nedover sidene her:

Link: https://electroverse.net/category/extreme-weather/

[Skal overvåke norske myndigheter]

Jeg har lenge uttrykt bekymring for at EUs energipakker fra 1-3 har vist en foruroligende tendens til å ta økende kontroll med Norges styringsrett over egne energiressurser. Stadig flere synes å dele denne bekymringen, jeg siterer nedenfor fra Maria Zählers artikkel i Resett ( https://resett.no/2019/10/19/mer-makt-ut-av-norge-her-er-noe-av-det-du-bor-vite-om-eus-fjerde-energipakke/ ), som på sin side har innhentet bekymringsuttalelser fra ulike organer i denne forbindelse.
Jeg vil overlate til forumets lesere til selv å vurdere den info Maria Zähler leverer, her et utdrag som særlig diskuterer den fjerde energipakken som nå altså er til vurdering i Olje- og Energidepartementet.

"Den fjerde energipakken består blant annet av en revidering av ACER-forordningen, en revidert elektrisitetsforordning og et revidert elektrisitetsdirektiv. Pakken innebærer blant annet at EU-kommisjonen og energibyrået ACER vil bli få større makt på bekostning av nasjonal, politisk styring.
Den reviderte ACER-forordningen, hvis formål er fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked, gir energibyrået adgang til å etablere egne lokalkontor i de ulike landene for oppfølgning av EUs planer og regler.

Skal overvåke norske myndigheter
Byrået har fått tildelt «nye viktige oppgaver», og i selve forordningens fortale er det nevnt at «ACERs rolle når det gjelder overvåking og bidrag til implementering av nettverkskoder og retningslinjer har økt», og at dette er en «nøkkelfunksjon» for byrået.

ACER vil med energipakke fire kunne vedta pålegg om å få utlevert informasjon, også fra den norske regulatoren. Reguleringsmyndighetene (RME), Nettverkene for systemoperatører for strøm og gass (ENTSO-E), de regionale koordineringssentrene, EUs enhet for distribusjonssystemoperatører, transmisjonssystemoperatører (eksempelvis Statnett) og de godkjente kraftbørsene skal gi ACER den informasjon som byrået mener det trenger for å utføre oppgavene fastsatt i EU.

EU vil bestemme over flaskehalsinntekter
Såkalte flaskehalsinntekter oppstår når man selger strøm til områder med lavere strømpriser enn i det eksporterende landet. I den nye elektrisitetsforordningen skjerpes reglene rundt Norges handlingsrom til å selv bestemme over disse inntektene. Bestemmelsen kan hindre muligheten for å bruke inntektene til å redusere strømprisene i Norge. Med revisjonen i pakke fire er det ACER som skal bestemme dette.

Altså kan det spøke for Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om at disse inntektene skulle gå til reduserte nettariffer, som partiet fremmet i forbindelse med vedtaket av energipakke tre i 2018 (se min listing av alle 8 "ufravikelige" kravene nedenfor)

ACER vil med energipakke fire også kunne overta, overstyre og treffe vedtak når norske reguleringsmyndigheter ikke selv følger opp ACERs uttalelser. Byrået skal dessuten spille en sentral rolle i utviklingen av infrastruktur for strøm og gass, og kunne fatte bindende vedtak på dette området, og således diktere utbygging mer enn det tidligere har vært lagt opp til.

Staten mister kontroll
Det fastsettes i elektrisitetsforordningen at RME skal være enerådende energiregulator i Norge, og det legges også opp til at myndigheten skal være totalt uavhengig av norsk politisk styring, også finansielt. RME vil snarere bli forpliktet til å samarbeide tett med ACER og EU-kommisjonen.

Videre skal Statnetts virksomhet detaljstyres av EU, via regulatoren RME. Det er fastsatt at RME skal sertifisere at Statnett følger opp bestemmelsene som angår dem. For å forsikre at Statnett gjør som EU vil, skal det utnevnes en overvåkningsoffiser (compliance officer) som skal følge opp Statnett. Denne tjenestepersonen skal utnevnes av Statnett, men må godkjennes av RME.

Statnett må også annethvert år oversende RME en tiårig plan for videreutvikling av strømnettet, som må være tilpasset EUs egne nettverksplaner. Regulatorene må passe på at så er tilfelle, og dersom det er tvil, skal dette rapporteres til ACER.

EU vil bestemme over utenlandskablene, ikke Norge
Med nettverkskoder og retningslinjer vil EU-kommisjonen vedta strømflyten fra Norge i detalj, dersom det reviderte elektrisitetsdirektivet blir vedtatt av Stortinget. Markedet skal styre fremfor nasjonale hensyn. ACER skal fatte vedtak dersom nettverkskoder og retningslinjer brytes.

Dersom direktivet blir vedtatt som en del av pakke fire, vil det bli nedfelt i norsk lov. Dersom Norge så bryter med EU-kommisjonens bestemmelser om strømflyten, vil saken komme opp i EFTA-domstolen."
--------------------------------------------------------------------------

Kommentar:
Vi ser altså at Arbeiderpartiets "8 ufravikelig krav" for å godta EUs tredje energipakke i 2018 allerede nå i fjerde pakke er blitt en vits, for her er de 8 punktene:

1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene.

2. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid.

3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes.

6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

7. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven.

8. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Jaja.......




Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen vil kjempe mot forslag fra EU om å innføre minstelønn i EU, som også vil kunne omfatte Norge, gjennom EØS-avtalen.

EU angriper nå også norsk lønnsmodell:
EU er virkelig på høgget for tiden med å overta enkeltnasjoners kontroll med egne ressurser og systemer. Og som VG skriver idag:
"Det er ikke ofte regjeringen, LO og NHO går sammen om en sak. I dag brøler de mot Brussel og mot at det skal innføres minstelønn i Norge."

Kanskje vil vi få se at Norge vil finne det nødvendig å gå mot både fjerde energipakke og dette minstelønnsforslaget?

Les VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rA320e/regjeringen-lo-og-nho-kjemper-mot-eu-minsteloenn-kan-gi-lavere-loenn-i-norge?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Denne dama vil jeg be på nachspiel:

https://youtu.be/fRBsQqfOVXg

[Greenpeace Scales Shell's Offshore Brent Platform in Protest]

NTB har funnet et oppslag hos Bloomberg som sier at "Greenpeace Scales Shell's Offshore Brent Platform in Protest", og laget sin versjon av dette her:

https://resett.no/2019/10/14/greenpeace-aksjonerte-mot-oljeinstallasjoner-i-nordsjoen/

Kommentar til NTB-artikkelen:
Etter over 50 år med oljeaktivitet i norsk sektor har Oslo-styrte medier fremdeles ingen oljekyndige journalister. Et par av dem fra Bergen og Stavanger som begynte å skjønne urovekkende mye ble i sin tid raskt ansatt som kommunikasjons- og infodirektører i Statoil. Siden har de gjenværende i Oslopressen levert det reneste rør i alle sammenhenger. Ingen av dagens "oljejournalister" aner f.eks. hva tallene for produksjon og utbyggingskostnader, skattemodeller og avkastning/bærekraft, HMS og risikohåndtering egentlig er for noe i forhold til det øvrige næringsliv, slik at klimafysakkene i den samme pressen kan fritt fortsette med sitt tilsvarende komplett uansvarlige og inkompetente skvalder om den "skadelige" oljeindustrien. 

At et av verdens mest avanserte oljeland kan klare å opprettholde et slikt vedvarende kunnskapløshetsnivå i journalistikken og i tilhørende klimaaktivisme bør i all anstendighet anses på samme usannsynlighetsnivå som Kristi oppstandelse. Jeg tror faktisk, ut fra artikkelteksten, at NTB ikke engang ikke fullt ut forstår at Bloombergs omtale (som de mener å hente sin info fra) er fra britisk sektor! Det skulle vært umulig, men hvor er NTBs omtale i sin norske artikkel av at dette er i UK og ikke i Norge? Eller, ønsker de med sin vanlige tendensiøse journalistikk at folk skal tro at onde olje-Norge også er involvert her? Hver får tenke sitt - jeg bare tenkte: Det får da være grenser for hvor dumme selv NTB er?

Og verre: Som illustrasjon på det produserende Brent-feltet legger NTB også ut et misvisende bilde, for som som vanlig er NTB helt i utakt med hva som faktisk befinner seg på Brentfeltet der ute i Nordsjøen:

Illutstrasjonsbilde. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

På feltet står nemlig tre plattformer i betong (B, C, D) pga. hele 140 meter havdyp (samme prinsipp som for vårt Statfjord-felt, som geologisk henger sammen med Brent). Før norsk condeep-teknologi var tilgjengelig bygde man en mindre varig løsning i stål (A). Feltet er altså i hovedsak basert på temmelig miljønøytrale condeep sementskaft-plattformer bygd i Norge og dermed kanskje helst - av rene miljøhensyn og ikke kunnskapsløst klimavrøvl - bare bør bli stående som fiskerev/andre maritime nyttefunksjoner de neste hundre år (eller mener klimafysakkene at vi skal rive alle betongkaier langs kysten også!?):


Gandsfjorden 1974. Byggingen av condeep-plattformen til Shell, Brent B, er i full gang.
Condeep kommer av engelsk «concrete deep water structure», og er benevnelsen av en serie oljeplattformer som ble utviklet i Norge etter 1973.

Brent-feltet er forøvrig det største britiske oljefeltet som er oppdaget, og det har vært i produksjon siden 1976. Brent-feltet ligger 185 kilometer nordøst for Skottland og er «nabo» til det norske Statfjordfeltet.
Siden 1976 har Brent produsert godt over fire milliarder fat oljeekvivalenter — nesten 10 prosent av Storbritannias produksjon.
"Brent Blend", en referanse ved prissetting av olje fra Nordsjøen, er oppkalt etter Brentfeltet
I feltets gullalder i 1982 ble det produsert mer enn en halv million fat per dag — nok til å dekke energibehovet til rundt halvparten av alle britiske boliger for det året.

[1950-årenes "helvetesdebatt" var Norges første skikkelige brudd med trosdiktert verdensanskuelse]

Alle offentlige debatter kan, hvis de føres konstruktivt og med søk etter mer kunnskap i bunn, utvide samfunnets erkjennelsesnivå.
Noen debattområder har til og med medført rene paradigmeskifter i samfunnets måte å tenke på:

1950-årenes "helvetesdebatt" var Norges første skikkelige brudd med trosdiktert verdensanskuelse
Denne debatten, mellom den gammeltestamentlige Hallesby (professor i teologi ved Menighetsfakultetet og predikant i Det norske lutherske Indremisjonsselskap) og den liberale Hamarbiskopen Schjelderup, avdekket så mye av kristendommens arkaiske hersketeknikker at det norske folk aldri mer i like stor grad skulle underkaste seg teologisk baserte helveteskremsler og evig pine. Det er ikke tvil om at denne årelange debatten medvirket til å fremme en moderne, sekulær humanisme i det norske samfunnet, blant annet ved opprettelsen av Human-Etisk Forbund i 1956.


Svovelpredikant Hallesbye

Det er ikke lett å finne like opprivende, frontpregede og langvarige debatter i norsk etterkrigstid enn denne. Man kan kanskje nevne spetakkelet rundt de to EU-avstemningene i 1972 og 1994, som begge rev opp både familier, arbeidsmiljøer og karrierer i et større omfang.
Kanskje også NATO-diskusjonene i sin tid, som i tillegg stadig dukker opp igjen ved gitte internasjonale konfliktlinjer.

Klimamakta er vår tids Menighetsfakultet som forsvarer den rette lære med kjetterbeskyldninger
I vår tid er det klimadebatten (i bredeste klimaindustri-forstand) som synes å skape de sterkeste frontene, og som har alle de klassiske maktelementer der samfunnet ønskes lagt om i dramatisk grad - men der alternative (kjetterske) tolkninger synes å utvikle rene "wir haben ja andere methoden"-reaksjoner:
- Det foreligger en institusjonalisert trosretning i bunn der dagens CO2-doktrine rent maktpolitisk kan sammenlignes med helvetesdebattens bibelfundamentalisme forsvart av nasjonale og overnasjonale instanser fra Menighetsfakultet (Cicero) til pavekirken (FN/IPCC).
- Kjettere (aktivt kritiske forskere) straffes nådeløst på karrieremuligheter
- Respekten for kritisk argumentasjon rundt de mest sentrale klimahelvetesvarslene er omtrent like fraværende som for å ikke underordne seg Hallesbyes klassiske helvete her hjemme, og Dantes inferno der ute
- Det åpnes ikke for romslige anledninger til å stoppe opp og ta en ny oppgang på hvor CO2-fundamentalismen er i ferd med å sende den overordnede klimaprosessen: I et institusjonalisert overnasjonalt samrøre mellom den alarmistiske delen av forskerne, opportunistiske media og avgiftskåte politikere latterliggjøres alle som ber om et stopp langs veien lenge nok til å sanse seg og ta en reell faglig nyorientering - for sikkerhets skyld. Det er nemlig ikke slik at det er "fornekterne" som representerer samfunnets sikkerhetsrisiko i størst grad her, det er derimot alle de kunnskapsløse og hysteriske klimaalarmistene som på alle politiske nivåer vedtar serier av meningsløse og alltid like funksjonshemmende restriksjoner på samfunnet. 

Men uten å ta med vår tids tids mest opplyste samfunnsanalytikere på debatten. Så hva vil erkjennelsene av vår tids "klimadebatt" bli? Som ikke en gang er en "debatt" annet enn for småfolk på små blogger, alle hovedfora er overtatt med klimamaktas statsfinanser.
Jeg er redd det vil bli en sørgelig dom, i kontrast til helvetesdebatten som bidro til en omfattende frigjøring av folks rett til å tenke selv, er "klimadebatten" degenerert til en prosess der man knebler både Galilei og Semmelweiss.
Og alle slags Hallesby'er får spalteplass i stedet:



Det er grunn til å minne om Tor Åge Bringsværds metaforiske beskrivelse av en person han kjente, og som aldri klarte å stoppe opp underveis for å iaktta den virkelige verden:
«La ikke livet bli som en biltur med min morfar. Vi fant aldri noe sted å stoppe – for det kunne kanskje være noe enda hyggeligere rundt neste sving. Og så var det plutselig slutt på bensinen».

Svaret på trådtittelen synes dessverre å være et mistrøstig "nei".

Først, jeg tar forbehold om at saken er korrekt gjengitt i siterte artikkel:

https://resett.no/2019/10/10/iransk-kvinne-skulle-anmelde-for-a-anmelde-ektemannen-for-familievold-ble-avvist/

Skulle gjerne sett andre kilder på samme sak, men problemet er om noen andre medier faktisk omtaler denne saken?
Jeg har ikke gransket det grundig foreløpig.



Saken er altså at en iransk kvinne som skulle anmelde ektemannen for familievold, først prøvde nærmeste politistasjon (Manglerud), men den var fredagsstengt (hva i alle dager kan det skyldes!?).
På neste forsøk, Grønland politistasjon, ble kvinnen og hennes medhjelper møtt av en uniformert politikonstabel. Konstabelen opplyste, i og med at kvinnen tidligere hadde anmeldt ektemannen for familievold ved Stovner politistasjon, at en ny anmeldelse måtte inngis eller leveres på samme sted. Grønland politistasjon er ikke rette vedkommende for denne anmeldelsen, opplyste politimannen.
Men ikke bare det, sier artikkelen: "Men, politikonstabelen, informerte samtidig at de må vente til mandag. Dette fordi Stovner politistasjon er stengt for allmenheten i helgene. Anmeldelsen kunne derfor ikke fremmes før tidligst mandag."

Grønland politistasjon ville altså med dette sende den livredde damen bort til over helgen.
Den formastelige tanke som dukker opp her, er først: Er dette virkelig et korrekt avvisningsgrunnlag mot en skremt kvinne i denne situasjonen?
Og hvis det ikke er det, ser vi da et konkret uttrykk for det vi hører stadig mer rykter om, at politiet signaliserer at "æresvold og innvandrer-konemishandling vil vi helst ikke ta i, dette får dere løse selv på andre måter"?

Og da kan ting fort være enda verre:
Jeg tenker videre, at hvis hendelsesforløpet er i nærheten av å være korrekt gjengitt her, kan det også være korrekt det en gammel kjenning av meg i Oslo (høyt plassert i en meget relevant offentlig administrasjonssektor) hevdet overfor meg allerede for over tre år siden (nokså nøyaktig etter hukommelsen): "Store deler av politiet i Oslo er nå skremt og truet til å se en annen vei når de hevnbaserte innvandrergruppene innblandes; de har blitt fortalt at både de og deres familie vil få svi hvis de legger seg opp i noe. Dette vil vi få se stadig tydeligere i rettspleien videre".

Og vedkommende tilla noe jeg særlig finner relevant for denne saken, som lød omtrent slik: "Det typiske for å unngå å havne opp i denne type innvandrertrusler er da å angi administrative årsaker til at man ikke kan gjøre noe med saken".

Jeg hadde ikke tatt opp denne saken her, hvis det ikke er akkurat nevnte problematikk som kan være medvirkende; enten a) uvilje til å ta i saken, eller b) frykt for å ta i saken, eller c) begge deler.

Min ekstremt godt informerte kjenning mente forøvrig at hvis de nevnte nye trusselforholdene ikke tas opp til skikkelig og åpen debatt kan kontrollen med Oslovolden på alle nivå snart være tapt.

Men som sagt, les saken selv og gjør deres egne refleksjoner.
 

VG melder nå:

EKSPLOSJON I BATTERIFERGE
Det er opprettet en sikkerhetssone på 300 meter rundt en batteriferge som ligger ved Sydneskai på Halsnøya i Kvinnherad etter meldinger om smell og eksplosjoner fredag morgen.
– Båter som ligger i nærheten samt nærliggende hus er evakuert, sier vaktkommandør Jan Ove Haga ved 110-sentralen Hordaland til VG.
Mannskapet på stedet melder at det ikke er synlige flammer å se. Det er heller ingen om bord i fergen.
– Det er ikke fare for liv og helse. Men det er en batteripakke om bord som potensielt kan være farlig, derfor har vi valgt å evakuere, sier Haga.
Fredag morgen ble mannskaper fra Redningsinnsats til sjøs (RITS) sendt til stedet fra Bergen. De ventes å ankomme rundt klokken 10. Den første meldingen om branntilløp i båten kom klokken 18.40 torsdag kveld. Da var alle om bord allerede trygt i land.

Kommentar:
Vel, det har vel vært kjent at dagens batteriteknologi fremdeles kan ha slike risikomomenter, jfr. registrerte eksplosjoner og branner i personbiler.
Vi får avvente granskingen.

Mens dere grubler på de 9 lederbildene i første quiz, her får dere noe mer å gruble på (bedre enn å gruble på om Sankt Greta får Nobelprisen):

1. Denne øygruppen kan direkte oversettes til «hundeøyene», men det er egentlig seler det er snakk om


2. Dette er en selvstendig engelskspråklig stat i Vestindia; der nasjonalfuglen er flamingoen. Ikke godt å vite om disse husene står ennå?


3. En hovedstad som blir kalt for Østens Paris, og vært hovedstad helt siden 1861. Landet er et av de eldste funnstedene for Homo Sapiens.


4. Byens sentrum består av og er bygget rundt den romerske keiseren Diokletians palass.


5. En norsk by som er kjent for å ha Norges beste kaffebar


6. "Syndenes by"


7. Over tusen år gammel dansk by som ligger på ei øy hvor en av Norges mest kjente kokker bor
 

8. Aktuelt i disse dager; byen er kjent som «Lille Kurdistan», med den største kurdiske befolkningen i hele USA.


9. Vakker men smelldyr by, der byens største kjendis er en pelikan. Samt et av de mest liberale reisemålene i verden for homofile og lesbiske.


Denne er vel litt lettere enn person-quizen?

[Norsk sokkel er "klimapolitisk" godt situert:]

Som oljeinteresserte vil vite er listen over de største aktørene i norsk oljenæring helt annerledes nå enn for bare få år siden.
Endringene skyldes at store selskaper har solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet til. Sent i september ble det for eksempel kjent at Vår Energi kjøper opp resten av ExxonMobils eiendeler i Norge. Dermed blir Vår dobbelt så stort og den tredje største produsenten på sokkelen.

Norsk sokkel er "klimapolitisk" godt situert:
Som vi ser nedenfor, har gass blitt stadig viktigere på norsk sokkel, noe som også er "klimapolitisk" mer gunstig framover enn en ensidig oljebasert industri:



Viktigheten av norsk oljeindustri, i en tid der MDG, Venstre o.a. har programfestet å legge ned den norske så snart som mulig, kan illustreres med bl.a. disse tallene fra Norsk Olje & Gass:
- Ca. 180.000 mennesker jobber innen olje- og gassnæringen.
- Det investeres nær fem ganger så mye i olje og gass som i all annen norsk industri til sammen.



Produksjonstallene gjengitt nedenfor er hentet fra Oljedirektoratet (OD) og baserer seg på produksjonen fra januar til juli i år.

De største produsentene:

1. Equinor
Norges oljegigant er operatør på 42 felt og er det ubestridt største selskapet på norsk sokkel. Ble grunnlagt i 1972, da det norske oljeeventyret var helt i startgropen, som statens eget oljeselskap. Norsk sokkel er fortsatt selskapets grunnmur, men etter hvert har det også fått betydelig aktivitet i utlandet. I dag har Equinor aktivitet i over 30 land, der USA og Brasil er to av de viktigste. Equinor er Nordens største selskap.

Snittproduksjon i perioden: 1,25 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

2. Petoro
Den norske stats oljeselskap, som ble etablert da Statoil ble børsnotert i 2001. Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles "Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)". Er partner på 35 felt, men aldri operatør. Overførte 120 milliarder kroner til statskassen i 2018.

Produksjon: 1,02 millioner fat.

3. Vår Energi
Nylig ble det altså kjent at det ferske oljeselskapet kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel, for 41 milliarder kroner. Med oppkjøpet dobler selskapet produksjonen og gjør dermed et kraftig byks på listen. Vår Energi ble etablert da Eni Norge og Point Resources fusjonerte i fjor. Selskapet er eid av Eni (69,6 prosent) og Hitecvision. Oppkjøpet av Exxon-andelene må formelt godkjennes av myndighetene før det trer i kraft.

Produksjon: 284.000 fat.

4. Total
Det franske selskapet kjøpte i fjor opp danske Maersk Oil, noe som også ga vekst på norsk sokkel. Samtidig solgte selskapet sine andeler i prosjektene Martin Linge og Garantiana, der det var operatør, til Equinor. Salgene markerer at Total framover satser på å være partner på norsk sokkel, ikke operatør. Total har i dag store eierposter i felt som Ekofisk, Åsgard, Troll, Snøhvit og Oseberg.

Produksjon: 189.000 fat.

5. Wintershall Dea
Etablert da de tyske konkurrentene Wintershall og Dea slo seg sammen tidligere i år. Er operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon. Også operatør for prosjektene Nova og Dvalin. Eid av kjemigiganten BASF og investeringsfondet Letter One. Norsk sokkel er trukket fram som nest viktigst etter Russland for selskapet, og planen er å vokse videre i Norge i årene framover.

Produksjon: 154.000 fat.

6. Aker BP
En annen nykomling som har inntatt norsk sokkel de siste årene. Ble etablert da Det norske oljeselskap og BP Norge fusjonerte i 2016. Før den tid hadde Det norske allerede kjøpt opp Marathon Oils norske virksomhet i 2014. Aker BP er operatør på fem felt på norsk sokkel, blant andre Ivar Aasen. Selskapet er børsnotert med Kjell Inge Røkke (40 prosent) og BP (30 prosent) som de største eierne.

Produksjon: 142.000 fat.

7. ConocoPhillips
Blant de virkelige pionerene på norsk sokkel. Fant Ekofisk-feltet for 50 år siden, noe som markerer den kommersielle begynnelsen for det norske oljeeventyret. Gigantfeltet, som startet produksjonen i 1971, er fortsatt selskapets klart viktigste eiendel i Norge. Feltet skal etter planen opprettholde produksjonen i minst 35 år til.

Produksjon: 132.000 fat.



8. Shell
Et annet av selskapene som har vært lengst til stede i Norge. Solgte i fjor sommer sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til oljemyggen Okea, men har benektet at det betyr at selskapet er på vei bort fra norsk sokkel. Shell er fortsatt operatør for Ormen Lange i Norskehavet, som er det nest største gassfeltet på norsk sokkel.

Produksjon: 119.000 fat.

9. OMV
Det østerrikske selskapet etablerte seg i Norge i 2006 og har etablert seg som et av de mellomstore selskapene her. Har i dag produksjon på feltene Aasta Hansteen, Gullfaks, Gudrun og Edvard Grieg på norsk sokkel. Har også markert seg som et av selskapene som satser mest i Barentshavet. Der gjorde selskapet i 2013 Wisting-funnet. Feltet skal nå bygges ut av Equinor, før OMV igjen overtar når produksjonen starter.

Produksjon: 88.000 fat.

10. Lundin
Gjorde i 2010 første del av kjempefunnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup, og skrev seg med det inn i norsk oljehistorie. Johan Sverdrup startet produksjonen 5. oktober, noe som naturligvis er en stor milepæl for Lundin og de andre eierne. Lundin er også selskapet som har satset mest i Barentshavet de siste årene, med letebrønner hvert år siden 2011. Er operatør på Edvard Grieg-feltet, som startet produksjonen i 2015.

Produksjon: 79.000 fat.

11. Neptune Energy
Etablerte seg på norsk sokkel i 2018, da det kjøpte oljevirksomheten til franske Engie, tidligere GDF Suez. Er operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja. Drøyt 40 prosent av selskapets samlede produksjon skjer i dag på norsk sokkel, en andel som i alle fall ikke skal synke i årene framover.

Produksjon: 75.000 fat.

12. Spirit Energy
Ble etablert i desember 2017, da britiske Centricas olje- og gassavdeling ble slått sammen med Bayerngas Norge. Centrica hadde da vært til stede på norsk sokkel siden 2006. Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München, men eierne har varslet at Spirit er til salgs. Har eierandeler i 14 produserende felt på norsk sokkel, og er operatør for Vale og Oda.

Produksjon: 58.000 fat.

Gigantfeltet Johan Sverdup vil endre mye på produksjonsbildet
Verdt å merke seg er at lørdag 5. oktober startet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen produksjonen. Feltet er så stort at det alene vil gi endringer på denne listen etter hvert. Når topproduksjonen på 660.000 daglige fat nås i 2022, vil for eksempel Lundin ha en produksjon på rundt 130.000 fat fra feltet.

Kommentarene til de ulike selskapene er hentet fra Sysla (om man ikke har overskredet rammen for betalingsmuren):
https://sysla.no/offshore/dette-er-de-tolv-storste-produsentene-pa-norsk-sokkel/

Under våre dagers forvirrede/forvirrende politiske tilstander kan det kanskje være litt interessant å gjette hvem av vår tids mest profilerte ledere (levende og avdøde) som vi ser bilder av i yngre (og forhåpentligvis mer uskyldige) dager.

1. Hvem er denne fattigslige gutten? Vladimir Putin


2. Og dette? Josef Stalin


3. Og dette? Fidel Castro


4. Og dette? Benito Mussolini


5. Og dette skjønne, uskyldsrene barnet? Adolf Hitler


6. Og dette? Tips: Nylig omtalt her på forumet på annen tråd. Bill Clinton


7. Og dette? Barack Obama


8. Og dette? Franklin D. Roosevelt


9. Og dette? Mahatma Gandhi


Noen som vet?

Mann har knapt slikket forfengelighetssårene ifm. både Mark Steyn- og Tim Ball-sakene, før han nå plutselig har twitret at Steve McIntyre, den nitidig nøyaktige statistikeren som gjorde Manns hockeykølle til en flishaug, er en "professional liar/denier-for-hire".
Intet mindre. Jeg kan ikke finne noen nye klare årsaker til Manns angrep foreløpig, kanskje er det bare noen hevntanker som har surret i Manns hode til det slutt bare måtte ut nå? Eller at han vil skape blest rundt sine siste skriverier? 
 


De som kan ha en perfid interesse av å se mer av denne figurens tilbøyeligheter, kan sjekke tweeten hans her:
https://twitter.com/MichaelEMann/status/1181288692490604545

McIntyre er etter hvert blitt 72 år men har fremdeles en del sivile gjøremål, og tar ikke lenger så ofte opp nye saker på sin hjemmeside Climate Audit, den siste var vel 31. juli.
Men her er linken dit, om han skulle finne det nødvendig å gjøre noe med Manns siste utgytelser:
https://climateaudit.org/

Det kunne jo blitt interessant?
   

Jeg ønsker ikke å ta side i korrupsjons- og granskingsbruduljene rundt dette, til det er amerikansk politikk generelt for skitten til at man bør binde seg til noen mast der. Derimot har jeg følt et økende behov for å få litt mer dyptgående gransking i hvem som har gjort hva, enn hva MSM stort sett kan bidra på dette stadium.



Glenn Beck er en republikansk, kontroversiell politisk kommentator (som i sin tid også hadde noen uheldige, muligens også litt misforståtte uttalelser ifm. Utøya; det er et stykke politisk avstand fra USA til Norge) med diverse graveforetak på Fox TV, altså ikke akkurat noen SV ville invitert som toastmaster til sitt julebord.   

Teamet rundt Glenn Beck har tydelig gravd godt i Ukraina-saken før hans stegvise gjennomgang av hele den korrupte lurvenisse-balletten fra 2014 og fram til Trump tar den famøse telefonsamtalen med statslederen i Ukraina. Jeg opplevde faktisk Becks redegjørelser som svært interessante, i alle fall freske og tydelige på de ulike aktørers roller så det holder. Sier han noe feil her, vil han nok bli påtalt for det. For dette lukter det svidd av!

De av dere som gidder å lytte dere gjennom hans presentasjon kan kanskje få de samme formastelige tanker som meg?
Nemlig at hvis Glenn Beck har underlag for sine påstander, kan også Obama komme ganske ille ut her: Kan det være at de som mener demokratene kan få flasketuten pekende mer mot seg selv enn mot Trump her, kan få rett?
Ikke vet jeg, og Trump blir selvsagt ikke hvitere i snippen av at demokratene tas også, men denne videoen er uansett en messe verd:

Link: https://www.youtube.com/watch?v=5nUZekJ3pfM&app=desktop

PS: Becks gjennomgang er ment å sable ned demokratene (siden han etter hvert har erklært seg Trump-støttespiller etter først å ha agitert mot ham under valgkampen), så hvis noen vil balansere med en alternativ presentasjon som herjer like mye med Trump som Beck gjør med Biden & sønn og Obama m.fl., vil ikke debatten akkurat tape på det 

[MDG foreslår å overføre minst 65 milliarder kroner årlig til klimatiltak i u-land]

MDG foreslår å overføre minst 65 milliarder kroner årlig til klimatiltak i u-land



Med utgangspunkt i en svensk rapport om «en rettferdig» klimabyrde for Norge, ønsker MDG å «innføre en ordning fra og med 2020 hvor opptil to prosent av nasjonalinntekten årlig overføres fra oljefondet til klimatiltak i utviklingsland.»

MDGs Une Bastholm foreslår dermed at Norge neste år overfører «65 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland til FNs grønne klimafond».

Man må bare sette seg fortumlet ned i nærmeste (klimavennlige) stol, og tenke:

Hvor lenge skal denne galskapen - ja, reinhekla selvskadingsidiotiet - kunne fortsette?
Jeg trodde at Ap og Høyre hadde nådd et klimaks for hvor mye penger man våget å spytte inn i overnasjonale/globalistiske organisasjoner for i neste omgang få plassert sine brede rumper der når den innenlandske karriere butter.
Men som vi ser: MDG er allerede hinsides tidligere sperregrenser for vekksløsing av norske skattepenger.
Tenk om denne gjengen kommer i regjeringsposisjon!

Link: https://resett.no/2019/09/30/mdg-vil-overfore-minst-65-milliarder-kroner-i-aret-til-klimatiltak-i-u-land/

[Hva bygger NOAA sine spådommer på denne gangen?]

Vi har jo sett at værspådommer utover noen få uker er for ren pilkasting å regne, men samtidig kan det likevel være interessant å se hvilke faktorer som legges til grunn for spådommene i de ulike tilfellene, og denne gangen mht. NOAAs spådommer om noen kalde måneder framover. I årevis har vi fra IPCC-bastioner som NASA og NOAA sett de vanlige antakelsene om "varmere enn normalt", så dette i seg selv bør påkalle litt ekstra nysgjerrighet for hva som har fått NOAA til å forvente kaldere senhøst denne gangen.

Her er NOAAs siste CFSv2 temperaturanomali for oktober, via Meteociel:


November ser ikke så mye varmere ut:


Hva bygger NOAA sine spådommer på denne gangen?
Denne gang synes NOAA å bygge på to sentrale forhold:
- negativ NAO* (forventet), samt overraskende nok
- lav solaktivitet for perioden (merk dere den, dette kommenteres litt mer nedenfor)

*Kvikk intro til NAO: https://no.wikipedia.org/wiki/Nordatlantisk_oscillasjon

Den såkalte NAO-indeksen som angår oss/Europa er koblet til disse tilstandene:
- Høy indeks gir vestavær: Trykket over Island er da lavere enn normalt og gir mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstrøm over Sør-Norge, med milde vintre i sør.
- Lav indeks gir østavær: Tilsier kaldere vintervær forbundet med luftmasser fra øst.

Det er siste tilstand som synes å være tilfelle nå iht. NOAAs siste NAO-oversikt: 


Solaktiviteten?
Som vi vet er betydningen av solen nesten persona non grata i de mest CO2-fikserte miljøene i NASA og NOAA og det er følgelig ikke lett å finne tydelige forklarende figurer mht. langvarige klimafaser. Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment har imidlertid bekreftet en årsakssammenheng mellom lav solflekkaktivitet og kalde vintre, dvs. en innrømmelse av solens effekt på i alle fall kortvarige værforhold av noen måneders varighet.

Det er likevel litt interessant at NOAA nå overraskende "frivillig" anfører kommende lav solaktivitet som en av to hovedfaktorer bak en forventet kaldere periode i månedene framover. Men det kan ha sine årsaker: Det er kommet flere uttalelser i utkantene av IPCC-miljøene siste året om at et større og mer langvarig kjølende solmønster kan være i kjømda, der man helt klart skuler til de siste års omfattende solforskningsstudier i andre miljøer med prognoser/projeksjoner (ordvalg avhengig av hvor mye tillit man har til solforskningen) med indikasjoner på oppkjøring mot et nytt Grand Minimum (jfr. Maunder Minimum under den lille istid), og som kan ha gjort at NOAA nå ikke ønsker å stå helt naken om dette faktisk vil inntreffe.



Vi har en rekke eksempler på disse Grand/Maunder Minimum forvarslene, men vi kan jo se litt på Valentina Zharkova**, som den av solfysikerne som over mange år synes å ha truffet veldig godt mht. hvor svak nåværende solsyklus ville bli. Jfr. hennes presentasjon for GWPF for litt under et år siden, der hun spådde et moderne Grand Minimum med oppstart i perioden 2020-55, og med en sterkt kjølende klimaeffekt. De som er virkelig interessert i dette, kan se gjennom hele hennes foredrag her, det er faktisk en hel liten "lærebok" i historisk solforskning:
https://www.youtube.com/watch?v=M_yqIj38UmY

*Valentina Zharkova, opprinnelig utdannet i Ukraina i det gamle Sovjet, er nå matematikkprofessor ved Northumbria University, med en MSc i anvendt matematikk og astronomi, og deretter doktorgraden i astrofysikk. Det interessante er jo at det er bare hennes gamle sovjetmiljø som har truffet noenlunde med framskrivninger gjennom globale klimamodeller, så bare av den grunn kan hun være interessant å lytte til. Apropos "lytte", på et spørsmål på slutten her, beklager hun at IPCC-miljøet er svært lite villige til å lytte på solforskningen og dens analyser av solens betydning for klimaet.

[Så kom Vollen og sjøormen og sprengte sin tids fysiske verdensbilde - tre år før Einstein!]

De fleste her tør være kjent med Einsteins spesielle og generelle relativitetsteori fra hhv. 1905 og 1915, som igjen åpnet for relativitet rundt tid: Tidsreiser som en vitenskapelig fundert mulighet og ikke bare et påfunn basert på fri fantasi.



Einsteins utgangspunkt var at lysets hastighet var den eneste konstanten i universet. Farten til lyset vil dermed være lik uansett hvilket treghetssystem vi observerer den fra. Dette betyr at noe annet må endre seg: Tiden endrer seg for at vi skal kunne observere lysfarten slik vi gjør. Dette medfører at en person som beveger seg veldig fort i forhold til et treghetssystem vil ha en helt annen tidsregning. Tiden for personen som beveger seg vil gå mye senere. Dette gjelder også biologiske prosesser i kroppen.

Så kom Vollen og sjøormen og sprengte sin tids fysiske verdensbilde - tre år før Einstein!
Jeg har gjort et sensasjonelt funn: Under pseudonymet Per Tordarson beskrev vestlendingen Per Melvær (1857-1936) i boken Fraa leikstova. Ein bundil smaastubbar allerede i 1902(!!) en Einsteinsk tidsreise sett gjennom øynene til storskrøneren Ole Vollen. Vollen hadde iht. Melvær vært gift med ei finnjente og fått tak i en pakke med hekseribøker den tid han var i Finnmark. Og denne Vollen visste å bruke kunnskapen; en gang ble han arrestert i Bergen og da gannet han byen full av både rev og ulv. Først da selveste generalen i Bergen ber om nåde, løser Vollen byen fra gannet.

Men la oss ikke snakke oss bort fra den sensasjonelle foregripingen av Einsteins relativitetsteori og tilhørende mulighet for tidsreise, som altså ikke ble lansert før flere år etter Melværs bok.

Vollen møtte hele tre ganger selveste sjøormen, som "hadde hovud så stort som ein måteleg møkaslede, og halsen var like tjukk som ho Dorte på Kjempeneset om livet". Det er siste gangen han møtte sjøormen vi skal fokusere på: Vollen var i Katalonia og lastet hamp. Da ble sjøormen hektet på dreggen så båten ble dratt til havs i en sanseløs fart, og Vollen blir den første i verden som formulerer en Einsteinsk tidsreise før Einstein selv:

"Da gjekk so fort, at endaa da va ein laardag, me strauk til havs, hala me stygt inn på fredagsnatta, som va gaadde i hav fyr eit halvt døger sia. Ho sto ramande svarte beint framma i stamnen, aa ja so tydelæ bar da 'kje tvert igjønaa fredagsnatta aa inn i Torsdagen".



Det er altså udiskutabelt: Melvær førte i trykk allerede i 1902 at Vollen dro bakover i tid på grunn av ultrahøy hastighet i forhold til det fysiske treghetssystemet - tre år før Einstein publiserte sin spesielle relativitetsteori som beskriver de samme fysiske fenomen.

Dette må den vitenskapelige verden heretter ta inn i sine historiebøker, og gjøre de revisjoner som trengs.