Messages

Tony Heller har lagt ut denne



 



Lenke --> https://realclimatescience.com/academias-most-ethical-scientists/

Hentet fra X/Twitter

Stavanger Aftenblad - meninger 12.10.2023

Per Arne Bjørkum
Professor emeritus UiS

Rektor Mohn tar for lett på SSB-rapporten

DEBATT: Rektor Klaus Mohn bør vite at i vitenskap er det ikke viktig hvem som kommer med en idé. Flere banebrytende gjennombrudd skyldes oppdagelser gjort av lekfolk



I Stavanger Aftenblad nylig omtaler rektor Mohn rapporten som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde og som inneholdt kritikk av FNs klimapanel. Ifølge Mohn kan en rapport ført i pennen av personer med perifer kunnskap om klima, og med en tynn referanseliste, ikke endre på et paradigme.

Det er en historieløs oppfatning. I vitenskap er det ikke viktig hvem som kommer med en idé, eller hvordan den lanseres. Semmelweis fikk ideen om å vaske hendene i klorvann fra en do-tømmer. Vitenskapens 400 år lange historie forteller oss dessuten at det ofte er utenforstående som først oppdager problemene.

Viktig kritikk av klimamodellene
Og mye av det vi vet har først blitt presentert som pamfletter. Vår grunnleggende kunnskap om hvordan energi oppfører seg, dvs. energilovene, ble offentliggjort på den måten. Og den spesielle relativitetsteorien (1905) ble publisert av en patentoffiser – og referanselisten var tom!

Rektor Mohn er overbevist om at CO₂ fra fossile energikilder er en viktig årsak til klimaendringene. Det har han trolig rett i, men rapporten til SSB dreide seg ikke bare om CO₂ og temperaturen. Forfattere kom også med kritikk av klimamodellene. Det er en særs viktig kritikk. Det brukes nemlig enorme ressurser på klimamodellene og de skriftlige analysene, og klimatiltakene, baserer seg på dem.

Mohn er trolig ikke klar over det, men Nasa har en annen grunnmodell for klimaet enn FNs klimapanel – noe jeg har gjort rede for i geoforskning.no

Forfatterne av SSB-rapporten minner også om at vanndampen er den viktigste drivhusgassen. Det er en berettiget påminnelse. I siste fagrapport unnlater nemlig FNs klimapanel å oppgi hvor mye den økte luftfuktigheten betyr for temperaturstigningen, slik de har gjort for CO₂ og de andre drivhusgassene.

Vanndampens betydning
FN klimapanel er mest opptatt av CO₂ -regnskapet. Trær trekker CO₂ ut av lufta, men et middels stort tre sender også flere hundre kilo vanndamp opp i lufta i løpet av ett døgn. Selv om vi korrigerer for at vanndamp har kort oppholdstid i lufta, blir levende trær netto produsenter av drivhusgasser – og ifølge Nasa har økningen i luftas innhold av vanndamp betydd mer enn dobbelt så mye for temperaturøkning som økningene i CO₂.

Ifølge FNs klimapanel har lufta over de arktiske skogene blitt inntil 30 prosent fuktigere. Det er fire gange mer enn gjennomsnittet. Samtidig har temperaturen over de arktiske skogene økt med inntil 6 grader – som er nesten 6 ganger mer enn snittet for jorda. I forsøket på å forklare den kraftige temperaturøkningen, tar imidlertid Klimapanelet ikke hensyn til vanndampen. Det gjør de heller ikke når de råder oss til å plante trær. Følger vi rådet, vil det derfor (jf. Nasas modell) trolig bli enda varmere her nordpå.





Lenke til innlegget --> https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/4owLKa/rektor-mohn-tar-for-lett-paa-ssb-rapporten

Fra debattsiden i Stavanger Aftenblad

Martin Hovland
Geofysiker, Sola
Agnar Mikalsen
Formann i Klimarealistene, Stavanger

"Klimarealistene ser fram til debattmøtet Mohn åpner opp for"



"DEBATT: Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, har i Stavanger Aftenblad publisert et innlegg med tittel: «Kultur og Ukultur i Klimaforskinga», med ingressen: «Ein hær av stråmenn blir sendt til strid om ein SSB-analyse fordi resultatene peikar feil vei.» I denne gjestekommentaren skriv han blant anna: «Naturleg nok vel eg difor å møte arbeidsnotatet frå SSB med skepsis. Men og med undring og nyfikne.»

Lenger ute i kronikken skriv han: «Forskarar som stiller seg spørjande til analysen, burde no invitere Dagsvik og Moen til å presentere arbeidet, og deretter reise konstruktive spørsmål og kritikk til motivasjon, dataarbeid og modellering.»

Dette anser jeg som en åpen invitasjon til et møte her i Stavanger, ved UiS. Klimarealistene i Stavanger er helt enige med Klaus Mohn, og ser fram til at han og administrasjonen inviterer til et slikt møte som kan være åpent for publikum. Da håper vi at Klaus finner sted og tid som passer. Klimarealistene i Stavanger kan kanskje være med på å organisere et slikt møte, da vi også ønsker å høre hvordan SSB kom fram til sine resultater, om at det ikke var noen statistisk signifikant trend om global oppvarming som skyldes CO₂ -utslipp. Derfor ser vi fram til å høre mer fra Klaus Mohn med det første."


Lenke til debattinnlegget --> https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/mQ2KrO/klimarealistene-ser-fram-til-debattmoetet-mohn-aapner-opp-for

Mer fra Erik Bye:

SSB-DIREKTØREN FORSVARER DEBATTEN OG  RAPPORTEN, MEN FEILER OM KLIMAET!

Forskning.no har nok et innlegg i debatten rundt SSB-rapporten, om klimausikkerheten:
«Hardt klima i klimadebatten» https://forskersonen.no/debattinnlegg-global-oppvarming-klima/hardt-klima-i-klimadebatten/2264836

ngressen lyder:

«DEBATT: Det var riktig av oss i SSB å publisere Dagsvik og Moens diskusjonsnotat, selv om vi gjerne skulle sikret et tydeligere skille mellom forskningsarbeider og offisiell statistikk på våre nettsider. Vi skulle likevel gjerne sett en rikere påfølgende debatt som bidro til større innsikt.»
Her går direktøren klart i rette med den kritikken som er fremført mot SSB-rapporten. Rapporten stilte noen kritiske spørsmål om holdbarheten i den eksisterende klimadiskusjonen. Er det for tidlig å konkludere med klimagassenes betydning. Direktøren er oppbrakt over kritikernes usakelige argumenter, og at de nærmest tar mannen og lar ballen ligge.  Både pga. formen, aggressiviteten, angrepet på forskernes ytringsfrihet, SSBs rett til presentasjonen, samt mange feilaktige påstander er hun skuffet over selve kvaliteten og hvor lite debatten bidrar til økt kunnskap.

Samlet er det nå totalt minst seks artikler som har bidratt i denne debatten, positivt og negativt. Dette er:

Dagbladet, Vg, flere artikler på forskning.no og nå sist denne debattartikkelen.

Mye er omtalt her: https://www.facebook.com/groups/klimarealistene/posts/2582427241924918/


Og direktøren støtter forskerne sine, forskernes ytringsfrihet og presentasjonsformen.

Men der slutter enigheten og den tilsynelatende tvilen om menneskeskapte klimaendringer. Direktøren skriver:

«Global oppvarming er kanskje vår tids største utfordring. Verdenssamfunnet må ta betydelige grep for å hindre dette. I Norge har vi en ambisiøs klimapolitikk, og mye må gjøres på kort tid for å unngå for store negative konsekvenser av klimaendringer. Da er det viktig å føre en effektiv klimapolitikk, noe vi i SSB har betydelig forskningsaktivitet som søker å bidra til.

Men selv om vi fører en aldri så effektiv klimapolitikk, vil det innebære betydelig og kostbar omstilling både for virksomheter og folk flest å nå de norske klimaforpliktelsene.»

Dessuten:
På denne bakgrunnen mener jeg at det er viktig at den enkelte i samfunnet forstår hvorfor vi gjør disse store grepene. Klimaforskere har over tid gjort en betydelig innsats i å formidle dette, og de har også måttet tåle mye usaklig kritikk for å formidle innsikt fra forskningen sin. Denne jobben er nok langt fra ferdig.

Det er viktig å ønske spørsmål og motstemmer velkommen, og å svare disse ut på en saklig måte som gjør det mest mulig forståelig – også for folk som ikke har bakgrunn til å sette seg inn i detaljene og forskningen bak.»
«Heldigvis har vi sett gode eksempler på slik formidling også i den siste tids debatt. Det er derimot lite konstruktivt å peke på at forskere med «feil» bakgrunn eller alder ikke har noe de skulle ha sagt. Det å ta person heller enn ball i debatten, fører galt av sted, og kan etterlate inntrykk av at man ikke evner å svare ut spørsmålet på en god måte.

Helt til slutt avslutter direktøren med dette usedvanlige viktige budskapet:

Akademisk ytringsfrihet:

«SSB og andre forskningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å sikre at forskerne får bruke sin individuelle akademiske frihet, herunder sin akademiske ytringsfrihet. Dette gjelder også om forskningen kan oppfattes som kontroversiell eller stride mot ens egen oppfatning. Vi må dessuten sikre at forskerne våger å stille viktige, men kanskje upopulære spørsmål.
Jeg er ikke overrasket over at diskusjonsnotatet vi valgte å publisere skapte debatt, selv om omfanget har vært større enn ventet. Også internt ble det reiste kritiske faglige spørsmål til forfatterne. Jeg hadde likevel håpet at diskusjonsnotatet skulle føre til en saklig debatt som kunne bidratt til mer kunnskap om et viktig tema.

I stedet er mitt inntrykk at debatten, om noe, har skapt mer polarisering. Debatten viser også at vi fortsatt må jobbe for å sikre et bedre ytringsklima. Som forskere har vi et særlig ansvar for å fremme en god diskusjonskultur, uavhengig av tema, der man gjerne kan takle hardt, men alltid på ball, ikke på mann.»

La oss håpe at denbe holdningen vil gjennomsyre flere vitenskapelige institusjoner. HDR dyrkes ytringsfriheten, og institusjonen akseptere st intrakontroversielle resultatet og standpunkter blir publisert.
Det er nok av akademiske institusjoner som legger bånd på sine ansatte. De må følge flertallets offisielle, ellers ridkerer de å midte arbeidsoppgaver, prosjektmidler og i verste fall jobben. Dette er fullstendig uakseptabelt, la oss håpe det rr mange som lytter til direktør Nøstbakken ved SSB.

Nå har jeg fått lenken --> https://docs.google.com/document/d/1KPK0s-64pmpCbtqrYwz7vqJAqhGY0pgo5-IOZ1vVpCk/edit#heading=h.qtfy3rsmkw1s

Så kom Benestad på banen.

Erik Bye:

ARTIKKEL AV RASMUS BENESTAD OM SSB-RAPPORTEN!


En forkledd 10-20 år gammel gjenganger blir en tidstyv
Rasmus Benestad, leder for Modell og klimaanalyse, Meteorologisk institutt, leder for Tekna Klima.


Egentlig skulle jeg jobbet med et kurs om klimatilpasning for Tekna, forberede et bistandsprosjekt i Mosambik og lage en presentasjon for Troms Kraft. Men så dukket det et diskusjonsnotat fra John K. Dagsvik og Sigmund H. Moen opp på SSB.

SSB presiserte riktignok at de ikke nødvendigvis gikk god for resultatene i en pressemelding, men at de offentliggjør sine interne diskusjoner før de blir fagfellevurderte i vitenskapelige tidsskrifter som en del av friheten og åpenheten rundt vitenskapen.
Diskusjonsnotatet ble en snakkis, mine kolleger ble oppbrakt og det ble bl.a. omtalt av både VG og Dagbladet. Cicero kritiserte det og det ble en debatt mellom forskningsdirektøren ved SSB og direktør ved Nansensenteret på NRK Dagsnytt 18, der SSB forsvarte Dagsvik og Moen.
Mine forskerkolleger fikk kritikk av Nina Kristiansen ved forskning.no for at de ikke hadde brukt nok tid til å granske argumentene til Dagsvik og Moen - 'Knallhard kritikk på rekordtid' kalte hun det uten å si hva forrige rekord var. Dagsvik har siden uttrykt at han likevel ikke avviser forklaringen om at klimaet kan være påvirket av menneskeskapte CO2-utslipp.

Nå sitter vi igjen og er forvirret mens hele saken får et sirkuspreg. 
Jeg er ikke overrasket siden jeg har fulgt og deltatt i klimadebatten fra starten av 2000-tallet. I dag bruker jeg vanligvis ikke lenger tiden på slikt, men når en slik sak kommer fra SSB, skjønner jeg at denne gangen må jeg gjøre et unntak.

Jeg har brukt et par dager på å sette meg inn i detaljene, og det blir tydelig at langt fra alle sider av saken til nå er blitt belyst. Og jeg kjenner godt igjen mange av argumentene i notatet, for mange av dem er gamle gjengangere skapt av gamle kjenninger blant klimaskeptikerne.   
Feilen med argumentene i notatet.

I innledningen hevder Dagsvik og Moen at det er vanskelig å forklare og varsle vær og temperatur ("Weather and temperatures vary in ways that are difficult to explain and predict precisely"), men dette er ikke riktig siden værvarsling har vært en av de viktigste suksesshistoriene innen vitenskapen. I dag blir varslene som er formidlet via YR brukt over hele verden, basert på beregninger som bygger på fysiske mekanismer og måten ulike deler av atmosfæren henger sammen med hverandre på. Med andre ord, ja, det er vanskelig, men vi klarer også å varsle vær og temperatur på en god måte.

Det er en vanlig misforståelse at værprognoser og klimaberegninger bygger på statistiske modeller, lik de som ofte brukes av statistikere eller i økonomiske prognoser. De fleste modellene som brukes for vær og klima gjengir fysikkens lover og beskriver hvordan energien strømmer gjennom atmosfære og hav, samt hvordan kreftene fra ulike luftmasser dytter på hverandre.
 
Tvilen rundt en global middeltemperatur viser manglende fysikkforståelse
Diskusjonsnotatet uttrykker skepsis overfor global middeltemperatur basert på en misforstått forestilling om at det ikke skulle ha noen basis i fysikken. Men sannheten er jo at de enkleste fysiske modellene for både drivhuseffekten og jordens energibalanse nettopp tar utgangspunkt i jordens middeltemperatur. En slik påstand vitner om en kunnskapsløshet og er et velkjent gammelt argument som jeg kommenterte på Realclimate.org i 2007.

Man ser heller ikke betydningen av klimagassene bare ved å se på lokale målinger. Dagsvik og Moen gjør en klassisk feil når de forveksler lokal temperatur med jordens globale middeltemperatur. Det er velkjent innen fagmiljøet at de lokale temperaturene er sterkt preget av spontane og kaotiske svingninger i alle mulige retninger, og det er heller ingen sak å finne eksempler der temperatur korrelerer med (nesten) hva som helst. Dette kalles "cherry picking" på engelsk.

Temperaturene kan også vise kunstige variasjoner fordi termometerene ikke er jevnt fordelt over jordens overflate. Forskning fra Meteorologisk institutt, som forøvrig ble omtalt av New Scientist i 2019, har vist at den ujevne fordelingen av termometermålinger faktisk kan gi inntrykk av at den globale oppvarmingen har gått saktere enn det den egentlig har gjort.

Dagsvik og Moen skriver at de kun baserte seg på landtemperatur. I klartekst betyr det at dataene de brukte representerte mindre enn 30 % av jordens overflate. Det gir som kjent ikke noen god beskrivelse av den globale oppvarmingen og det er ikke uventet at et mer begrenset utvalg vil ha et større preg av tilfeldige og naturlige variasjoner som tilsynelatende tilsier at tilfeldige variasjoner spiller en større rolle.

Temperaturene gir likevel et mål for jordens klima, men det er enda bedre å se på det globale havnivået som gir et langt sikrere mål. Det globale havnivået virker som kvikksølvet i et termometer fordi varmere vann utvider seg, i tillegg til at volumet øker fra nedsmelting av isen som ligger på land. Økningen i det globale havnivået er i langt mindre grad påvirket av tilfeldige variasjoner og gjenspeiler en global oppvarming som ikke preges av noen naturlige sykluser.
Solaktiviteten gir ingen alternativ forklaring for dagens klimaendringer
Dagsvik og Moen påstår at nyere forskning tyder på at variasjoner i solens magnetiske felt har stor betydning for langsiktige svingninger i solaktiviteten.

Her skal det inn en figur, se bildet under.
Det har siden 1600-tallet vært en oppfatning om at jordens klima ble påvirket av solaktiviteten (solflekker), men over tid det viste seg å være vanskelig å forklare alle variasjonene som ble observert (se figuren ovenfor). Man må massere kurvene godt for at de i det hele tatt skal kunne ligne hverandre. Debatten om solens rolle er gammel og forklaringen om solflekkenes betydning har ikke tålt tidens tann, noe som jeg har beskrevet i læreboken 'Solar Activity and Earth's Climate' fra 2002.

Det har ikke vært noen langsiktig endring verken i solaktiviteten eller kosmisk stråling over de siste hundre årene som kan forklare den globale oppvarmingen vi nå ser. I 2013 var det et oppslag i theGuardian om vitenskapelige studier som avkreftet oppfatningen om at solaktiviteten eller kosmisk stråling skulle forklare klimaendringene, bl.a. basert på analyser fra Meteorologisk institutt.

Senere i 2015 produserte et omfattende europeisk forskningssamarbeid, COST-TOSCA, en håndbok som omhandlet spørsmålet om hvordan solaktiviteten påvirker jordens klima. Ingen av disse studiene er nevnt i diskusjonsnotatet fra SSB, som heller refererer til tenketanker og velkjente klimaskeptikere.

Tyngdekraften fra planetene i solsystemet skaper langsomme variasjoner
I diskusjonsnotatet til Dagsvik og Moen hevdes det at ifølge teori og rekonstruerte temperaturdata, påvirkes klima av sykliske variasjoner i jordbanen, jordaksen samt planetbanene til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus.

Jordens bane rundt solen påvirkes riktignok svakt av tyngdekraften til de tunge planetene i solsystemet, kjent som Milankovitch-syklene. Men de fører til veldig langsomme endringer på mange tusen år, mens den globale oppvarmingen vi ser i dag dreier seg om ti til hundre år.

En ting vi kan lære fra de tidligere syklusene og istidene som de skapte, er at jordens klima er følsom overfor endringer i fysiske forutsetninger. Med andre ord i hvilken grad klima påvirkes av at de fysiske forutsetningene varierer, enten det er solens utstråling, vulkanutbrudd, endring i jordens bane rundt sola, endring i jordens landskap eller den kjemiske sammensetningen av atmosfæren (som også omfatter "klimagasser").

I dag er jorden under konstant overvåkning fra avanserte satellitter som går i bane rundt jorden (f.eks. Copernicus), måleprogram i havet (ARGOS floats) og landbaserte instrumenter som kan måle alle fysiske forhold som kan påvirke vår atmosfære. Resultatene fra denne overvåkingen viser at det først og fremst er en menneskeskapt økt drivhuseffekt som skaper klimaendringene.

Temperaturen er ikke bare støy

Diskusjonsnotatet forsøker å gjøre et poeng av at det kan være vanskelig å si noe om den globale oppvarmingen ved å sammenligne temperaturen med en såkalt 'fractional Gaussian noise process' (FGN), som egentlig dreier seg om en slags utglatting av en rekke vilkårlige tall.
Når et slikt rammeverk brukes på lokale eller et begrenset utvalg av temperaturmålinger, som preges av kaos-lovene for det lokale været, forventer vi heller ikke å se noen sterk effekt av CO2. Vi forventer derimot å se effekten av klimagassene når vi betrakter hele kloden samlet sett.

Denne debatten er ikke ny og det var en lignende offentlig diskusjon om langsiktig hukommelse i klimasystemet og trender i 2014 på en nederlandsk nettside, Climate Dialogue. Selv om det ikke ble noen avklaring på det den gang, kan vi si at diskusjonen er preget av tunnelsyn som ikke tar hensyn til helheten og hvordan fysikken spiller en rolle.

En ting vi vet sikkert er at det alltid er en eller flere fysiske mekanismer bak sykluser og variasjoner i jordens klima. Selv interne variasjoner som El Niño, som jeg forøvrig tok doktorgrad på i 1997, drives av fysiske mekanismer som kelvinbølger, jordens rotasjon og samspillet mellom hav og atmosfære. 

En annen ting er helheten med økningen i det globale havnivået, den økte nedbøren, snø og is som smelter og permafrost som tiner. Alt dette kan forklares med fysiske prosesser og en forsterket drivhuseffekt.
På en måte kan vi si at FGN er en slags avsporing og et gjensyn av gamle oppfatninger som ikke har vist seg å være overbevisende, mest fordi de som forfekter denne ideen ikke kan redegjøre for noen troverdige fysiske mekanismer som kan forklare hvordan temperaturen skal svinge slik den har gjort.

Vi vet derimot at CO2 er en drivhusgass fordi vi kan måle denne effekten i våre laboratorier og forklare hvorfor med hjelp av kvantefysikken, som er noe av den ypperste kunnskapen vi har innen vitenskapen.
Kalibreringen av klimamodellene påvirker ikke simulering av endringer
Dagsvik og Moen tviler på om klimamodellene kan evalueres mot historiske observasjoner når de samme observasjonene også er blitt brukt for å kalibrere dem. Det er lett å forstå denne skepsisen, men vi må også holde tungen rett i munnen for å unngå misforståelser.

Klimamodellene er justert slik at de skaper gjennomsnittstemperaturer som passer med det observerte gjennomsnittet, men er som regel ikke tilpasset observasjonene for å gjenskape endringene og variasjonene som har vært. Justeringen dreier seg om å tallfeste den statistiske effekten av bl.a. skydannelse på klima, innen et plausibelt spenn.
 
Denne kalibreringen (ofte omtalt som "tuning") blir dermed feiltolket i diskusjonsnotatet som om at modellene blir kalibrert mot observasjonene for å gi samme variasjoner. Det er heller ingen blind kalibrering, men bygger på dypere kunnskap om skyenes mikrofysikk.

Mitt dilemma som klimaforsker ved Meteorologisk institutt
Det skal være stor frihet i vitenskapen til å forske på ulike ting og formidle resultatene man får. Med den friheten er det også en risiko for at man bommer fullstendig og sitter igjen med misoppfatninger.
Siden jeg begynte å jobbe som klimaforsker ved Meteorologisk institutt i 1998, har jeg kommet over en rekke feilaktige konklusjoner om klimaendringene som blant annet inkluderte vitenskapelige publikasjoner. Vår jobb er å være grundige og etterprøve tvilsomme resultater. Det har tatt tid. 

For rundt ti år siden ble jeg nysgjerrig på om det var noen typiske fellestrekk for vitenskapelige resultater som vår etterprøving viste å være feilaktig. Det førte til at jeg, sammen med flere kolleger, gjorde en analyse som vi publiserte og som ble omtalt i Scientific American 'Why Climate Skeptics Are Wrong'.
 
Vi oppdaget at feilaktige analyser pleier å ignorere relevant informasjon og gjerne er skrevet av forskere som har erfaring fra andre fagfelt enn klima. Det er også vanlig at de ikke evaluerer metodene sine på en tilstrekkelig god måte. Disse trekkene ser jeg også i diskusjonsnotatet til Dagsvik og Moen.

Argumentene som Dagsvik og Moen presenterer i sitt notat er gamle og er allerede blitt sjekket ut, og det er litt frustrerende at denne etterprøvingen er blitt fullstendig oversett. Det føles som om vi er sendt tilbake til start etter et langt løp. Notatet kan også tolkes som en fornærmelse fordi det jo antyder at vi klimaforskere ikke kan vårt fag.

Diskusjonsnotatet avslører manglende kunnskap

Vi forutsetter at folk gjør et grundig forarbeid for å sikre at analysen ikke sporer helt av. Det er lurt å være ydmyk når man beveger seg inn i et ukjent fagfelt. Jeg håper Dagsvik og Moen er interessert i mine tilbakemeldinger, spesielt fordi saken dreier seg om et diskusjonsnotat.
Det viser manglende kunnskap og det avsløres bl.a. av at det bygger på en gammel temperaturkurve (HadCRUT3) som vi for lenge siden har gått bort i fra. Nyere kurver (f.eks. HadCRUT5 som også er lettere tilgjengelig) er basert på et mer omfattende datagrunnlag og stemmer bedre med andre datakilder (bl.a. fra satellittmålinger og arkiverte værvarsler).
 
Kunnskapsmangelen kommer også til syne når Dagsvik og Moen påstår at det er vanskelig å få en oversikt over det vitenskapelige konsensus når det gjelder klimaendringene[1]. De har tilsynelatende ikke fått med seg at både FNs klimapanel, og fagmiljøene i USA og Europa har skrevet en rekke rapporter for å gjøre akkurat det (IPCC AR6 2021, NCA 2017, ESOTC2022).
Diskusjonsnotatet skaper også en naiv overfladisk oppfatning når det både repeterer en rekke gamle velkjente klimamyter som er blitt tilbakevist og har en selektiv referanseliste med et dominerende innslag av kilder som ikke er vitenskapelige og gjerne fra klimaskeptiske tenketanker som the Heartland Institute og GWPF. Bare en liten del av referansene deres er fra vitenskapelige tidsskrift som fokuserer på klimaforskningen.

Dersom Dagsvik og Moen hadde bedre kunnskap om saken, ville de ha referert til annen relevant informasjon, ikke vært så selektive og vært mer kritiske overfor egne kilder.

I motsetning til inntrykket som SSBs forskningsdirektør ga på NRK Dagsnytt 18, er ikke dette en sak der "de lærde strides", men et uheldig oppslag som i beste fall er skapt av en mangel på kunnskap. Det viser også mangel på respekt overfor fagekspertene innen klimavitenskapen.
Skjulte kostnader med desinformasjon og ulike hensyn.

En utfordring er at feilaktige forskningsresultater koster. Vi må bruke tid og ressurser for å gjennomgå dem og forklare hvorfor de er feil. Denne kostnaden er noe vi må regne med, men det er sløsing med tid hvis det egentlig er åpenbart at analysen var feil i utgangspunktet.
Vi har generelt begrensede ressurser for å fremskaffe og formidle klimakunnskap som skal verne liv og verdier og bør helst bruke tiden vår på mer fornuftige ting enn å avkrefte useriøse utspill, selv fra SSB.
Fra tidligere erfaring vet vi at det er sannsynlig at slike saker blir brukt ukritisk og selektivt for politiske og økonomiske mål. Det er skrevet bøker om hvordan desinformasjon bevisst brukes for å så tvil om klimaendringene og forhindre restriksjoner på bruk av fossile energikilder (f.eks. The Heat is On, Climate cover-up, The Merchants of Doubt), og under FNs siste klimamøte der Norge ikke fikk taletid, forklarte Californias guvernør, Gavin Newsom, hvordan interesser fra fossilnæringen iherdig jobber for forhindre utslippskutt og undergrave klimavitenskapen.

Denne saken handler derfor ikke bare om akademisk frihet, fordi tvil blir ofte brukt for å undergrave klimasaken helt bevisst fra grupper med økonomiske interesser.

I august var den globale middeltemperaturen nær 1,5°C over preindustriell tid i august og kan bli enda høyere i september, ifølge Copernicus. Med andre ord nærmer vi oss grensene som er definert i Parisavtalen, selv om det bare handler om et månedsmiddel i motsetning til en permanent økning. Det er svært dramatisk fordi vi fortsetter å slippe ut CO2 og andre drivhusgasser som forsterker drivhuseffekten og skaper ytterligere klimaendringer. Vi får i økende grad sjokkerende rapporter om hvordan ekstremvær skaper katastrofer og tragedier.
I dette dramaet skaper SSB-notatet et misvisende inntrykk fundert på gamle myter samtidig som det avfeier veletablert kunnskap. Å kalle det "nytenking", slik som Nina Kristiansen gjør på forskning.no, blir litt absurd når alt kommer til alt. Og i etterpåklokskapens lys kan vi si at det er mange muligheter for å publisere et arbeidsnotat og at det er ikke nødvendig at SSB setter sitt stempel på det.

SSB har nå havnet i uføret når det gjelder den etiske siden fordi det blir et problem når slike mistolkninger blir spredd på en ukritisk måte, noe som garantert skaper mer forvirring. Den er uheldig for tilliten, for ironisk nok, virker måten diskusjonsnotatet ble håndtert på mot sin egentlige hensikt ved å skape mer usikkerhet og forvirring enn økt kunnskap.

Min erfaring er at det er deprimerende sjeldent at folk blir klokere av fagdebatter som dette, og at samfunnet heller blir mer polarisert. Hvis man ønsker å utfordre konsensus og fremme kontroversielle påstander om klima, bør man sette seg grundig inn i fagfeltet og lese seg opp først. En enkel start er Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer? Naturen04 / 2018 (Volum 142), og på bloggene RealClimate.org og SkepticalScience.com finner man mange av argumentene fra klimadebatten de siste 20 år.




Mine (Erik Bye) konklusjoner:
*******************

Artikkelen til Benestad er på feil banehalvdel:

1. Han refererer til konsensus, som om det har noen vitenskapelig betydning. Konsensus finnes ikke i vitenskapen.

2. Det finnes ikke en eneste fagfellevurdert artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, som dokumenterer klimaendringer som følge av utslipp av fossilt CO2.

3. Temperaturen endrer seg før CO2-nivået, da kan ikke CO2 være noen klimapådriver for tempersturen.

4. Varmeteorien til Arrhenius er avvist, da er oppvarmingen basert på CO2 og klimasensitiviteten fullstendig irrelevant.

5. Dette betyr at Argumentasjonen til Benestad er uten vitenskapelig fundament.

6. Benestad relaterer argumentene sine til anekdotisk forskning, der en temperaturøkning uten kausalitet taes til inntekt for menneskeskapt global oppvarming. Dette er argumenter uten noen form for vitenskapelig fundament!

Hele budskapet til klimapanelet faller sammen, sammen med de vidløftige ikke-dokumenterbare utsagnene til Benestad.


Kommer straks.

Erik Bye, Klimarealistene, har hatt denne epost-utvekslingen med CICER.

SSB-RAPPORTEN: CICERO STÅR PÅ SINE STANDPUNKTER, OGSÅ USANNHETENE!
Deling: Kopier, klikk & lim inn. Husk kilden.
Ja, dette blir dokumentert gjennom en mail-utveksling jeg har hatt med CICERO, etter deres angrep på SSB-rapporten. Dette er en kjempelang utveksling, men den egnet seg ikke til deling.

Min første mail:
****************

Her er siste klimarapport fra SSB:
John K. Dagsvik and Sigmund H. Moen:
To what extent are temperature levels changing due to greenhouse gas emissions?
Rapport: SSB 2023 Dagsvik
Har dere kommentarer til funnene?
Svar fra CICERO:
*****************
Hei
Har du en lenke til rapporten?
Christian
Min respons:
*************
Nei.
Det er med meg som med deg, jeg har ikke tid til å hjelpe til med dette. Prøv SSB.
Svar fra CICERO:
*****************
Jeg har heller ikke tid til å lete rundt. Beklager.
Min respons:
*************
Norsk forskning som setter et stort spørsmålstegn ved klimaprosessen. CICERO fullstendig uinteressert i å lete opp rapporten. Normalt ville nysgjerrige forskere kastet seg over dette, men altså ikke CICEROs. Interessant, tas til etterretning.
Erik
Ny respons fra meg:
********************
Her er linken, noen ganger er det rett rundt hjørnet:
https://www.ssb.no/.../i-hvilken-grad-endrer-temperaturnivaet...
Svar fra CICERO:
*****************
Hei
Takk for lenke. Som det fremgår på side to av dokumentet så ikke innholdet publisert i et fagfellevurdert tidsskrift. Innholdet står i tillegg for forfatternes egen regning. Dette er altså ikke en rapport fra SSB.
Hilsen
Christian
Min respons:
*************
Forskere er gjerne ansvarlig for forskningen. Er det CICERO som er ansvarlig for arbeidene til Samset?
Har du hørt om at Universitetet er ansvarlig for forskningsartikler fra forskerne der?
Hva slags kommentar er dette? Er dette de kommentarene du har?
Erik
Ny respons fra meg:
********************
Et ærlig og flott oppslag om SSB-rapporten i Dagbladet i dag.
Dine anfektelser om rapporten blir latterliggjort, Christian.
Hilsen
Erik
Svar fra CICERO:
*****************
Hei Erik
 Sakens fakta: Studien er ikke fagfelle vurdert, SSB stiller seg ikke bak den og forfatterne er ikke klimaforskere.
 Hilsen
Christian
Min respons:
*************
Jeg er selvfølgelig enig med deg, artikkelen burde vært fagfellevurdert. Men, SSB har skjønt, på samme måte som dere og det øvrige klimamiljøet i Norge, bruk MSM for alt det er verdt. CICERO mister troverdighet og omdømme slik Samset holder på. Klimaforskerne i Norge står igjen på perrongen når kunnskapstoget går. Et nytt paradigme vil tvinge seg fram.
Og, SSB-forskerne har jo publisert sine metoder.
Hilsen
Erik
Ny respons fra meg:
********************
Hei Christian,
Det kan ikke være greit å bli slaktet på forskning.no. Dere blir jo nærmest karakterisert som museumsvoktere.
Hilsen
Erik
Ny respons fra meg:
********************
Hei,
Det er åpenbart ingen grense for hvilket lavmål CICERO legger seg på i klimadebatten. Særlig når dere oppdager at det reises spørsmål ved hele grunnlaget til klimavirksomheten deres. Den siste nøkterne beskrivelsen til Dagsvik på forskning.no setter et stort spørsmålstegn ved troverdigheten og omdømmet til stiftelsen og forskerstaben.
I SSB-saken opptrer dere som hjelpeløse museumsvoktere, og når selv Nina Kristiansen stiller spørsmålstegn ved de IPCC-troende klimaforskernes angstbiterske atferd, ja da blir dette lagt merke til langt utover lesekretsen til forskning.no.
Ha en god dag.
Hilsen,
Erik
Svar fra CICERO:
*****************
Hei Erik
Du skriver: Det er åpenbart ingen grense for hvilket lavmål CICERO legger seg på i klimadebatten. Særlig når dere oppdager at det reises spørsmål ved hele grunnlaget til klimavirksomheten deres.
Jeg kjenner meg ikke igjen. Har du noen eksempler på lavmål fra oss?
Hilsen
Christian
Min respons :
**************
Hei Christian
Takk igjen for raskt svar.  Du skriver:
«Jeg kjenner meg ikke igjen.»
Det svaret har jeg ennå ikke støtt på, uten at vedkommende er skyldig, skjønner godt hva det dreier seg, mangler saklige argumenter til et forsvar og håper det beste.
Etter presentasjonen av SSB-rapporten har det vært følgende utspill:
https://www.vg.no/.../ssb-artikkel-saar-tvil-om-global...
https://www.dagbladet.no/nyh.../hardt-ut-mot-ssb-notat/8026756
https://forskning.no/.../tar-ssb-ansvar-for-analysen.../2259137
https://forskersonen.no/.../jeg-avviser-ikke-at.../2259702
Jeg vil mer enn gjerne gi en mer detaljert beskrivelse av hvor det svikter for CICERO og forskerstaben.
Hilsen
Erik
Svar fra CICERO:
*****************
Men hva av dette er lavmål fra oss? Kan du peke på konkrete sitater?
Christian
Min respons:
*************
Her er to eksempler, fra Dagbladet:
«Dette er en sammenheng som lenge har vært svært godt dokumentert av en lang rekke forskere og studier, både gjennom statistiske metoder, og i arbeider som tar utgangspunkt i de kjente, fysiske lovene som styrer vær og klima.», skriver de videre.»
Å møte ny forskning ved å sverge til det gamle er lavmål.
Dessuten finnes det ikke en eneste artikkel som dokumenterer menneskeskapte klimaendringer.
Påstanden til Samset er således kunnskapsløs og uten vitenskapelig dekning. Dette er lavmål.
I artikkelen ramser de opp det de mener er en rekke svakheter ved SSBs notat.
«Blant annet i analysen, hvor SSB ikke benytter det som ifølge CICERO er store, veldokumenterte temperaturserier fra byråer som NASA, den britiske værtjenesten og andre.
Isteden har SSBs notat sin egen temperaturserie, som ifølge CICERO er blottet for både validering og testing.»
SSB -studien har nettopp benyttet NASA-serien. Dette er lavmål.
Hilsen
Erik
Svar fra CICERO:
*****************
Hei
Vi star inne for de utsagnene du siterer oss på her.
Hilsen
Christian
Min respons:
*************
Hei
���Javel. Ad dataserie: Enten så lyver dere, eller så bløffer SSB. Ganske oppsiktsvekkende, og SSB har jo ingen grunn til å bløffe.
Og det er også oppsiktsvekkende at dere innestår for motstanden mot ny forskning. Konsensus er totalt uvitenskapelig og dere mangler dokumentasjon på sammenhengen mellom temperatur og CO2.
Dere fremstår som museumsvoktere og argumenterer på et lavmål.
Her er noen flere eksempler:
Dagbladet:
«De mener SSB-notatet ikke har grunnlag for å si noe om klimakodellene og hvordan disse beskriver sammenhengen mellom CO2, temperatur og naturlige variasjoner.»
Dette er en ren påstand, spesielt sett i lys av at modeller og modellbruken er det sentrale for SSB. SSB har dessuten publisert en metodeartikkel.
Slik CICERO opptrer i denne debatten viser dere til overmål at dere ikke behersker normal standard for kildekritikk. En løssalgsavis er ikke et egnet medium til dette. Dere er åpenbart ute etter billige poenger, som er totalt usaklige. Dette er lavmål.
«CICERO opplyser at det stilles særlig strenge krav til argumentasjon og faglig belegg dersom en forsker hos dem ønsker å formidle konklusjoner som går på tvers av etablert forskning.»
Her viser CICERO noe av sine vitenskapelige kvaliteter, Vitenskapelige argumenter må alltid dokumenteres etter faglige standarder. Men her kan CICERO variere kravene, etter en egen definert behovsvurdering. Dette er lavmål.
Hilsen
Erik
Ytterligere respons fra meg:
****************************
Hei
Her er ytterligere noen sitater:
� VG:
«Ciceroforskerne hevder videre at forfatterne «ikke forholder seg til fysikk og annen naturvitenskap for å diskutere sammenhengen mellom CO₂ og temperatur».
Følgende fysiske lover og forhold er nevnt i rapporten,  selv om SSB understreker at det er modellene som er det sentrale:
Henrys lov, planetbaner, sol og magnetisme, partikler og agnetfelt, månesryrte havstrømmer.
Så nok en gang står CICEROs påstand fram som ren løgn. Dette er vitenskapelig lavmål.
Forskning.no: Nina Kristiansen
Nina Kristiansen skriver ut fra notatet:
«Det er ikke menneskenes CO2-utslipp de siste 200 åra som forårsaker den globale oppvarmingen, konkluderer SSB-forsker John K. Dagsvik og medforfatter Sigmund H. Moen.
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende og på tvers av veldig mye klimaforskning.
Men flere ting er oppsiktsvekkende i denne saken:
Klimaforskernes lynraske og voldsomme avvisning av det faglige innholdet.
Forskere som mener at andre forskeres arbeid ikke burde vært publisert.»
Kristiansen peker på uvitenskapelig atferd ved fremleggelse av faglig kritikk, samt krav om at arbeidet ikke burde publiseres. Refereearbeidet er et hastverksarbeid, og krav om publikasjonsnekt som en ren proteksjonisme av egne standpunkter. Dette er vitenskapelig lavmål.
Hilsen
Erik
Svar fra CICERO:
*****************
Hei
 Jeg må berømme deg for et utrettelig engasjement. Vi står fremdeles ved alt vi har sagt i denne saken.
Hilsen
Christian
Min respons:
*************
Engasjementet mitt kommer fra min erfaring med 40 års forskning, grunnforskning og anvendt forskning.
Dette gjør at jeg er helt trygg på at klimapanelet tar feil. Og jeg er direkte skremt av at klimaforskerne argumenterer som de gjør.
At da CICERO lyver artikkelforfatterne rett opp i ansiktet gjør meg nedbrutt og særdeles bekymret på forskningens vegne. At Universitetsledelsene i Norge er med på dette falske narrativet er skremmende.
Mitt bidrag er å si i fra, der jeg slipper til.
Hilsen
Erik
Svar fra CICERO:
*****************
Jeg håper du har rett i at klimapanelet tar feil for jeg ønsker ikke å leve i en verden som er særlig varmere enn denne. Men jeg er overbevist om at vurderingene deres av tilgjengelig klimaforsking er solid og at de har grunnlagt for sine konklusjoner.
 Hilsen
Christian
Min siste respons til nå:
************************
Hei,
�Du skriver:
«Jeg håper du har rett i at klimapanelet tar feil for jeg ønsker ikke å leve i en verden som er særlig varmere enn denne.»
Dette viser hvor lite du har fått med deg om naturvitenskapen og naturlige klimaendringer. Ingen vet noe om naturlige klimaendringer. Men, CO2 bidrar ikke til oppvarmingen.
Dessuten:
«Men jeg er overbevist om at vurderingene deres av tilgjengelig klimaforsking er solid og at de har grunnlagt for sine konklusjoner.»
Som menigmann er man (du) prisgitt de vitenskapere man (du)  stoler på. Det å stole på den grenen som ikke kan dokumentere hypotesen de bygger på, det er en risikosport.
Den påståtte uvitenskapelige konsensus og klimapanelets bakstreverske faglige holdninger begynner å slå sprekker. Den vitenskapelige uenigheten, som klimapanelet lukker øynene for, fremtrer bl.a. gjennom dette:
NIPCC-rapportene
GWPF-årsrapportene, for 2021 og 2022
CLINTEL-rapporten, med 1700 signaturer
Listen med 46 forskere som har brutt samarbeidet med IPCC
Utspill fra nobelprisvinner i fysikk for 2022, John Clauser
Og nå sist ved arbeidet til SSB. Og der bidrar dere til å forsterke klimapanelets synkende troverdighet, bl.a. ved klimastandpunkter som representerer et lavmål, som jeg tidligere har nevnt. Det er ikke ofte en støter på forskningsinstitusjoner som bygger sin motstandpå direkte løgner.
Og når nå det vitenskapelige byggverket begynner å slå sprekker, da starter den debatten dere har forsøkt å hindre. Her er neste eksempel:
https://www.minerva.no/.../klimavitenskapen-er-splittet/433003
Jeg har dessuten lest et sted at det er i ferd med å bygge seg opp en uenighet mellom NASA og NOAA, om CO2s betydning. Jeg skal finne den omtalen og sende til deg.
Ha en flott weekend.
Hilsen
Erik


Etterord:
*********
Dette er en foreløpig stopp på en lang mail-serie. CICERO står fast på sine merknader, til tross for at det er direkte løgn. Dette er tankevekkende og ikke minst skremmende.

Tony Heller har ofte gode illustrasjoner til de videoene han legger ut. Dette er link til en video om havisen i Antarktis -->

Om ikke akkurat en journalistisk artikkel - i alle fall tok Avisa Nordland dette inn i Webutgaven. Dette er i stor grad en direkte oversatt artikkel av JoNova.

"FNs klimavitenskap nå på "porten til Helvete"-nivå"

Lenke --> https://www.an.no/fns-klimavitenskap-na-pa-porten-til-helvete-niva/o/5-4-1835118

Dama bak undersøkelsen er Katherine Ellsworth-Krebs, PhD
Hun har dette liggende på LinkedIN:

✦10 years of experience as a researcher on sustainability, climate action and behaviour change

✦ co-founder of Transition University of St Andrews, a community organisation creating town-wide changes for low-carbon infrastructures and practices

✦ freelance narrative non-fiction writer

I tweet as @Ellsworth_Krebs
Link Tree: https://linktr.ee/katherineellsworthkrebs
Host of Joyful Climate Writing podcast: https://open.spotify.com/show/348G2y1mcbAJYrn0uSOOef

[Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 åreneikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene.]

SSB har lagt ut en artikkel, publisert 25. september 2023, av John K. Dagsvik and Sigmund H. Moen:

"I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?"

Lenke til artikkelen

Der forklares det kort om bakgrunnen for den undersøkelsen de har utført, med lenke til en engelskspråklig analyse (pdf-fil).

Lenke til denne engelskspråklige analysen


I abstractet står det følgende:

"Weather and temperatures vary in ways that are difficult to explain and predict precisely. In this article we review data on temperature variations in the past as well possible reasons for these variations. Subsequently, we review key properties of global climate models and statistical analyses conducted by others on the ability of the global climate models to track historical temperatures.
These tests show that standard climate models are rejected by time series data on global temperatures. Finally, we update and extend previous statistical analysis of temperature data

(Dagsvik et al., 2020). Using theoretical arguments and statistical tests we find, as in Dagsvik et al.
(2020), that the effect of man-made CO2 emissions does not appear to be strong enough to cause
systematic changes in the temperature fluctuations during the last 200 years."

--------------------------------------------------------------

Sammendrag på norsk:

"Et typisk trekk ved observerte temperaturserier over de siste 200 årene er at de gjennomgående
viser lange sykler og en økende trend. Et sentralt spørsmål er om denne utviklingen er en del av en
syklus som er analog til tidligere temperaturvariasjoner, eller om en systematisk endring av
temperaturnivået har funnet sted i løpet av denne perioden, som et resultat av menneskeskapte
utslipp av CO2. Selv om temperaturene i de senere årene skulle vise seg å avvike systematisk fra
variasjonene i tidligere tider, er det likevel en komplisert utfordring å tallfeste hvor mye av denne
endringen som skyldes utslipp av CO2.

Formålet med denne artikkelen er å drøfte dette spørsmålet nærmere, nemlig om det kan sies å
være bevist om deler av temperaturøkningen i løpet av de siste 200 år skyldes utslipp av
klimagasser.

I denne artikkelen beskrives først hvilke data som er tilgjengelige for analyse av variasjonene i
klimatiske forhold.

Dernest diskuteres mulige kilder til temperaturvariasjon i kapittel 3. Her har skydannelse,
strømninger i havene samt havenes kapasitet til å lagre CO2 vesentlig betydning. Nyere forsking
tyder på at variasjoner i solas magnetiske felt har stor betydning for langsiktige svingninger i
solaktiviteten. Ifølge teori og rekonstruerte temperaturdata påvirkes klima av sykliske variasjonene i
jordbanen, jordaksen samt planetbanene til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus.
I kapittel 4 gis det en oversikt over sentrale egenskaper til de globale klimamodellene basert på
eksisterende litteratur. I kapittel 5 diskuteres statistiske tester av de globale klimamodellene. Disse
viser at det er manglende konsistens mellom variasjonene i temperaturprediksjonene fra de globale
klimamodellene og variasjonene i de konstruerte globale temperatureriene. Med andre ord sår
disse resultatene tvil om klimamodellene er i stand til å skille mellom naturlige temperaturvariasjoner
versus variasjoner som skyldes menneskeskapte CO2 i løpet av de siste 150 år.

Endelig rapporteres resultater fra en statistisk analyse av observerte tidsserier av temperaturdata
fra ulike deler av jordkloden i kapitlene 6 og 7. Denne analysen benytter den samme tilnærmingen
som Dagsvik mfl. (2020). Mens Dagsvik mfl. (2020) ikke hadde temperaturdata for de seneste årene,
benytter vi temperaturserier i denne artikkelen som er ajourførte inntil 2021. Vi finner, i likhet med
Dagsvik mfl. (2020), at hypotesen om at temperaturprosessen varierer tilfeldig rundt et konstant
nivå (stasjonaritet) ikke blir forkastet. Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene
ikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene."

Nå har Elsa Widding organisert et seminar i Riksdagen - "Om vindkraftens miljøkonsekvenser"

Intervju etter seminarets avslutning -->

Document kom i dag (22.09.2013) med en artikkel - "Et glimt av klimahysteriets syltynne faglige grunnlag".

Foreløpig bak betalingsmur - men den løses vel opp etter hvert.

Artikkelen tar utgangspunkt i Steven Koonins bok og intervju på Youtube.


Avlutningen av artikkelen er slik -->

"Man skal ikke dykke så langt ned i denne materien før man innser at det å forsøke å revolusjonere energisystemene, økonomien og hele samfunnet på bakgrunn av en avansert lek med tall som ikke er ordentlig vitenskap, er et komplett galehus.

Men nå er det engang et slikt vi lever i. Og jo før vingene smelter på både de kvasivitenskapelige og de politiske Ikaros'ene, jo bedre."


Lenke til artikkelen --> https://www.document.no/2023/09/22/et-glimt-av-klimahysteriets-syltynne-faglige-grunnlag/

I Bodø skal man også satse for fullt på hydrogen, blant annet for å drive ferjetrafikken mellom Bodø og Lofoten (Bodø - Moskenes - Røst). Det har av den grunn vært et møte mellom pådrivere, politikere og fylkesadministrasjon. Jeg fikk inn en kommentar til dette i lokalavisa - Avisa Nordland.