Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Topics - Telehiv

Pages: 1 2 [3] 4 5 ... 45
31
Bak betalingsmur har DN flg. oppslag:

AKSJEMARKEDET DOPES
Sentralbankene må pumpe inn stadig mer penger for å holde aksjemarkedet oppe. Hvor skal dette ende?

DNs finansredaktør Terje Erikstad hevder i en kommentar i dag at den pågående pengetrykkingen i EU-systemet tilsvarer minus fem prosent i styringsrente. Og spør altså: Hvor skal dette ende?


Christine Lagarde leder Den europeiske sentralbanken (ECB). Under hennes ledelse har banken i løpet av uker skutt mer penger inn i økonomien
enn den gjorde på fire år i etterkant av finanskrisen. (Foto: DANIEL ROLAND/AFP/NTB Scanpix)


Vi vet jo at EU slet veldig med å finne gode løsninger på finanskrisen, og en rekke av medlemslandene hadde før coronakrisen fremdeles ikke nådd opp til børsnivåene 12-15 år tilbake. Ungdomsarbeidsledigheten i en rekke EU-land er samtidig sjokkerende høy. Og en rekke av de tidligere mest velregulerte arbeidsmarkedene i Vest-Europa er blitt stadig mer preget av sosial dumping og nye fattiggrupper i en rekke tidligere solide yrkesgrupper. En viss parallell til den omfattende svekkelsen av den amerikanske middelklassen over flere tiår.

Noen eksempler på coronaeffekt i Europa
Bruttonasjonalproduktene i Europa fra første til andre kvartal har falt markant under samfunnsnedstengingene:
- Spania har hittil meldt det største fallet, med et BNP-fall på 18,5 prosent.
- Til sammenligning falt BNP i Tyskland og Frankrike henholdsvis 10,1 og 13,8 prosent i samme periode.
- I USA utgjorde fallet 9,5 prosent.

EUs finansielle dilemma
Hovedproblemet med dagens kapitalskvis i EUs børsmarkeder er likevel eldre og mer grunnleggende enn de nye corona-problemene, nemlig at EU ikke har maktet å levere noen økt effektivitet eller økte marginer i økonomien de siste par tiårene. Opp mot de ennå ikke skikkelig reparerte svekkelsene fra finanskrisen og de pågående kaotiske svekkelsene i europeisk næringsliv ifm. corona står altså Den europeiske sentralbanken (ECB) i en kattepine:
- skal man la EUs medlemsstater håndtere krisene i størst mulig grad selv (dvs. akseptere at sentral pengetrykking ikke løser de grunnleggende problemene), eller
- skal man kjøre videre med pengetrykking for å holde euroen og tilhørende samkjøringskrav gående, og slik håpe man reddes av kommende høykonjunkturer (før eller senere)?

EU synes altså å velge siste alternativ, og det på et nivå som kan medføre at man styrer mot minus 5% i styringsrente etter hvert.     
Dette er selvsagt en finanspolitisk situasjon Europa aldri har stått overfor før, og en så sterkt negativ styringsrente vil selvsagt medføre til dels ukontrollerbare strategier på ulike samfunnsnivåer i enkeltlandene som nødvendigvis vil ytterligere undergrave EUs sentralfinansielle situasjon. 

Vi får bare følge med og holde denne tråden klar om det skulle dukke opp en ny og viktig utvikling i saken.

PS: Dette er selvsagt ikke utenfor klimarelevans: Man må anta at EU vil begynne å være mer forsiktig med svære sponsorpakker for ikke-lønnsom "grønn" energi etter hvert som denne krisen utvikler seg. Man må jo anta at man ikke ønsker å sette ny rekord i selvskading der også?


 

32
Kina vil ut fra en rekke analyser (se nedenfor) få et veldig el-behov de neste tiårene. Tross mye snakk om at Kina også satser på alternativ energi ("grønn energi" er som kjent ikke lett å forsvare fullt ut for verken vind, sol eller bio), så vil Kina bare ha ca. 10% (1,000 TWh) alternativ energi i 2030, mens hovedkilden vil fortsette å være konvensjonell energi (kull, gass, vannkraft) og vil fortsette med omtrent samme fordeling i utsiktene fram til 2050.
 
Dette illustrerer betydningen av at en nasjon med 1.4 milliarder innbyggere på noen få tiår har gått fra et fattig jordbruksdominert samfunn med 800 millioner bønder til å bli en dominant industripolitisk verdensaktør med et energibehov som krever mer enn fagre ord. Nedenstående figur illustrerer denne utviklingen veldig godt:


Figure 1: Electricity generation in the People’s Republic of China, 1990-2017. Source: International Energy Agency.

Den vanvittige veksten i kinesisk økonomi og næringsliv:
Wiki er ikke oppdatert lenger enn til 2017, men Kina angis alt der som verdens nest største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 12 237 milliarder amerikanske dollar:
Fra landet åpnet seg opp for utenlandske investeringer og handel i 1979 og frem til 2017 har den gjennomsnittlige årlige økningen i BNP vært på hele 9,5% (justert for inflasjon). Denne økningen blir av Verdensbanken beskrevet som «den raskest sammenhengende veksten av en større økonomi gjennom tidene». Lønnsnivået i Kina var i 2017 begynt å nærme seg nivået i Sør-Europa, etter å ha doblet seg de siste ti årene. Kinesiske industriarbeidere tjente da i overkant av 30 kroner i timen, noe som var fem ganger så mye som en indisk industriarbeider.

Eksport-eksplosjonen:
I 2009 ble Kina verdens største eksportnasjon med en vareeksport på 1 200 milliarder dollar. I 2015 var vareeksporten økt til 2 420 milliarder dollar, en dobling av eksportverdien i løpet av ni år. Importen var samme år 2 017 milliarder dollar, som gir et handelsoverskudd på 303 milliarder dollar i 2015. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikalier, lettere industrivarer, og våpen. Også servicenæringen har vokst kraftig og utgjør mer enn 40 % av BNP.

De siste 2-3 årene har som kjent bare forsterket denne utviklingen.

Store Norske skriver at:
Kina er i dag verdas nest største nasjonale økonomi; den tredje største viss ein reknar med EU. Omtrent 10 prosent av bruttonasjonalproduktet kjem frå jordbruk, 47 prosent fra industri og 43 prosent fra tenester.
Kina er verdas største produsent av stål, kôl, sement, bomull, korn, kjøt og fisk. Landet dominerer også verdsmarknaden for ei rekke industriprodukt, som til dømes innan ei rekke elektronikkvarer, kamera, sko og tøy. Kina er verdas største bilprodusent.


Kinas energisituasjon og -politikk
Det gis i vestlige medier ofte et bilde av at Kina er store på vindutbygging. Det bygges riktignok ut mye vind i Kina ifht. mindre land som gjør det samme, men i forhold til Kinas samlede energibehov er vind nesten ubetydelig:
- kan nevne at Kina så langt har en totalt installert vindkapasitet på ca. 6 GW, men som feks. er bak UKs 9 GW. Men Kina kryper raskt innpå dette.

Det store spriket ser vi først når vi ser på den samlede kinesiske kraftproduksjonen:
- Kina produserer p.t. over 6,500 TWh elektrisk energi der bare ca. 300 TWh (under 5%) kommer fra vindkraft fra land og offshore.
- og Kinas kraftbehov øker stadig: En fersk analyse (Oxford Institute for Energy Studies: 2019) anslår Kinas el-behov til over 10,300 TWh i 2030, stigende til 12,700 TWh i 2050.

Hvor skal alt dette framtidige kraftbehovet komme fra?
Nedenstående figur viser studiens anslag for el-behov fram til 2050. Kilde: Michael Meidan, Glimpses of China’s Energy Future



Kinas ulike energipolitiske grep for å sikre fossile energikilder de neste tiårene
De fleste som følger med vet at Kina inngår energipolitiske avtaler verden rundt nå, og det vil føre for langt å ta for seg alt dette. Men vi kan se litt på en energipolitisk brennhet potet: Kinas dype intervensjoner i Midt-Østens energiregimer. New York Times skrev f.eks. 11 juli 2020 i oppslaget "Defying U.S., China and Iran Near Trade and Military Partnership" at:

"In recent weeks it has become known that China has signed an economic co-operation deal with Iran, with China promising $400 billion of infrastructure investment over twenty-five years, presumably in a non-convertible form,  in return for privileged access to Iran’s oil".
(Her viste NYT til FigaroVox, 28 juli 2020 om: “Pourquoi le mystérieux traité entre l’Iran et la Chine inquiète tant”). 

NYT skrev videre at:
"The promised Chinese investment amounts to about $16 billion per year on average, which is close to the historic value of Iran’s total annual oil exports of $19 billion per year (OPEC), suggesting that China may become the predominant perhaps even the sole customer of Iranian oil exports."

At dette, og andre kinesiske framstøt for å skaffe seg optimal kontroll med verdens energisutasjon, vil skape rabalder overfor vestmaktene i årene framover er vel ikke verdt å nevne. Det ligger så altfor tydelig i kortene.





33
Når en varm dag i Sibir blir til "Siberia is on fire"
Tidligere troverdige organer som f.eks. National Geographic presterte å skrive at "A relentless, climate change-driven heat wave" rammet Sibir i sommer. Sånt sludder basert på en tilfeldig varm dag i Sibir bør forbeholdes som hovedsyssel for den primitive delen av sensasjonsmedia, samt de tendensiøse alarmisttantene i NRK med selverklært klimaforstand i sine VÆR-meldinger. Der vet vi allerede at vi ikke kan vente bedre.
Men dessverre er det også en del aktører i påståtte klimaforskningsmiljø som gjør det samme. Ikke minst var flere av disse (ingen nevnt ingen glemt) sterkt eksalterte over denne ekstra varme junidagen i Sibir denne sommeren (vi kommer tilbake til dette nedenfor). Værmelderen i Dagsrevyen var direkte ekstatisk, og FN rullet ut hele alarmistkorpset sitt:
https://www.nrk.no/nordland/fn-undersoker-arktisk-varmerekord-i-sibir-i-russland-1.15065387

Det er vel ikke verdt å nevne at FN - i stedet for å dumme seg ut på basis av noen enkeltdager et utvalgt sted i Sibir - kunne tatt en telefon til UAH og fått melding om at Arktis i juni var klart ned med 0,80 C, ned fra 1,15 C måneden før.

Og hva opplevde vi ikke av sjokkerende "klima" her hjemme noen dager i juni?
Her til lands var det heller ikke snakk om å sjekke denne overordnede tilstanden for nordområdene når varmt blod kunne luktes: Noen ekstra varme dager i juni i sør-Norge (mens Nord- Norge hadde sitt vanlige junidrittvær) gjorde ikke bare lurvemedia men også notoriske CO2-hoder som Samset "dypt bekymret" over disse skremmende "klimaendringene". At Nord-Norge hostet seg gjennom en både våt og kald periode samtidig var ikke klimafaglig verdt å nevne, noterte vi.

Men hvor lenge var Dr. Thermageddon i alarmist-Paradis: Norge i juli!?
23 stasjoner logget den kaldeste juli noensinne registrert i Norge, og landet under ett noterte 0,6C under gjennomsnitt for måneden. Som er den kaldeste juli på over 50 år. Men når juli nå er registrert som den kaldeste i Norge på minst 50 år er det plutselig ikke klima lenger, nå er det "tilfeldig dårlig vær" forårsaket av ting man finner på underveis i forklaringsrekken.
Samtidig gleder vi oss over at de tapre værherjede i Nord-Norge har hatt det betydelig bedre i denne sure juli-måneden enn her sørpå. Som betyr at Sør-Norge har vært betydelig kaldere enn selv de 0,6 under landsnormalen skulle tilsi. Det skulle vært artig å sett snittet for Sør-Norge (ex Nord-Norge) fra Trøndelag og sørover i juli.... Noen som har noe sånt?!
Og da er det vel heller ikke verdt å nevne at UAH melder at Arktis fortsatte tydelig ned i juli, med 0,40 C fra de nevnte 0,80 C i juni.
 
Oooops: "SUMMER SNOW FALLS ON THE RUSSIAN TOWN OF PEVEK"
Men så var det dette med Sibir og "klimaet" der da: En lokal måling viste altså 38 grader i Verkhojansk i den østlige delen av Sibir rundt St. Hans-tider. Og som forøvrig slett ikke var noen rekordvarme; det er registrert varmere dager bl.a. i mellomkrigstiden flere steder i samme region.
Men Sibir er Sibir; der skifter temperaturene brått avhengig av atmosfæretrykk og vindretning. Akkurat nå har havnebyen Pevek, som skifter omtrent like hyppig og intenst fra kaldt til varmt og tilbake som Verkhojansk, fått årets første snøfall halvannen måned før den normalt kommer:



Og hva med "rekordvarme" Verkhojansk?
Vel, den 30. juli var temperaturen sunket godt i minus, uten at FN & det øvrige alarmistkorpset fant det bryet verdt å lage noe melding rundt det. Selv om de ovenfor nevnte UAH-meldinger kunne indikere nettopp noe sånt. Å snakke om noen form for "relentless, climate change-driven heat wave" av typen National Geographic er det selvsagt ikke grunnlag for ut fra faktiske observasjoner.

Men her på forumet synker vi ikke ned til vulgærnivået å kalle dette "klimaendringer", det er bare helt vanlige utslag innenfor den etablerte normalrammen for VÆR i slike trakter.

PS: For dem som likevel engster seg for at verden skal smelte bort under føttene sine, kan vi berolige med at Grønlands massebalanse fortsatt ligger på snittet (akkurat nå litt over) for DMIs 30-årige referanseperiode 1981-2010 - altså ett av målene for klimautvikling over tid:





 


 

34
I min utviklingsoptimistiske ungdom var det eggende å se på bilder i Cocktail av nakne kvinner under skolepulten, med frykt for å bli tatt på fersken av en kristen frøken. Men allerede for 20 år siden påpekte Fredrik Wandrup i Dagbladet at det klassiske Cocktail var "en studie i uskyld", med "en slags tidstypisk og spennende skjønnhet", som Willy B. (Willy Bakken) uttrykker det i sin bok om ukeblader, «Drømmenes marked». Modellene var ofte fotografert ute i naturen, mellom blomster og trær, iblant med skjødet pyntelig skjult av en blomst. Eller de poserte med en kledelig sjenanse i utpregete hybelkulisser, gjerne lettere henslengt på en sofa eller ei seng. De færreste av modellene viste mer enn en aldri så liten dusk av kjønnet. Og de var slett ikke smellvakre. Noen var magre, andre var fete. Enkelte var ivrig opptatt med å trekke inn magen, mens andre holdt hendene blygt foran skrittet. Bare brystene fikk henge noenlunde fritt. Da ble det slik:



Men tidene forandrer seg; dette er er ren uskyld nå.
Det frekke og vovede nå er å våge å rulle ut en annonse for en fet fossil-SUV i offentlig påsyn. Jeg frykter at det etter hvert kan komme en politianmeldelse for å vifte forførende med et sånt bilde foran vår rene ungdomsgenerasjon?

 

Det blir nok frøken som tar oss her også til slutt?

PS: Boka Drømmenes marked (1996) er en ny-klassiker som mange av våre voksne forummedlemmer ville hatt stor moro av å lese:




35
Snømengder nordlige halvkule
Det er ikke bare i Norge det har vært store snømengder denne vinteren, hele den nordlige halvkule viser store snømengder:



Grønlands massebalanse
Om det er noen direkte sammenheng er ikke godt å si, men DMIs observasjoner for vekst/fall i Grønlands massebalanse (surface mass balance) ser for øyeblikket slik ut, dvs. at perioden 2019-20 ligger rundt gjennomsnittet for referanseperioden 1981-2010:

 


36
NOAAs data viser at hetebølgene etter mellomkrigstidens rekordobservasjoner og fram til våre dager er preget av lavere frekvens og mindre ekstreme utslag:




Vi kan også notere at NOAAs observasjonsdata siden 2006 (da de iverksatte sitt mer nøyaktige målestasjonsnettverk The Climate Reference Network) viser at det, i klar strid med deres egne klimamodeller, ikke har vært noen oppvarming i USA etter at disse målingene startet:


37
Klimaforsker hos Cicero, Bjørn Samset skriver på Facebook at han ofte får ufine tilbakemeldinger etter uttalelser om klimaendringer.



Men hvem er egentlig mest ufin her? Bjørn Samset, jevnlig spaltist i Morgenbladet, ville som kjent ikke stille til debatt med Klimarealistene. Begrunnelsen var at Cicero ikke deltar i debatter med legfolk som fornekter klimavitenskapen. Legfolk? Det er jo mer meritterte klimaforskere hos Klimarealistene enn hos "tverrfaglige" Cicero, der overvekten består av ikke-naturfaglige yrkesgrupper.

Men vi får takke Samset for å samtidig avklare hva som er drivkraften bak hans ulike medieframstøt, for i hans tilstandsklage på facebook sier han at:
"Skal vi få skattebetalernes penger, må vi skape en forståelse for hvorfor vi gjør det vi gjør".

Som om vi ikke har forstått det for lengst?

PS: Dette er ingen forfølgelse av Samset, bare en henvisning til hans egne uttalelser på Facebook som gjengitt her:
https://resett.no/2020/08/01/klimaforsker-foler-seg-forfulgt-pa-nett/


38
Statistiker Bjørn Lomborg har, som omtalt her tidligere, kommet ut med boka FALSE ALARM - How Climate Change Panic Costs Us Trillions, Hurts the Poor, and Fails to Fix the Planet. Boka anklager den mest ambisiøse og karbonskatt-fokuserte klimarøyrsla - med større støtte i sensasjonsmedia enn i seriøse forskermiljø -  for å kjøre overdreven alarmisme og tilhørende økonomisk selvskading ved ulønnsomme løsninger, og at man derfor øder store summer på feilaktige virkemidler som i stedet kunne vært brukt på mer samfunnsnyttige formål. 

Nå har Lomborg fått svar fra samfunnsøkonomen Joseph E. Stiglitz i hans kommentarspalte i NYT. Stiglitz skriver at Lomborg med dette ignorerer studien han selv og Nicholas Stern leverte i 2017 som hevder at klimarøyrslas handlingsforslag tvert i mot er lønnsomme ("climate action is affordable").


Fra venstre: Stiglitz, Stern og Lomborg.

Stiglitz kritikk i NYT av Lomborg synes å være en god beskrivelse av den faktiske tilstand?
Stiglitz skriver nemlig at:

"The thesis of Bjorn Lomborg’s “False Alarm” is simple and simplistic: Activists have been sounding a false alarm about the dangers of climate change. If we listen to them, Lomborg says, we will waste trillions of dollars, achieve little and the poor will suffer the most. Science has provided a way to carefully balance costs and benefits, if we would only listen to its clarion call. And, of course, the villain in this “false alarm,” the boogeyman for all of society’s ills, is the hyperventilating media. Lomborg doesn’t use the term “fake news,” but it’s there if you read between the lines."

Først, når det gjelder artikkelen i NYT skal Stiglitz ha ros for å faktisk omtale hva Lomborgs kritikk går på, før han starter sin motargumentasjon. Ikke altfor mange av klimarøyrslas aktivister overholder dette kravet, og ender dermed med ren stråmannsargumentasjon.

Dernest må Stiglitz (og Stern) få kritikk for å fremdeles ikke ha kommet opp med realistisk/oppdatert kapitalkostnad ved å kjøre så sterkt på fornybar energi som deres studie gjør: I årene etter deres 2017-arbeid har stadig mer forskning vist at man sterkt har overvurdert (den foreliggende) fornybarenergiens evne til å levere det våre samfunn krever for å ikke få et infrastruktur-sammenbrudd, kombinert med at Stiglitz og Stern sterkt har undervurdert både miljøutfordringene og samlet nytte/kostnad (lønnsomhet) ved både vind-, sol- og bioenergi. De nevner kjernekraft som en opsjon i 2017 men uten å fremme tydelig at dette trolig kan by på den mest bærekraftige energiløsningen i overskuelig framtid (man må da selvsagt forutsette at vi snakker om kjernekraft bygget etter de beste moderne sikkerhetsprinsipper).   

Stiglitz synes i den nye argumentasjonen i NYT fremdeles å være bundet til denne masten, der man antar at adressert klimakrise kan løses med å øke karbonprisingen høyt nok. Noe som i neste instans da skal drive fram en innovasjonsutvikling som vil gi de ønskede resultater. Men dessverre, slik snakker nok gjerne samfunnsøkonomer uten større teknisk innsikt, mens ingeniørmiljøene er langt mer forsiktige med å tro at man så enkelt kan "skattetvinge" fram de løsninger man håper på.

Svakheten ved Stiglitz og Sterns argumentasjon er at de fremdeles ikke klarer å vise fram lønnsomme alternative energiformer, dvs. lønnsomme og praktiske nok til at verden ser fornuftig bærekraft i dem. Derfor ser man at Stiglitz og Sterns arbeid mangler en energiteknisk omformingsplan som realitetsvurderer de faktiske utfordringer man må løse, herunder volum- og kostnadsomfang (inkludert nye og tidligere uforutsette miljøbelastninger) av nye materialer som kreves; mineral og kjemikaliebehov og miljøproblematikk rundt solpaneler; tilsvarende for batteriproblematikk; og komplekse/kompliserte og dyre gjenvinningsutfordringer; vedlikeholdskostnader, osv.

Dermed blir Lomborgs kritikk av nettopp disse forholdene stående nokså uimotsagt fremdeles.     

Mye av dette er kommentert i dagens artikkel i WUWT:
https://wattsupwiththat.com/2020/07/23/nyt-slams-bjorn-lomborgs-new-climate-economics-book/

Linken til Stiglitz' artikkel står også i WUWTs oppslag, men her er den også:
https://www.nytimes.com/2020/07/16/books/review/bjorn-lomborg-false-alarm-joseph-stiglitz.html



39
Mars er en gigantisk, ugjestmild isørken med ekstreme temperaturer. For 3,5 milliarder år siden mistet planeten sin atmosfære og ble offer for kosmisk stråling. Men romfartsnasjonene sikler alle på å erobre Mars på ulike måter. I denne kampen om å blir storkar over verdensrommet bryr man seg neppe mye om fossile utslipp, her er det finansiering som gjelder. Og blant de 3 nasjonene som nå har meldt seg på i et pågående kappløp mot Mars (det tar ca 7 mnd. å nå Mars fra jorden) finner vi derfor også De Forente Arabiske Emirater i tillegg til Kina og USA.

Romfartsorganisasjonene i alle tre land vil lete etter tegn til tidligere liv på Mars og høste erfaringer med tanke på en gang å sende mennesker til overflaten.


Oppskytingen i Japan ble fulgt fra skjermer på romsenteret Mohammed Bin Rashid i Dubai (Foto: Jon Gambrell / AP / NTB Scanpix)

De Forente Arabiske Emirater
Emiratenes fartøy skal studere den øvre atmosfæren over Mars og overvåke klimaendringer mens det går i bane rundt planeten i minst to år.
Fartøyet Amal (håp) skal bruke syv måneder på ferden til den røde planeten. Ankomsten til Mars sammenfaller med at Emiratene da feirer 50 år.
Dette er den arabiske verdenens første romreise til en annen planet.

Kina
Kina har også skutt opp en romsonde som nå setter kursen mot Mars. Kineserne kom dermed USA i forkjøpet, men ble slått av den arabiske romsonden. Raketten med romsonden Tianwen-1 ble skutt opp fra Wenchang-basen på øya Hainan sør i Kina torsdag morgen, og oppskytingen var ifølge kinesiske myndigheter vellykket. Tianwen-1 består av hele tre farkoster: En kretsløpssonde, en landingsplattform og en rover.
Til sammen skal de samle inn nye data som kan lede forskerne på sporet av potensielle livstegn på Mars.
Farkostene skal lette i nesen på raketten Long March 5, Kinas til nå største rakett og den tredje kraftigste i verden for tiden – den kommer etter Falcon Heavy og Delta IV.

USA
Det mest ambisiøse prosjektet, USAs Mars 2020, har satt 30. juli som oppskytingsdato for sin sonde Perseverance. Den skal tilbringe et helt marsår, tilsvarende 687 jorddager, på overflaten for å samle inn steiner og ta prøver av jordsmonnet for å kaste lys over mulige livsformer i fortiden.
Senere ferder til Mars skal bringe dette materialet tilbake til Jorda.

Russland i 2022?
En fjerde planlagt oppskyting denne sommeren, det EU-russiske prosjektet ExoMars, er utsatt til 2022 på grunn av ringvirkninger av covid-19-pandemien.



40
Skråblikk / Oslo kommunes klimaetat søker ny avd.sjef
« on: 23.07.2020, 10:06:10 »
Om forumet har lesere med interesse i denne retning legger jeg ut utlysningen nederst.

Vi merker oss forøvrig et par forhold evt. søkere bør forstå konsekvensene av:
- Etaten skal være en pådriver for å nå kommunens ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene i Oslo med 95 prosent innen 2030
- som igjen betyr at lokale residenter bør ha gode bein å ta seg fram med, for det er ikke like lett å se fra de øvrige budsjetter hva som skal erstatte dagens framkomstmidler der det er en viss avstand til offentlig transport (byen skal jo bli personbilfri også) og hvordan man ellers skal komme seg rundt i en slik by
- men kanskje tanken er å bli kvitt unyttige eldre og andre svakbeinte? Det er jo så mye lovende ungdom i Oslo som kan erstatte dem

NB: Til slutt noterer vi at det ikke stilles ett eneste krav til klimafaglighet. Så la ikke det hindre deg.
Det skulle forøvrig tatt seg ut, en klimafaglig person ville jo stukket seg ut som en sår tommel i dette MDG-faglige miljøet 

Link til utlysing: https://e24.no/ledige-stillinger/s/GG45KQ/klimaetaten-sker-ny-avdelingssjef


41
Xstra-redaksjonen skriver nå at:

Menneskelig Ken-dokke blir kvinne, ønsker barn


Rodrigo Alves heter nå Jessica. Foto:Ken McKay/ITV/Shutterstock

Brasilianske Rodrigo Alves ble kjent som en menneskelig utgave av dokken Ken, kjæresten til Barbie.
Han fortalte at han var feit og ulykkelig som barn, men nå levde han et glamorøst jetset-liv liv som «The Human Ken Doll».
Men nå har Alves endret både utseende og egendefinert kjønn. Nå kaller han seg Jessica, og kaller seg en transkvinne. Ikke nok med dét: Jessica vil ha en baby.


Human Ken Doll. Foto: Ken McKay/ITV/REX

- I alle årene dere har kjent meg, har jeg slåss mot det faktum at jeg alltid har vært en kvinne inne i meg selv, sier Jessica/Rodrigo
- Jeg har alltid visst at jeg var en kvinne, siden jeg var tre, fire, fem eller seks år gammel. Jeg lekte med dokker og hadde alltid kontakt med min feminine side.

Jessica fortalte om sitt nye kjønn og sitt nye liv på britisk frokost-TV, This Morning.

Link: https://xstra.no/menneskelig-ken-dokke-blir-kvinne-onsker-barn/?fbclid=IwAR0_Qq1B2RDFf9M0KHmYlaR_OCBGqxmkYqhIOZkhjJQxvs_QUZ6TC722A7w


42
Striden under forhandlingene fram til i morges har særlig dreid seg om hvor mye i den omstridte krisepakken som skal være tilskudd og hva som skal være lån. Nå er det altså inngått et kompromiss etter maratonforhandlinger som startet fredag.
Opprinnelig krevde Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike, kjent som «de sparsommelige fire», at all krisehjelp måtte gis som lån. Etter hvert har de godtatt en kombinasjon av lån og tilskudd i bytte mot rabatt på EU-kontingenten.

Ventes at Italia får mest - men en tredjedel skal gå til "klima"
Det ser ikke ut til at norsk MSM foreløpig har fått med seg at ca 1/3 av denne krisepakken skal gå til "klima". Uten at "klima" er nærmere spesifisert.
Men av selve "coronapakken" forventes at mye kommer til å gå til jordbrukssubsidier.
Den enorme krisepakken på 750 milliarder euro blir dermed fordelt slik:

- 390 milliarder euro utbetales som tilskudd til medlemslandene.
- 360 milliarder euro utbetales som lån til medlemslandene.
- Men altså: Nær en tredjedel av denne krisepakken er øremerket til å bekjempe klimaendringer, ifølge Bloomberg
( https://www.bloomberg.com/news/articles/2020-07-21/eu-leaders-reach-deal-on-750-billion-euro-virus-recovery-fund ).

Bloomberg skriver bl.a. dette om klimagrepet:
"Almost a third of the funds are earmarked for fighting climate change and, together with the bloc’s next 1 trillion-euro, seven-year budget, will constitute the biggest green stimulus package in history. All expenditure must be consistent with the Paris Agreement’s goal of cutting greenhouse gases."

I tillegg har EU-landene kommet til enighet om et nytt langtidsbudsjett på 1.000 milliarder euro. Samlet er disse to pakkene de største grønne incentivene som noen gang har kommet fra EU.

Italia kan bli den mottakeren som får mest støtte fra krisepakkene. Det er ventet at landet vil få 127 milliarder euro i lån, og rundt 82 milliarder euro i tilskudd, melder Bloomberg.

"Tekniske forhandlinger"
Krisepakken krever nå tekniske forhandlinger blant medlemslandene, samt ratifisering i EU-parlamentet. Det kan skje allerede torsdag.

Men EU har altså besluttet at "klima" og "coronakrise" nå skal håndteres fra felles kasse. Det må antas at den vitenskapelige grunnen til dette framkommer av dette bildet:




 


43
Amerikanerne har en rik tradisjon med å lage humoristiske sangkommentarer til verdenssituasjonen, og coronapandemien kunne ikke gå klar.
Her er "I Ain't Been Nowhere" The Official Song of Quarantine

Link: https://youtu.be/DIQvaBOuvAs

PS: For dem som har musikkhistoriske interesser, så kan det opplyses at inspirasjonen til denne tungebrekkende øvelsen er hentet fra kanadisk-amerikanske Hank Snows "I've been everywhere":
https://www.youtube.com/watch?v=PGj7-R6WPf4

44
Det kan være duket for en real skittentøysvask etter at Jensen nå har fått sin dom. Dommen er anket til Høyesterett, men Jensen er uansett fradømt all ære ifm. rettsprosessene så langt. 



NTB skriver nå om Jensens "svar på tiltale":

EIRIK JENSEN: ANMELDT FLERE PERSONER HOS SPESIALENHETEN
Eirik Jensen sier han har anmeldt flere personer hos Spesialenheten til Riksadsvokaten, melder NTB.
Korrupsjons- og narkotikadømte Eirik Jensen framstilles torsdag formiddag for forlenget varetektsfengsling i Oslo tingrett.
Jensen har sittet varetektsfengslet siden han i juni ble dømt til 21 års fengsel for medvirkning til innførsel av hasj og grov korrupsjon i Borgarting lagmannsrett. Dommen er anket til Høyesterett.


Kan det være at flere i Jensens gamle nærområder begynner å gå på gummisåler?

PS: Det kan vel igjen passe å legge inn Einar Roses klassiker: https://www.youtube.com/watch?v=nkF8slt6mkQ

 

45
Dette er et betydelig overbud ifht de "$1.7 trillion over ten years" som Biden kjørte på under demokratenes primærvalg i fjor.
Bidens påslag nå er altså ikke for de neste 10 år, men hva han vil bruke i sin første 4-årige presidentperiode dersom han velges, der målet er å omdanne den amerikanske energi-infrastrukturen til å gi bedre “environmental and climate justice.”

For ordens skyld: Hva betyr disse "trillionene" i norske tallverdier?
Hos oss betyr trillion en million billioner. Det kan også skrives som et 1-tall med 18 nuller etter.
På engelsk brukes trillion derimot i betydningen tusen milliarder (og billion i betydningen milliard).
Bidens "$2 trillion" betyr i norske penger altså 2 tusen millarder dollar (ca. 20 tusen milliarder kroner, ca. det dobbelte av det norske oljefondet).
Eller sagt på en annen måte: Biden vil bruke et halvt norsk oljefond på disse klimaplanene hvert år i sin første presidentperiode.


Biden seiler opp som Gores overmann i klimaoverbud?

Disse lovnadene ble lansert for et par dager siden her: https://joebiden.com/climate/

Der finner vi bl.a. at planen inkluderer "a 100 percent clean-electricity standard by 2035".
Det skal i så fall sikre at "all electricity produced in the United States will be carbon-free."

Det er vanskelig å se av Bidens plan hvordan dette skal kunne håndteres mot dagens kraftløsning. Energy Information Association (EIA) angir jo at 63% av dagens el-produksjon i USA kommer fra kull og naturgass.

Men Bidens nye planer inkluderer flere store mål.
- Herunder at det skal skapes 1 million nye jobber "by boosting the production of energy-efficient vehicles".
- For å få til dette vil Biden fremme lovgivning, jfr. tidligere innspill fra senatets minoritetsleder Chuck Schumer (D-NY), for å "incentivize individuals to trade in their gas-powered vehicles for ones running on either electricity or hydrogen".
- Av andre tiltak kan nevnes "funding for more than four million homeowners to upgrade their dwellings to meet energy efficacy standards".

Planen forutsetter også etableringen av en "Environmental and Climate Justice Division" i justisdepartementet, og en mengde andre offentlige tilsynsorganer som skal se til at målene finansieres og overholdes. Det hele bærer preg av at også Biden ønsker å framstå med et moderne "New Deal" program. 

Man må anta at dette ekstremt kostbare klimaprogrammet vil skape mye debatt i tiden framover, f.eks. om dette er korrekt prioritering ifht. de stadig økende covid-utfordringene. Og ikke minst, om dette er medisinen som skal til for å sikre at Biden erstatter Trump som president. Som selvsagt er det bakenforliggende motivet med et så dramatisk kostnadsprogram for en allerede sterkt stresset amerikansk økonomi, og som vil måtte innebære massearbeidsløyse i kull- og gassindustrien.

Men det kan jo være at demografiske beregninger har vist Biden-teamet at samlet samfunnsutvikling nå har beredt grunnen for at det er flere som vil stemme for dette, enn som vil stemme for å berge sine tradisjonelle arbeidsplasser?





 

Pages: 1 2 [3] 4 5 ... 45