Messages

Tankevekkende intervju av Judy Mikovits
https://drjudyamikovits.com/

Hans Borge ansatt som klimarealistenes daglige leder. Spennende.
https://www.klimarealistene.com/2021/04/28/klimarealistene-tilsetter-daglig-leder/

https://tv.nrk.no/program/KOID35004620?fbclid=IwAR1xoB2Lgw2D-WQFgDkWSeK5vbqcvUcE_TuTGAlybSd4mxln109IGF8WcHY

"Et annet interessant perspektiv er hvordan mange av aktivistene representerer de rød-grønne partiene på venstresiden. Skjønner de ikke den selvmotsigende absurditeten av å bruke vitenskapelige fakta i klimakampen for å hevde at global oppvarming er menneskeskapt, samtidig som de kaster biologi og basal medisinsk vitenskap på båten når de forfekter at kjønn ikke er binært, at det finnes mange kjønn, eller at det er mulig å endre kjønn?"
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/QmP00R/tragisk-debatt-om-trans

https://forskning.no/antarktis-istiden-klima/forskere-oppdager-missing-link-i-hva-som-forte-til-istidene/1802239?fbclid=IwAR2vLMmMx-ZDBFLHAONKA-aKqwXgH1aLHkKHwiRhADBz22n9HrJ_B5eiIeQ

- Så, ettersom Sørishavet ble saltere og Nord-Atlanteren ferskere, så endret det globale havsirkulasjonsmønstre dramatisk, sier Simon.

- Dette får havet til å dra økte mengder karbondioksid ut fra atmosfæren, noe som reduserer drivhuseffekten, og dytter jorden inn i istidsforhold.

Nok en overvurdering av CO2's betydning?

[Analyzing changes in the complexity of climate in the last four decades using MERRA-2 radiation data]

Kortbølget solinnstråling til jordoverflaten har økt mer enn langbølget utstråling på grunn av mindre skydekke siden 1980-tallet, og det forklarer den siste tids "katastrofale" globale oppvarming og "klimakrise". 
Det er solen og skyer, ikke AGW.

New Study Asserts Cloud Cover Changes Drove The Post-1980s Solar Radiation Increase Important To Recent Warming
https://notrickszone.com/2020/03/02/new-study-asserts-cloud-cover-changes-drove-the-post-1980s-solar-radiation-increase-important-to-recent-warming/

Using NASA's MERRA-2 radiation data, scientists find shortwave radiation (SW) has been rising since the 1980s. The SW increase has been larger and faster than longwave radiation (LW) changes during this same timespan. Cloud variability has been the "main driver" of these trends.

Clouds are "showing a declining trend" from 1984-2014. Fewer clouds means less SW radiation is reflected to space and more is absorbed by the Earth's surface.

Analyzing changes in the complexity of climate in the last four decades using MERRA-2 radiation data
by Alfonso Delgado-Bonal, Alexander Marshak, Yuekui Yang & Daniel Holdaway
Nature Scientific Reports 10, Article number: 922 (2020)
https://www.nature.com/articles/s41598-020-57917-8

Our research supports the idea that clouds and albedo, which ultimately determine the SW radiation, are variables of the utmost importance for current climate change, in agreement with previous research about the changes in stratocumulus or energy imbalance in the last four decades for example.

Da er det bare å vente på store oppslag i NRK, Aftenposten, TV2, VG, Dagbladet etc 

Så jeg spør igjen - og Contrari1 holdt deg borte så du ikke surrer det ytterligere til - hva er det disse 3% er uenige med de øvrige 97% om?

http://www.populartechnology.net/2014/12/all-97-consensus-studies-refuted-by.html?m=1

Tilsvar i Nettavisen:

Av Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt.

Det er problematisk at Røyland uttaler seg som fagperson og tidligere ansatt ved Meteorologisk institutt. Som privatperson kan hvem som helst i Norge mene hva de vil. Som fagperson er det viktig å skille mellom hva en mener, og hva en vet.


I praksis skal viten være basert på etterprøvbar, fagfellevurdert, publisert forskning. Den som uttaler seg som fagperson eller forsker, må skille mellom å ytre en mening og det å uttale seg «som fagperson». Dette syndes det mot ellers også, og kanskje går vi heller ikke alltid fri.

Dette er saken: Velkommen til kunnskap og fornuft – stopp den menneskeskapte klimakrisen

Røylands innlegg er preget av ikke-etterrettelig viten og sterke meninger. Her er noen eksempler:

Innlegget blander sammen vær og klima. En slik forvirring er lett å forstå siden de faktisk henger sammen: Klima er statistikk om været og viser de lange linjene. Klimaet er forutsigbart til tross for at været er kaotisk. Det er derfor mange drar til syden i feriene og at vi har både vinter- og sommerklær. Det er dette vi utnytter når vi jobber med klimamodeller: Vi varsler ikke været for påsken 2100, men beskriver utviklingen frem mot påsken 2100, og gir en beskrivelse av mulige vinterforhold på slutten av århundret.

Les Erik Stephansens kommentar: Elitens selvtilfredse klima-forakt for vanlige folk

Påstanden "Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta" er feil. I vitenskapen er det riktignok vanlig med prognoser, men det er alltid underforstått at disse er forbundet med usikkerhet. I den vitenskaplige litteraturen om klimautviklingen er usikkerhetene godt dokumentert.


Når Røyland undrer seg over "denne 97 % enigheten i FNs klimapanel", må det bygge på en misforståelse. Disse 97 prosentene handler ikke om FNs klimapanel, men gjenspeiler konsensus i vitenskapelige artikler. Det er publisert flere studier som viser at enigheten blant klimaforskere er rundt 97 prosent, og det er fra disse studiene at dette tallet kommer.

Les også: Dette er CO2-tallene som sjelden blir snakket om

En annen feiltolkning kommer frem i utsagnet "FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte". Rollen til FNs klimapanel er å skrive rapporter basert på publiserte vitenskapelige resultater, og her skinner det naturlig gjennom at klimaforskerne i praksis er enige om at menneskeheten sterkt påvirker klimaet.

Det er feil at effekten av CO 2 på jordens klima ikke er bevist eller at denne påstanden har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. Egenskapene som gjør CO 2 til en drivhusgass kan lett måles i laboratorium fordi de er basert på fysikkens lover. CO 2s betydning for drivhuseffekten har aldri blitt vitenskapelig tilbakevist.

Les også: Norge kan ikke løse klimaproblemet ved å legge ned olje- og gassproduksjonen

Røyland mener at vi ikke har mange nok målinger og at målingene har for stor måleusikkerhet til å tallfeste jordens middeltemperatur nøyaktig. Hun har helt rett i at det er noe usikkerhet i målingene, men de samlede observasjonene er tilstrekkelige og sikre nok til at vi vet hvor stor drivhuseffekten er. Informasjonskildene er mange, både modeller, termometre og satellittmålinger.



Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

Den sikreste indikatoren på global oppvarming er økningen i det globale havnivået. Havet fungerer på samme måte som kvikksølvet i et termometer, fordi sjøvannet utvider seg når det blir varmere. Dessuten øker havets volum når is på land smelter. Is til havs og permafrost smelter også, vær- og nedbørsmønstrene forandrer seg. Dessuten kan vi måle hvordan atmosfæren sender mer varme tilbake til jorden i form av varmestråling.

Jeg anbefaler Røyland og andre å lese Meteorologisk institutts artikkel i tidsskriftet Naturen, som besvarer mange av spørsmålene som hun tar opp: " Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer?"

Innlegget til meteorolog Røyland er allerede nevnt og linket til her på kd. Her gjengis hovedinnholdet i innlegget.

Jeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 år som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Både studiene og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan værvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes, samt deres styrker og svakheter.

Meteorologi er en svært kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren. Værvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene «mates» med observasjoner og kjøres med jevne mellomrom for å lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfæren er så kompleks som den er, må det i modellene gjøres forenklinger av virkeligheten.

Et grunnleggende prinsipp man lærer i studiet er at atmosfæren er et kaotisk system. Dette gjør blant annet at små endringer i startvilkår i en modell vil gi store utslag over tid. Dette erfarte vi i den daglige værvarslingen ved at vi generelt kunne stole på modellenes resultater for de første to døgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. Vårt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid.

Usikkerheten i disse varslene øker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding på langtidsvarsel på yr.no, der grønn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rødt et usikkert varsel.

Mitt hovedpoeng med å skrive dette er å formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.

Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri være eksakte hverken på mikro- eller på makronivå. Å påstå noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen.
Det å påberope seg monopol på sannheten, som for eksempel ved å hevde at «den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil øke med 2 grader i løpet av 20 år», vil hindre sann forskning der man hele tiden søker videre for å finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap. Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spørsmål, for nettopp å finne nye svar.

Så til FNs klimapanel, som fremstår som et autosvar hver gang man stiller spørsmål om disse «vitenskapelige faktaene» om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva går den ut på? Kan det være at de har blitt enige om å eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I så fall har de mistet sin vitenskapelige integritet.

En annen ting jeg lurer på er: Hvorfor det er så viktig å fremstå så skråsikker?

Det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk. Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjør det så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte? Er det derfor de som ikke støtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere?

For min del kjenner jeg det vrir seg i magen når jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! Vær og klima hører sammen. Været er det vi opplever til daglig, fenomener som vind, skyer, regn, snø etc. Mens klima er de lange trendene av været og hvordan gjennomsnittsværet for et større eller mindre område varierer over en tidsperiode.

Været vil variere fra dag til dag og klimaet vil også være i stadig endring, avhengig av hvilken periode og hvilket område vi ser på. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over været som har vært, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.

Men jeg kjenner selvfølgelig til spørsmålet som ligger under, som jeg skulle ønske var et spørsmål og ikke ble presentert som fakta, dette med «menneskeskapt». FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte, og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge.

Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2 medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist, og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk.

For det første er det ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt før forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. Når vi ikke har kontroll på nåtilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur.

Det må også sies at CO2 bare utgjør en mikroskopisk andel av atmosfæren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svært vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. Å fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.

Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.

Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for å redde mennesker enn å redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for våre barn i stedet for å spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsøpling og forurensning av natur og miljø. Jobbe for forbedrede levevilkår og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land.

Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjøre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.

Går det virkelig an å være uenig i noe av det som skrives?

[our study was focused on the effect from CO2 alone]

Og der Feldman svarer:

That being said, our study was focused on the effect from CO2 alone, which we found pushes the system towards a warmer state, by radiative forcing, and that blog post appears to conflate what we found with a large number of other effects. It is important to note that while there are certainly other feedbacks in the climate system, the forcing from CO2 is largely independent and separable from these. The feedbacks on CO2 forcing tend to enhance the effect of rising CO2, as cited in the paper, so I think Kristian has a sign issue there.

Du har åpenbart ikke forstått hva du hevder å ha lest. Så avslutter Feldman;

Hope that helps a little. Right now, I have numerous projects with pressing deadlines, but I would be happy to respond to peer-reviewed criticism.

"

Forstår du ikke at Feldmans svar er vagt og overfladisk?

PS: Etter å ha lest mitt innlegg fremstår det som om jeg har mer kunnskap enn jeg faktisk har, men jeg skal derimot ta en telefon i morgen, men jeg vet ikke hvor mye jeg får ut av vedkommende.

👍

Men for PST er jo dette en gullgruve. Her vil de få servert 9 av 10 klimaidioter i Norge som selvrapporterende tullinger.

Bruker virkelig PST ressurser på dette?

Global temperatur januar 2020 er den varmeste evah!

Når man ju(k)sterer NED gamle temperaturmålinger og samtidig øker det prosentvise antallet målestasjoner som ligger i flyplassnære områder fra 30 prosent til 70 prosent i fri Michael Mann-dressur, er det ikke til å undres over at det skapes nye varmerekorder.

'Har du kilder som bekrefter dette?

Sitat Water:

Variasjon i skydekke er helt essensielt og overraskende lite diskutert. Kan du legge frem data som viser utviklingen i globalt skydekke siden 80-tallet?

Korrelasjon mellom skydekke og global temperatur kan du se i fig. 9 her:
https://www.klimarealistene.com/2019/04/05/apent-brev-til-statsminister-erna-solberg/

Takk for link og figurhenvisning, og interessant tilhørende tekst 😀

[1)]

Variasjon i skydekke er helt essensielt og overraskende lite diskutert.

Jupp. Så klart det er. For hadde man virkelig gått inn på det, så hadde man sporenstreks sett hva som står bak den generelle globale oppvarmingen vi har sett de siste tiårene. Og det er IKKE litt økning i den atmosfæriske CO₂-andelen, for å si det sånn

Kan du legge frem data som viser utviklingen i globalt skydekke siden 80-tallet?

Vel, den mest illustrerende figuren er vel kanskje denne:


Og så ser man korrelasjonen mellom skydekke (her ved MODIS, siden 2000) og ASR (solvarme absorbert av jordsystemet); obs! skydekke-grafen er invertert:


Hvorfor følger ikke de globale plottene (skydekkefraksjon og ASR) hverandre helt? Fordi 1) skydekkefraksjonen sier ingenting om regional fordeling, f.eks. mellom tropene, tempererte strøk og polene, og heller ikke om fordelingen mellom skytyper (noen er mer reflekterende enn andre) og skyhøyder, samt 2) skyer styrer ikke 100% av variasjonen i jordas globale albedo (den store brorparten, ja, men endringer i is- og snødekke pluss kanskje særlig i utbredelsen av ulike vegetasjonstypene globalt, virker også inn.

Mer om skydekke og datasett som ISCCP, diskutert her av WCRP (GEWEX):
https://www.wcrp-climate.org/documents/GEWEX_Cloud_Assessment_2012.pdf

Se særlig kapittel 2, fra side 127.

Jeg har også diskutert både dette dokumentet og sky- vs. ASR-utviklingen her (i ADDENDUM III - ASR AND CLOUD ALBEDO):
https://okulaer.wordpress.com/2018/03/24/the-data-supplementary-discussions/

Takk for utfyllende svar med figurer og linker  .