Messages

[En stor lettelse for oljenæringens behov for investeringsteknisk forutsigbarhet:]

En stor lettelse for oljenæringens behov for investeringsteknisk forutsigbarhet:
Dette er gledelig: Regjeringen trosser klimaposerings- og saboteringsforsøkene fra SV, MDG, Venstre og delvis Rødt og deler ut 57 utvinningstillatelser til 19 olje- og gasselskaper gjennom TFO-ordningen, som gjelder modne områder på norsk sokkel. Funn i slike områder kan ofte bygges ut raskt, og prosjektene er ofte lønnsomme og raskt nedbetalt. I fjor ble for eksempel funnene Lofn og Langemann gjort i en TFO-lisens som ble delt ut i 2022.



Av de 57 tillatelsene ligger 31 i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og fem i Barentshavet.

Den 26. ordinære konsesjonsrunden blir imidlertid ikke gjennomført i år, opplyser regjeringen (jfr. SVs sabotering i forrige stortingsperiode). I stedet vil områder som har blitt nominert til denne runden bli tatt inn som del av den kommende TFO-runden for 2026.

Aktørene som får tilbud om flest nye tillatelser er Equinor, Aker BP, DNO og Vår Energi:
Disse selskapene får tilbud om nye utvinningstillatelser etter TFO-runden for 2026, ifølge regjeringen (andeler/operatørskap):

• Aker BP ASA (22/12)
• Concedo AS (2/1)
• ConocoPhillips Skandinavia AS (1/1)
• DNO Norge AS (17/4)
• Equinor Energy AS (35/17)
• Harbour Energy Norge AS (9/4)
• INPEX Idemitsu Norge AS (5/1)
• Japex Norge AS (2/0)
• Lime Petroleum AS (1/0)
• OKEA ASA (3/1)
• OMV (Norge) AS (4/2)
• Orlen Upstream Norway AS (6/0)
• Pandion Energy Norge AS (1/0)
• Petrolia NOCO AS (1/1)
• Repsol (2/2)
• Source Energy AS (2/0)
• TotalEnergies EP Norge AS (1/0)
• Vår Energi ASA (14/6)
• Wellesley Petroleum AS (5/5)

Venter med 26. konsesjonsrunde
Stortinget vedtok i fjor at det også skal lyses ut helt nye, umodne områder gjennom 26. ordinære konsesjonsrunde, som SV fikk utsatt i forrige stortingsperiode.
Stortinget ønsket opprinnelig å lyse ut 26. runde i starten av 2026, men det blir ikke gjennomført i 2026, opplyser regjeringen. Den viser til at områdene som bransjen ønsker seg i stedet blir omfattet av den kommende TFO-runden i 2026.

«Som følge av petroleumsfaglige vurderinger omfatter den foreslåtte utlysingen arealer som selskapene har nominert til 26. konsesjonsrunde. Det blir derfor ikke gjennomført en 26. konsesjonsrunde i 2026», skriver Energidepartementet i en melding.

[Iran International]

Huff, det er skremmende opplysninger som kommer inn fra kilder som har regimets drapsmetoder helt inn på livet:

Jeg skrev innledningsvis at anslag opp til 2000 demonstranter kan ha blitt drept av regimet så langt. Det iranske opposisjonsnettstedet Iran International hevder nå at minst 12 000 mennesker har blitt drept av regimet i protester de siste dagene, i «det største drapet i Irans moderne historie».
Dette tallet ligger langt over de mest vanlige estimatene så langt, som for øyeblikket anslår antallet drepte til flere hundre.
Nettstedet sier at informasjonen er basert på flere kilder, og at drapene hovedsakelig ble utført av revolusjonsgarden og Basij-styrkene på ordre fra øverste leder Ali Khamenei, hovedsakelig i løpet av natten mellom 8. og 9. januar. Det hevdes at drapene var organisert og ikke «uplanlagt» eller et resultat av «spredte sammenstøt». Det hevdes også at dødstallet er det samme som de iranske sikkerhetsmyndighetene anslår.

Protestene i Iran har nå vart i over to uker. Gårsdagen ble ekstremt voldelig. Rapporter og videoer som unnslipper, viser fortsatt massive demonstrasjoner og brutal respons fra sikkerhetsstyrkene.

Regimet ikke bare dreper demonstranter men forsøker også å være litt smartere:
De arrangerer pro-regime-rallyer i flere byer for å skape en illusjon om folkelig støtte, men disse druknet i opposisjonens protester.

Massehenrettelser kan starte onsdag
Human Rights Activists News Agency (HRANA) og Amnesty rapporterer at massehenrettelser av arresterte demonstranter kan starte onsdag, ifølge en kombinasjon av lekkede rettsdokumenter og trusler. Ryktet er delvis støttet. Regimet har truet med dødsstraff for «opprørere» og «vandaler», og rettsvesenet har annonsert at ingen vil bli vist nåde.



De store spørsmålene framover:
Vil demonstrantene lykkes med å velte dette skrekkregimet?
Vil utenverdenen komme opprørerne til hjelp?
Eller vil regimet overleve også dette opprøret, og begynne nye utrenskninger mens verden fortsetter å stå og se på?

[Trump vil som kjent ha Grønland, ved å eie, leie, eller erobre.]

Trump vil som kjent ha Grønland, ved å eie, leie, eller erobre.
Han angir sikkerhetspolitiske årsaker som sentrale bak kravene for dette.
Siste del av dette innlegget tar for seg en fyldig gjennomgang av USAs bakgrunn for kravene.
Jeg håper mange tar seg bryet med å lese dette, det kan dukke opp mange overraskende historiske fakta som ikke dekkes så godt i den løpende pressedekningen. 

Kort om Grønland
Grønland er verdens største øy og er et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark. Geografisk hører den til Nord-Amerika (Canada), men politisk/administrativt til Europa (først Norge, så Danmark).
Grønland har hatt hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.
Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.

Om vi ser på de geografiske, historiske og etniske forhold er USA, med unntak nyere militæravtaler, faktisk uten kravgrunnlag:

1. Geografisk er det Canada som er "naturlig" eier:


Forholdet til Canada
Canada er Grønlands nærmeste nabo og inuit-folk lever tradisjonelt i begge områdene. Grønland og Canada har hatt disputt om grensen i havet ved Hans Ø. Grønland har inngått økonomisk samarbeidsavtale med Canada.

2. Opprinnelig etnisk bosetning er kanadiske inuitter (fra 900-tallet) og norrøne (fra ca. 985)
Det er usikkert når inuittene vandret inn fra de kanadiske øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900. Det var omtrent samtidig eller litt før den norrøne koloniseringen.

3. Den norrøne bosetningen er den som har satt mest spor historisk:
Under ledelse av Eirik Raude kom de første norrøne menneskene fra Norge og Island i 985 eller 986. De norrøne anla sine gårder på Grønlands sørvestkyst i nærheten av de moderne Julianehåb og Godthåb. De livnærte seg av buskapshold, jordbruk og fangst og fiske. Eksport av hvalrosstann og vadmel til Europa var lenge en viktig inntektskilde. Fra Grønland utforsket Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson Nord-Amerikas kyster som fikk navnene Helluland, Markland og Vinland.
Det ble bygget 22 kirker, 2 klostre og etablert et eget norsk bispesete. Grønland ble i 1152 underlagt erkebiskopen i Nidaros. Grønlands bispestol fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet en gang på 1400-tallet. Det er fremdeles et mysterium hva som til sist skjedde med den norrøne befolkningen. Kongens skip «Knarren» besøkte av og til Grønland inntil Svartedauden. Den siste biskop på Grønland døde i 1377. Nye biskoper ble utnevnt uten å reise. Den siste sikre observasjon daterer seg til et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Den siste båten fra Grønland kom til Norge i 1410. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500

4. Historisk er det først Norge, så Danmark som har administrert Grønland:
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. Etter reformasjonen ble Grønland direkte underlagt København. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet.

USAs samlede historikk for Grønland
Siden Trump nå agiterer så sterkt for amerikansk overtakelse av Grønland kan det trenges en oppsummering over dette:
1) USA har intet geografisk eller langvarig historisk eller etnisk grunnlag for å hevde eierskap til Grønland.
2) Politisk/militært har USA imidlertid en del å slå i bordet med: USA har siden 1941 hatt hovedansvar for forsvaret av øya med betydelig militær aktivitet særlig under den kalde krigen. Per 2026 er imidlertid bare Thule-basen i drift.


Thule Air Base

Noen relevante historiske forhold:
- I 1867 foreslo utenriksminister William H. Seward å kjøpe Grønland og Island fra Danmark; det ble ikke sendt noe konkret tilbud til Danmark. Bakgrunnen var det nylige kjøpet av Alaska og antakelser om verdifulle mineraler og fisk

- President Theodore Roosevelt var bekymret for om Tyskland ville ta kontroll over dansk og nederlandsk Vestindia, og foreslo i 1903 å kjøpe disse koloniene og samtidig anerkjenne dansk suverenitet over Grønland.

- Den amerikanske ambassadøren i København foreslo i 1910 å bytte Mindanao mot Grønland og Dansk Vestindia. Tidlig på 1900-tallet var ikke Grønland helt kartlagt: Ved ekspedisjoner i 1907 og 1912 ble det avklart at Peary Land ikke er en egen øy som USA kunne gjøre krav på.

- I 1916 solgte Danmark Dansk Vestindia til USA og fikk i den forbindelse USAs anerkjennelse for å utvide sin kontroll til hele Grønland utover de opprinnelige koloniene på Vest-Grønland. I et tillegg til salgsavtalen for Vestindia signerte Robert Lansing på at USA ikke ville motsette seg at Danmark tok politisk og økonomisk kontroll over hele øya. Danske myndigheter på Grønland utvidet i 1921 handelsmonopolet til hele Grønland.

Andre verdenskrig:
- Under andre verdenskrig ble Danmark okkupert av Tyskland og kommunikasjonen med Grønland, Island og Færøyene ble brutt.

Etter krigen og Monroe-doktrinens evt. relevans for vår tid:
Monroe-doktrinen (1823) er et amerikansk utenrikspolitisk prinsipp som erklærte at Europa ikke skulle kolonisere eller blande seg inn i saker på de amerikanske kontinentene (den vestlige halvkule), og USA ville tilsvarende ikke blande seg inn i europeiske konflikter. Trumps krav om Grønland nå kan ses som et brudd på Monroe-doktrinen, se videre.
- Etter krigen fryktet USA at Grønland av fiendtlige makter kunne bli brukt som springbrett for angrep på Nord-Amerika og amerikanske myndigheter og mente det var behov for å fylle maktvakumet etter den tyske okkupasjonen av den europeiske delen av Grønland. Fra før (Act of Havana, juli 1940) hadde USA inngått avtale med de latinamerikanske landene om at territorier i Amerika tilhørende europeiske stater okkupert av aksemaktene om nødvendig skulle styres av de amerikanske landene (Canada var en del av Storbritannia og ikke del av avtalen). Havana-avtalen reflekterer deler av Monroedoktrinen uten å nevne den konkret. USA hadde på egen hånd erklært No Transfer-doktrinen som innebar at territorier i Amerika ikke kunne overdras til aksemaktene.

- Den danske ambassadøren i Washington, Henrik Kauffmann, inngikk 9. april 1941 på egen hånd avtale om at USA skulle ivareta forsvaret av Grønland ved å opprette alle nødvendige militære installasjoner og anlegg. USA skulle være Grønlands beskytter inntil Danmark var fritt.

- USA anerkjente Kauffmann som representant for det frie Danmark. Kauffmann la til grunn at han opptrådte på vegne av den danske kongen som hersker over Grønland og USA respekterte dansk suverenitet. I noteutveksling mellom Kauffmann og Cordell Hull knyttet til avtalen nevnes det at Grønland ligger innenfor Monroedoktrinens område. Avtalen ga USA rett til å anlegge baser og oppføre installasjoner på Grønland uten avklaring med myndighetene i København. USA påtok seg å sørge for nødvendige forsyninger til Grønlands befolkning mens krigen pågikk.

- Kystvaktfartøyer fra USA ble sendt til Nordøstgrønland våren 1941 for å hindre fiendtlige makter å etablere baser eller landsette styrker. Fangstfolkene på Nordøstgrønland ble evakuert sommeren 1941 og det ble samtidig satt i gang patruljering med hundesleder bemannet av politimenn samt norsk, danske og grønlandske fangstfolk.

- I september 1941 forsøkte tyske styrker å sette opp en værvarslingsstasjon på Nordøstgrønland (Tyrolerfjorden) ved hjelp av en norsk selfangstskute ført av Hallvard Devold; skuta ble tatt i arrest av amerikansk kystvakt.

- Før USA kom med i krigen brukte tyske myndigheter dansk og norsk mannskap for å militær konflikt. Tyske styrker sendte flere ekspedisjoner lykkes utover i krigen å sette opp værvarslingstasjoner på Nordøstgrønland og det forekom trefninger med dansk politi. Etter amerikanske operasjoner høsten 1944 var det slutt på den tyske aktiviteten.

- I juli 1941 ble Grønland okkupert av amerikanske styrker og i oktober 1941 begynte styrker under ledelse av oberst Bernt Balchen å anlegge en flyplass i Søndre Strømfjord. Uten forbindelse med Europa var Grønland avhengig av USA og var underlagt amerikansk jurisdiksjon.

- I 1942 og 1943 ble Grønland brukt som transit da omkring 1 million soldater og fly ble overført til Europa (Operation Bolero). Værstasjonene på Grønland var viktige for værvarsel for Atlanterhavet og Nord-Europa. Ved slutten av krigen var 17 amerikanske baser hvorav 4 marinebaser på Grønland samt en kjede av værstasjoner. Værstasjonene på Grønland ble kombinerte med radio- og radarstasjoner. Værobservasjonene fra Grønland ble svært viktige for alliert krigføring i Europa og ble blant annet brukt for å fastsette tidspunkt for landgang i Normandie.

NATO og 1951-avtalen
Ved slutten av andre verdenskrig (12. mai 1945) ble 1941-avtalen ratifisert av Rigsdagen under antakelse av at avtalen snart ville bli avsluttet i og med at krigen var over. Danmark ønsket etter krigen å videreføre nøytraliteten.

- I 1946 foreslo utenriksminister James F. Byrnes at USA kunne kjøpe Grønland og Harry Trumans regjering la frem ulike måter en overdragelse kunne skje på. Interne notater i utenriksdepartementet antydet en pris på 100 millioner dollar.

- I 1947–1948 forsøkte danske myndigheter å overtale USA om at amerikansk nærvær på Grønland var overflødig i fredstid, mens USA ville beholde retten til å bruke Grønland militært.

- NATO ble opprettet i 1949 med Danmark som medlem og Danmark forlot med det nøytralitetspolitikken. I 1949–1951 ble relasjonen til USA diskutert i forbindelse med NATOs regionale planlegging.

- I desember 1950 besluttet USAs myndigheter å etablere en stor strategisk flybase i Thule nord på Grønland.

- På 1960-tallet fikk Eisenhower avslag da han luftet spørsmålet om kjøp overfor Frederik IX.
- I 1953 ble 30 familier tvangsflyttet omlag 150 km for å gi plass til luftvern nær Thule-basen.

I 1951 inngikk Danmark og USA avtale til erstatning for 1941-avtalen, etter betydelig press.
Avtalen skulle gjelde så lenge NATO-pakten gjelder, bygger på NATO-samarbeidet og gir Danmark større ansvar. Avtalen innebar vidtrekkende og tilnærmet uhindret amerikansk militært nærvær på Grønland. USA kunne etter 1951 etablere nye militære anlegg på Grønland bare etter godkjenning fra danske myndigheter. Anlegg av Thulebasen ble i hemmelighet igangsatt straks etter avtalen ved «Operation Blue Jay» og den ble offentlig kjent i 1952. Lasteskipene med forsyninger til Thule ble ledet av isbryter.

- Thulebasen gjorde det mulig for strategiske bombefly som B-52 å nå sentrale deler av Sovjetunionen under den kalde krigen, mens de eldre basene sør på Grønland var innrettet mot å forsyne Vest-Europa under andre verdenskrig. I 1958 oppførte USA en radarstasjon i Thule for tidlig varsling av ballistiske missiler uten særlig debatt, mens utvidelse med ny radar 1987 var omstridt. Thule-radaren var tenkt å ha en viktig rolle i USAs anti-ballistiske missilforsvar påbegynt på 1990-tallet.

- I 1968 styrtet et fly ved Thule og det fremkom at flyet hadde atomvåpen ombord; det kom etterhvert frem at den danske regjeringen i stillhet hadde akseptert atomvåpen på Grønland i strid med Danmarks offisielle linje.

Avtalen av 1951 gjelder fortsatt.
Basene på Grønland var langs den korteste luftlinjen mellom Sovjetunionen og sentrale deler av USA (østkysten og rundt de store sjøene).
- Under den kalde krigen ble 17 baser etablert.
- I 2026 eksisterer bare en av disse og mange av basene fra andre verdenskrig og den kalde krigen er demontert.

Colin Powell besøkte i 2004 Grønland som den første utenriksminister fra USA
Det ble inngått avtale om oppgradering av Thule-basen. Avtalen fra 2004 innebar en fornyelse av 1951-avtalen og ble inngåt med Grønlands egne myndigheter som en av partene.

Trumps regjeringer
I august 2019 ble det kjent at USAs president Donald Trump hadde sagt at USA var interessert i å kjøpe Grønland fra Danmark, men dette ønsket ble karakterisert av den danske statsministeren Mette Frederiksen som «absurd».

Nå i 2026, like etter USAs intervensjon i Venezuela 2026 uttaler Donald Trump altså at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet. Trumps stabssjef Stephen Miller uttalte at Grønland selvsagt burde være en del av USA, problematiserte Danmarks krav på Grønland, sa at ingen ville militært forsvare Grønland. Ifølge Marco Rubio er kjøp mest aktuelt, noe som ville kreve bevilgning fra kongressen.

Danmarks siste vurderinger pr januar 2026
Utenrikskomiteen i Danmark holdt et krisemøte 6. januar 2026 for å diskutere truslene fra Trump og hans administrasjon, som de sa de tok på alvor, men at administrasjonen i USA ikke hadde et korrekt bilde.
De nordiske landende kom med en felles uttalelse der de forpliktet seg til å bevare sikkerhet, stabilitet og samarbeid i Arktis, og at saker som omhandler Danmark og Grønland må bestemmes av dem alene.
EU uttalte at ingenting kan bestemmes om Danmark eller Grønland uten Danmark og Grønland, og at de hadde EUs fulle støtte.
 
Kilder: Standard leksikalske kilder som Store Norske, Wikipedia, og div. fagartikler. Ingen gjemt, ingen glemt.

[Siste: Iran ber om forhandlinger med USA]

Siste: Iran ber om forhandlinger med USA
I morgentimene hører vi at Iran har bedt om forhandlinger med USA, mens likene har hopet seg opp i Teherans gater i helgen og demonstrasjonene bare synes å vokse over hele landet.
Dette har fått en galgenhumoristisk person til å snekre sammen dette bildet på USAs utvikling overfor islamsk terrorisme:

[USA]

Spetakkelet i USA har vi omtalt i egen tråd. Utviklingen der kan få internasjonale konsekvenser.
Det er imidlertid flere viktige - i utgangspunktet indrepolitiske - konflikter i verden nå som kan utvikle seg til storinternasjonale konflikter:
- Israel/Gaza og Ukraina er så vedvarende gjennomlyst over mange år i alle media at vi lar det ligge foreløpig, og ser litt nærmere på de nye konfliktbildene:
- Venezuela er i en avventende og uavklart situasjon mens man venter på hva som skal erstatte Maduro-regimet. Her kan ting gli noenlunde over, eller man kan i verste fall få stormaktsinvolvert krig ala Ukraina.

Verdens hovedfokus er nå mot Iran
- Det alvorligste potensialet - og også det mest håpefulle for verdensfreden - er likevel om det religiøse skrekk- og terrorregimet i Iran vil falle ved en videre eskalering av de voldsomme gateoppløpene som er igang. Det er lov å håpe, foreløpig myrder presteskapets tropper for fote blant demonstrantene i gatene.



Det spesielle med Iran-saken er at den angår alle de forannevnte konfliktområdene:
USA har truet med å reagere hvis Iran dreper demonstranter, noe som allerede har skjedd. Antall drepte er usikre, men anslag varierer helt opp til 2000, og ser ut til øke fortere enn man klarer å telle nå. Landets regime har samtidig varslet gjengjeldelse hvis USA angriper, og truer også med angrep mot Israel.


Ikke godt å si hvor mange av disse demonstrantene i Teherans gater som fremdeles lever?

Det er vel lov å håpe at terrorregimet Iran kan bli stanset snart?

[Hvor langt kan denne protest- og aksjonsbølgen utvikle seg?]

Hvor langt kan denne protest- og aksjonsbølgen utvikle seg?
Etter at den 37 år gamle anti-ICE aktivisten Renee Nicole Good onsdag ble drept av en føderal ICE-agent i Minneapolis, ble det meldt at over 1000 «ICE Out for Good»-markeringer skulle mobiliseres denne helgen over hele USA.
Hvor mye som er gjennomført, og hvordan dette utvikler seg videre gjenstår å se etter hvert som media rapporterer. Det er imidlertid grunn til å være bekymret:
- Vokser disse demonstrasjonene og aksjonene i omfang og alvor opp mot det man opplevde rundt George Floyd i mai 2020 (se nedenfor) vil kanskje flere ønske å kommentere på denne tråden etterhvert?
For i siste instans er vi her selvsagt i sentrale krysslinjer for pro et contra-debatten rundt Trump-administrasjonen.


ICE-VAKT: Her står Immigration and Customs Enforcement (ICE) vakt utenfor Bishop Henry Whipple Federal Building under en demonstrasjon mot økt håndheving av innvandringsregler, i Minneapolis, Minnesota, USA, 10. januar 2026. Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB

Oppspillet
Drapet på Renee Nicole Good skjedde i forbindelse med at Good (og andre aktivister) brukte bilene sine til å blokkere gatene for å markere protest mot ICEs tilstedeværelse og oppdrag om å hente inn ulovlige immigranter i Minneapolis. Men protestene begynte flere dager før:
Demonstrasjoner ved ICE-hovedkvarteret nær flyplassen i Minneapolis endte i sammenstøt mellom ICE og demonstranter torsdag og fredag. Ved hotellet i sentrum av Minneapolis hvor en gruppe ICE-agenter bor dukket flere hundre demonstranter opp og kastet snø, is og stein mot politiet.
Ifølge politiet ble minst 30 personer pågrepet. Denne voldshendelsen skjedde kort tid etter at rundt 2000 føderale tjenestepersoner ble sendt til Minneapolis i det Homeland Security-departementet kalte «den største DHS-operasjonen noensinne». Minnesotas guvernør Tim Walz, demokrat, hadde allerede fyrt opp stemningen ved å fordømme utplasseringen som et «hensynsløst» eksempel på «reality-TV-styring».

Reprise på tumultene rundt drapet på George Floyd i 2020?
Som mange sikkert husker var samme by og samme område åstedet for en opphetet kriminalsak den 25. mai 2020 der den 46 år gamle afroamerikanske mannen George Floyd ble drept under en pågripelse på åpen gate. Hendelsen fant sted midt på dagen med mange tilskuere som vitne, og førte til store demonstrasjoner og opptøyer som etterhvert spredte seg over hele USA og flere andre land. Det er de mest omfattende demonstrasjonene og urolighetene siden slutten av 1960-tallet. Emneknaggen #georgefloyd hadde i løpet av to uker etter dødsfallet blitt brukt 2,3 millioner ganger på det sosiale nettverket Instagram, sammenlignet med 2,5 millioner for #metoo siden 2017. På Twitter og Instagram har emneknaggen særlig blitt brukt i USA og Vest-Europa.

Det som har antent lunta denne gangen er som nevnt drapet på Renee Nicole Good, og den raskt utviklende striden om skyldfordeling. La oss se hvordan denne debatten føres i amerikanske media:

Ett av mange oppsummerende forsøk på å klarlegge handlingsfakta:
WKTV er en TV-stasjon i Utica, New York, USA, tilknyttet NBC og CBS, men synes å være pro-republikansk.
Dette bør man ha i bakhodet når saken ettergås her, selv om programlederen understreker at man bare prøver å gjennomgå handlingsfakta opp mot foreliggende føderal og statlig lovgivning:

Lenke: https://youtu.be/Y04ndAPynMk

Hvem i verden har størst makt og bestemmer mest?
Hvem sitter øverst på pyramiden?
Black Rock, Vanguard Company og State Street Corporation i "skjønn" forening?

Water,
din trådtittel "Perspektiv på klimaagendaen" er et mildt sagt krevende tema der det økonomiske og maktpolitiske spillet bak klimaindustrien er blitt nærmest grenseløst. Hvis man i tillegg blander inn det medisinsk-industrielle korrupsjonskomplekset (kalt MIKK av Terje Hansen i hans oppfølgende artikkel for et par dager siden), ja, da står vi overfor en endeløs sump av globale storaktører i det såkalte "svingdør-fenomenet".



Lenke: https://lovoghelse.no/2026/01/07/den-store-klubben-og-mikk/

[2026-været starter brutalt i Europa]

2026-været starter brutalt i Europa
Store deler av Europa er rammet av kulde og kraftig snøvær. Hundrevis av fly står på bakken, køene i Paris er milelange og i Praha har folk mistet både varmtvann og oppvarming.


Noen tok skiene i bruk da det kom snø i Paris. Foto: Aurelien Morissard/AP/NTB

På ski i Paris
I alt fem mennesker har mistet livet i trafikkulykker i Paris-regionen, der snøen har ført til milelange køer på flere veier. For noen gir imidlertid snøen nye muligheter og opplevelser. Som vi ser på bildet ovenfor, i Paris samlet både innbyggere og turister seg ved landemerket Sacré-Cœur i bydelen Montmartre. På et tynt snølag aker de og står på ski nedover en bakke ved kirken.

"Vi har ikke opplevd så ekstreme værforhold på flere år"
Det sier en talsperson for KLM, Anoesjka Aspeslagh. Tirsdag ettermiddag meldte selskapet at de var i ferd med å gå tomme for avisingsvæske.
I Nederland er det flytrafikken som ser ut til å være hardest rammet. Her har over 400 flygninger blitt innstilt på Schiphol lufthavn i Amsterdam, som er en av Europas største. Mange passasjerer er strandet på flyplassen. Blant dem er Javier Sepúlveda, som er spansk, men bor i Norge. NTB meløder at i tre dager har han forsøkt å komme seg hjem. Tirsdag begynte han å stå i kø klokka 6.30, men seks timer senere var han ikke i nærheten av å ha nådd skranken.
– Jeg kan bare beskrive situasjonen som kaotisk, sinnssyk, sier 39-åringen til nyhetsbyrået Reuters.
Og problemene fortsetter. Onsdag ble 40 prosent av alle flyginger innstilt ved den største flyplassen i Paris – Charles de Gaulles – som følge av snøværet

Varmtvannet borte i Praha
I tillegg meldes det om særdeles kaldt vær fra Storbritannia til Tsjekkia.
- På grensen mellom Tsjekkia og Tyskland ble det tirsdag målt 25 minusgrader, og i Praha var titusener av innbyggere uten oppvarming og varmt vann etter at et fjernvarmerør sluttet å fungere.
- Det er også målt minus 20 grader i Polen.
- Sør i Storbritannia kan innbyggerne vente seg kraftig snøfall resten av uken etter at tusenvis av skoleelever måtte holde seg hjemme i Skottland tirsdag.

Snøsjokk på Jylland
Hvitt og kaldt er det også i Sverige og Danmark.
- I Nord-Sverige falt temperaturen til minus 40 tirsdag, mens danske myndigheter har bedt folk på Jylland holde seg hjemme for å unngå ulykker.

I Sveits er det målt over 37 grader minus i Alp Hinteräppelen i St. Gallen.
Også Spania sliter med kaldt vær og snø.
- Både i Madrid og i høytliggende områder på Mallorca er det målt minusgrader.
- Mange spanske hjem er dårlig utstyrt til å takle slik kulde, og når meteorologene spår 10 kuldegrader, er det dramatisk.

Også togtrafikken er rammet.
Det nederlandske jernbaneselskapet NS måtte tirsdag morgen gi beskjed om at alle morgenavgangene var innstilt som følge av været og IT-problemer. Høyhastighetstogene mellom Paris og Amsterdam ble enten innstilt eller forsinket.

NB: Dette er bare "vær", ingen medier snakker om "klimaendringer" denne veien
Ja, heldigvis er dette kulde- og snøsjokket ingen steder presentert som del av "menneskeskapte klimaendringer".
Det venter man med til man får en litt ekstra varm dag eller to i Europa igjen.

[Nå er de 66 organisasjonene kjent]

Nå er de 66 organisasjonene kjent
De som er interessert i å finne ut mer om hvilke faktiske organisasjoner USA melder seg ut av, vil finne en detaljert listing ved å lese seg gjennom Det Hvite Hus' memorandum gjengitt her:

Lenke: https://wattsupwiththat.com/2026/01/07/u-s-withdraws-from-the-ipcc-and-dismantles-a-global-climate-bureaucracy/

[Allerede kjent at USA trekker seg fra FNs klimapanel IPCC og Parisavtalen]

Det er ikke småtteri hva Trump nå går løs på av internasjonale organisasjoner.
 
Allerede kjent at USA trekker seg fra FNs klimapanel IPCC og Parisavtalen
Men ifølge The New York Times har USAs president Donald Trump nå også skrevet under på en ordre som trekker USA ut fra hele 66 internasjonale organisasjoner. Det hvite hus, som foreløpig ikke navngir noen av organisasjonene, oppgir at de «ikke lenger tjener amerikanske interesser».
Uansett, ordren omfatter 31 FN-organisasjoner og 35 organer som ikke er tilknyttet FN, fremgår det av en uttalelse fra Det hvite hus på X.


Parisavtalen vedtatt i 2015: USA utmeldes formelt den 20. januar 2026

Men NYT mener altså å vite at FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og FNs klimapanel (IPCC) er blant organene som USA forlater. Trump trekker også USA ut av Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA), Den internasjonale solalliansen (ISA) og Verdens naturvernunion (IUCN), skriver avisen.

De 66 nye utmeldelsene kommer i tillegg til tidligere utmeldelser
Trump har fra før trukket USA ut fra en rekke internasjonale organer, blant dem FNs menneskerettighetsråd og Unesco. Trump har tidligere også kunngjort at USA skal trekke seg ut av Paris-avtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO). Uttrekkingen av Paris-avtalen trer i kraft 20. januar.

Utenriksminister Marco Rubio om bakgrunnen for utmeldelsene
New York Times har også forhørt seg om saken med Rubio: 
- Som denne listen begynner å vise, så har det som begynte som et pragmatisk rammeverk av internasjonale organisasjoner for fred og samarbeid utviklet seg til et vidt spekter med globalt styre, ofte dominert av progressiv ideologi og avkoblet fra nasjonale interesser, svarer USAs utenriksminister Marco Rubio.

[Varm El Nino på retur: Desember 2025 fortsatte fallet fra nov 2025]

Varm El Nino på retur: Desember 2025 fortsatte fallet fra nov 2025
Dr. Roy Spencer har lagt fram de satelittbaserte UAH-målingene for global temperatur i desember 2025, samt at han kommenterer på de siste års trend. Desember 2025 fortsatte fallet fra nov 2025:



Versjon 6.1 global gjennomsnittlig nedre troposfærisk temperatur (LT)-anomali for desember 2025 var +0,30 grader C, en avvik fra gjennomsnittet 1991-2020, ned fra november 2025-verdien på +0,43 grader C.

Ingen endring i arealgjennomsnittlig lineær temperaturtrend fra januar 1979 til desember 2025:
Den globale arealgjennomsnittlige lineære temperaturtrenden i versjon 6.1 (januar 1979 til desember 2025) ligger fortsatt på +0,16 grader/C/tiår (+0,22 °C/tiår over land, +0,13 °C/tiår over hav).

Kommentarer til de nyeste målingene:
Tross fall på slutten av 2025 så var 2025 var det nest varmeste året (dog langt bak El Nino-toppede 2024) i 47-års oversikten. Det kaldeste året hos UAH er som kjent 1985, mens 2024 virkelig var et uvanlig varmt år, "mer enn det som kan tilskrives El Niño alene" som Spencer skriver. Her er det lansert flere forklaringer, bl.a. endringer i skysystemene og albedoeffekter, samt større endringer i den globale luftsirkulasjonen. Som alltid, liten enighet i de ulike miljøer.

PS: Miljøer som er lei av medienes klimaalarmisme rundt kortvarige værendringer koser seg nå selvsagt med å utmeisle det pågående temperaturfallet slik:

En liten kommentar:

Anders Westlund er siv.ing. ansatt i Kartverket i Bodø. Han har ganske mye å si om påleggene fagfolkene har blitt pådyttet av politikere og ledere for å innføre klimareligionen inn i det de produserer. Dette gjelder ikke minst av redselsbeskrivelsene ved (fremtidig) havnivå.

Ja, jeg har notert meg gode og kunnskapsrike innlegg fra Westlund lenge.
Ellers er det bare å gratulere med at du fikk inn artikkelen i Nettavisen, som også har gitt den en meget klikkvennlig tittel, bl.a. ved å bruke tittelen "Har begynt å frykte å bli stilt ansvarlig" på framsiden.   
Så dette er bra fra både deg og Nettavisen, som stadig oftere begynner å vise tegn til å ha gjennomskuet den mest spekulative klimahumbugen!

Lenke: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/de-storste-energiselskapene-setter-na-foten-ned/o/5-95-2808145

Jeg sendte denne teksten til Avisa Nordland med litt forandret ordlyd.
Nettavisen har nå tatt kontak og vil også benytte den.


Jeg beklager at det ikke er henvist til klimadebatt.com, men det viktigste er vel tross alt å få aktivistene uskadeliggjort.

Lenke til artikkelen i AN

Flott jobbet det der, stjakobs.
Interessant å lese kommentarene; en salig blanding av godt opplyste om energiproblematikk (Anders Westlund, Torgeir Palnes, m.fl.), til de vanlige kunnskapsløse "grønnskollingene" som tror på alt de har fått servert av alarmismesludder og opphaussing av sol og vind - og som typisk ikke forstår at det er stor forskjell på hvor mye penger man kaster inn i "grønne" satsinger, og hvor mye energi man faktisk får igjen. Derfor flott at du opplyser om dette, sitat:

"Exxon har regnet ut hvordan energimiksen var i 2014 og hvordan den var i 2024. Slik er tallene:

                    2014                              2024

Olje              31%                              30%
Kull               27%                              26%
Naturgass    22%                              24%
Biomasse      9%                                 8%
Kjernekraft    5%                                5%
Hydro/Geo    3%                                3%
Sol/Vind        1%                                3%
Biofuel          1%                                1%
Lavkarbon    19%                              20%

Trass i enorme pengebeløp kastet etter sol og vind, var de i 2024 bare oppe i ynkelige 3%. I og med de store selskapenes bråstopp når det gjelder fornybart, vil nok sol- og vind-energitilførselen synke prosenvis i det neste tiåret."
 
Jeg har forøvrig tidligere kommentert på hvor ineffektiv, dysfunksjonell og miljøtruende såkalt "fornybar energi" er (her: vind og sol), og vist til en rekke kilder som tydelig motbeviser grønnsludderet du finner i kommentarspalten under din artikkel. Her kan man jo merke seg disse harde fakta:

1) Joda: Globalt vokser fornybar energi raskt i absolutte tall: I 2024 bidro vind, sol og annen fornybar energi med 5,6 % til den globale energimiksen.
2) Men: Veksten i fornybar energi holder imidlertid ikke tritt med økende global energietterspørsel. I løpet av det siste tiåret økte forbruket av fossilt brensel mer enn syv ganger raskere enn veksten av fornybar energi. I motsetning til fortellingen som ofte presenteres av media, har kullproduksjonen økt, og økt med mer enn 10 % det siste tiåret.
3) Fossilt brensel – kull, olje og naturgass – sto for 87 % av verdens energi i 2024, mens fornybar energis andel forblir ensifret til tross for at mer enn 5 billioner dollar ( https://robertbryce.substack.com/p/what-the-media-still-wont-tell-you ) har blitt brukt på vind og sol de siste 20 årene.
4) I fjor økte den globale energiforsyningen med nesten 2 %, drevet av økende etterspørsel etter alle typer energi. Asia-Stillehavsregionen sto for 65 % av økningen, som representerer 47 % av verdens energiforbruk og hvor 83 % av kullet brennes og regjerer som kongen av drivstoffkilder. Til sammen produserte Kina, India og Indonesia 71 % av klodens kull.
5) I løpet av de siste 10 årene har EUs energietterspørsel gått ned med nesten 6 exajoule (EJ), mens verdensomspennende bruk har økt med 13 ganger – nesten 77 exajoule EJ.

Så EUs "lederskap" har klart å redusere europeisk energibruk og øke rollen til fornybar energi på kontinentet. Men til hvilken pris?
Svar: «I 2008 var økonomiene i USA og eurosonen omtrent like store,» skriver Andy Kessler i Wall Street Journal  ( https://www.wsj.com/opinion/al-gore-helped-the-u-s-surpass-europe-bastille-day-climate-economy-e0f6ad5a?mod=author_content_page_1_pos_1 ).
«Siden 2010 har Europas bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i utgangspunktet flatet ut. I dag er USAs nominelle BNP per innbygger nesten dobbelt så stort som Europas.»

Kort sagt: Økt bruk av dysfunksjonell og ultrakostbar fornybarkraft er iferd med å ødelegge Europa som industriregion.

[Statoil var blant oljeselskapene som led store tap pga. nasjonaliseringen i 2006]

Etter Trumps spektakulære raid midt inne i landet og uthenting av Maduro er det selvsagt mange spekulasjoner rundt hva som vil skje videre. Trump sier bl.a. at USA skal sørge for at det igjen gis adgang for utenlandske selskaper å investere i landets oljesektor.

Vel, først må man vite at det kreves endring av lovene i Venezuela for at større investeringer fra utenlandske oljeselskaper i det hele tatt skal være tillatt. Venezuela nasjonaliserte nemlig oljeindustrien på 1970-tallet, og i 2006 ble det beordret en tvungen omstilling til drift som kontrolleres av det statlige selskapet PDVSA. Vilkårene krevde at staten skulle bli majoritetsaksjonær i alle selskaper som drifter i landet.
Les: Utenlandske selskaper ble rett og slett fratatt sine eierandeler.
Amerikanske selskaper som tidligere hadde drift i Venezuela – ExxonMobil og ConocoPhillips – forlot landet i 2007 da de nektet å godta disse nye vilkårene innført av Chávez.

Statoil var blant oljeselskapene som led store tap pga. nasjonaliseringen i 2006
Men daværende AP-regjering hadde store problemer med å løfte sin stemme mot det man trodde ville bli en utviklingsfremmende (hark hark) sosialistisk (trippelhark) regjering. I begeistring for et antatt "søsterparti" klarte verken Ap eller de andre nordiske sosialdemokratiske partiene å forutse et rent diktatur ta form rett foran nesen på dem. Nå har nok dagens AP lært litt mer om dette (selv om Barth Eide ustanselig fortsetter å sprette rundt som den norske storpolitiske mentor for verdenssamfunnets sanne edelhet), men dagens leke- og posørparti SV har dessverre på sørgeligste vis beholdt rollen som "Maduro-forståelsesfullt" parti. 

Verdens største oljereserver - ekstremt dårlig forvaltet siden Chávez og Maduro tok over
På grunn av de internasjonale sanksjonene er det få importører av venezuelansk olje:
- Kina kjøper omtrent 80 prosent av den via Malaysia.
- Rundt 5 prosent går til Cuba i henhold til avtaler mellom de to landene.

USA griper aktivt inn i oljeeksporten
Venezuela er avhengig av såkalte «spøkelsestankere» for å omgå sanksjonene. Disse bruker knep som blant annet falske flagg og falske ruter. Bl.a. fartøyet M/T Skipper er blitt beskrevet som et slikt tankskip. Det ble avskåret av USAs militære som del av en oljeblokade mot Venezuela som ble kunngjort i desember.


Vil USA gripe enda mer inn mot dagens maritime oljeeksport?

Ingen regel uten unntak - Chevron drifter fortsatt
En liten del av Venezuelas olje blir produsert av det amerikanske selskapet Chevron. Selskapet opererer under en spesiell lisens utstedt av USA som tillater dem å ha et samarbeid med PDVSA. De eksporterer også deler av produksjonen, særlig til det amerikanske markedet. De har imidlertid ikke lov til å overføre penger til den venezuelanske staten og betaler derfor skatter og avgifter i råolje.

Trump ønsker "tilbakebetaling av stjålet olje"
John Plassard i Cite Gestion Private Bank sier til AFP at oljen som eksporteres fra Venezuela under embargoen er olje som blir stjålet fra verdenssamfunnet, herunder at denne oljen blir utvunnet takket være amerikansk utstyr og investeringer som skjedde før Chávez' nasjonaliseringer. Lørdag sa Trump at han vil at amerikanske oljeselskaper skal dra tilbake til Venezuela og utnytte landets enorme oljereserver.
– Vi må være omgitt av trygge og sikre land, og vi må også ha energi, noe som er veldig viktig, sa Trump.
Han la til at mye penger kommer opp av bakken og hevdet at USA kommer til å få tilbakebetalt alt de bruker i Venezuela.
Men Plassard mener at et viktig underliggende amerikansk mål er å presse ut kinesiske aktører fra det amerikanske kontinentet, inkludert å frata Kina innflytelse over Panamakanalen – som mye av Venezuelas olje passerer gjennom.

Hvem skal stå for investeringene i en evt. revitalisering av Venezuelas oljeindustri?
Enhver gjenoppliving av produksjonen vil kreve betydelige investeringer etter år med dårlig forvaltning og underinvestering, sier Giovanni Staunovo fra UBS til AFP. Men hvorvidt amerikanske oljeselskaper vil villig og raskt begynne et løp i Venezuela gjenstår å se:
- Først, oljeselskapene kommer trolig til å ønske seg sikkerhet for et stabilt og forutsigbart regime i landet før de er villige til å gå inn med tunge investeringer.
- Dernest, de amerikanske oljegigantenes hovedansvar er overfor aksjonærene deres, ikke myndighetene, sier Ole Hansen, analytiker i Saxo Bank.
– Med det i tankene tviler jeg på at vi ser en økning i interessen for å dra tilbake til Venezuela med det første.

Ikke overraskende: De store oljeselskapene viser ikke kortene foreløpig
ExxonMobil svarte lørdag ikke på forespørsler fra AP om kommentar til utviklingen. ConocoPhillips-talsperson Dennis Nuss sier på epost til AP at selskapet følger utviklingen i Venezuela og de mulige ringvirkningene for global energiforsyning og stabilitet.
– Det er for tidlig å spekulere i framtidig forretningsaktivitet eller investeringer, sier han.

Chevron, som altså fortsatt har virksomhet i Venezuela, sier de fortsetter driften.
– Chevron fokuserer på våre ansattes sikkerhet og velvære, samt integriteten til våre midler. Vi fortsetter driften i full overensstemmelse med alle relevante lover og forskrifter, sier talsperson Bill Turenne til AP.

Verdenssamfunnet har allerede begynt spørre: Hvem eier oljen?
Om USA tar kontroll over Venezuelas oljevirksomhet, vil det reise en rekke juridiske spørsmål:
– For eksempel blir det et stort spørsmål om hvem som egentlig eier oljen i Venezuela, sier Matthew Waxman, jussprofessor ved Columbia-universitetet i USA og tidligere nasjonal sikkerhetsfunksjonær for George W. Bush-administrasjonen.
– En okkuperende militærmakt kan ikke berike seg selv ved å ta en annens stats ressurser, men Trump-administrasjonen kommer trolig til å hevde at den venezuelanske regjeringen aldri hadde rett til dem, sier han.

Maduro-raidet: Folkerettslig eller sivilrettslig?
Waxman understreker også at Trump-administrasjonen har vært svært avvisende til folkeretten når det gjelder Venezuela. Som kjent sier USA så langt at angrepet og uthentingen av Maduro er sivilrettslig relatert til forbrytelser, og ikke skal angå folkeretten.
Dette bare som en oppvarming til de kommende tumulter i Venezuela-saken!

Nå kom forresten en interessant artikkel i Wall Street Journal: "Vil Trump godta Maduro 2.0?"
Eller vil han kreve at en variant av opposisjonen trer inn? Uansett anses det lite sannsynlig at USA vil kopiere sine mislykkede forsøk bl.a. i Irak på å ta direkte styring innenfra.
Lenke: https://www.wsj.com/opinion/dont-settle-for-maduro-2-0-9853366c?mod=opinion_lead_pos2
Lenke til flere oppslag om samme sak: https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/01/05/8318487/wall-street-journal-vil-trump-godta-maduro-2-0

Kilder:
Siden dette er en opphetet politisk heksegryte for tiden og ikke akkurat vitenskap, er man overlatt til å innhente foreliggende tall og info fra energibyråene og nyhetsorganer som AFP/NTB.[/b]

Meget interessant studie Telehiv.

Ja, ikke sant?
Et annet forhold er også at de hyperaktive debunkerne av kritisk klimaforskning ikke lenger synes å bli gitt like stort spillerom i akademiske kretser til å herje videre med hets og utestengelser av seriøse forskere; jfr. at bl.a. Michael Mann og hans kumpaner har begynt å få et stadig mer komisk preg i enkelte sentrale medier.
Og mye tyder også på at tidligere notoriske og skamløse klimaopportunister ved forskningsinstitusjonene har  begynt å bekymret se seg over skulderen om enda flere vil begynne å ettergå deres "forskning" som tidligere har gitt dem så mye midler og status...