Menu

Show posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Show posts Menu

Topics - Telehiv

#481
I et oppslag på WUWT nå avslører Roger Pielke, dog som alltid i en dannet og saklig gjennomgang, et paper publisert i the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) av et forfatterteam ledet av Aslak Grinsted (som egentlig driver med isforhold ved Universitetet i København) som en skam for vitenskapen. Paperet hevder - relativt sensasjonelt for dem som har fulgt bl.a. NOAAs publikasjoner de siste tiårene - at "the frequency of the very most damaging hurricanes has increased at a rate of 330% per century." Intet mindre....



Man skulle ikke tro det var mulig at noe sånt kan passere en peer review, men så lenge det går ut på å holde klimaalarmismen ved like ser det meste ut til å gli gjennom. Men Pielke har altså tatt tak i galskapen, og gjennomgangen hans er enda et sørgelig eksempel på hvor "forskning" ender når man bare har en agenda i lomma, og ikke forskningskritisk forstand.

Pielke avslører nemlig at "forskningen" bak disse "skremmende" funnene ikke anvender klimatiske data ("no actual climate data on hurricanes"), men er basert på at man i stedet bruker data for økonomiske tap(!). Pielke: "That's right, it instead uses data on economic losses from hurricanes to arrive at conclusions about climate trends."

Og det er bare begynnelsen på elendighetene Pielke påpeker. Da regner jeg med de fleste forstår hvor landet ligger her. Som Pielke kommenterer:

"If true, the paper (which I'll call G19, using its lead author's initial and year of publication) would overturn decades of research and observations that have indicated over the past century or more, there are no upwards trends in U.S. hurricane landfalls and no upwards trends in the strongest storms at landfall. These conclusions have been reinforced by the assessments of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), U.S. National Climate Assessment, and most recently of the World Meteorological Organization."

Anbefaler alle å lese Pielkes artikkel som stegvis avslører et metodisk sjarlataneri man etter Climategate 1&2 ikke ville trodd fremdeles kunne komme mellom to permer, særlig de som evt. tviler på at denne type "klimaforskning" fremdeles passerer gjennom alarmistenes egne standarder for peer review. 

Link: https://wattsupwiththat.com/2019/11/16/no-hurricanes-are-not-bigger-stronger-and-more-dangerous/

#482
På 1980- og 90-tallet, da vi var midt i en varmere syklus etter de 30 kalde årene etter krigen, var det mange som lot seg uroe av klimaalarmistenes påstander om "Snow - a thing of the past".

Fra Hafjell meldes nå:
– Med den siste tidens kuldeperiode og et bra snøfall de siste dagene kommer vi til å åpne et større skitilbud på et så tidlig tidspunkt enn noensinne tidligere, sier Camilla Reinemo Fjellvang fra Hafjell.



Og det ser ut til at vi har en av de tidligste og fineste åpningstilstandene for våre skisentre på mange tiår nå:
- Trysil, Hafjell, Oslo Vinterpark og Norefjell er blant alpinanleggene som åpner denne helgen.
- I Hemsedal blir det gratiskjøring i barnebakken nå, og ordinær åpning neste helg.
- Steilia i Bardu åpnet allerede i oktober
- Allerede har både Aurdal alpinsenter i Valdres, Uvdal skisenter, Gausta, Bjorli, Beitostølen, Varingskollen og Ingierkollen åpnet sine første bakker og heiser for vinteren
- Kvitfjell har åpnet for alle. Til helgen åpner Kvitfjell enda mer, og det blir heiser helt til topps på både østsiden og vestsiden av skianlegget.

Det er bare å glede seg for alle som ikke kastet skiene da Benestad, Prestrud et al var på sitt verste en del år tilbake, slik at den nylig kjønnsmodne Samset hoppet over på klima for å få en bit av kaka han også.

https://www.vg.no/reise/i/Xg3Qp7/na-apner-flere-av-de-store-alpinanleggene?utm_source=vgfront&utm_content=row-r3?

#483
Årets hovedforedragsholder for GWPF var Michael Kelly, nå pensjonert professor i Technology ved Cambridge University (som vanlig må man være emeritus/pensjonert før man kan presentere virkelighetsbilder).
Motivet for å holde årets GWPF hovedforedrag grunnga Kelly med behovet for å "inject the concerns of real-world engineering firmly into the public debate".
Noe som utvilsomt trengs, slik den foreløpig styres av krefter som ikke akkurat kan anklages for dypere innsikt i nettopp dette. 



Link til foredraget (tekst), som bør være greit å lese seg gjennom: https://www.thegwpf.org/content/uploads/2019/11/Kelly-1.pdf
Her finner dere også en nyttig intro til Kellys akademiske karriere.

Ivar S. Sætre har imidlertid lagt ut noe av stoffet i norsk oversettelse på bloggsiden sin ( https://www.ivars.no/energi-utvikling-og-utopier/ ), som jeg gjengir litt av nedenfor:

ENERGI, UTVIKLING – OG UTOPIER
Denne linken inneholder den årlige forelesningen for GWPF (The Global Warming Policy Foundation), holdt av avgått professor ved Cambridge University Michael Kelly i London den 11. November 2019:

Forelesningen viser hvor håpløst utopisk, og menneskefiendtlig, det pågående grønne skiftet er.

I det følgende gjengis noen hovedpunkt i norsk oversettelse (der Telehiv har redigert litt for å bedre lesevennligheten):

(Siden) år 1800 er verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) økt over 160 ganger, energiforbruket ca. 25 ganger og befolkningen 8-9 ganger.
- Fra å være en helt dominerende innsatsfaktor i økonomien i år 1800 (>50%), utgjør energi i dag under 10% av BNP (og under 3% for matproduksjon).
- Verdens BNP ventes å øke fra 88 trillioner USD i 2019 til 108 trillioner USD i 2023.
- Energi er den essensielle driveren for en moderne sivilisasjon. Fornybare energi (sol, vind og bio) har spilt, og vil fortsatt spille, en perifer rolle i videre vekst.
- I 2017 sto fossiler for 79,5% av verdens energiforsyning, kjernekraft for 2,2%, tradisjonell biomasse for 7,8% og moderne fornybare kilder for 10,4%.
- Av de fornybare var 1,7% fra sol og vind, 0,9% fra flytende biobrensel, 3,9% fra vannkraft og 4,1% fornybar varme.
- Forbedringer i velstand vil nesten utelukkende bli drevet av fossile brensler.
- BP antar at i 2035 vil fortsatt kun 10% av energibruken komme fra fornybare kilder.

Dekarbonisering
- Tross store anstrengelser, og med enorme kostnader, har verdens utslipp av CO2 steget jevnt.
- Utslippene flatet ut i 2016 og 2017, men økte så med 3% i 2028.
- I flere OECD-land har utslipp av CO2 gått ned. Selv om mange påstår at dette skyldes overgang til sol og vind (og energieffektivisering), er en vesentlig årsak at industriproduksjonen har gått ned. Import av varer har derfor gått opp, fordi vareproduksjonen er overført til Kina (og andre land) som i stor grad bruker energi fra kull. Totale utslipp av CO2 er derfor gått opp.

- Mange er ikke klar over at elektrisitet kun utgjør i størrelsesorden 25% av total energibruk.
- Transport står for noe under det doble, mens resten er varme.
- Elektrisitet og transport varierer med rundt regnet 10% over døgnet, og litt mer over året.
- Varme kan derimot variere med en faktor på rundt 5 over et kalenderår (sesongvariasjoner).

Tyskland
har investert over 800 milliarder Euro (tilsvarende det norske oljefondet) i sin energiomlegging (Energiewende).
- Landet har en teoretisk effekt fra fornybare kilder på det doble av norsk vannkraft. Reduksjon i utslipp av CO2 har imidlertid vært små.
- Kraft fra sol og vind har forårsaket store problem for det tyske strømnettet, og store prisøkninger på elektrisk kraft.
- Vinteren 2016-17 var det dessuten to perioder på rundt 10 dager da det knapt ble generert fornybar energi, noe som satte øvrig kraftproduksjon under sterkt press.

I Kina
var det i perioden 2004-2014 en økning i bruk av primærenergi på ca. 130 Mtoe (million tonn oljeekvivalenter).
- Av dette utgjorde fornybar energi under 5%.
- I samme periode økte utslipp av CO2 med ca. 50%, til rundt 37 Gt/år (milliard tonn).

Foreløpige konklusjoner
- Energi er lik livskvalitet.
- Endringer må være basert på overbevisende argument.
- Fornybare kilder kommer ikke i nærheten av å være en løsning på klimaproblemet i industrialiserte land
- Kina er ikke det fyrtårnet det utgir seg for å være
- Det er ingen grunn til å gå over til nye energikilder.

Ingeniørutfordringer
Her er 4 utsagn om effektiviteten ved moderne energiproduksjon, og bruk av avansert teknologi:
- En Siemens gassturbin veier 314 tonn, og leverer 600 MW. Det tilsvarer 1920 W/kg med 40 års levetid, og sikker kraft
- Den nyeste finske kjernekraftreaktoren (PWR) veier 500 tonn og produserer 860 MW. Det tilsvarer 1700 W/kg med 40 års levetid, og sikker kraft. Kombinert med en dampturbin er tallet 1000 W/kg.
- En 1,8 MW vindturbin veier 164 tonn (56 tonn i nacelle, 36 tonn i vingene, og 71 tonn i tårnet). Det tilsvarer 10 W/kg basert på kapasitet, men kun 3 W/kg med 30% utnyttelse. En 3,6 MW offshore vindturbin, med 400 tonn over vannet og 40% utnyttelse, kommer ut med 3,6 W/kg over en levetid på 20 år.
- Solpanel for takmontering veier ca. 16 kg/m2. Med 40W/m2 fast kraft over året, tilsvarer det 2,5 W/kg energi over 20 år.

I et stolpediagram med samme målestokk for de forskjellige energikildene, ville sol og vind ikke ble synlige.

Arealkrav er et annet moment
Her er noen krav til areal for forskjellige kraftverk med en effekt (kapasitet) på 225 MW (etter den avdøde engelske professoren David MacKay):
– Kjernekraft: 15 acres (ca. 60.000 m2)
- Solkraft: 2400 acres (ca. 10.000.000 m2)
- Vindkraft: 60.000 acres (ca. 250.000.000 m2)

- Den britiske kjernekraftreaktoren Sizewell B produserer kontinuerlig 1300 MW på 100.000 m2 areal.
- Et solkraftverk med samme el-produksjon vil kreve et areal som er 1000 ganger større.

Lagring av energi
faller heller ikke gunstig ut for fornybare kilder. Her er noen nøkkeltall:

Teknologi:                          Energitetthet (MJ/kg)
Vindturbin:                               0,00006
Batteri (bly):                            0,001
Hydro:                                  0,72
Ved/tre:                                  5,0
Bensin:                                  50
Hydrogen:                                  143
Kjernekraft – fisjon:                  88.250.000
Kjernekraft – fusjon:                  645.000.000


Produktivitet og velstand
Her er noen estimat for hvor mye som må fås tilbake fra energiinvesteringer for å oppnå forskjellige velstandsnivå (EROI -livstidsinntekt/investering):

Inntekt/investering

Energiproduksjon: 1,1
Energiraffinering: 1,2
Transport: 2,0
Matproduksjon: 5,0
Underhold av familie: 7-8
Utdanning: 9-10
Helsevesen: 12
Kunst: 15

- For fornybar energi ligger typiske verdier for EROI i området 1-3.
- For det britiske kjernekraftverket Hinkley point, med store kostnadsoverskridelser, er EROI rundt 7, men med potensial for høyere verdi ved forlenget levetid (som er vanlig).
- Kullkraft ligger rundt 10, og gasskraft rundt 15.

Det er eksisterende kraftproduksjon som gjør at energiproduksjon kun utgjør 9% av BNP.

Historiske katastrofespådommer

Noen eksempler:
- I 1798 hevdet Thomas Malthus at befolkningsveksten var så mye større enn Jordas evne til å produsere mat, at prematur død i en eller annen form ville komme.
- I 1868 skrev Willia Stanley Jevons The Coal Question. Hovedideen var at industriell utvikling burde stoppes, for å unngå at kullreservene ble tømt.
- I 1970 mente Paul Ehrlich at den europeiske sivilisasjon ville kollapse før år 2000, på grunn av overbefolkning og massesult.

Det ironiske var at i alle disse tilfellene lå løsningen rett rundt hjørnet.

Demografi
Utviklingen som nå pågår, tyder på at i 2050 vil over halvparten av verdens befolkning bo i megabyer (over 5 million innbyggere).
Samtidig er fertiliteten sterkt nedadgående, fra 5 pr. Familie i 1970 til 2,3 i dag.
Kinas befolkning vil øke til 2030, men å bli mindre i 2060 enn i 2000.
I hele verden ventes det å bli 200 millioner færre i 2100 enn under toppen i 2060.
Det blir mange ledige hus for de som eventuelt på flytte pga. havstigning.

Klimaendringer og CO2
Selv om den globale temperaturen økte relativt kraftig på 90-tallet, har den etter 2000 blitt halvert (eller flatet helt ut). Det nevnes sjelden av klimaalarmistene.
Økt planteproduksjon (og derved matproduksjon) blir systematisk ignorert og avskrevet i klimadebatten.
Det hevdes at klimaendringer (økt CO2) gir mer uvær og større skader. Det motsatte er tilfelle.

Konklusjon
Det mest fornuftige er å fortsette som før med bedre energieffektivisering og bedre materialbruk.

#484
Dette er det mest spektakulære så langt:
Republikanernes Jim Jordan tester ut konsistensen på ambassadør Taylors vitnemål om at Trump skal ha presset Ukraina på våpenleveranser mot at Ukraina etterforsket lugubre forhold rundt Biden-familien, og ikke minst Joe Bidens sønn Hunter.
Uavhengig av hvor ille ting er med Trump i alle andre henseende, så er Jordans nedkledning av Taylors tåkeprat basert på tredjepart og surr med kronologien i forsøket på å koble Trump til slik utpressing noe av det morsomste jeg har sett på lenge fra over younder, ta de ca 7 min dette tar:   

Link: https://youtu.be/FJcv2pQ1PsU

Allerede nå er det vel ikke mange som tror at denne prosessen vil ende i Trumps avgang.
Spørsmålet er om det kan snu helt omvendt: At demokratene avslører så mye graps selv før dette er omme, at de skulle ønske de aldri prøvde på denne varianten for å bli kvitt Trump?
For hvor lenge kan de holde tilbake en gransking av the Bidens?
Så elendig som demokratene mønstrer nå, og spiller sine kort, kan det gi fripass til nye 4 år for Trump neste år.
Ser f.eks. at enkelte kommentatorer i amerikanske medier sa etter gårsdagens høringer at "demokratene tapte neste års presidentvalg i dag"....
Her må det kjøpes inn mer popcorn!


#485
Nå haiker hun med en slik farkost for å komme fra Amerika & de til Madrid. Håper hun har fått treskurd-bunaden jeg sendte til henne med ponni-ekspressen, så hun har noe å flyte på (oljeproduktbaserte flytevester er jo rene karbondjevelen) når noen enda mer rasende og enda mer moralsk korrekte klimaaktivister kommer i barkekano midt ute på Atlanteren og konfiskerer og senker plastskrotet hun reiser i. Ikke liker de nylon- og plastskoene hun bruker heller. For ikke å snakke om den fryktelige jakken, basert på oljekjemikalier.



Greta på farkosten som består omtrent utelukkende av oljeprodukter og kjemikalier

Ellers er det vel ikke sikkert at Madrid kan holde COP25 heller? Gatene er jo fulle av demonstranter som ikke skjønner hvorfor de skal betale for den grønne omstillingen, når vår tids Tetzel'er kan seile rundt i høymoralske kjemikaliebomber (aka plastholker) og høste både ære, penger, og berømmelse?
Kanskje må Greta gå en baut og seile til enda en lokasjon?

Kommentatoren "Deadman" hos WUWT mener f.eks. Den demokratiske republikken Kongo ville vært et interessant alternativ for COP25:

"The Democratic Republic of Congo would be a more appropriate country to host COP25. Therein, young Greta Scoldberg could investigate the children who likewise are missing school, but not out of choice, because they're forced to work, mining the columbite-tantalum needed for the environmentalists' cellular telephones and the like."



PS: Glemte jeg å omtale seilene på Gretas "klimabåt"?
Vel, her får vi bare håpe at ikke andre klimaaktivister oppdager hva slags styggedom plastseilbåtens dacron-seil er laget av:
Polyethylene terephthalate (sometimes written poly(ethylene terephthalate)), commonly abbreviated PET, PETE, or the obsolete PETP or PET-P, is the most common thermoplastic polymer resin of the polyester family and is used in fibres for clothing, containers for liquids and foods, thermoforming for manufacturing, and in combination with glass fibre for engineering resins.

Huff, ville du tatt inn en Greta i din miljøbevisste familie?
#486
Det er mange som fremdeles - 10 år etter - ler godt av "klimatoppmøtet" i København i desember 2009, da man plasserte ut en isbjørnskulptur som skulle smelte for å vise Thermageddon i praksis. Problemet var at København fikk en fimbulvinter og isbjørnen ikke smeltet før langt ut på våren, selv om noen aktivister ble oppdaget med blåselampe en natt. Den såkalte Gore-effekten slo dermed til igjen; når man slår på stortromme med titusenvis av prominente klimagjester ankommende i fly med Al Gore i spissen - måles rekordlave temperaturer, gjerne med mye uvitenskapelig snø til også. 



Siden har man prøvd å legge klimatoppmøtene til mindre forræderske steder, men Gore-effekten har ikke latt seg stanse.
Nå? Det er blåkaldt mange steder på nordlige halvkule, og det sies at mange i arrangementskomiteen svetter over utsiktene til at også Madrid blir uvitenskapelig kaldt i tiden for det kommende møtet.

Særlig policy-makerne i USA svetter tungt i kulda nå, her et bilde over nye kulderekorder for årstiden:



Håpet sies å være at Al Gore pådrar seg en saftig lungebetennelse i blåkulden og holder seg hjemme denne gangen.
Vel, den som fortsatt har lever får se...


#487
Mens svermerne særlig i MDG, SV og Venstre roter rundt i sine selvskadingsvisjoner for norsk økonomi (der deres ønsker om nedlegging av norsk oljeindustri i tillegg bare vil forverre det globale miljøaspektet for fossil energi ved å åpne for skitnere leverandører), kan det være nyttig å ta en titt på Det internasjonale energibyråets (IEA) siste rapport, som ut fra energitekniske og realpolitiske analyser ser økt etterspørsel etter olje i mange tiår framover.
- Kun ved et såkalt "sustainable development"-scenario der Paris-målet innregnes som nådd, angir man energiforbruket i 2040 til å være identisk med 2030-nivået (som i praksis da vil være en nedgang i energibruk pr. hode, jfr. økt befolkning). 


Verden vil trenge disse yrkesgruppene i mange tiår til

I stated policies-scenarioet (ny definisjon, se videre) i 2019-utgaven av IEAs World Energy Outlook-rapport publisert i dag gjør det internasjonale energibyråets (IEA) en rekke oppjusteringer:
- IEA ser nå en global oljeetterspørsel på 105,4 millioner fat pr dag i 2030, stigende til 106,4 millioner i 2040.
- I 2018 var nivået på 96,9 millioner fat pr dag.

Framtidsscenarier med og uten politiske mål og ambisjoner
Byrået har i årets World Energy Outlook-utgave endret navnet til new policies-scenarioet til stated policies-scenarioet.
Merk derfor at i 2018-utgaven av rapporten - som da var basert på IEAs new policies-scenario - ventet byrået en oljeetterspørsel på 102,4 millioner fat pr dag i 2025, stigende til 106,3 millioner fat i 2040.
- Forskjellen er dermed at det nye stated policies scenarioet inkluderer eksisterende politiske mål og ambisjoner uten at man forsøker å anslå hvordan disse planene kan endre seg i fremtiden.

Stated policies-scenariet
Videre anslår energibyrået nå (i stated policies-scenariet) en oljepris regnet i 2018-priser på 88 dollar pr fat i 2030, stigende til 103 dollar i 2040, sammenlignet med anslaget på 88 dollar pr fat i 2025 og 112 dollar pr fat i 2040 fra 2018-rapporten.

Current policies-scenariet
Under «current policies»-scenariet, som gir anslag på hva som skjer hvis verden fortsetter som nå, anslår nå IEA at global oljeetterspørsel vil være på 111,5 millioner fat pr dag i 2030, og 121,0 millioner fat i 2040.
Tilbudet i scenarioet ventes tilsvarende til henholdsvis 111,5 millioner og 121,0 millioner fat pr dag.

Current policies-scenariet gir både økt forbruk og økte priser ifht "stated policies"
I stated policies-scenariet anslås det en oljepris regnet i 2018-priser på 88 dollar pr fat i 2030, stigende til 103 dollar i 2040, sammenlignet med anslaget på 88 dollar pr fat i 2025 og 112 dollar pr fat i 2040 fra 2018-rapporten.
- Under «current policies»-scenariet anslår nå IEA at global oljeetterspørsel vil være på 111,5 millioner fat pr dag i 2030, og 121,0 millioner fat i 2040.
- Tilbudet i scenariet ventes til henholdsvis 111,5 millioner og 121,0 millioner fat pr dag.

Sustainable development-scenariet
I scenariet «sustainable development» faller energiforbruket til 2040 selv om verdens befolkning øker, og klimamålene fra Paris blir nådd.
- Her ser IEA en oljeetterspørsel i verden på 87,1 millioner fat pr dag i 2030, mot et tilbud på 87,1 millioner fat pr dag.
- I 2040 anslås det en etterspørsel på 66,9 millioner fat pr dag, mot et tilbud på 66,9 millioner

Linker:
For liebhaberne, her kan du kjøpe IEA-rapporten: https://webstore.iea.org/world-energy-outlook-2019
Nyhetsbyrået TDN Direkt har gjort et utdrag, som gjengitt her bla. i Finansavisen:
https://finansavisen.no/nyheter/bors/2019/11/13/7471913/iea-ser-okende-global-etterporsel-etter-olje

#488
Dette skriver abc nyheter i en omfattende artikkel som drøfter utviklingen i norske strømkostnader ( se link nederst), og verre: At nettleien faktisk er forventet å ØKE fremover.

Denne oversikten for europeiske hovedsteder viser hvor stor andel av strømprisene er strøm, nettleie, grønne elsertifikater, skatter og merverdiavgifter basert på en typisk forbruk i en europeisk husstand på rundt 3.500 kilowattimer i året.



Dette setter Oslo på Europa-toppen. Selve strømmen utgjør 20 prosent av regningen, som er nest lavest. Resten er nettleie og avgifter. Merverdiavgiften utgjør også 20 prosent av regningen, noe som er nest mest, kun overgått av Ungarn.

Den laveste nettleia som andel av regningen er i solrike Italia og Hellas og i nabolandet Danmark. Til gjengjeld har vindmølle-Danmark de høyeste avgiftene.

Link: https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2019/04/07/195489928/acer-norge-har-europas-hoyeste-nettleie
#489
Prof. Sletten likte verken "klimakriser" eller fuglekvernende vindmøller i 2007 og lekset opp om historiske framskrivings-bommerter

Professor i fysikalsk kjemi ved UiB Einar Sletten hadde et innlegg i DN for tolv år siden der han reiste et betimelig spørsmål allerede da, både om forskernes faktiske forståelse av "klimakriser" som de i over hundre år i hver tredveårs syklus har påstått som ute av kontroll - om det har pekt opp eller ned - samt at han så med uro på framveksten av vindmøller langs våre fugletrekk.



Sletten skrev bl.a. dette om hva avisene har sitert forskerne på opp gjennom generasjonene:

"Forskere har gjennom alle tider prøvd å spå om klimatiske variasjoner, men så langt med lite hell. Usikre hypoteser har blitt slått stort opp av journalister som hele tiden jakter på sensasjonelle resultater.

Et lite utdrag fra de siste 100 års klimadebatt i velrennomerte amerikanske aviser og tidsskrifter viser til fulle hvor uhyre komplisert dette temaet er:

Avkjøling:
- New York Times (1895): "Kloden blir nedkjølt";
- Samme avis (1912)"Geologene tror at verden fryser til igjen";
- Los Angeles Times (1924) " Istiden kommer nå".

Oppvarming:
- Los Angeles Times (1929) " Kloden blir varmere";
- Chicago Daily Tribune (1939) "De fleste geologer tror at verden blir varmere";
- New York Times (1953):" Vi har observert at jorden har blitt varmere i de siste 50 årene".

Avkjøling:
- Science News (1969) " Kloden blir avkjølt";
- Washington Post (1970) "Hvor lenge den avkjølende trenden holder fram er et av de viktigste problemene for vår sivilisasjon";
- New York Times (1974) "Nylige endringer i klima vill føre til massedød på grunn av sult og sannsynlig i anarki og vold";
- Science News (1975) " Avkjøling siden 1940 har vert stor nok og konstant nok til at den ikke snart kan bli reversert";
- New Scientist redaktør Calder (1975) "Trusselen om en ny istid må nå stå på samme linje som kjernefysisk krig som en sannsynlig grunn til død og fordervelse av menneskeslekten";
- Fra boken The Cooling(1976) " Avkjøling har allerede drept tusenvis av mennesker i fattige nasjoner".

Oppvarming:
- New York Times (1981) " Kloden blir varmere";
- Washington Post (2006) " Global oppvarming av en uvanlig størrelse er spådd";
- Time (2006) "Polarisen smelter fortere enn noen gang. Mer og mer land blir ødelagt av tørke".

Avkjøling?
I en rapport fra: The Astronomical Observatory, Russian Academy of Sciences, (25.08.2006). står det "På grunnlag av vår forskning på solstråling konkluderer vi med at en periode med global nedkjøling lignende den vi hadde på 17 hundretallet kan starte i 2012-2015 og nå et minimum rundt 2055-2060"."


https://www.dn.no/historielos-klimadebatt/1-1-992507

Sletten er like kritisk ennå:
I et oppslag i Aftenposten i dag (av alle steder, men det er egentlig en artikkel hentet fra BT; hvordan skulle ellers en Bergens-professor kunne bli sitert i Oslopressen?!?) får stribukken Sletten lov å gjenta sin mistro til klimaforskernes "historieløse" krisevarsler, og sier til BT at "Det holder rett og slett ikke mål når FNs klimapanel og media hevder at vi har en klimakrise".

Link: https://www.aftenposten.no/norge/i/9vedOE/hver-femte-nordmann-tror-ikke-paa-menneskeskapte-klimaendringer



#490
Slik ser totalbildet ut pr. 2018:



Iht. en artikkel i Oljekrisa.no dekket vindkraft i 2018 fortsatt bare 3,2 prosent av Tysklands totale energimiks, opp fra 2,8 pst. året før.
Sitat: "Etter 6 billioner kroner i subsidier, en strømpris i verdenstoppen, et landskap rasert av nesten 30 000 vindturbiner og et stadig mer ustabilt strømnett."
Solkraft leverer 1,5 prosent.

Oljekrisa skriver videre:

"Olje, gass og kull utgjør fortsatt over 79 prosent av samlet energimiks i Tyskland. Såkalt fornybart, det vil si biomasse, vann, vind, sol og avfall, dekket 14 prosent av totalen.

Det er ikke en gang særlig bra i EU-sammenheng, der gjennomsnittet er 17 prosent. Tyskland er i klasse med land som Frankrike, Hellas, Tsjekkia og Ungarn, som ikke er kjent for å satse spesielt på fornybar energi. Bare 9 av EUs 28 medlemsland er dårligere enn Tyskland. Av de nordiske land er Danmark dårligst med 30 prosent, selv om de har mest vindkraft av alle.

Tyskland er på vei inn i en fase hvor stadig flere vindmøller må skiftes ut. Antatt levetid er 20 år. Nye vindmøller er større og mer effektive enn de gamle, men det er trolig ikke mange år før landet må bygge et tusentall nye vindturbiner årlig bare for å opprettholde strømproduksjon.

Det er også slik at hvert vindkraftanlegg subsidieres i 20 år. Subsidiene begynner å løpe ut i 2020. I delstaten Mecklenburg-Vorpommeren vil f. eks. over halvparten av de 1920 vindturbinene stå uten subsidier i 2025.

Det er i dag uklart hva som vil skje med anleggene. Både videre drift og opprustning med mer moderne turbiner kan være problematisk. Bare å få sertifisert det gamle anlegget for videre drift vil koste 100 000 kroner, pluss eventuelle krav til opprustning og utbedringer.

På grunn av nye retningslinjer er mange av de gamle lokalitetene uaktuelle for de nye monstermøllene som bygges i dag.

OstSee-Zeitung skriver at tysk landbasert vindkraft trues av massiv nedlegging. Strømproduksjonen kan synke. I hele Tyskland er anlegg med samlet 16 000 MW, det vil si flere tusen turbiner, berørt innen 2025.


Hvor grønne er vindmøllene egentlig?

Vindturbinene er dårlig egnet til resirkulering. Det gjelder særlig kunststoffene i rotorene. I tillegg inneholder de mye spesialavfall. Og turbinene står på et massivt, kanskje 20 meter dypt armert betongfundament som etter bestemmelsene skal fjernes helt. Praktisk løsning hittil har ofte blitt å bare fjerne et par av de øverste meterne, og fylle på med jord.

Vind er spredt energi. Den er derfor ineffektiv. For å samle den til praktisk bruk og i tilstrekkelig omfang kreves en mengde entropiutsatt, avansert infrastruktur, gigantiske inngrep i naturen og omfattende vedlikehold. Begrepet "fornybar energi" er dermed lite relevant
".
Sitat slutt

Link: http://www.oljekrisa.no/Tyskland%20energimiks%202018.htm

#491
Jeg gidder knapt å kommentere på dette lenger, våre politikere synes så enige om å loppe folk på vannkraften under dekke av det vanlige klima-vrøvlet at det nytter visst ikke å gjøre noe til eller fra lenger.



Marius Holm Rennesund, kraftanalytiker for Thema Consulting Group sier dette til NRK:

"Ser man på de siste årene har strømprisene økt kraftig. I januar sa Rennesund til NRK at vi sist gang så et så høyt prisnivå på strøm i 2010, altså ni år siden. Han forventet den gang at denne tendensen ville fortsette i tiden som kommer.
– Strømprisene har altså doblet seg i Norge i forhold til samme tid i fjor. Årsaken til prishoppet skyldes faktorer både utenlands og i Norge, sa han til NRK.
Rennesund forklarer at hovedårsaken er en tredobling av prisen for CO₂-kvoter i det europeiske kvotemarkedet, samt økt pris for gass og kull"


Å, var det CO2-kvoter og prisen på gass og kull som var samfunnsavtalen da det norske folk betalte utviklingskostnadene for vannkraften?!

Link: https://www.nrk.no/norge/kraftig-prishopp-pa-strom---vil-stabilisere-seg-1.14771192
#492
Klimafjolleriet blant uvitende akademikere synes ikke å ha noe bunnmål.



Synnøve Myhre er avdelingsdirektør ved UIB, og har ansvar for årets julebord. Hun kan i Dagsnytt 18 opplyse om at
«...vi er et universitet som tar klima på alvor. Skal man få til en endring., så krever det en liten egeninnsats».

Og denne heroiske "egeninnsatsen" er å bryte ned alle norske juletradisjoner i en trolig euforisk syntese av klima- og islamskrullerier ved å innføre

«Fisk og vegetarretter»

Alt kjøtt skal fjernes fra julebordet.
Jeg forventer da at den metanfisende skrotten til Synnøve Myhre i logikkens navn ryker i bosset i samme symbolske ritual?

Fra hornet på veggen har jeg bare ett tilleggsspørsmål: Hva blir det neste selvskadingsritualet?

 
#493
Hehe, her er et knapt 12 min. foredrag som vil få de mest høymoralske klimaprofitørene til å rope "korsfest, korsfest!" av sine lungers fulle kraft.

Kloke mannen tegner og forteller hvorfor det er riktig av Trump å trekke USA ut av Parisavtalen (en prosess som skal være påbegynt nå og ferdig utmeldt neste år), fordi klimakvoter og andre avlatsritualer ikke reduserer reell forurensning i det hele tatt, bare beriker dem som hanker inn på systemet.
Jeg anbefaler den godeste Emeritus og andre klimafornekteravlivere å ta en rolig hjertestyrker før de begynner å se på dette. Hehe.

Link: https://youtu.be/-0Rtystv7dc 
#494
I forhold til dagens klimaskremmere var jo denne klassikeren den rene presisjonsomgangen med statistikk  ;D

Link: https://www.youtube.com/watch?v=GE-f3dy4zkM 

#495
Har ikke vært mer snø i Tromsø i begynnelsen av november på nesten 100 år



Årets oktober har ikke vært så kald på over 10 år, med temperatur ned mot hele 29 minusgrader på Finnmarksvidda, skriver TV 2. Snart kommer snøen også over hele landet.

I Tromsø søndag morgen, ble det målt 56 cm snø, opplyser vakthavende statsmeteorolog Sjur Wergeland til Nordlys.  Snømengdene er historiske for november, viser statistikk fra Yr.no og Meteorologisk institutt. Ifølge statistikken har det de siste 97 årene kun vært mer snø én gang. I 2006 målte man 67 centimeter snø den 3. november. Før det må man tilbake til  1922, da det ble målt 59 centimeter den 3. november.

Link: https://resett.no/2019/11/04/har-ikke-vaert-mer-sno-i-tromso-i-begynnelsen-av-november-pa-nesten-100-ar/¨
#496
EU blir ofte angrepet for sitt demokratiske underskudd, med rette.
Men utviklingen i FN har forlatt den jordiske sfære for demokratiunderskudd for lenge siden.
La oss ikke denne gangen henge oss opp i FNs klimapanel, men ta en titt på FNs menneskerettskommisjon.



I FN anser man nemlig følgende land som verdige medlemmer:

U.N. Human Rights Council members today include:
Saudi Arabia
Bangladesh
Cameroon
DR Congo
Pakistan
Somalia
Nigeria
Eritrea
Egypt
China
Qatar
Cuba
Iraq

Joining on January 1st 2020:
Sudan – female genital mutilation
Libya – tortures African migrants
Venezuela – Maduro regime
Mauritania – has slavery

Dette kan jo også være en medvirkende årsak til at enkelte nasjoner kjenner et avtagende behov for å betale inn kontingenten (se link nedenfor):

Link: https://www.document.no/2019/11/03/fn-er-sa-blakk-at-rulletrapper-blir-slatt-av-og-novemberlonningene-kan-utebli/

#497
Nettavisen har nå et oppslag om "kollaps i elbilsalget", etter at elbilsalget i Norge falt kraftig i oktober. De nye tallene fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at salget er ned 2.344 elbiler sammenliknet med september i år.



Nettavisen skriver at: "Til sammen var det solgt 3742 elbiler i oktober, et fall på elleville 40 prosent på en måned."
Noe sesongvariasjon må det nok være her, men salget er også kraftig ned i sammenlikning med samme måned i fjor. Der er salget ned 759 elbiler, tilsvarende 16,9 prosent, også det altså et kraftig fall.
Andelen som kjøper elbiler er i tillegg nå på kun 35,7 prosent, det laveste på et halvt år.

Denne artikkelen (og andre kilder rundt samme sak) angir at reduksjonen i støtte- og fritaksordninger for elbiler er hovedansvarlig for svikten, herunder frykt for nye kommende innstramminger.
Ikke uventet sier derfor Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, til Nettavisen at "De lave salgstallene viser at vi trenger styrket elbilsatsing i Norge. Det bør Stortinget som nå behandler statsbudsjettet merke seg".

Vi kan forøvrig notere oss at over 50% som svarer på Nettavisens spørsmål "Er du interessert i å kjøpe elbil?" svarer "nei".

Link: https://www.nettavisen.no/okonomi/kollaps-i-elbilsalget---dette-er-urovekkende/3423872165.html
#498
I Adressa for noen dager siden smeller han til mot subsidiering og forskjellsbehandling mellom vind og vannkraft:

"Dagens vindkraft er sterkt subsidiert gjennom grønne sertifikater og fritak fra grunnrenteskatt til stat, fylker og kommuner. Denne forskjellsbehandlingen fører til at et potensial på mellom 20 og 30 TWh gjennom oppgradering av våre vannkraftanlegg, ikke blir realisert. Det kunne vi ha gjort uten å påføre naturen synderlig skade. Det er heller ikke kommet fortgang i enøktiltakene, som Enova sier er på hele 10 TWh."



Den påståtte lønnsomheten for vindkraft kommenterer han slik:

"Myndighetene og bransjen må gjerne påstå at vindkraften er blitt lønnsom. Sannheten er at den bare er det så lenge den blir kraftig subsidiert av strømkundene og får lov til å ødelegge uerstattelige naturverdier uten å betale en øre i kompensasjon verken til stat eller kommune. Vindkraften ble unntatt fra reguleringsplikten etter plan- og bygningsloven i 2008. Det betyr at mer makt og innflytelse i konsesjonsarbeidet ble flyttet til NVE."

Politisk styrte vindprioriteringer utenfor demokratisk kontroll?
Sivertsen sier her at "En nylig studie ved Fridtjof Nansen Institutt viser at det bare er noen få personer som styrer konsesjonsprosessene med NVE spissen."

Og: "Mange vindkraftkonsesjoner ble gitt for 10-15 år siden og er for lengst utdatert. Både på grunn av dette og at NVE mangler legitimitet i vindkraftsaker, bør alle konsesjoner som er gitt, men ikke påbegynt, stanses og behandles på nytt.
Det er med andre ord mange grunner til at vi trenger en storrengjøring i energipolitikken."


Link: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/10/27/Vi-trenger-en-storrengj%C3%B8ring-i-energipolitikken-20214697.ece

Resett har forøvrig kommentert saken her: https://resett.no/2019/10/30/tidligere-nve-direktor-til-angrep-pa-vindkraft-bloff/
#499
De fleste er allerede gjennom hovedstadspressen blitt bra kjent med Oslos Lan-byråd med søppelkriser, uendelige brudd på arbeidslovgivningen, og den stadig økte isoleringen av Oslo sentrum fra omverdenen gjennom nedskjæring av parkeringsplasser, økte bom- og parkeringsavgifter, osv.  Og nå den nye politiske plattform for 2019-23 i byrådssamarbeidet mellom Ap, MDG og SV med de 10 såkalte "Osloløfter", herunder at "Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby i 2030".
Vi trenger derfor ikke å bruke så mye tid på hvordan Oslo har havnet i en slik ren klimasymbolsk og arbeidslivsfjern posering ("Norge sett fra Oslos offentlig betalte navle") uten det ringeste hensyn overfor utenbys folk som ikke kan trikke og "tesle" som de sentrumsbosatte i offentlig jobb, og heller ikke kan besøke sine slektninger i Oslogryta uten å måtte sette fra seg bilen noen mil utenfor sentrum og derfra prøve å ta noen offentlige transportbytter underveis, kanskje med en 600-kroners taxiregning til slutt siden bestemor må ha transport til døren. For all del, jeg er også for bilfrie soner og reduserte eksosutslipp i store byer, men da kombinert med reelle praktiske løsninger for andre enn sentrumsbasert og offentlig ansatt funksjonæradel.

Link til plan 2019-23 der man selv kan lete etter omtanken for folks behov på dette området:
https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13346154-1571735406/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Politikk/Byr%C3%A5det/Oslos%20byra%CC%8Adserkl%C3%A6ring%202019-2023.pdf

Realitetene så langt?



Kan man få en praktisk karamell av lignende slag i Bergen?
Bergens nye byråd (Ap, KrF, MDG og Venstre) la i går kveld fram sin politiske plattform, og skal bli "landets grønneste by", lover den nye byrådslederen Roger Valhammer (Ap) ifm. den nye politiske plattformen sammen med KrF, MDG og V. Bare partikombinasjonen har allerede gitt mange en latent hodepine om hvor lenge dette kan holde: De byttet ut SV med KrF i syvende time. Hvordan Bergen skal bli "landets grønneste by" med denne gjengen - selv uten sjefsklimaposørene i SV - sier ikke akkurat seg selv: Ikke lett å se reelle miljøgrep, derimot en rekke selvskadende "klimagrep", som i Oslo. Men smella er i gang: "Vi skal levere en politikk innen klima, miljø og bypolitikk uten sidestykke", sa byrådslederen til Bergens Tidende i går.

Busskaos på Bønes:


På pressekonferanse på Bergen brannstasjon lovet Roger Valhammer at de ikke skal øke eiendomsskatten, hva nå det har med sidestykkeløs politikk å gjøre. Videre sa Valhammer at byrådet har en ambisiøs klimapolitikk hvor de skal kutte 50 prosent i klimagassutslippene fra 1991-nivå innen 2023, snappet Bergensavisen opp. Så derfra begynner det å ligne mye på Osloplattformen:

Biltrafikken skal ned
- For å bli landets grønneste by, skal personbiltrafikken i Bergen reduseres med 30 prosent fra 2013-nivå de neste fire årene.
- Det skal også innføres bilfrie soner i både sentrum og i bydelene, i tillegg til at det skal bli færre parkeringsplasser og dyrere parkeringsavgift, heter det i plattformen.
- Det skal også innføres minst én kjøttfri dag i kommunen sine kantiner.
- Byrådet er også enige om å redusere utbyggingen av nye, store kjøpesentre i Bergen og redusere cruiseturismen for å nå målet om en fossilfri by innen 2030.
- Når det gjelder bompenger, skriver byrådet at det er et effektivt virkemiddel, samtidig som plassering av bomstasjoner aldri vil være rettferdig. De skriver at de vil «jobbe for at staten tar en større andel av utbyggingen av kollektivtransport i Bergen for at veiprising utredes som alternativ til bompenger». Ifølge plattformen skal den ytre bomringen evalueres om ett år. Her har de altså klart å eliminere bompengeopprøret på snedigste vis.

Farsen rundt videre utbygging av Bybanen: Ny utredning
Saken det ifølge BT var knyttet mest spenning til, var hva det nye byrådet hadde å si om Bybanen mot Åsane. Valhammer var klar på at byrådet har blitt enige om at de mener den raskeste og beste måten er å bygge den over Bryggen, som allerede er vedtatt.
– Men vi anerkjenner at vi er et mindretallsbyråd, vi har lagt bak oss en valgkamp og flere år med diskusjon. Den vil komme opp igjen, og det er lite tillit mellom partiene. Derfor vil vi selv bestille en utredning om tunnelalternativet, sa byrådslederen.
Alternativet det er snakk om, er en tunnel fra Peter Motzfeldts gate (til info; innslag rett nordøst for Lille Lungegårdsvann som vil dukke opp igjen i Vågsbunnen et sted før den fortsetter i dagslys utover Bryggen)

Foruten at Valhammer skal bli byrådsleder, fortsetter Marte Mjøs Persen (Ap) som ordfører og Rune Bakarvik (Ap) blir varaordfører. Det blir i kveld klart hvordan partiene skal fordele de øvrige byrådspostene, ifølge BT.

Noen formastelige tanker om hvor dette bærer hen:
Norge er basert på at folk i reelle verdiskapende yrker spredt i landskapet i og utenfor større byer må kunne forflytte seg kostnads- og tidseffektivt mellom jobb, barnehager/idrettsanlegg og bosted, samt kunne ta imot utenbys besøkende uten for mye vanskeligheter. Alt dette er under angrep med den forhastede "grønnsakleken" til byrådet også i Bergen. Oslo har tross alt bygd opp et omland av omfattende nett av tog, baner, og andre off. transportmuligheter. Og vil nok fortsette å forsyne seg av statskassa til mer av det samme. Bergen er i en helt annen situasjon; ta en titt på kartet og fortell oss så hvordan en familie bosatt i Sund kommune på Sotra klarer å plassere barna i skole og barnehage og samtidig komme seg på jobb på Sandsli og i Åsane? Regn minst 2-3 timer både morgen og kveld hvis de hindres i å bruke privatbil til å svippe innom de ulike behovene. Hvis de ikke kan bruke privatbil må de bare gi opp, og flytte til et annet sted, Hvis de har råd.
   

Bergen synes altså å tre inn i samme selvskadingssirkel som Oslo: Det er med den nye byrådsplanen ikke lett å se hvordan innsnevringen av folks transportmuligheter vil løses i det framtidige grensesnittet mellom sentrum og omland, akkurat som gnagsåret Oslo. Hovedbildet er at folk vil havne i ranslignende parkeringsfeller, dysfunksjonelle offentlige transportløsninger i kombinasjon med regjeringens angrep på dagens privatbilløsninger. Mitt hovedankepunkt er ikke at man ikke skal kvitte seg med eksosutslippene i storbyene, men man må ikke skjære av seg hodet før man vet hvor man skal sette hatten i stedet.

Familiefolk kan begynne å rømme Oslos og Bergens bysentra fortere enn man tror
Familiefolk med sine brede tjenestebehov er selve basisen for et fungerende bysamfunn, det vet alle bysosiologer. "Ghost towns" med flyktet industri (infrastruktur-service brutt ned), gjenværende eldre, studenter og uetablerte innvandrere og en skokk offentlig ansatte og noen frisører er ikke framtidsløsningen i Europas rivende konkurransebilde. Men Oslo har allerede sterke indikasjoner på at mange ressurssterke familiefolk - de som kan av jobbtekniske grunner - vil flytte ut både pga. av sterkt økt sosial uro i kombo med håpløse muligheter for dynamiske transportvalg. Noe som er helt sentralt for sånne folks sosiale funksjonalitet - ikke glem at en stor del av den norske delen av Oslo er innflyttet fra distriktene de siste tiårene og har store deler av familien tilbake der ute. Men disse finner det stadig vanskeligere å omgås med drastisk økt bilfiendtlighet. Sentrum vil i økende grad bli tatt over av mindre ressursterke grupper, som i neste omgang kan true hovedstadens økonomi i større grad enn nå.

Hvor "grønt" dette blir etterhvert står derfor igjen å se.
 
#500
Med forbehold om at NTB og andre medier tolker Googles Nature-artikkel noenlunde vettug, så kan verden stå foran et gjennombrudd innenfor såkalt "quantum computing" ved at man kan ha oppnådd en dramatisk økt dataprosesseringshastighet.
Den lettleste versjonen i VG: https://www.tek.no/artikler/google-hevder-de-har-gjort-et-stort-data-gjennombrudd/477178

Googles forskere sier iflg VG at de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.
Utregningen ble utført på en kvantedatamaskin, som utfører enkelte oppgaver mye raskere enn en vanlig datamaskin. Ifølge forskerne ville utregningen tatt 10.000 år med verdens raskeste datamaskin. I stedet ble den fullført på kun 3 minutter og 20 sekunder.

Her er link til Nature: https://www.nature.com/articles/s41586-019-1666-5


Slik ser Googles 54-qubit processor Sycamore ut. (Foto: Google)

Hele artikkelen er faktisk åpen, vi tar med abstractet her:

Abstract
The promise of quantum computers is that certain computational tasks might be executed exponentially faster on a quantum processor than on a classical processor1. A fundamental challenge is to build a high-fidelity processor capable of running quantum algorithms in an exponentially large computational space. Here we report the use of a processor with programmable superconducting qubits2,3,4,5,6,7 to create quantum states on 53 qubits, corresponding to a computational state-space of dimension 253 (about 1016). Measurements from repeated experiments sample the resulting probability distribution, which we verify using classical simulations. Our Sycamore processor takes about 200 seconds to sample one instance of a quantum circuit a million times—our benchmarks currently indicate that the equivalent task for a state-of-the-art classical supercomputer would take approximately 10,000 years. This dramatic increase in speed compared to all known classical algorithms is an experimental realization of quantum supremacy 8,9,10,11,12,13,14 for this specific computational task, heralding a much-anticipated computing paradigm.

Hva har dette på et klimanettsted å gjøre?
Svaret bør være åpenbart: For klimavitenskap, som for all annen vitenskap, er tilstrekkelig datakraft ofte et sentralt hinder for å dra gjennom de tyngste analysene/kalkylene. Så hvis dette virkelig viser seg å bli ikke bare et enormt ytelsessprang, men også et praktisk anvendelig et, ja da står den teknologiske verden foran en meget spennende periode.