Messages

Under seksjonen andre tema enn klima, presenterer jeg nye forskning om havutsikt og psykisk helse;

http://www.abcnyheter.no/livet/helse/2016/05/02/195214483/studie-havutsikt-gir-deg-bedre-psykisk-helse?autoplay=1

uten Ã¥ bli for personlig sÃ¥ finner jeg dette helt i overensstemmelse med egne erfaringer. Det stemmer ogsÃ¥ med generelle fordommer jeg har hørt om tunge og undersolte bygder, mot mer Ã¥pne og lyse strøk.   

Personlig har jeg ikke hatt nevneverdig erfaring med oljebransjen på 25 år. Min hovedbekymring gjelder hvordan oljebransjen påvirker det øvrige norske næringsliv. Gjennomsnittslønnen i Statoil er i dag på over en mill., gjennomsnittslønnen i Norske Skog er på under 500.000. Oljen har innført noen turnusordninger som ikke henger på greip der de arbeider i to uker og har fri i fire, dette til tross har de lønninger som ligger langt over sammenlignbare yrker på land.

For mindre enn 30 år siden hadde vi i Norge noe som hette sjømenn. Når jeg var barn, på seksti - tallet, hadde sjømennene to års plikttjeneste før de fikk gratis hjemreise. Når jeg selv hadde en kort gjestevisitt i handelsflåten rundt 1980, måtte en være ute i minst seks måneder før rederiet betalte hjemreise fra avmønstringshavnen. Allerede den gang hadde oljenæringen begynt å innføre turnuser der en først hadde 14 på og 14 av, noe som nå er utvidet til den groteske ordningen to uker på og fire uker av.

Vi har i de senere år en rekke eksempler på at det tradisjonelle norske næringsliv taper i konkurransen, der de må konkurrere på like vilkår med land som Sverige, Danmark og Tyskland. I Norge er vi snart bare konkurransedyktig der geografisk plassering eller andre naturlige forutsetninger er avgjørende, typisk oppdrett og kraftkrevende industri. Dette må utviklingen i oljebransjen ta et betydelig ansvar for. Det har i mange år blitt hevdet at vi skal bygge opp en oljebransje som på sikt kan gå ut i verden, ta med seg kompetansen og erobre verden. Oljebransjen er ikke lenger en ungdom, og skulle vi ikke ha sett resultatene av dette snart? Vi har riktignok en del selskaper som leverer en del utsyr på verdensmarkedet, men har vi noen eksempler på at norske oljemiljøer har gått ut som feltoperatør og fått til noe nevneverdig?

Sitat Telehiv:

"En kilde til skinndebatt rundt fasing her kan være at Emeritus og jeg ikke ser på de samme sykliske fenomener, er det for eksempel de store luft- eller havstrømssirkulasjonssystemene det vises til når ting slutter eller starter? Disse har av naturlig-fysiske årsaker ulike reaksjons- og innslagstidspunkt, dermed kan vi fort også få ulike synspunkt på når historiske sykluser snur."

Jeg har mange ganger etterlyst hva disse 30/60 års syklusene er, og om der er noen vitenskapelig betegnelse på de, og forstår ikke hvilke fenomener eksempelvis Humlum viser til, når han hevder at det skal gå mot kaldere tider fra ca.2006. Er der andre fenomener enn AMO som hevdes å ha denne regulariteten, hvilke andre sykliske fenomener er dette i så fall?

Når det gjelder hva som er en driver, så tror jeg at den terminologiske friheten er stor. Hva som forårsaker AMO, altså hvilke fysiske mekanismer som forårsaker SST oscillasjoner med en ca. 30/60 års syklus, er ikke avklart, her finnes bare en rekke løse hypoteser, her fra Wikipedia som stort sett gjengir det en finner hos NOAA;

"In models, AMO-like variability is associated with small changes in the North Atlantic branch of the Thermohaline Circulation.[7] However, historical oceanic observations are not sufficient to associate the derived AMO index to present-day circulation anomalies.[citation needed] Models and observations indicate that changes in atmospheric circulation, which induce changes in clouds, atmospheric dust and surface heat flux, are largely responsible for the tropical portion of the AMO.[8][9]

The Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) is important for how external forcings are linked with North Atlantic SSTs.[10]"

Men vi vet en del om hvilke regionale klima/værendringer AMO gir i sine ulike faser, og da mener jeg en kan hevde at AMO driver disse.

Der finnes ingen metoder for Ã¥ forutse nÃ¥r AMO og PDO gÃ¥r fra varm til kald fase og vv. Dette kan først fastslÃ¥s med rimelig grad av sikkerhet flere Ã¥r etter at det har skjedd. Den AMO indeksen som Telehiv har linket til tidligere fra Wikipedia (som neppe er originalkilden da den dukker opp svært ofte) viser perioder med positive SST i kalde faser, og negative i varme faser. Men som jeg har sagt tidligere sÃ¥ har bl.a. MetOff antydet at noe er i ferd med Ã¥ skje, men de er svært  usikre og det er ikke antydet at det skal skje i Ã¥r. Skulle en om en tre fire Ã¥r fra nÃ¥ konstatere at AMO gikk i kald fase i 2016/2017, ville det i sÃ¥ fall innebære at AMO har vært i varm fase i noen i overkant av 20 Ã¥r, som i sÃ¥ fall vil være en svært kort periode. Men det har skjedd før. I et paper jeg presenterte for over et halvt Ã¥r siden hadde en team gÃ¥tt flere hundre Ã¥r tilbake og pÃ¥viste AMO faser pÃ¥ mellom 55 og 70 Ã¥r, men der styrken pÃ¥ fasene ogsÃ¥ varierte svært mye. Jeg tror at denne 60 Ã¥rs syklusen er noe overspilt. Vi har i realiteten bare data for et par slike sykluser, og basert pÃ¥ dette kan en statistisk ikke sette opp noen lovmessighet i noen retning. AMO ble første gang konstatert som fenomen for ca. 20 Ã¥r siden, PDO er knapt forstÃ¥tt i det hele, det kom nylig ut et paper som hevdet at PDO ikke er noe entydig fenomen, men sannsynligvis burde deles opp en flere underfenomener som hadde ulik betydning i ulike regioner. Kort sagt; vi mangler forstÃ¥else og kunnskap om disse to viktige drivere for naturlig variabilitet.

Med litt velvillighet hadde du skiftet ut "naturlig" med "fornybar." Og fossil kraft er akkurat like naturlig som kjernekraft, det må tas ut av miner/brønner i ustabile deler av verden og fraktes lange avstander, raffineres og deretter må energien tas ut i store sentrale anlegg som hver på sin måte skaper andre forurensningsmuligheter/risiki, og krever et utstrakt og tungt fordelingssystem. Dette i motsetning til særlig sol som kan bygges lokalt med lokale enkle nett.

Og prisen på kraften er det knapt grunnlag for å diskutere, og i dette bildet er ikke "kraft" noe entydig begrep, en må klart skille mellom tungindustrielt behov for kraft, og kraft til forbrukere og annen virksomhet som ikke er særlig kraftkrevende.

�konomien er også helt avhengig av nedskrivningstiden. Der var nylig en analyse i WUWT mellom sol og kull, der kull selvsagt kom best ut, men der analytikeren ikke hadde lagt inn kostnadene ved å kjøpe kull, noe som gjorde analysen meningsløs. Tyske solcellepaneler selges nå med 30 års garanti, jeg har lest andre steder at et godt bygget solcellepanel kan ha en effektiv levetid på 50 år.

Problemet med å fastlegge den reelle prisen er minst todelt, for det første har prisen på sol rast de siste årene, men en vet ikke hvor lavt det er realistisk å komme. For det andre hypes alt, og det er vanskelig å finne nøkterne analyser som tar hensyn til nedskrivningstiden/levetiden for de ulike kraftkilder. Men en ting er sikkert, sol og vind vil være gratis i det øyeblikket anlegget er bygget, og da er resten kapital og vedlikeholdskostnader. Mens både fossile og kjernekilder hele tiden må fylles opp med nytt brensel der den fremtidige prisen på disse innsatsfaktorene er usikker. Kullprisen er nå så lav at knapt noen tjener penger, det blir derfor feil å sammenligne to former der den ene, kull, nå selges med tap. En kan trygt se bort fra at Matt Ridley og Peabody vil fortsette virksomheten med tap for å hjelpe de i den tredje verden som i dag ikke har elektrisitet. Risikoen for at både kull og andre fossile kilder etter hvert blir avgiftsbelagt, er også en stor politisk risiko som må legges inn i dette regnestykket.

Jeg har ikke noe svar med to streker under, men vil være ytterst tilbakeholden med å la fasinasjonen for CO2 molekylets fantastiske positive egenskaper, kombinert med en total avvisning av det samme molekyls mulige negative effekter, være styrende parametere i denne vurderingen.

"Bestemmelsen om å stenge ned kjernekraftverkene i Tyskland er etter min mening en av to giganttabber....."

Og den tror jeg etter hvert blir reversert. Svenskene har også et prinsippvedtak om å legge ned all atomkraft, men når prinsippet skal tre i kraft, forskyves hele tiden. Den store prinsipielle debatten i Sverige kommer hvis det blir et krav om å bygge flere, da vil prinsippene etter hvert måtte stå sin prøve. Og det samme tror jeg vil skje i Tyskland, vind og sol kan aldri erstatte det tyske behov for industriell kraft, dette vet de, og en av giganttabbene til Merkel - den med å legge ned kjernekraften - var et nødvendig politisk kompromiss med de grønne for å bygge en styringsdyktig koalisjon. Men ingen politiske beslutninger er hugget i sten, den dagen tyskerne må velge mellom fortsatt bruk av kull i stor skala, eller fortsatt bruk av kjernekraft, tror jeg sistnevnte vil vinne.

Det som er fascinerende med disse nye energikildene er at de kan settes opp på sin egen eiendom og at en blir eier av kilden. Jeg så et innslag fra en dansk øy (var det Samsøy) som var bortimot selvforsynt med energi og der bøndene eide både vindmøllene og de andre kildene.

Det var også slik kraftutbyggingen i Norge begynte i en del bygder. Utvik Elektrisitetsverk SA (SA betyr samvirkeforetak), ble etablert i 1913 ved at de enkelte husstander gikk inn med noe kapital og det ble bygget forsyningssystem og det hele, i starten var det kun ment som kilde til lys, men ble senere utvidet. Nettverket ble solgt til en av de store leverandørene for ca. 30 år siden, men produksjonen av elektrisk kraft er fortsatt eiet av bygden. Elektrisitetsregningen er fortsatt lav, og overskuddet benyttes til ulike felles gode formål, bl.a. subsidierer det bygdens ellers dødsdømte butikk og kafe, men det utbetales også utbytte år om annet. Det opprinnelige verket fra 1913 går fortsatt, det er bygget inne i et laftet tømmerbygg og selve generatoren er så vidt jeg vet den originale med remdrift og det hele. Rett før krigen ble det bygget et nytt verk i tillegg, lenger nede i elven. Dette verket leverer langt mer strøm enn bygdens behov. Der har vært flere fremstøt fra ulike interessenter om å kjøpe det, men hvorfor i all verden skal en selge noe som bare går og går og leverer penger hele tiden, foreløpig i 103 år.

Og hvis noen har tanker om Ã¥ kommentere dette innlegget med at en ikke kan drive et industrielt samfunn pÃ¥ denne mÃ¥ten, sÃ¥ er ikke det nødvendig, jeg forstÃ¥r det. Men innlegget er ment som en illustrasjon pÃ¥ at i en rekke deler av verden er slike muligheter til stede. Vind, sol og andre helt gratis og naturlige kilder, kan løse det dagligdagse behov for elektrisitet og dermed løfte milliarder av strømløse inn i en ny tidsalder.   

Ja, den er med blant de tre, men er i realiteten overhodet ikke i nærheten av de to virkelige. Så langt jeg har lest var der og blir der ingen dødsfall etter Three Mile Island, og heller ingen andre miljøkonsekvenser.

Ulykken skjedde en uke etter at filmen The China Syndrome, spilt av Jane Fonda, Michael Douglas og Jack Lemmon, første gang ble vist og skremte livskiten av oss alle. Vi snakker her om en perfect timing, og tipp hvor mange konspirasjonsteorier det har avstedkommet.  Filmen var bra den, men Three Mile Island hendelsen, i kombinasjon av filmen, var pÃ¥ mange mÃ¥ter dødsstøtet for Nuclear i USA.

Da synes vi stort sett enig. SÃ¥ en liten historie.

Ordførerne i Haram og Harøy fikk for ca. 10 år siden besøk av en gjeng fra Oslo Børs, på Sunnmøre er Oslo Børs et synonym for østlendinger som snakker om synergieffekter og fremtidsrettet bærekraftig utvikling. Hvis de i samme slengen tilbyr et langsiktig strategisk samarbeid, er mistilliten komplett. Vel, nå snakket jeg litt meg bort, så tilbake til historien;

Forslaget fra Oslo Børs til ordførerne var at de skulle dekke hele NV av kysten av Lepsøy, Haramsøy, Longva, Fjørtoft og Harøy med vindmøller, og det skulle bli velstand for alle, som om det ikke var det fra før. En djevel pÃ¥ en av de tekniske etatene i disse kommunene hadde imidlertid i sin ondskap tegnet inn et vindkraftfelt rett utenfor Blindleia pÃ¥ Sørlandet, der flere av gjestene hadde hytte. Det var riktignok bare som et lite testanlegg, men ved hjelp av karteknikk han hentet pÃ¥ nettet, kom han med detaljerte 3D bilder fra omrÃ¥der som var mistenkelig lik utsikten fra hyttene til noen av guttene fra Oslo Børs. De ble ingen avtale, ordføreren pÃ¥ Harøy - som vist nok stod bak denne 3D visuelle ondskapen - avsluttet møtet med Ã¥ love et besøk i Blindleia straks etter at testanlegget var bygget, slik at han kunne vurdere konsekvensene med egne øyne. Ordføreren pÃ¥ Harøy venter fortsatt pÃ¥ invitasjonen.     

Ryddegutt, innlegget mitt var en argumentasjon om at jeg ikke spesielt begeistret for vindmøller, så du slår inn åpne dører. Mitt poeng var å være en smule mer åpen. Det er mulig at vindmøller er et stort feilskjær, men det er også mulig at vindmøller kan spille en rolle, så i stedet for å låse seg inn i dogmene - ha et åpent sinn.

Når markedsavdelingen i Motorola for ca. 30 år siden fikk et spørsmål om hvor mange egentlige mobiltelefoner (de du kan ha i lommen) det var marked for på verdensbasis , svarte de ca. 900.000. Jeg hadde noen år senere en av Motorolas modeller som da kostet en formue, et såkalt kjøttbein, etter den tid føler jeg at jeg har kjøpt minst 900.000 mobiltelefoner, og det er bare begynnelsen.

Som de fleste har fått med seg er det i dag 30 år siden atomkatastrofen i Tsjernobyl.

http://www.theguardian.com/environment/gallery/2016/apr/26/chernobyl-nuclear-disaster-30th-anniversary-in-pictures-russia-ukraine

Tsjernobyl, sammen med den mindre katastrofen i Fukushima har hatt enorm betydning for den energipolitiske utviklingen i verden. Den urealistiske grønne bevegelse har sammen med karbonindustrien gått hånd i hånd og blåst opp disse to katastrofer til det ugjenkjennelige. Jeg innrømmer at etter at jeg ba administrator om å åpne et nytt tema, Energi og miljø, så har jeg lest meg litt opp på kjernekraft. Det jeg har lest er imidlertid ikke særlig oppløftende. De to verk som er under bygging i Europa lider begge under enorme kostnadsoverskridelser og utsettelser. Det bygges også et nytt verk i USA, men her er jeg ikke oppdatert. Dette skjer samtidig som kineserne bygger som bare faen, de har ti under bygging og flere på blokken. Så ved denne triste dagen for kjernekraft legger jeg inn to linker fra verdens beste kjernekraftavis, den første artikkelen nedtoner faren ved kjernakreft i kjent The Guardian stil, omtrent på samme måte som de blåser opp farene ved AGW, den andre artikkelen ser litt på potensialet denne energikilden har,

http://www.theguardian.com/environment/gallery/2016/apr/26/chernobyl-nuclear-disaster-30th-anniversary-in-pictures-russia-ukraine

http://www.theguardian.com/environment/gallery/2016/apr/26/chernobyl-nuclear-disaster-30th-anniversary-in-pictures-russia-ukraine

PS; jeg ser at jeg har linket til to identiske artikler. Jeg finner ikke den jeg søker etter, og siden jeg har forpliktelser anbefaler jeg The Guardians "energy" side, søk så på "Nuclear Power," her er en samling pro et contra, men stort sett av høyst kompetente folk. Den jeg søkte etter gjaldt de potensielle muligheter denne kraftkilden gir allerede basert på de lagre vi har av "oppbrukt" brensel. De er i dag i stand til å ta ut bare en brøkdel av potensialet av tradisjonelle uranbaserte verk.

Angela Merkel, som selv er en høykompetent vitenskapskvinne, var nylig til stede da de testet en liten del av en mulig fisjonsreaktor i Tyskland. Dere skal aldri undervurdere kineserne, men særlig skal en ikke undervurdere tyskerne. Dere kan le av hva de holder på med nå med hensyn til vind og sol og alt det der, men ikke spøk med tyskerne, de har alltid et eller annet på gang, bare sjekk i historiebøkene.

Telehiv, i likhet med deg er jeg ikke spesielt begeistret for vindmøller. �rneperspektivet på Hitra er åpenbart, det fremstår som lite naturvennlig å legge en vindmøllepark til visstnok verdens mest potente område for havørner, en art som fra naturens side ikke er programmert til å forstå vindmøller og deres virkemåte. At ornitologene advarte klart mot dette før parken ble anlagt bare styrker denne kritikken.

Men prøv å bring litt balanse inn i dette, hvorfor har det blitt satset på vindkraft faktisk lenge før AGW ble noe stort tema, kan det tenkes at vindkraft faktisk kan bidra i deler av verden. Og jeg hørte i dag et intervju med den i Statoil som er ansvarlige for denne investeringen, hun var likefrem;

1. Dette skal Statoil tjene penger på (men det har de riktignok sagt før)
2. Men her kommer den viktigste; hva kan norsk industri bidra med her, kan vi eksempelvis benytte vår unike kompetanse på offshoreinstallasjoner, service og drift?

Du mÃ¥ ikke la CO2 fetisjismen stÃ¥ i veien for det langt sunnere og enklere prinsipp; "en krone her og en krone der," dette er en langt større synd enn Ã¥ være klimaalarmist. 

Det hjelper å få ting på avstand;

http://mobile.nytimes.com/2016/04/24/opinion/in-norway-a-victory-for-the-rule-of-law.html

dette er hovedlederen i NYT for 24/4-16.

"Hvis de skulle ta med AMO i modellene sine  (AMO og  global temperatur korrelerer godt) sÃ¥ ville der ikke være igjen noe temperaturbidrag av betydning der man kan skylde pÃ¥ CO2."

Vær oppmerksom på at AMO-indeksene, bl.a. den som Telehiv har limt inn, er trendsatt i den forstand at når de setter senterlinjen (altså for å markere hvor det går fra kalde til varme anomalier og vv) så er den flyttet oppover til nærmere dagens verdier en kommer. På Climate4you finner du en detrendet AMO-indeks. Problemet med denne er at den ikke har noen senterlinje så det er vanskelig å se nøyaktig når AMO har skiftet. På Humlums blogg synes SST å ha øket med ca. 0,5 C siden 1860.

Her er en samling av ulike papers og grafer om 60 - års syklusene

http://appinsys.com/globalwarming/SixtyYearCycle.htm

Pluss denne som er kjent fra før;

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012825216300277

Og innlegget til Gervais;

http://newparadigm.schillerinstitute.com/media/francois-gervais-le-climat-reel-valide-t-il-les-modeles-de-climat-virtuel/