Messages

Det framstår ganske åpenlyst for meg hvilken påpekning i den refererte artikkelen som er den mest (strengt tatt eneste) relevante:

The simplicity of the model meant that there was no possibility of representing changes in heat transports due to circulation of the atmosphere and ocean.

Utgangsfeilen samtlige gjør når de postulerer at mer CO₂ i atmosfæren til en grad vil hindre transporten av varme fra overflaten ut til verdensrommet, og ergo nødvendigvis vil ende opp med å gjøre alle lag, fra overflaten og opp, varmere, er å legge som implisitt premiss at varmetransporten innad i og gjennom atmosfæren som helhet, fra overflate til verdensrom, inkludert det nedre sjiktet vi kjenner som TROPOsfæren, er styrt utelukkende av rent RADIATIVE prosesser og mekanismer.

Den tross alt helt innlysende feilen i et slikt premiss ble påpekt allerede i en av de kritiske kommentarene som ledsaget Guy Stewart Callendars notoriske artikkel fra 1938 hvor han nettopp søkte å etablere en strålingsbasert 'drivhuseffekt' som en kjensgjerning. Sjefen for British MetOffice (da dette fortsatt hadde troverdighet) og medlem av The Royal Society, Sir George Simpson, poengterte der følgende:

... one had to remember that the temperature distribution in the atmosphere was determined almost entirely by the movement of the air up and down. This forced the atmosphere into a temperature distribution which was quite out of balance with the radiation. One could not, therefore, calculate the effect of changing any one factor in the atmosphere ...

Det ligger i navnet: TROPOsfæren drives av luftmassenes evige kverning, og beskrives følgelig gjennom fluiddynamiske prinsipper, ikke radiative.

Går man litt høyere, forbi tropopausen, der omveltningene stopper, kommer man imidlertid inn i det som - like så deskriptivt - kalles STRATOsfæren. Denne følger i langt større grad radiative prinsipper, for her er det i praksis ingen konveksjon til å forstyrre. Det vi ser her, er at stratosfæren faktisk kjøles ned ettersom CO₂-innholdet i lufta økes, fordi CO₂-molekylene er effektive i - og dermed hjelper til med - å stråle varmen fra jorda ut til verdensrommet. I troposfæren vil enhver radiativ påvirkning i en hvilken som helst retning umiddelbart overkjøres (utjevnes) av konvektive (fluiddynamiske) mekanismer.

Dette påpekte altså Simpson allerede i 1938, i et vedlegg til Callendars egne publiserte artikkel, så det er så menn ingen hemmelighet.

Hvorfor folk fortsatt i dag lar seg lure av de tomme CO₂-argumentene skyldes med andre ord ikke annet enn uvitenhet (rett og slett fordi man systematisk tilbakeholder slik grunnleggende informasjon for de av oss (flesteparten) som av ulike grunner ikke er nysgjerrige nok å lete selv).

Noen flere diagrammer:


 

 

Det som i kanskje størst grad burde få (også helt vanlige) folk til å stoppe opp og tenke seg litt om ('Hmm, kan det være noe her som skurrer?') rundt det klimanarrativet som nå i løpet av de siste årene (og kanskje særlig etter at Trump igjen trakk USA ut av Paris-avtalen) har blitt malt fram av europeiske politikere og medier, er den påfallende hyllesten av Kina som selve verdenslokomotivet for 'den globale grønne omstillingen'. Den demokratiske California-guvernøren Gavin Newsom holdt en tale i Belém hvor han nettopp pekte mot det kommunistiske, ettpartistyrte Kina som et eksempel til etterfølgelse for oss alle.

Og seinest i går hørte jeg en reportasje på statskanalen NRK hvor man helt ukritisk og helt unyansert trakk fram Kina som 'bestegutt i klassen' når det gjelder satsing på 'grønn energi' - de putter visst mer penger i slik infrastruktur enn 'hele Vesten' til sammen. Riktignok, måtte man jo innrømme, var muligens en vesentlig del av årsaken til en slik storstilt satsing av rent økonomisk karakter - et globalt marked er kunstig skapt av en (for det meste vestlig/europeisk) statsdrevet etterspørselsbølge, så hvorfor skulle ikke Kina hoppe på noe slikt for egen vinnings skyld? Særlig nå når USA tydeligvis melder seg ut av samme kappløp. Men det virket like fullt som om tanken bak fra kinesernes side hadde mindre betydning for reportasjemakeren - det viktige var den fornemmede effekten, med budskapet tilbake til oss vestlige forbrukere og nyhetsmottakere: Kina 'går foran' i 'Det grønne skiftet'!

Men, og her kommer det morsomme, for samtidig er det denne ganske simple kjensgjerning politikere og medier glatt utelater å fortelle om, og som vi - folket - følgelig blir nødt finne ut på egenhånd:

Hvilket land er det per i dag som driver jordas samlede industrielle CO₂-utslipp stadig oppover, som mer eller mindre alene står for den videre nær lineære økningen i globale menneskelige CO₂-budsjetter, og som derfor langt overvelder den nedbremsingen og sågar lille nedgangen man har oppvist i Vesten siden tidlig 2000-tall?

Jo, det er selvfølgelig Kina. Kina er rett og slett dagens 'CO₂-versting' (klimamenighetens begrep). Hadde det ikke vært for Kina, hadde trolig globale utslipp allerede flatet ut for lenge sida.






Så hva dreier dette narrativet seg egentlig om? Fra politikernes side? Fra medienes side? Fra de økonomiske interessenes side? Dreier det seg egentlig om å 'redde jordas klima'?

Ut fra rene logiske prinsipper: Nei. Det har det aldri gjort. Og dette blir tydeligere og tydeligere. Narrativet sprekker.

[Zen-mesteren:]

En zen-mester forsøkte en gang å lyse opp sinnet til sin disippel angående forskjellen på ens opplevelse av kaos kontra harmoni, ved å peke på en temmelig triviell kjensgjerning i alles liv: alt dreier seg om perspektiv; hvordan fokuserer man sin oppmerksomhet og mot hva?

Zen-mesteren:
Universet er perfekt. Alt er i harmoni.

Disippelen:
Hva mener du? Alt jeg ser rundt meg er krig, splittelse og kaos. Jeg ser all slåssingen, alle tumultene, alle de lidelsene menneskene går gjennom. Hvordan kan du si at alt er perfekt og i harmoni?

Zen-mesteren:
Alt du ser rundt deg er krig, splittelse og kaos, sier du. Ja, det er fordi du selv velger å stå midt i det. Da er det selvsagt også vanskelig å kunne se så mye annet.

La meg gi deg et bilde. Du befinner deg i en stor by, midt på den tungt trafikkerte hovedgaten. Mennesker, dyr og kjerrer overalt, uopphørlig støy og ståk til alle kanter, hvor enn du snur deg. Du opplever kaoset på kroppen. Mennesker skumper borti deg, roper inn i ørene dine. Alt, alle detaljer, når deg gjennom sansene, påvirker deg fra øyeblikk til øyeblikk, gjør deg sliten. Noen begynner å krangle. De slåss. Noen jubler. Andre skriker. Vaktstyrker kommer. Og så videre, og så videre. Ingen ro, ingen orden, bare en strøm av usammenhengende enkeltinntrykk, noen av dem direkte opprørende.

Men så, plutselig en innskytelse - du må ut og opp. Du går ut av byen og bestiger isteden en høy grønn åsrygg utenfor den, med fin utsikt tilbake. Der oppe setter du deg ned og skuer utover. Hva ser du nå? Hva hører du? Hvordan er opplevelsen endret? Du ser og hører en helhet, en harmonisk helhet. Byen framstår nå som en skapning med sin egen indre flyt. Ingen enkeltdeler, kun én organisme. Ingen knuffing, ingen krangling, bare et jevnt surl. Alt i et perfekt hele. Og når helheten er perfekt, er også hver del perfekt. For delene skaper helheten, sammen.

Disippelen:
Jeg tror jeg forstår, mester. Men jeg vet jo fremdeles at kaoset finnes der nede, gjør jeg ikke? Splittelsen, hatet, den evige kampen.

Zen-mesteren:
Mitt barn. Spør deg heller følgende spørsmål: Hvis du fokuserer på 'den evige kampen som fortsatt finnes der nede', hva slags type oppmerksomhet er det da som har brakt oss i en slik tilstand i utgangspunktet, en tilstand av 'evig kamp'? Hva slags form for bevissthet er det som opprettholder den?

Hva skal til for å være i krig? Er det ikke kun en vilje til det?

Hvordan ser du for deg at vi frir oss fra verdens problemer så lenge vi holder ved å fokusere vår oppmerksomhet - vår kamp! - hele tiden inn mot detaljene i det selvsamme kaos vi ønsker å kurere?

Oppta deg ikke med å definere alt det du opplever på din vei gjennom livet ditt som 'bra' eller 'dårlig'. Det er kun et fånyttes forsøk på kontroll. Og det eneste du oppnår med det er å videreføre og forsterke kaoset selv. For det lever nettopp på kampen mellom det 'gode' og det 'dårlige'. Intet fokus, ingen kamp. Ingen vilje, ingen krig.

Disippelen:
Så hva skal jeg oppta meg med, mester?

Zen-mesteren:
Kjærlighet. Skjønnhet. Fred. Harmoni.

Motsetningsparet 'kaos' og 'harmoni' i dialogen over er selvsagt kun ett av en verden av kontrasterende fenomener eller tilstander. Prøv 'lys' og 'mørke', eller 'godhet' og 'ondskap', eller simpelthen 'positivt' og 'negativt' (bra og dårlig).

Alle disse konseptuelle parene eksisterer kun tilsynelatende 'der ute', men finnes i realiteten kun på innsiden av hver enkelt.

Alt er et spørsmål om perspektiv. Om oppmerksomhetsfokus. Om bevissthet.

'Det ondes problem' er med andre ord kun et 'problem' for 'Krigeren', disippelen som konstant beveger seg nede 'på gateplan', som føler seg truet av alle mulige ytre faktorer og som ergo føler at ting man ikke liker, ting som 'skumper borti' en, må 'bekjempes', må 'skumpes' tilbake.

Ja, dette Vismannens perspektiv - at 'det onde' langt på vei kun eksisterer i den grad man vier det sin oppmerksomhet og slik definerer det som 'ondt' - kan umiddelbart synes kynisk, endog verdensfjernt, men kun fordi vi alltid har det med å se verden gjennom nettopp Krigerens briller. Vismannen har alltid måttet uttrykke seg 'i motvind', har måttet stå opp mot hele vår sivilisasjons grunnleggende ideologisk-filosofiske paradigme, nemlig vårt krigerske tankesystem om 'oss' og 'dem', 'seier' og 'nederlag'. Vismannen (zen-mesteren på toppen av åsen) er ikke kynisk når han påpeker at 'det gode' og 'det onde' (i realiteten 'det smertefulle') er like nødvendige sider av vår opplevde virkelighet som yin og yang, som avers og revers side av en mynt. De er likeverdige deler av en tosidig enhet, en allestedsnærværende dualitet, som fyller, som er vårt univers. Utsletter du den ene, forsvinner også den andre. Du kjenner ikke lys uten mørke, ikke hvitt uten svart, ikke noe uten intet. Delene - alle delene - skaper helheten sammen. Og helheten er perfekt. I betydningen: den er det den er. En illustrerende fortelling i så måte:

En gammel bondes eneste hest sprang av gårde en dag og ble borte. Naboene hans kom for å trøste ham. De sa: "Så utrolig uheldig for deg!" Til dette svarte bonden rolig: "Kanskje det."

Neste uke kom hesten hans tilbake, og med seg hadde den en flokk av andre bortsprungne hester. Naboene kom til bonden og feiret på hans vegne: "Hvilken utrolig lykke for deg!" Men bonden svarte nok en gang ganske enkelt: "Kanskje det."

Noen dager senere, mens bondens sønn prøvde å temme en av de forvillede hestene, ble han kastet av og brakk beinet. Naboene kom igjen og var fulle av sympati: "Å, for en ulykke, både for deg og for sønnen din!" Men bonden svarte bare: "Kanskje det."

Et par uker senere kom en gruppe med militære vervingsmenn til bondens gård. Det pågikk en krig, og de så etter unge sterke menn til fronten. Men bondens sønn gikk de forbi, for han hadde jo brukket beinet.

Denne bondens responsive tilnærming til det som skjer ham i livet eksemplifiserer hva taoismen kaller 'Wu Wei'.

Han tillegger ikke hendelser automatisk merkelapper som 'bra' og 'dårlig' eller 'hell' og 'uhell'. Han kjemper ikke mentalt mot virkeligheten. Han simpelthen aksepterer at ting skjer, at livet bringer hendelser og erfaringer til ham, og han stoler slik på at hver slik hendelse er en naturlig del av et mye større bilde.

I den motsatte enden av skalaen, hva er imidlertid Det Moderne Menneskets innprogrammerte tankestruktur, det vi alle innprentes med fra barnsben av?

At vi må stritte imot. Vi kan ikke akseptere virkeligheten. Vi blir implisitt fortalt at det ville være en fallitterklæring. Nei, vi må kjempe. Mot andre. Mot ytre omstendigheter. Mot oss selv. Livet er sett på som en kamp. Og må vi kjempe, må vi også bekjempe. Bekjempe alt vi ikke selv kan stå inne for. Bekjempe, om ikke fysisk, så i det minste i sinnet - vi må ville ha det bort, eller i det minste marginalisert. Oss eller dem. Seier eller nederlag.

Den taoistiske vismann observerer om vår menneskelige kultur at den faller i sin egen felle og setter seg slik i sitt eget ideologiske fengsel. Fra en (velment) tanke om solidaritet og rettferd, har vi skapt oss enorme strukturer av etiske og moralske kodekser, av ritualer, prosedyrer og protokoller, av regler, normer og lover, som detaljstyrer vårt samfunn, og som følgelig også styrer våre liv, gjennom vårt arbeid, våre sosiale relasjoner, våre samtaler, våre interesser ... vår oppmerksomhet. Vi har bygd rundt oss et kunstig kollektivt mentalt byggverk som holder oss på armlengdes avstand fra vår naturlige opprinnelse. Det gir oss nok en slags følelse av kontroll. Men en kontroll over hva? Hva er det vi trenger å kontrollere? Kaoset. Kaoset vi selv har skapt oss. Og som vi alle konstant nærer og opprettholder, gjennom nettopp våre evinnelige forsøk på å kontrollere det - bekjempe det. Vårt evinnelige fokus på det. Samtidig som det altså er opplevelsen av kaos i seg selv som vekker i oss den nagende trangen til kontroll. Og slik går runddansen ...

Alan Watts, en kjent britisk lærer i østlig filosofi, påpekte en gang hvordan samfunnets selvproklamerte "velgjørere" ["goodie-goodies"] nær sagt alltid ender opp som den gruppen med mennesker som skaper mest trøbbel for alle. Deres 'må-redde-verden'- holdninger forstyrrer som regel det som for de fleste vil framstå som en mer naturlig (konsekvensiell) samfunnskurs, simpelthen fordi de ad ulike veier og virkemidler søker å tvinge gjennom en endring (for oss alle) basert på spesifikke ideer om 'rett' og 'galt'. Et eldre eksempel i så måte er kommunismen. Den opprinnelige tanken var muligens god, i det minste velment, selv om man så klart kan diskutere i hvilken grad det at alle mennesker skal være like, eie likt og leve likt, er i overensstemmelse med naturtilstanden. Men gjennomføringen og håndhevelsen av en slik ideologi har i praksis vist seg å være mildt sagt brutal.

Problemet vårt - som kollektiv - er at vi alle, til tross for at vi stadig forteller hverandre at vi er mot krig og kaos og sånn (!), i virkeligheten likevel støtter 100% opp om selve den mentaliteten, den mentale, emosjonelle tilnærmingen til livet og verden, som holder vårt krigerske samfunn oppe og som driver det framover.

For vi klarer, gjennom århundrene, fra generasjon til generasjon, fortsatt å narre oss selv til å tro på (og følge slavisk) vår sivilisasjons mest lengstlevende, dyptsittende og lumske myte - at vi på ett eller annet vis skal kunne kontrollere oss til harmoni, eller sagt på en mer direkte måte: at vi kan krige oss til fred.

Vi ruster opp i Vesten nå. Hvorfor det? For å 'forsvare' oss? For å 'redde verden'? Nei. For å kunne gå til mer krig. Krig, krig og atter krig. Bekjemp, bekjemp, bekjemp. Vi forteller oss selv den store historien om 'Dem' og 'Oss'. De angriper. Vi bare forsvarer. De er onde. Vi er gode. FORTSATT er vi på det stadiet!

Men hva er til syvende og sist forskjellen? Krigsutstyret vårt, våpnene våre, ammunisjonen, bombene, missilene, granatene, tanksene, flyene, skipene, dronene, som vi nå skal produsere mer og mer av, ja til og med soldatene, som vi nå selvsagt må rekruttere fler og fler av, så mange som mulig av våre unge lovende, de er i prinsipp nøyaktig av samme slag som de våre opplevde 'Fiender' besitter og produserer. For de har alle samme formål, og kun ett. Det er ikke å beskytte, ikke å verne, ikke å forsvare noe som helst. De skal drepe. Lemleste. Ødelegge. Mennesker. Dyr. Natur. Kultur. Alt i sin vei. For å 'vinne'. Men gir 'seier' fred? Gir det harmoni?

Hvor ble det av ideen om "krig som forakt for liv"? Har krig noen gang i vår sivilisasjons historie skapt fred? Varig fred? Harmoni mellom folkene? Eller har vi bare fortsatt å krige? Gjennom årtusenene og helt opp til i dag. Fortsatt med å drepe, lemleste, ødelegge, utslette, brenne, begrave? Fortsatt med å rive familier, lokalsamfunn og nasjoner i stykker. Bringe sorg, sinne og hat. Evig splittelse. For hva? Er det for fred? For harmoni? For menneskers velferd?

Hvor ble det av den nytestamentlige ideen om å snu det andre kinnet til, om å elske sine 'fiender' like mye som ens 'venner'? Hvorfor hører vi fortsatt kun de evinnelige gammeltestamentlige hevnrop om "et øye for et øye, en tann for en tann"?

Fordi vi fremdeles, etter 5000 år med forsøk på 'sivilisert' menneskelig sameksistens, lever i et samfunn bygd på en opphøyd krigermentalitet, hvor Krigeren (den som stadig går til kamp, som står opp og slår ned alt som defineres som 'galt') er den store helten. Den som etter å ha blitt slått på det ene kinnet velger å vende det andre til, altså den som IKKE slår tilbake, og da helst dobbelt så hardt, den er bare SVAK! Den som forfekter kjærlighet framfor frykt og hat, den er NAIV og vil bli overkjørt av de sterke. Jesus kom, så, men ropte derpå sitt budskap om fred blott inn i en storm av selvpåført blindhet - stemmen hans druknet effektivt i motvinden. Menneskene forsto rett og slett ikke hva han mente. Og med det: 2000 nye år med krig, død og traumer. Med kaos.

Og likevel sier vi at vi ønsker krigens opphør. Bare at 'Fienden' først må knuses. Ydmykes. Øye for øye, tann for tann.

Hvorfor tror vi fortsatt på dette?

At vi ikke bare kan krige oss til fred, men at vi må krige oss til fred - at det er den eneste måten.

Det er fordi vi så lett lar oss manipulere. Enkelt og greit. Vi lar oss hjernevaske. Og de som er gode til slikt, de vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på.

Fortsatt klarer de uten problemer å skremme oss til underkastelse. De planter frykten i oss, hausser den opp, får oss i reptilhjernemodus. Og med det kontrollerer de oss og vår vilje. Akkurat dit de vil ha oss. Fører oss i samlet flokk. Ja, i så henseende er vi sauer, kveg, og ingenting annet. Fortsatt.

Vilje til opprustning? Ja da. Fordi vi er redde for (og rabiat sinte på) 'Den Store Stygge Andre'. Vilje til krig? Absolutt. For vår krig er rettferdig! Den er jo for å beseire 'Fienden', må vite. Og når vi bare har seiret, så ...

Og hvor kommer frykten fra? Fra ord. Ord og bilder. Ustanselig repetert. I alle kanaler. Og med det styrer de vår virkelighet. Med ord og bilder. De tvinger vårt fokus, vår oppmerksomhet, i sin ønskede retning. Igjen og igjen og igjen. Og vi lar oss lure, lar oss lede. Igjen og igjen og igjen.

H.L. Mencken sa det for 100 år siden, og hans ord er ikke mindre relevante i dag:

"The whole aim of practical politics is to keep the populace alarmed (and hence clamorous to be led to safety) by menacing it with an endless series of hobgoblins, all of them imaginary."

Hvem er så disse 'De'? kan en spørre. Vel, lytt til Mencken. Følg med på hvor ordene og bildene kommer fra, alltid. Politikerne (statsapparatet). Media. Forskningsmiljøene. Universitetene. Skolene. Etc., etc. Men dette har åpenbart alltid gått dypere, langt dypere. Ingen spekulasjoner her, men 'andre', 'trådtrekkere', bak, skjult. Ovenfra. Det var alltid ovenfra. De få. Mot de mange. Hvordan kan de få styre de mange? Gjennom ord og bilder. Frykt. Sprekker narrativet, sprekker kontrollen. Makten revner. Deres makt er provisorisk. Har alltid vært det. De få har den kun så lenge de mange lar dem ha den. Ergo, de mange må holdes i mørke.

For Mencken påpekte også følgende:

"The most dangerous man to any government is the man who is able to think things out for himself, without regard to the prevailing superstitions and taboos. Almost inevitably he comes to the conclusion that the government he lives under is dishonest, insane and intolerable ..."

Vi våkner. Vi frigjør oss. Fra frykten. Fra hatet. Fra 'den evige kampen' ...

Ergo hysteriet vi observerer. Ergo sirkuset. Ergo absurditetene. Ergo de eskalerende frykt-narrativene. Deres desperasjon etter å hanke oss inn og holde oss fanget, i blinde og i frykt, når nye høyder. Men narrativet sprekker. Dag for dag. Sakte, men sikkert. Vi ser. Ord for ord. Bilde for bilde. Drypp, drypp, drypp. I Norge fortsatt tregt, i verden som helhet fortere enn du aner ...

Men husk: Ja, hjernen må kanskje våkne først, men det er ikke før hjertet våkner at det virkelige skiftet kan inntre. For hjertet dømmer ikke sine motstandere. Det takker dem, lar dem være og går videre. Den som dømmer blir igjen, fanget i den evige runddansen. Insisterer vi på rettferdighet, oppreisning og gjengjeldelse, blir vi sittende igjen i kaos-sumpen. Legg igjen alt som heter 'stolthet' og 'integritet'. Hva betyr egentlig det? Dit vi skal? Vi trenger ingen gjengjeldelse, ingen hevn, for de har ikke gjort noe galt. Det er tross alt de som har vekket oss, som har fått oss til å forstå. Vi sov, nå er vi våkne. Nå vet vi. Og det er takket være dem. De var og er - like mye som hver og én av oss - en del av et perfekt hele. Intet mørke, intet lys.

Og nå skal vi videre. Oppover. Opp til den åsen høyt over bygatene. Der hvor harmonien rår ...

Det er svært vanskelig å se hvordan man kan forsvare vitenskapelig at skyer - som mer synes å være typisk eksponent for kortere og kaotisk pregede værvariasjoner innenfor begrensede områder- kan opptre som en stabil nok hovedforklaring på tilbakevendende sykluser, det være seg 30/60-års sykluser som 500/1000-års sykluser, osv.

For meg vil skyer som hovedforklaring på sykliske klimaendringer bli en avsporing, bare et konsekvensforhold, av den grunnleggende klimadriveren for jorden: Solen og dens sykluser.

Rundt akkurat dette temaet er det viktig å holde tunga rett i munnen. Selv om det er helt åpenbart at endringer i globalt skydekke er hva som direkte står bak oppvarmingen av jordsystemet fra 70-tallet til i dag, så betyr ikke det at det globale skydekket selv opererer uavhengig av eksterne drivere.

Det er selvfølgelig sola som på ett eller annet vis styrer klima-skuta, men dette skjer i de fleste tilfeller temmelig indirekte, som en trådtrekker, en bakmann, hvor det mer synlige og direkte kausale styrmannsteamet er å finne på jorda: samspillet mellom havet og troposfæren, som absolutt må kunne sies å følge visse sykler. Skydekket er en integrert del av dette samspillet, og er utvilsomt den fremste umiddelbare pådriveren av både globalt og regionalt klima. Men, og dette er det essensielle poenget, en pådriver som også SELV er styrt >>> av hav/troposfære-samspillet >>> av solas mangslungne påvirkning av jordsystemet (og da tyder dataene på at TSI-parameteren bare er en mindre spiller).

Jeg mener altså at både skyene (havet/troposfæren) OG sola må med i forklaringen. Å utelate noen av dem vil uansett gi en mangelfull beskrivelse av årsakssammenhengene. M.a.o., å droppe å snakke om globalt skydekke og bare peke på sola som driver blir litt hult. Det forklarer til syvende og sist ingenting. Sola? Ja vel? Men hvordan? >>> I siste instans, gjennom globalt skydekke. Skydekket er solas endelige eksekutør.

[1) jordas troposfæretemperatur]

DMI påstår følgende:

De globale temperaturer fra særligt juni og frem førte til, at 2023 blev det varmeste år nogensinde registreret ...

Ja, og det var vel ganske nøyaktig fra den tida av at dagens store El Niño i Stillehavet kjørte de globale temperaturene til værs, som alle slike signifikante El Niño'er jo gjør.

Hovedpoenget her er altså ikke hvorvidt DMI og ERA har rett eller ikke. Det er egentlig uten betydning (ja, jeg vet, ikke fra et sosiopolitisk ståsted, men fra et vitenskapelig ett, hvilket jo ingen av disse påstandene strengt tatt berører). Blindflekken for alle her er som alltid denne: Det blir sagt at dette året er det varmeste, og at den globale trenden går stadig oppover. Og så? Hva skal vi med denne informasjonen i seg selv? Den forteller oss jo nøyaktig null og niks om ÅRSAKEN bak en slik eventuell rekord/stigning. Og simpelthen si at noe er varmt og/eller blir varmere er jo ikke det samme som å si at vi ERGO vet grunnen til det samme. Dette er en intellektuell kortslutning vi er blitt lurt inn i. "Alle" vet jo nå at CO₂ er 'klima-forurensning' - denne "sannheten" har blitt så grundig hamret inn i folk (gjennom ren gjentakelse av mantra, som i enhver propaganda-strategi) over tiår at det ikke lenger er nødvendig å gjøre koblingen CO₂-stigende temperatur FOR dem. Det skjer automatisk. Stigende temperaturer er PER DEFINISJON vår skyld (gjennom våre onde, onde CO₂-utslipp).

Samtidig fortsetter jo klimasystemet sin globale gang (drevet av sola og havet >> troposfæren (vannsyklusen)) som det alltid har gjort, lykkelig uvitende om menneskehetens selvklandrende hybris.

For de VIRKELIGE dataene, de som FAKTISK forteller oss noe matnyttig om klimasystemets 'helsetilstand' viser det samme den dag i dag som de alltid har gjort (altså, så lenge vi har kunnet innhente dem).

Vi trenger INGEN andre data til sammenstilling enn to helt spesifikke sett for å avgjøre i hvilken grad det er en "forsterkning av en hypotetisk strålingsbasert drivhuseffekt" som står bak global oppvarming over de siste nå snart 40 år (1985-2023) eller ikke: 1) jordas troposfæretemperatur og 2) jordas utstrålingsfluks til verdensrommet (gjennomsnittsanomaliene i begge tilfeller).

Hypotesen (om 'menneskeskapt global oppvarming') sier helt klart (og alle modeller viser det samme, matet nettopp med hypotesen, matematisk uttrykt, som sin utgangs-"sannhet") at de to sett over tid gradvis og signifikant skal divergere. Det gjør de fortsatt ikke. Jeg har tidligere sammenstilt utstrålingsfluksen med troposfæretempen helt tilbake til 1985 (ERBS vs. UAH); her viser jeg for enkelhets skyld 'bare' de siste 23-24 år (CERES vs. UAH), helt opp til og med oktober i fjor:

https://i.postimg.cc/Fsy2trTc/Gl-TMT-vs-gl-OLR-pr-10-2023.png

OBS! Det er mye støy i disse dataene, og det er derfor lett å henge seg opp i utslagene opp og ned, og da kanskje særlig rundt endepunktene, og hevde både det ene og det andre med utgangspunkt i disse. Jeg har derfor prøvd (under) å la øynene fokusere heller på kontaktpunktene underveis over det snart kvarte århundre vi har med solide satellittdata fra de nyere generasjoner:

https://i.postimg.cc/xCytxRGz/Gl-TMT-vs-gl-OLR-pr-10-2023-markert.png

Som en temmelig tydelig kan se, finner de to grafene på imponerende vis alltid tilbake igjen til hverandres snittnivå selv etter perioder med mindre og større avvik (ofte ENSO-forskyldte). Det er ingen større avstand mellom de to settene i den siste grønne ellipsen enn i den første. Og divergensen burde ha vært svært tydelig, trolig bortimot en halv grad fra 2000 til 2023 (jf. y-aksen til venstre), DERSOM en 'forsterkning av en strålingsbasert drivhuseffekt' faktisk hadde virket som postulert på det globale klimasystemet over perioden. Fra 1985 (da strålingsdataene begynner), burde divergensen ha nådd rundt 0,8 grader (altså: den globale gjennomsnittlige troposfæretemperaturen (T_tropo) SKULLE ha steget 0,8 grader MER ENN jordas (matematisk beregnede) gjennomsnittlige 'temperatur' sett fra verdensrommet ('strålingstemperaturen': T_e), som korresponderer direkte med den gjennomsnittlige utstrålingsfluksen gjennom toppen av atmosfæren, via Stefan-Boltzmann-likningen).

Avviket er isteden i praksis lik 0, som forventet dersom det globale klimasystemet over perioden har operert i henhold til nullhypotesen, nemlig at våre kollektive utslipp av CO₂ IKKE har noen merkbar innvirkning på jordas utstråling til verdensrommet over tid.

Det er altså ganske lett å falsifisere "CO₂-hypotesens" sentrale hypotetiske postulat. Og falsifikasjonen, den foreligger allerede ...

Like fullt, blindflekken forblir, for agenda-pusherne er selvsagt ikke interessert i at noen ser denne vei.

Man sier at "sannheten skal sette en fri". I akkurat dette tilfellet har jeg funnet sannheten, i hvert fall så langt de beste tilgjengelige data fra virkeligheten kan lede meg, og ergo har jeg også siden lenge frigjort meg fra hele 'debatten'. For det er jo ingen reell debatt uansett. Det har det aldri vært. I hvert fall ikke om det vitenskapelige aspektet, som er mitt primære interesseområde når det gjelder klima. Og vi vet det jo alle sammen. Jeg kan ikke overbevise noen som ikke vil (eller er i stand til å) se til å se. Så hvorfor bruke tid og energi på å irritere meg over at det ikke lar seg gjøre? På at andre tenker annerledes enn meg. At de "ikke ser" eller "våkner". Hver enkelt får velge sin vei - "live and let live." Det eneste jeg kan (og derfor BØR) holde meg til er å søke sannheten selv, for min egen del, så godt det lar seg gjøre, og så slå meg til ro med det. Og det har jeg gjort ...

Ønsker for øvrig alle her på forumet, både aktive bidragsytere og lesere (som jo det meste av tiden inkluderer meg), et riktig godt nytt år!

[Har det foregått en systematisk styrking av en såkalt 'radiativ drivhuseffekt' (+rGHE) i jordsystemet over de siste tiårene?]

Takk for velkomsten! Tror faktisk det var mitt første innlegg på den nye forumversjonen. Men jeg er stadig innom og ser. Mye bra stoff som legges ut. Dere gjør en god jobb - langt flere burde vite om (og delta på) diskusjonssider som dette (som det vel neppe finnes særlig mange av, i hvert fall ikke i Norge).

Selv har jeg falt litt ut av hele klimasirkuset de siste par årene, i hvert fall av den aktive deltakelsen i den.

Føler rett og slett at det ikke er så mye mer jeg kan bidra med, tatt i betraktning at jeg alltid har vært mest interessert i den rent vitenskapelige delen av den. Og siden det nå er blitt så grundig slått fast og synlig for alle og enhver at dette jo aldri har dreid seg vitenskap i utgangspunktet, men om en ren ideologisk agenda som for enhver pris skal pushes på 'oss vanlige folk', for liksom å 'skremme' oss til underkastelse (de storskala politisk-økonomiske samfunnsendringene man ønsker å innføre har vært målet hele veien), så gidder jeg liksom ikke å diskutere med folk lenger. Det har selvsagt alltid vært poengløst å snakke vitenskap med de hjernevaskede, men i starten var det litt artig allikevel, med den parallelle intensjonen om å lære seg opp om temaet underveis og i sin tur også formidle det man lærte til andre.

Så nådde jeg imidlertid et punkt hvor jeg endelig hadde 'knekt koden' - etter flere år med akkumulativ læring, egen-(etter)forskning (alltid med et fokus på de gode data), diskusjon og debatt, både med meningsfeller og med meningsmotstandere, med påfølgende justeringer av egne synspunkter og overbevisninger, så fant jeg fram til - den faktisk svært så enkle - måten man en gang for alle kan teste CO₂-hypotesens grunnpremiss på og sitte igjen med et helt entydig svar på spørsmålet: Har det foregått en systematisk styrking av en såkalt 'radiativ drivhuseffekt' (+rGHE) i jordsystemet over de siste tiårene? Det er jo til syvende og sist det eneste relevante spørsmålet man trenger å stille ...

Og da svaret ble (og fortsetter å være, pr mars 2023) et utvetydig NEI!, så slo jeg meg til ro med det. Fra da av har jeg kunnet møte alle utsagn som tar 'menneskeskapte klimaendringer' for gitt med et enkelt skuldertrekk og et lett overbærende smil - jeg vet simpelthen bedre. Fordi DATAENE viser det, med all tydelighet! De dataene INGEN av skrikhalsene ønsker at vi skal se på ...

Testen er utført her:

https://okulaer.com/2021/03/27/testing-and-refuting-the-central-prediction-of-the-agw-hypothesis/

... med flere bistående bloggposter lenger ned på siden, hvor bl.a. de seriene jeg bruker diskuteres og belegges.

Som det jo heter: "Keep up the good work!"

... Men klimaalarmistene kan fort måtte slutte å snakke om "atmosfærisk oppvarming" som forklaring på uvanlig kalde perioder også, for hvis de hadde gjort så noe så formastelig som å lese hva som faktisk forårsaker "atmosfærisk oppvarming", så er det SOLEN ...

Ja, og det er fortsatt null tegn til et gradvis positivt økende avvik over tiår (som jo er hele CO₂-hypotesens grunnpremiss for sin postulerte årsakssammenheng, men som ingen selvsagt snakker om) mellom relevante globale troposfæriske temperaturanomalier (T_tropo) - stadig og systematisk oppover - og globale atmosfæriske utstrålingsfluksanomalier omregnet til 'effektiv temperatur' (T_e) - flattliggende så lenge netto global innstråling fra sola holder seg konstant:


Sammenstillingen mellom de eneste to relevante klimatiske parametere oppdatert pr feb i år (CERES-dataene løper pr i dag fram til des '22).


 
Framhevet hvordan de to parametere, sett bort ifra normalt støy-avvik (inkl. ENSO-effekter) innbyrdes opp og ned innenfor kortere perioder, fortsetter å holde sammen på imponerende tett vis. Det ville de IKKE gjort dersom CO₂-hypotesen på noe som helst vis hadde bein å gå på ...

Dette samme mønsteret, hvor T_tropo og T_e følger hverandre slavisk over dekadiske tidsspenn, kan for øvrig følges tilbake helt til 1985, da vi for første gang får pålitelige strålingsfluksdata fra toppen av troposfæren (ToA) gjennom ERBE-målingene.

Dette viser utvetydig at vårt globale klimasystem overhodet ikke lider av noen menneskepåført 'sykdom' (les: en hypotetisk styrket 'radiativ drivhuseffekt'). Det oppfører seg snarere NØYAKTIG som det bør gjøre under oppvarming - utstrålingen stiger i takt med troposfæretemperaturene.

Så hva står bak det generelle globale oppvarmingsmønsteret siden 70-tallet? Du sa det, Telehiv: SOLA. Eller, rettere sagt: En endring i jordas storskala sirkulasjonssystem som omorganiserte det globale skydekket på en slik måte at jordsystemet i sin helhet har mottatt vesentlig mer av solas innstråling pr år enn tidligere. Dette viser strålingsdataene fra ERBS-CERES helt klart.

Mest sannsynlig, uten at det er noe vi har definitive data på, er det sola som i sin tur INDIREKTE forårsaket dette skiftet i global sirkulasjon rundt midten av 70-tallet. Det er i hvert fall nokså trolig at den har en finger med i spillet. Men det finnes også gode grunner til å anta at vårt globale sirkulasjonssystem også i stor grad simpelthen styres av interne oscillatoriske mekanismer, hvor det mer eller mindre naturlig og av seg selv over tiår svinger mellom klimatiske ytterpunkter, som i f.eks. effektiviteten av varmetransporten fra tropene mot polene. Bl.a. Lindzen har vel nylig diskutert akkurat dette fenomenet. Tror også Eschenbach har hatt en del tråder på WUWT om det ...

[daglig]

Det påstås at det i snitt (i en periode?) dør 700 personer daglig på grunn av vaksinering i Tyskland. Hvis vi overfører dette til Norge, vil det si at vi da burde hatt ca. 45 daglige vaksinedødsfall, noe vi ikke ser snurten av i noen statistikker her til lands.

Vel, det rapporteres ikke om et stort antall daglige 'vaksinedødsfall' i Norge (det tror jeg uansett ingen hadde forventet; denne tyske professoren hevder jo også at man nettopp ikke rapporterer om det som 'vaksinedødsfall'). Men tallene for totaldødelighet i Norge siden i sommer er temmelig påfallende åkkesom. Et 'dødsoverskudd' på 1618 mennesker sammenliknet med snittet for de seks foregående år (2015-2020) ble registrert av SSB i løpet av de 19 ukene f.o.m. uke 31 (starten av august) t.o.m. uke 49 (mot midten av desember); rundt 85 'ekstra' døde pr uke.

Årene 2015-2020 hadde en spredning i totalt antall døde over de spesifikke 19 ukene av året (fra laveste, 2018 (14162 døde), til høyeste, 2015 (14828 døde); 2020, det store 'corona-året', havnet midt i mølja (14581 døde)) på 666 (4,57%, +1,81/-2,76); OBS! tallene er justert for ulikt folketall de gjeldende årene. Så kommer altså 2021, og antall døde over perioden stiger til 16182. Det er et par sigma, det! Det er en økning fra snittet av de seks foregående årene på 11,1%.

Ja, ifølge FHI sine tall døde 205 flere mennesker av/med covid19 i 2021 enn i 2020, i løpet av samme periode (uke31-49; jeg framskjøv sistnevnte med 1 uke for å ta høyde for dette årets 53 uker totalt), men da gjenstår fremdeles 1400 døde menneskers overvekt.

Neida, dette tilsvarer så menn ikke 45 pers pr dag, men det er like fullt et iøynefallende avvik, og selv om man selvsagt ikke kan tilskrive spesifikke dødsfall fra en stor pott som dette til spesifikke årsaker, så følger tallene som viser en påfallende overdødelighet i 2021 en generell tendens fra flere andre land, og det finnes ikke mange andre faktorer som skulle kunne forklare hvorfor fjoråret skiller seg så til de grader ut fra de foregående enn nettopp det massive vaksineringsprogrammet som ble rullet ut i 2021.

Er dette en for rask slutning å trekke? Kanskje, men da vil jeg gjerne høre om de andre plausible forklaringene som verserer der ute (?). De er nemlig foreløpig ukjente for meg. For meg synes det ikke som om slike tall som dette er noe noen føler behov for å forklare i det hele tatt, aller minst fra offentlig hold. Så vidt meg bekjent er det ingen fra myndighetenes side (eller i media) som snakker om det i det hele tatt, i noen land. Men for all del, det kan godt hende jeg ikke har fulgt med i timen.

Her er noen grafer:

[*]

Nå har Herman Harde og Michael Schnell (H&S) greid å måle at CO2 har en temperatureffekt (drivhuseffekt) i laboratorium, beskrevet i artikkelen " Verification of the Greenhouse Effect in the Laboratory " https://scc.klimarealistene.com/produkt/verification-of-the-greenhouse-effect-in-the-laboratory/ .

Og som vanlig - for dette er så menn ikke første gang slike 'laboratorie-beviser' er blitt publisert, ofte til stor fanfare fra dogmatikerne - har ikke et slikt resultat noe som helst å gjøre med vårt faktiske jordsystem. Dette er pisking av den proverbiale døde hesten ... Uansett hva slags effekter du isolerer i et laboratorium, så sier det oss null og niks om hva som skjer der ute i naturen. Det eneste du - som vanlig - kan gjøre for å se om en postulert/hypotetisert fysisk effekt faktisk er reelt virkende i jordsystemet er å ... observere jordsystemet. CO₂ har ingen oppvarmende effekt på atmosfæren, ergo kan den heller ikke ha en oppvarmende effekt på overflaten. For det er atmosfæren som gjør overflaten varmere - i snitt! - enn den ville ha vært uten. Men den gjør det IKKE gjennom 'tilbakestråling', som fortsatt er et like dødfødt og ufysisk uttrykk som det alltid har vært*, men gjennom å begrense hvor fort overflatens absorberte solvarme unnslipper overflaten igjen - dette gjør den gjennom å redusere temp-differansen mellom overflaten og dens umiddelbare termiske omgivelser (verdensrommets vakuum kontra atmosfærens oppvarmede luftmasser). Atmosfæreeffekten er ikke mer komplisert enn som så: https://okulaer.com/2015/06/20/why-atmospheric-mass-not-radiation-p1/

*'Tilbakestråling' er ikke annet enn den ene siden av en konseptuell tostrømsmodell av radiativ varmeoverføring. Den er med andre ord kun et produkt av den menneskelige hjernes behov for struktur og orden. Det er kun inni våre hoder vi kan 'se' tilbakestråling som en radiativ fluks separat fra en samtidig 'framoverstrålingsfluks', og det er slik vi framstiller den rent matematisk, for lettere å kunne regne på den. Som med alle modeller er den imidlertid en forenkling av virkeligheten. Alle ekte (ærlige) fysikere vet dette. I realiteten finnes ingen slik todeling av en varmefluks. Vi deler varmeoverføringen konseptuelt opp i to simpelthen fordi den foregår mellom to motstående områder. På kvantenivå farer fotonene naturlig nok i alle tenkelige retninger, ikke bare i to. På makronivå observerer vi alltid kun selve overføringen av energi, og den er enveis - når det gjelder varme, alltid i naturen fra varmt til kaldt.

Ergo, enhver atmosfærisk bestanddel som bidrar til en netto OPPVARMING av atmosfæren, som altså bidrar positivt til atmosfærens termiske masse (dens materielle evne til først å absorbere varme (Q) og deretter å holde på den i form av indre energi (U)), og som samtidig IKKE frigir en tilsvarende (eller større) mengde indre energi i form av varme til dens ytre omgivelser (dens varmesluk, verdensrommet; overflaten er dens varmekilde), vil indirekte også virke oppvarmende på overflaten. Ironisk nok - sett i grelt lys av den inverterte begrepsbruken de aller fleste mennesker av i dag er blitt programmert til å ta i bruk - er det de (praktisk talt) IKKE-radiativt aktive molekylene i atmosfæren (nitrogen, oksygen, argon) som gir et slikt bidrag, mens de molekylene som regnes som radiativt (IR) aktive (altså de famøse 'klimagassene', men også aerosoler og skyer) snarere, etter at regnskapet er gjort opp, kjøler atmosfæren ned - de både varmer den opp (absorberer varme, mest fra overflaten, men også litt direkte fra sola) og kjøler den ned (emitterer varme og/eller reflekterer innkommende varme fra sola), men sistnevnte effekt er langt større, slik at nettobidraget blir markant negativt. Dette er jo også helt nødvendig, for å kompensere for den store og monotone oppvarmingseffekten de strålings-inerte molekylene bidrar med - nitrogen, oksygen og argon (dvs. 99,5% av atmosfæren) er tross alt ikke i stand til å stråle ut relevante mengder av atmosfærens indre energi til verdensrommet i form av varme (OLR = IR). Mer eller mindre 100% av jordas OLR (varmetap i form av stråling) til verdensrommet er emittert enten direkte fra overflaten gjennom det såkalte 'atmosfæriske vinduet', eller fra atmosfærisk H₂O (vanndamp, skyer), med små bidrag også fra sporelementer som CO₂, CH₄, div. NOx'er og O₃ ... Det er altså disse bestanddelene som gjør atmosfæren i stand til å kjøle seg ned, ellers hadde energi hopet seg opp i den til den ikke lenger kunne fungere konvektivt, foruten i et smalt og fluktuerende luftlag i direkte kontakt med overflaten.

Så ja, 'Klimagasser' er for så vidt et korrekt begrep - de er viktige bidragsytere til atmosfærens (vel, troposfærens) dynamikk (værsystemer -> klima): oppvarmede luftlag (+U) fra overflaten stiger opp i retning tropopausen og kjøles gradvis ned (-U) gjennom utstråling til verdensrommet på veien, inntil de har mistet all sin konvektive oppdrift og synker ned, et annet sted enn de kom opp, mot overflaten igjen). Men av samme grunn må jo også nitrogen, oksygen og argon kunne kalles 'klimagasser' - de bidrar til oppvarmingen, og dermed oppdriften, av lavereliggende luftmasser.

Det som er invertert (og det garantert med hensikt) er begrepet 'Drivhusgasser'. For er det noe H₂O og CO₂ et al. i atmosfæren IKKE bidrar til, så er det en netto oppvarming av verken atmosfæren eller (i forlengelsen av det) overflaten - de kjøler isteden ned. Snarere burde N₂, O₂ og Ar med rette kunne kalles 'Drivhusgasser'. Men det er nok best å la være å bruke begrepet i sin helhet ...

Jeg har tidligere diskutert dette på bloggen min, bl.a. i denne posten:
https://okulaer.com/2018/02/25/an-atmospheres-ir-activity-wont-make-it-warmer-and-so-cannot-be-the-cause-of-surface-warming-either/

Jeg har også tidligere vist til en enkel studie med dobbeltglassvinduer gjort ved Lawrence Berkeley-laboratoriet i California i 1989, som viser hvordan konveksjon alltid nuller ut ethvert forsøk på å hindre varmeoverføring radiativt gjennom luft. Det trengs ikke mer enn en cm eller to før en slik effekt er nøytralisert.

New World order, Great Reset, det høres bare så latterlig fjernt og uvirkelig ut. Men det skjer her og nå.

Nope. Det feiler her og nå.

Men, fordi OMICROOOON (kjenner du frykten i selve ordet?) kan du ikke stå ved en bardisk.

Allerede er jo OMINCRONs nærliggende (og langt mer passende for hele opplegget) anagram MORONIC temmelig utbredt, i hvert fall i de engelskspråklige deler av verden.

[hans siste bloggpost]

"Statistician to the Stars!", William M. Briggs, kaster et sedvanlig sobert (og deilig småsarkastisk) blikk på det særegne fenomenet hvor myndigheter (patrisiere) serverer 'info' til plebeiene om saker de førstnevnte mener sistnevnte bør bry (les: bekymre) seg om, gjennom bruk av 'kreativ' statistisk kommunikasjon (klima er jo her et eksellent eksempel som godeste Briggs tidligere har fokusert sin spesielle kompetanse mot). Under siterer jeg, i sin helhet, et segment fra hans siste bloggpost, hvis innhold synes temmelig relevant for det man nå også diskuterer her til lands:

UK POOR VAX EFFICACY

The UK puts out a weekly report on vax status, though it recently dropped reporting rates by age group because, we presume, the vax wasn't looking too good (by "the" vax, I mean the ones authorized in the UK).

However, we can still figure them on our own, to rough approximation.

Here's how it works for one age group. According to Table 5b in the week 45 report, 1833 vaxxed croaked within 60 days of positive coroandoom test, and 185 unvaxxed.

They don't publish the exact number, but do have a figure (4), from which it looks like 94% or so of 70-80, and more of 80+ have had at least one shot.

One estimate of population 80+ is 3.2 million.

That makes the rate of doom "linked" deaths as 1833 / (0.94 * x) = 0.00061 for the vaxxed, and 185 / (0.06 * x) = 0.00096 for the unvaxxed, an absolute improvement of 0.00035.

Nothing to lockdown about.

But we can make it sound better by giving it in relative terms. That's

     1 – [1833/(0.94 * x)] / [185/(0.06 * x)] = 0.37.

You will have noticed 10 times as many vaxxed as unvaxxed are dying, because of low vax efficacy and large numbers of vaxxed.

That 37% relative efficacy is no great shakes, that. Certainly nothing near the 80%+ they boast of against death (in Fig. 3).

Why the difference? Age. That Fig. 3 shows all from 16 and up. Which is cheating when we know the young suffer so little.

Let's do 0-18. Only 1 vaxxed died and 9 unvaxxed. Now only 58% of 16-18 had a shot, about 29% 12-16, and almost none 0-12. We know from lots of other evidence these must have been sick kids, and were likely older, though they don't tell us. So we don't know what vax rate to use; likely closer to 58% than 29%, but that's just a guess. Call it 50%.

How many kids 0-18? One source says x = 14.3 million.

Thus 1 / (0.5 * x) = 0.00000063 for the vaxxed dead, and 0.0000056 for the unvaxxed. An absolute savings of 0.000005. Put that on a stamp and lick it.

However, since we're feeling frisky, we can do the relative risk reduction (same way as above) which is 89%.

Alert the propaganda machine! Let them know the vax efficacy is 89%!

Makes you sick, doesn't it.

At any rate, there is nothing in any of this data that recommends vaxxing all, let alone mandating it. Since more kids died, it makes sense (as we have always said) to vax the sick kids and hope for the best. But it makes no sense to vax all kids and hope for a 0.000005 reduction and not expect to pay any costs in vax injuries—including death. Which is just as "rare" as doom deaths for this cohort.

Mange har allerede forstått at korona-tiltakene ikke dreier seg om folkehelsen, knapt noen er lenger redd for korona, og skepsisen til korona-tiltakene er økende. Dersom myndighetene likevel forsøker å videreføre korona-tiltakene, som mange i dag oppfatter som et korona-diktatur, vil dette ikke bare undergrave tilliten til det politiske systemet og statsmakten, men vil kunne fremprovosere aktiv motstand fra befolkningen.

Bjørn Nistad

Hvilket jo er hele poenget med det som skjer rundt omkring i hele verden nå. Vanlige mennesker, de brede lag av folket, SKAL og MÅ miste "tilliten til det politiske systemet og statsmakten", og tiltakene fra statsapparatet SKAL og MÅ "fremprovosere aktiv motstand fra befolkningen." Som det jo nå gjør i store deler av verden, men foreløpig ikke her oppe i vårt eget lille hjørne. Dette er hva 'Den store oppvåkningen' går ut på. Hvis regjeringene rundt omkring i verden nå bare hadde latt alle gå tilbake til 'den gamle normalen' igjen, så ville INGEN av de gjenværende sauene ("normies" som man kaller dem i USA) hatt noen som helst peiling på hva som foregår og har foregått i verden under de siste århundrer, og hva elitenes plan med oss alle virkelig er. Og så hadde vi vært like langt. Vi vil IKKE tilbake til 'den gamle normalen'. Det er kabalens normal. Det er normalen hvor vi i realiteten alle er slavebundet, fordi våre sinn befinner seg i et nøye kontrollert fengsel av sosiokulturell programmering. Nei, det vi trenger er en radikalt ny - bedre! - normal.

Og dette starter og slutter med OSS. Det er VI som må endre holdning til autoritetene, slutte å bare slavisk følge alle pålegg, uansett hvor absurde, antihumane og rett ut lovstridige de framstår. Vi må slutte å føye oss. For de har ikke lov til å gjøre det de gjør. Det strider direkte mot både grunnlov og internasjonale avtaler og kodekser om grunnleggende menneskerettigheter. Og de VET det. Så de vet også at de i realiteten ikke har noen makt eller rett til å drive noe av det gjennom - SÅ LENGE VI NEKTER Å GÅ MED PÅ DET! Det er vårt SAMTYKKE de belager seg på. Så lenge vi samtykker i stort nok antall, så kan de bare fortsette. Alt som trengs er for nok folk å si: 'Nei, jeg gir deg ikke mitt samtykke til å begrense min frihet som menneske.' Det er alt. Et ganske enkelt 'nei'! Nok!

[SSB sine sider]

Nyter døsige sommerdager på Østlandet, og hadde i går en ledig morgenstund - og kanskje var jeg i et litt morbid lune, ikke vet jeg - til å kikke litt på dødstallene fra SSB (som jeg har har gjort med ujevne mellomrom siden i vinter). Tommelfingerregelen for disse dataene har hele tiden vært at du må tilbake rundt 8-10 uker fra den dagen du sjekker for at tallene skal begynne å stabilisere seg rundt reelle verdier (først da begynner innsamlingen av data å fullføres). Og verdiene har, forbi denne grenselinjen, stort sett vært stabile fra oppdatering til oppdatering. De siste gangene jeg sjekket før sommeren var det kun ubetydelige endringer å spore, om noen, i dataene fra årets første 10-15 uker, og fra fjorårets siste 13 uker (41-53) var det ingen endringer overhodet - som det skal være.

Men da jeg nå var innom for å oppdatere (3-4 uker siden sist) hadde det virkelig skjedd store ting. Og jeg spør meg, hva er det SSB driver med? Bruker de fellesferien til å gå gjennom skuffer og skap for å finne døde som ikke var der tidligere? Ramler det plutselig inn hundrevis av nye dødsfallsrapporter fra flere måneder tilbake i juli? Hvor har de i så fall vært i mellomtiden? Har det vært 'kreative' ferievikarer på ferde? Eller er dette rett og slett tallmanipulasjon i etterkant (revisjonisme i ekte 1984- og klimagjeng-tradisjon)? Har 'noen' gitt dem beskjed om å 'oppgradere' tallene? Ikke vet jeg, men man begynner jo å lure ... Særlig når man sammenlikner de siste 13 ukene av 2020 og de første 19 av 2021 (fra uke 20 og ut regner jeg - ifølge tommelfingerregelen over - dataene uansett som upålitelige). Hvorfor har man praktisk talt ikke rørt dataene helt opp til uke 53 i fjor, men så plutselig, idet 2021 tar til, starter man en voldsom aktivitet - drøssevis av nye tilfeller er 'oppdaget' ...?! Kan det ha noe med at dataene mot slutten av juni så slik ut?:



Nesten 1700 færre døde i sesongen 2020/2021 enn i gjennomsnittet av de fem foregående år, som i sin tur viste de laveste dødstallene relativt til folketallet noensinne ...! 1680 færre over en periode på 24 uker (uke 46 (2020) til uke 16 (2021)), det utgjør en nedgang på
8,6 %, det - fra det 'minst dødelige' femårsintervallet i Norges registrerte historie!!

(Merk at jeg har ganget alle totaldødelighetsdata (ikke covid19-data) i grafen over med gitte forholdstall for å tilpasse verdiene til det gjennomsnittlige folketallet i hvert enkelt år. Dette for å gi en 'sannere' (1:1) jevnføring. Forholdstallet for inneværende år (dataene fra 2020/2021-sesongen) er 0,9918. Tallene for 2020/2021 som du vil finne på SSB sine sider er derfor noe større enn de jeg har plottet her.)

Men dette var tilbake i juni. Nå er det juli og sommerferie, og ingen følger - forhåpentligvis - med. Så hva har skjedd med SSBs data siden sist? Jo:



Fram t.o.m. uke 19 (9 uker tilbake) er det brått dukket opp 272 nye døde. Ikke 2-3. Ikke 20-30. 272! Og av disse er 265, altså praktisk talt alle, kommet til fra og med årsskiftet. Legg særlig merke til ukene 10 og 11 - 103 nye døde funnet i løpet av TO uker! Godt gjort, for å si det mildt.

Pussige greier, ikke sant? Joda, dette har sikkert sin helt naturlige forklaring, og denne ville man selvsagt få servert dersom man i det hele tatt skulle gidde å spørre. Og en slik forklaring ville man jo bare måtte stole på. For hvem vet best? Og hvordan skal man kunne sjekke om det de sier stemmer med virkeligheten eller ikke? Man er til syvende og sist - som privatperson - prisgitt de tallene som gis. Og det er - på flere nivåer - litt skremmende å tenke på. (Dog så klart langtfra like skremmende som covid19!!)

Jeg bemerker her kun en temmelig påfallende og brå oppgradering av data, fra langt tilbake, en oppjustering som IKKE på noe vis har sitt sidestykke så lenge jeg har observert SSB sine sider om dette temaet (sist høst). Men skjedde noe tilsvarende forrige sommer? Hver sommer? Og i så fall, hvorfor? Hva er opplegget? Det må - i den absurde tiden vi nå lever i - være lov til å uttrykke en viss grad av mistro til statlig databehandling, eller ...?

P.S.:

Siden siste uka i mai (uke 21) har hele 15 (!!) mennesker etter sigende (ifølge FHI sin vanskelig prøvbare påstand) dødd av - eller med! - skrekkviruset. (Og disse dataene er - utrolig nok, kanskje - IKKE blitt tuklet med.) 15 døde på 8 uker, det er grusomme 1,875 i uka, det. Samtidig, i løpet av samme periode, så har - ifølge snittall fra tidligere år (SSB) - rundt 5750 mennesker dødd totalt i Norge, eller omkring 715-720 i uka. 15 er 0,26 % av 5750. De 15 vil imidlertid alltid være 15 for mange, ifølge myndighetenes logikk. De skulle ikke ha dødd!!! Mens de 5735 øvrige jo bare er helt normale dødsfall, for 'bakgrunnsstøy' å regne - de ofrer vi ikke en tanke.

Håper alle har en flott og avslappende sommer