Messages

Jeg har ikke sett DN-magasinet, men regner med at det er dette som omtales her som "Ã?rhundrets rettssak i Norge".

â?? Gjennom Grunnlovens paragraf 112 er vÃ¥re folkevalgte rettslig forpliktet til Ã¥ føre en politikk som ikke ødelegger kloden for de neste generasjonene. Vi skal nÃ¥ arbeide med Ã¥ utrede hvilke begrensninger paragraf 112 legger pÃ¥ hva politikerne kan bestemme nÃ¥r det gjelder for eksempel oljeutbygging, sier Lorentzen til Bergens Tidende.

Jeg lurer på hvordan de har tenkt å bevise at norsk petroleumsvirksomhet "ødelegger kloden for de neste generasjonene". Har de tidsmaskin, eller kommer de til å vise til allerede feilslåtte modeller? Og kommer de til å smelle hele AR5 i bordet og si vær så god og les? Sensasjonsoppslag i pressen?

Kanskje de fÃ¥r rett og det blir Ã¥rhundrets rettssak - som varer i 100 Ã¥r. 

emeritus:

Det er fullt mulig at hvis jeg skulle bestemme om Lofoten skulle åpnes, så hadde jeg stemt nei. Men at Høyesterett skal beslutte avveininger av utpreget politisk karakter, er grunnleggende udemokratisk, og beslutninger rettsvesenet overhodet ikke er egnet til, eller bemannet til å ta stilling til.

- applauderes.

Så det er en viss forskjell mellom å stikke et termometer inn i en kyllingleverpatè og håpe på 57 C, og å måle kjernetemperaturen på den samme patèen med et infrarødt kamera fra den andre siden av byen, og dette selv om jeg holder altandøren åpen.

Jeg tror nok likevel det er bedre enn Ã¥ plassere kyllingpateen pÃ¥ Nordpolen og estimere temperaturen ut fra mÃ¥linger tatt i en kjøttkake et sted 1200 km unna. 

Bare en liten ting vedrørende at satellittene "måler temperatur indirekte":

Det gjør da vitterlig også et kvikksølvtermometer. Andre termometere måler for eksempel forandringer i elektrisk motstand. Satellittinstrumentene måler endringer i mikrobølger avgitt av oksygen, der intensiteten er direkte proporsjonal med temperaturen i oksygenet, altså i atmosfæren, analogt med hvordan utvidelsen av kvikksølvet er proporsjonal med temperaturen det har.

Satellittdataene stemmer godt overens med data fra værballonger, målt av andre og uavhengig behandlet. Så så lette å avfeie er de ikke.

Greenpeace krevde Soons korrespondanse og fikk den, ifølge diverse kilder i begge skyttergraver. Med loven i hånd, som du sier. Når vi ikke har hørt noe særlig om den, tyder det helst på at det ikke var noen "tricks" der for å skjule data man ikke liker, og som konspirasjonsteoretikerne i klimarørsla kunne spinne videre på.

Men du er altså skråsikker på at Greenpeace hadde en "sak", mens de andre ikke har det. Dvs. dem du ikke liker, slik som denne republikaneren som vil se e-postene til Karl & Co. Eller disse hvem-de-nå-er som vil se korrespondansen til Overpeck og Hughes. Førstnevnte skal ifølge enkelte være den som skrev at "vi må bli kvitt varmeperioden i Middelalderen".

Heller enn prinsippfast virker det litt inkonsekvent. Eller inkontinent, hvis vi skal holde oss til din foretrukne metaforikk.

[...]
Hvis ikke klimasaken kan "vinnes" uten å radbrekke prinsippet om den akademiske frihet, og andre former for KlimaMcCartyisme, bør Watts et Co, bare legge ned. Disse prinsippene er langt viktigere enn at Watts, Lamar Smith og resten av disse prinsippløse sengevæterne, skal få anledning til fisketurer gjennom forskeres e-poster i håp om å finne en ny setning eller to av typen "hide the decline," som de kan fortsette å mate konspirasjonsgeneratoren med.

Vedrørende prinsippløse sengevætere vil lesere av dette forum utvilsomt erindre hvordan emeritus på prinsippfast og kontinent vis støttet Willie Soon da klima-McCartyistene i Greenpeace forlangte å få utlevert e-postene hans.

Noe de selvfølgelig fikk, for selv i USA er det jo like regler for like dyr, og noen dyr er visstnok ikke likere enn andre.

Den relaterte artikkelen "Sender regningen til folket" må man betale for hvis man ikke abonnerer på Adressa, men første setning er:

Vanlige strømkunder må betale over en halv milliard kroner i årlige subsidier til utbyggerne som skal bygge vindpark til 11 milliarder kroner på Fosen.

Jau. Først konkluderte de med at prosjektet ikke var økonomisk holdbart, eller er det bærekraftig det heter. Så presset politikerne dem til å snu, blant annet med å true med at de måtte betale tilbake 10 milliarder i mottatt støtte til "fornybarsatsing", og nå har de kommet opp med en annen løsning.

Hvorfor må det produseres dyr og upålitelig strøm som vi ikke trenger? Av ideologiske årsaker, ser det ut til. Man må jo "gjøre noe" for å redde klimaet. Men noen vet nok å utnytte all denne gjøringen av noe til å fylle lommene med folkets penger.

Du får ta en titt på den klimahistorikken som var gjengitt av IPCC tidligere da, Emeritus, og sammenligne den Manns hockeykølle. Hvis du ikke ser forskjell på disse to, vil antakelig heller ikke brillene til Telehiv være til hjelp.

Du siterer Mann: "... the 1990s are likely the warmest decade, and 1998 the warmest year, in at least a millennium", og dette er jo hele poenget: Påstanden om at våre dagers temperaturer er unike, eller "unprecedented" i et 1000-års perspektiv. Noe de ikke hadde dekning for å påstå ut fra data og metoder, viste det seg.

Og så lurer jeg på hva denne "betydelige forskeren" som skrev til Dr. David Deming mente med uttrykket "We have to get rid of the Medieval Warm Period".

Unnskyld at jeg ødelegger festen

Akkurat denne festen ble ødelagt av McIntyre og McKitrick for 13 år siden, Emeritus.

Det er ikke plass for noe "making the argument" ved hjelp av data og metoder som er påvist å ikke være holdbare. Manns studie er vist å være omtrent så "skilful" som de proxyene han baserer den på - og som ikke har fått med seg noen oppvarming siden 1980. Se oppdatering av data fra Sheep Mountain, bristlecones.

Historikken som Telehiv trekker ut av Lindzens artikkel er korrekt så langt jeg kan se: For hvert problem ved den sentrale hypotesen som påvises av andre forskere, fra den varme middelalderen til hot-spottet til Pausen, svarer Establishment med mot-studier som virker mer motivert av å fungere som argumenter i en pågående krig mot skeptiske forskere og andre festbremser enn som egentlig sannhetssøking.

Når påstander ikke kan underbygges av holdbare data og holdbar metodikk, blir de redusert til meninger. Og det er da neppe tilfeldig at meningsmålinger a la Cooks 97- prosent studie og lignende preger debatten. Men når det blir forlangt at alle borgere av verden, også du og jeg, skal bøye nakken eller knele for klimaspøkelset, har vi krav på noe bedre enn meninger. Minimumskravet må være etterprøvbare data og metoder, og åpenhet for alle. Til dags dato er ikke alle data i Manns / IPPCs hockeykølle kjent, og Steve McIntyre skriver i disse dager om over 10 år gamle studier som var umulige å etterprøve da de kom ut, fordi dataene ikke var og/eller ble nektet gjort tilgjengelige for uavhengige analytikere den gang. Hvilket alene burde være grunn nok for verdenssamfunnet til å avvise dem som grunnlag for politiske beslutninger.

Richard Lindzen har en gjestepost på Energy Matters, som vanlig med interessante observasjoner.

Hovedbudskapet til Lindzen ser ut til å være at vitenskapen selv slett ikke gir noen grunn til klimafrykt og alarmisme, selv om IPCC-rapportene inneholder tvetydige utsagn. Men klimasaken er blåst ut av proporsjoner av presse, politikere og aktivister.

Why then do scientists go along with this? The situation has been described by me earlier as consisting in an iron triangle [14]. At one vertex are the scientists who make meaningless or ambiguous statements. The scientific assessment of Working Group 1 of the IPCC is full of such statements. Then there is the second vertex: that of the advocates and media that â??translateâ?? the statements into alarmist declarations. The advocates also include the IPCCâ??s WG2 and WG3 that deal with impacts and mitigation by assuming worst case scenarios from WG1. Politicians also are often part of the advocacy efforts. The third vertex consists in the politicians who respond to alarm by feeding more money to the scientists in the first vertex. As far as the scientists are concerned, whatâ??s not to like? Should the scientist ever feel any guilt over the matter, it is assuaged by two irresistible factors: 1. The advocates define public virtue; and 2. His administrators are delighted with the grant overhead.

Men bevares, les alt sammen.

pssst Tele, Rekdal er ifølge sin profil i BT ikke sykepleier, men sosialantropolog...

Han er opprinnelig sykepleier som har tatt noen tilleggsfag. Tror han mangler religionshistorie....

OK, ifølge forskning.no er han sykepleier og sosialantropolog, og har "tatt både hovudfag og doktorgrad om iraqw- og datoga-samfunn i Tanzania."

Han har også forsket på "akademiske vandrehistorier" og dårlig kildebruk og kildehenvisninger, stadige sekundærkilder osv. (se linken til forskning.no).

Men da er det jo ekstra pussig at hans egen kilde til påstanden

[...] også forskere som masseproduserer «klimaskeptiske» akademiske artikler med direkte pengestøtte fra forurensende industri.

er en artikkel i The Guardian som omhandler Greenpeace-stuntet mot William Happer, og som slett ikke gir belegg for insinuasjonen om at Happer er korrupt, heller ikke om noen "masseproduksjon". At økt CO2 gir økt plantevekst, er jo et velkjent faktum - kanskje det er slik at det er argumentet som irriterer ham?

Kilden til at "et overveldende flertall av verdens klimaforskere" osv. er enige, er en artikkel i NRK om Cook og Skeptical Science-stuntet med de 97 prosentene osv. Kritikken av denne undersøkelsen er publisert, blant andre av Richard Tol, og er velkjent blant skeptikere, men Rekdal har visst ikke fått med seg at den uansett talte artikler, ikke hoder. Og som ved den første påstanden, er det aktivister som står bak.

Han kunne med andre ord ha anvendt litt av den innsikten i vandrehistorier og kildebruk han presumptivt besitter, pÃ¥ sitt eget innlegg. 

------------------
Oppdatering: Arne Olsen har nettopp lagt inn et innlegg med et lignende poeng: Han gjør selv det han beskylder andre for.

[dersom]

Rekdal skriver:

På god vei inn i 2016 er det faktisk slik at det bare er en forsvinnende liten brøkdel av klimaforskerne som er i tvil om at vi påvirker klimaet.

Det er nok riktig det... men siden ingen klarer å kvantifisere et slikt bidrag, og heller ikke den naturlige variabiliteten, blir dette til det som Ben Pile har døpt "consensus without an object", altså at enigheten spenner fra det ikke registrerbare til det katastrofale, og er derfor meningsløs.

I en rasjonell debatt ville dette ha vært et rasjonelt argument mot Konsensus, men Rekdal synes ikke å ønske å legge opp til en rasjonell debatt. Det er visst ikke målet... heller ikke ser det ut til at han har den selvinnsikten som skal til for å innse at et slikt innlegg forutsetter egen ufeilbarlighet, og derfor på mange måter reduserer debatten til en pissekonkurranse.*)

Men klimadebatten er skitten, skrev Erik Tunstad en gang. Og bevares, få kan vel påberope seg aldri å ha falt for fristelsen til å være litt ...respektløs, om ikke annet bare for showet sin del, når det er et slikt angivelig gravalvorlig tema. Sånn sett er ikke nødvendigvis Rekdal verre enn de kommentar-trollene han påstår han er ute etter å ta, men det store problemet hans er selvfølgelig at han, i likhet med en viss Omdal, faller inn under akkurat samme kategori selv, og demonstrerer det med godt mål.

Siden han er utdannet som sosialantropolog, er det forresten forunderlig at Rekdal ikke heller forsøker å forstå de stemmene fra klimaskeptikere, mange av dem fra folkedypet, som han har satt seg fore å slenge dritt om. Er han nå blitt til en klimaantropolog og forakter sine studieobjekter, på lignende måte som en viss Lewandowsky er psykolog, omvendt til klimapsykolog, forakter sine? Eller er det slik at akademikere egentlig forakter alle disse dumme stutene og kuene som inngår i det vi kaller folket, og som bygger flyene, pumper opp og raffinerer drivstoff til dem, samt rer opp sengene, lager maten og serverer drinkene på klimakonferansene? Hvorfor skulle det i det hele tatt plage ham at ikke alle disse er enige med ham, og heller ikke seg imellom, om diverse temaer? Har han aldri vært på pub?

Feighetsargumentet faller ellers på sin egen urimelighet - hvis det er noen som er "feige" i klimadebatten, er det i hvert fall ikke dem som tar til motmæle mot Klimate Konsensus Kommunity - i stedet er det alle dem som, kanskje klokelig, holder kjeft i frykt for å bli utsatt for represalier fra deres mange lakeier i diverse maktposisjoner, og som har alle kjennetegn på å være ideologisk beslektet med Rekdal.

Et stort paradoks er det selvfølgelig at dersom Rekdal skulle ha rett og jeg og mange andre feil, slik at det faktisk er noe i dette med at klimaendringer er "menneskehetens største utfordring" osv., vil dette kreve en temmelig stor grad av et politisk konsensus i samfunnet vårt og andres. Men folk av Rekdals type synes å være betydelig mer opptatt av å forsterke kløften mellom "troende" og "vantro" enn å komme med argumenter for en klok og samlende politikk. Det er noe "fru Johnsen-aktig" over argumentasjonen, som kan friste en til å tenke at det primære er den moralske forargelsen, og egentlig ikke disse fryktelige klimaendringene i seg selv. Eller at man tror man kan øke sin egen dyd ved å rakke ned på de skitne, de usømmelige.

Det er ellers mye interessant å filosofere over i slike innlegg... et "target rich environment", som det heter på statoilsk i våre dager.

*) En spade for en spade? 

pssst Tele, Rekdal er ifølge sin profil i BT ikke sykepleier, men sosialantropolog...

[the 1990s are likely the warmest decade, and 1998 thewarmest year, in at least a millennium]

While warmth early in the millennium approaches mean 20th cen-
tury levels, the late 20th century still appears anomalous:
the 1990s are likely the warmest decade, and 1998 the
warmest year, in at least a millennium.

Dette var åpenbart hovedbudskapet i Klimapanelets tredje rapport ("TAR") fra 2001.

Problemet er at blant annet de påviste metodeproblemene ikke gir dekning for å påstå noe slikt. Da hjelper det ikke å mene at svaret er rett. Jeg har i likhet med Emeritus også sett at Manns hockeykøller (MBH88 og MBH99) er blitt sitert i vitenskapelige arbeider av relativt ny dato - uten at verken McIntyre og McKitricks kritikk eller Wegman-rapporten er nevnt. Dette er i seg selv dårlig arbeid og inngir ikke tillit til at forfatterne kjenner den faglitteraturen de burde kjenne.

Det beste rådet jeg kan gi til dem som ønsker å sette seg inn i hockeykøllestriden, er å skaffe seg Andrew Montfords "The Hockey Stick Illusion". Eller gå til Climate Audit og begynne å lese fra dag 1:

http://climateaudit.org/2004/10/26/spaghetti-diagrams/

En fin starter kan kanskje også være denne artikkelen på forskning.no:

http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068027563.06

Emeritus, fra din link til 99-versjonen av hockeykøllen (MBH99):

Studies based on such "multiproxy" data networks [e.g., Bradley and Jones, 1993; Hughes and Diaz, 1994; Mann et al, 1995] have allowed the 20th century climate to be placed in a longer-term perspective [...]

Forbløffende nok har det senere blitt påstått av enkelte - til og med av NAS-panelet som gransket hockeykøllen, at den var den første "systematiske" multiproxy-studien. Av sitatet fra innledningen framgår det klart både at den ikke var det og at den ikke engang påsto seg å være det.

Dere kan si hva dere vil om Mann, men det er ikke tvilsomt at det arbeidet han gjorde som nyutdannet for snart 20 år siden, som metode og tilnærmingsmåte for å kartlegge de naturlige variasjonene, var temmelig originalt og nytenkende. At der var metodefeil og at han hadde et tynt datagrunnlag, er typisk for denne type nyskapende arbeider.

For det første var ikke Manns studie original - den siterte jo selv tidligere studier av lignende type.

Det er riktignok mulig at den var "original og nytenkende" på den måten at den klarte å gjøre noen veldig spesielle trær i Sheep Mountain om til et slags "treemometer" for temperaturen på den nordlige halvkule de siste 1000 år. Dette takket være en merkelig - eller "pervers", ifølge en statistikk-guru - bruk av en ikke-standard kalibrerings- og standardiseringsmetode som ble døpt "short centering", i kombinasjon med såkalt prinsipalkomponentanalyse. Metoden innebærer nødvendigvis at tidligere variasjoner blir flatet ut, mens algoritmen "går på jakt" i dataene for å finne en økning i nyere tid. Hockeykøllen er garantert, så sant det finnes en hockeyølle et eller annet sted i dataene.

Og det gjorde det jo, i Sheep Mountain, men bare fram til 1980. Etter 1980 viser Manns magiske termometer for den nordlige halvkule ingen temperaturstigning, ifølge data som ble oppdatert ikke lenge siden (et år? to?).

Du har en stri jobb foran deg hvis du skal forsvare Manns rekonstruksjoner. De ble tilbakevist i den vitenskapelige litteraturen allerede i 2003 og 2005, men enkelte synes å ha særdeles vanskelig for å ta det inn over seg, og det er jo nettopp noe av det som gjør denne debatten så fascinerende.