Messages

Så var det denne aksjonen. I motsetning til det en del her på forumet påstår anser jeg meg som en rimelig moderat "warmist." Til tross for at jeg til stadighet blir benevnt "alarmist" er det til dags dato ikke en kjeft som har vært i stand til å vise til hva det jeg har uttalt som er så alarmistisk.

Jeg tror det er få på dette forum som synes du er særlig alarmistisk i den forstand at du virker særlig bekymret for klima. Vi klimarealister som har noen års erfaring med debatt på nettet kan dele våre motstandere inn i to kategorier: (de ekte) alarmistene og kverulantene. Der de førstnevnte virkelig er bekymret og kommer med lange monologer om alt det gale som kommer til å skje (type 'Trondhjem'), er kverulanten slu beregnende, hånende mot sine motstandere (og de forskere man evt. viser til), skifter lett tema midt i diskusjonen, og skal alltid ha det siste ordet uansett om saken er stor eller liten. I denne kategorien faller du med begge beina, i god "tradisjon" med 'carbonmontanus', 'dumskalle' og endel andre kverulanter vi har hatt å gjøre med gjennom årene.

Tropiske sykdommer -som malaria? Oppvarmingen skulle jo spre denne sykdommen som pesten?

En internasjonal ekspert på  bla. malaria, professor Paul Reiter, gruser dette skremselet grundig.

Donna Laframboise beskriver i sin bok om IPCC hvordan man her (også) setter de virkelige fagekspertene på sidelinjen, mens amatører og modellmakere får ture frem:

Reiter påpekte i sitt vitneutsagn til det britiske House of Lords at IPCC allerede i 1995 hadde bestemt at klimaendringene skulle få skylden for spredningen av malaria. Men den eneste biten av bevis for denne konklusjonen er det som var publisert i et populærvitenskapelig tidsskrift (American Scientist). Det er helt riktig - en  enkel, ikke fagfellevurdert tidsskriftartikkel var alt IPCC trengte.

Reiter tok også avstand fra mye av diskusjonen i klimarapporten om den regnemaskinmodellerte myggbårne sykdommen. Disse forutsigelsene, sa han, var basert på "meget enkle modeller" som var ment å brukes til helt andre formål. Uansett, IPCC erklærte at i henhold til disse modellenes prognoser, ville vi risikere at malariasykdommen øker og vil kunne ramme fra 46 % til 60 % av verdens befolkning i andre halvdel av det 21. århundre.

Det kan derfor være passende å fortelle at Verdens helseorganisasjon WHO erklærte Polen fri for malaria først i 1970. Store deler av verden klarte å utrydde malaria i det 20. århundre. Allikevel, til tross for denne klare historiske utviklingen, ville IPCC ha oss til å tro at prosentandelen av befolkningen som blir utsatt for denne sykdommen, vil øke i det 21. århundre.

Med Reiters ord var IPCCs behandling av malariasaken "slett utført, partisk, og vitenskapelig uakseptabel". Men nyhetsmediene kunne ikke vite det. Ikke bare formidler de IPCC-konklusjoner om at klimaendring vil lede til mer malaria, de forvrenger bildet enda mer.

Med feilaktig beskrivelse av myggbærende sykdommer som tropiske skrev den britiske avisen Independent i oktober 1995: "Det er bred enighet blant 2000 meteorologer og andre eksperter ved IPCC at tropiske sykdommer vil bli spredt til de tempererte strøk."

Faktisk var det bare 21 som arbeidet med dette kapitlet om myggbårne sykdommer. To tusen sjeler diskuterte ikke engang emnet, og kom slett ikke til noen enighet om det.

Den oppblåste tenåring, side 133-134 (utdrag)

Svaret mitt var ikke til deg. La Water og andre deltagere her få lov til å gjøre sine egne vurderinger, Emeritus.

Global temperatur januar 2020 er den varmeste evah!

Når man ju(k)sterer NED gamle temperaturmålinger og samtidig øker det prosentvise antallet målestasjoner som ligger i flyplassnære områder fra 30 prosent til 70 prosent i fri Michael Mann-dressur, er det ikke til å undres over at det skapes nye varmerekorder.

'Har du kilder som bekrefter dette?

https://www.youtube.com/watch?v=5g6vYfytmns&t=962s
https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2019/09/NaturenStyrerKlima0818.pdf (artikkel 7 "Administrativ oppvarming" av Ole Humlum, side 16-17)

Der er en klar korrelasjon mellom høyreekstremisme og den ekstreme klimafornektelse, klimafornektelse av den typen at hele klimasaken er et sosialistisk verdenskomplott som ikke har noe grunnlag i vitenskapen, men som er et rent påfunn for å etablere en "verdensregjering" der alle skal underlegge seg en leder og ett sett av verdier. Ikke ulikt det vi har Rockefellerserien til Translator der det i fullt alvor hevdes at "klimakrisen" er en ren illusjon snekret sammen de siste 50 - 60 år der det holder å si "Bilderberger," "Romaklubben," "Oluf Palme," "Bernt Bolin," "FN," "Stockholmsdeklerasjonen," og "Maurice Strong" og alle er overbevist.

Jeg har lest mer enn nok historie, herunder historien til klimavitenskapen, og annen samfunnskunnskap til å erklære disse tankene som inn til det margen syke og preget av ytterst svak evne til kildekritikk og grunnleggende samfunnsforståelse. Og det er nettopp i slike miljøer det kan dukke opp en eller annen tulling som mener det er hans oppgave å gjøre noe med dette.

Alt som er lagt frem i boken til Nordangård er dokumentert, og linkene ligger helt åpne så det er fritt frem for alle som vil se. For øvrig har denne trangen til "verdensregjering" ingenting med sosialisme å gjøre bortsett fra en ting: etter at jernteppet brøt sammen i tiden rundt 1990 mistet mange mennesker i øst den illusjonen de hadde levd med hele livet (jeg var selv en periode i tidligere DDR (Rostock) rundt årtusenskiftet, og traff mennesker som fortsatt trodde på det gamle sosialistregimet ti år etter at muren falt!). Mange av dem fant en ny "ideologi" i miljø og klimabevegelsen, og pengene til organisasjonene deres kom fra de aller rikeste i verden, basert på penger fra den virksomheten de selv gir støtte til å bekjempe. Ja, jeg medgir at det høres absurd ut, og første gangen jeg hørte om dette trodde jeg selv ikke på det.

Dette er som å la landene gå på skole. De skal ta eksamen og nå de målene som er satt opp. Hvis de ikke har nådd målene blir det desto mer å oppnå i neste steg. Og de får karakterer. Det er et stort steg for å ta kontroll over verdensøkonomien.

https://www.youtube.com/watch?v=PPNNDirnPNs

Helt i begynnelsen snakker Staffan Wennberg om Stokholmkonferansen i 1972 der han selv var til stede. Hans beskrivelse rundt Maurice Strongs besøk i Stockholm stemmer overens med den vi leser i Jacob Nordangårds bok om Rockefeller-familien. der Wennberg jobbet som fotograf og tok bilder.
http://klimadebatt.com/forum/index.php?topic=1290.msg11152#msg11152

Men hovedpoenget i dette intervjuet med Swebb-tv er Paris-avtalen, og det er vel verdt å få med seg!

[Klaus Schwab]

Perioden 1972-82 preges av at Rockefeller-familien sprer sin innflytelse utover hele verden, inkludert Kina og Midtøsten.

European Management Forum (EMF)

I 1971 startet professor Klaus Schwab (1938-) EMF, hvis tredje konferanse ble holdt i Davos i januar 1973, sponset av Prins Bernhard av Nederland og EF-kommisjonen (...) I løpet av et par tiår skulle EMF (i 1987 omdøpt til World Economic Forum) utvikles til et av verdens ledende globale samarbeidsforum med kraft til å påvirke den internasjonale politiske dagsordenen. I 1980 innstiftet EMF en pris for å feire forumets første ti år. Henry Kissinger (som hadde vært Schwabs veileder da han tok sin Master of Public Administration på John F. Kennedy School of Government ved Harvard University) ble den selvsagte prisvinneren "for sin innsats med å styrke det internasjonale samarbeidet." (s. 110)

Trilaterale kommisjonen (TriCom)

Noen måneder senere, i juli 1973, grunnla David Rockefeller og Harvard-professoren Zbigniew Brzezinski TriCom sammen med blant andre Carrol L. Wilson og Giovanni Agnelli. Henry Kissinger var også medlem og ble senere medlem av den utøvende komiteen etter at han forlot sin posisjon som utenriksminister i begynnelsen av 1977.

Tricom ble dannet utifra David Rockefellers ønske om å utvide det transatlantiske samarbeidet man hadde i Bilderberger-gruppen til flere regioner enn Europa og Nord-Amerika. Den tredje ble Asia-Stillehavsregionen. Først sluttet Japan seg til, senere ble flere land i området invitert. David Rockefeller ble leder for den nordamerikanske gruppen mens den europeiske ble ledet av Romaklubb-medlemmet Max Kohstamm.

Finansieringen kom først fra David Rockefeller personlig, Ford Foundation, Lilly Endowment og Kettering Foundation. Senere av RBF, Rockefeller Foundation, Exxon Corporation og andre filantropiske stiftelser og foretak.

Til sammen med Romaklubben kom TriCom til å spille en sentral rolle i å gjennomføre Rockefellers transnasjonale klimaagenda under de kommende tiårene og TriComs rapporter kom på et vellykket sett til å påvirke verdenspolitikkens innretning. Snart skulle flere av TriComs medlemmer besitte viktige poster i den amerikanske presidentadministrasjonen og i Europa, inklusiv presidenter for EU-kommisjonen som Roy Jenkins og Jacques Delors. (s. 112)

Kina

I 1970 hadde David Rockefeller ytret at det var logisk å opprette en form for kontakt med det kommunistiske Kina. Året etter reiste Henry Kissinger til Peking for hemmelige forhandlinger med regimet. Dette åpnet for et toppmøte mellom Richard Nixon og Kinas leder Mao Zedong i februar 1972. Møtet ledet til en gradvis opptining av forholdet mellom de to landene.

David Rockefeller og hans kone Peggy reiste selv til Kina sammen med representanter for Chase Manhattan Bank i juni 1973. David møtte statsminister Zhou Enlai og Chase skrev deretter, som første amerikanske bank etter kommunistene tok over makten, en samarbeidsavtale med Bank of China.

I 1982 ble et nytt møte arrangert mellom TriCom og Kinas nye ledelse (Deng Xiaoping) for å befeste det økonomiske samarbeidet. David Rockefeller og Chase Manhattan Bank ble Kinas port inn i USA - og vice versa. (s. 113)

Oljekrisen 1973

Mens Nixon var opptatt med Watergate-skandalen var skytteldiplomat og nyutnevnt utenriksminister David Kissinger dypt innblandet i hendelsene som førte til Jom kippur-krigen mellom Israel og araberlandene 6.-23. oktober 1973. Dette resulterte i et oljeembargo mot Vesten fra araberne som lamslo verdensøkonomien og forårsaket akutt oljemangel i forbrukerleddet. Oljeprisen steg med hele 400 prosent. Saudi-Arabias daværende oljeminister, Sheik Ahmed Zaki Yamani, ansvarlig for arabernes embargo, sa i et intervju i britiske The Guardian tre tiår senere at amerikanerne, med Kissinger som opphavsmann, lå bak prisøkningen.

"Jeg er hundre prosent sikker på at amerikanerne lå bak prisøkningen på olje. Oljeselskapene var i en prekær situasjon akkurat da, da de hadde lånt mye penger og behøvde en høy oljepris for å komme ut av knipen. (...) Kong Faisal sendte meg til Sjahen av Iran, som sa: 'Hvorfor er du imot prisøkningen på olje?' Det er det de vil ha. Spør Henry Kissinger - det han som vil ha en høyere pris.' (Sheik Ahmed Zaki Yamani, januar 2001)" (s. 115)

Som kilde til dette siste, mildt sagt, oppsiktsvekkende sitatet oppgis i boken artikkelen "Saudi dove in the oil slick"
https://www.theguardian.com/business/2001/jan/14/globalrecession.oilandpetrol

Videre står:

Konsekvensene av en eventuell oljekrise hadde også blitt diskutert på Bilderberger-møtet i Saltsjobaden 11-13. mai 1973 (altså et halvår før den virkelige oljekrisen). Med på møtet var den politiske rådgiveren Zbigniew Brzeszinski, Henry Kissinger, Robert O Anderson (ARCO), Giovanni Agnelli (Fiat/Club of Rome) og Carrol L. Wilson, samt representanter for oljeselskapene Exxon, BP og Shell. Man diskuterte blant annet hva som skulle hende med verdensøkonomien ved en økning av oljeprisen med 400 prosent! (s. 116)

Utviklingslandene

I 1976 utga TriCom rapporten Reform of International Instituitions (med C. Fred Bergsten, økonom og tidligere assistent til Kissinger, som en av forfatterne). Rapporten foreslo et omfattende program, inklusiv anbefalinger for GATT, IMF og OECD, for å gjøre verden "sikrere for gjensidig avhengighet" (interdependence på engelsk). Målet var et styringssystem for gjensidig avhengige stater, basert på et tredelt system:
1. En liten indre uformell gruppe;
2. en bredere gruppe med de større landene;
3. en formell implementering av beslutningene gjennom eksisterende eller nye universelle institusjoner.

Bergsten mente at fremvoksende økonomier så som Saudi-Arabia, Iran, Brasil og Mexico burde inkluderes i den indre sirkelen for unngå at utenforstående skulle "forstyrre systemet". Dermed kunne øvrige utviklingsland utelukkes. (s. 121)

Nelson Rockefeller visepresident

Den 19. desember ble Nelson utnevnt til visepresident av Nixons erstatter Gerald Ford. En unik situasjon hadde oppstått der landets ledning besto av to som ikke var valgt av folket. Nelson var nå et hjerteslag fra den øverste makten i USA. Ved sin side hadde han sin trofaste våpendrager Henry Kissinger som utenriksminister. Familien eide i prinsippet Det hvite hus. Med Nixon borte kunne Rockefellers befolknings- og miljøagenda nå føres opp på høyeste politiske nivå.

Gerald Ford godkjente Nelsons (egentlig Brzezinskis) forslag om at presidenten skulle fokusere på innenrikspolitikken og la utenrikssaker filtreres gjennom visepresidenten på vei til presidenten. (s. 124)

Klimaprosjektet på Aspen Institute

I 1974 startet Project on Food, Climate and Environment på Aspen-instituttet. Sjef for prosjektet var Walter Orr Roberts (som tidligere hadde blitt finansiert av Laurence Rockefeller). Prosjektet resulterte i et antall studier om klimaendringer og matproduksjon i ulike deler av verden. I en tale til FNs generalforsamling i 1974 (som ble publisert i New York Times 16. april) oppfordret Henry Kissinger ICSU/WMO å gjennomføre bedre forskning på klimakatastrofer og indikerte USAs vilje til å lede dette arbeidet. (s. 127)

I november 1974 spådde Olof Palme i Svenska Dagbladet at et endret klima skulle være det viktigste spørsmålet ved tusenårskiftet. Som nær venn til den blivende IPCC-lederen Bert Bolin var han godt informert. (s. 128)

Foruten til IFIAS ga Rockefeller Foundation midler til Climate Research Unit (CRU) ved East Anglia i Norwich i England, for å drive med klimaforskning. CRU arrangerte året etter, sammen med WMO, klimakonferansen International Symposium on Long-term Climate Fluctuations der det ble gitt større støtte for karbondioksiden som hovedårsak til økte temperaturer. Veien lå nå til rette for å forankre denne teorien blant forskerne. (s. 128)

Konferansen Crisis and Opportunity 1975

I juni 1975 holdes den viktige konferansen The Next 25 Years: Crisis and Opportunity, av World Futere Society (grunnlagt 1966).

Konferansen ble arrangert av Graham T. T. Molitor (1934-2017), en advokat og ekspert på fremtidsprognoser som arbeidet som policy-utreder for Nelson Rockefeller under presidentkampanjene hans 1964 og 1968 og ble forskningssjef i Det hvite hus 1973. På konferansen diskuterte et antall futurister hvordan verden kunne forenes om et felles prosjekt. Om oppfatningen av "en verden i krise" kunne gjøres mer allment akseptert skulle gi den muligheter til å skape en global sivilisasjon med en enhetlig global bevissthet og et globalt lederskap (klimaendringer ble senere identifisert som den krisen som ville passe best til å motivere allmennheten til å akseptere de forandringer man ønsket å gjennomføre, og New Age som en måte å forene massene). (s. 130)

Graham Molitors teorier om hvordan politiske saker utvikles og gjennomføres hadde en sterk innflytelse på den strategi man ble enig om på konferansen, for å oppnå de futuristiske målene, den såkalte Molitor-modellen:

a) LEDENDE HENDELSER (f.eks. oljekrisen 1973), så alarmerende at forandring av offentlig eller privat policy kreves.
b) LEDENDE AUTORITETER/TALSPERSONER begynner å drive saken.
c) LEDENDE LITTERATUR gir skrevet analyse, logisk begrunnelse og hjelper til å spre nye ideer og konsepter.
d) LEDENDE ORGANISASJONER hopper på toget og tilbyr en institusjonell basis som saken kan drives fra.
e) LEDENDE POLITISK LOVSTIFTNING implementerer nye politiske løsninger. (s. 130)

I 1976 vinner demokraten Jimmy Carter presidentvalget og flytter inn i Det hvite hus januar 1977. I 1978 dør Nelson Rockefeller av hjerteinfarkt. Det oppstår også uenighet blant de gjenværende Rockefeller-brødrene.

Tross turbulensen innom familien så besto kontrollen over Det hvite hus, nå gjennom David. Jimmy Carters presidentadministrasjon ble dominert av medlemmer fra TriCom, mens Zbigniew Brzezinski ble sikkerhetsrådgiver. Cyrus Vance, som tidligere hadde vært formann i Rockefeller Foundation og medlem i TriCom, erstattet Kissinger som utenriksminister. (s. 139)

First Global Conference on the Future, Toronto 1980

Temaet for konferansen var "Think Globally, Act Locally", som siden ble et populært slagord under det kommende tiåret. (...) Mer langtgående teknologiske løsninger på verdensproblemene ble også lagt frem på konferansen. Her ble for første gang presentert transhumanistiske ideer om et teknologisk oppgradert menneske med hjernen oppkoblet til datakraft ("Symbionic Minds")

Ordstyrer for den avsluttende sesjonen var Romaklubbens Maurice Strong, som senere skulle inkludere mange av konferansens ideer i FNs mål for bærekraftig utvikling (og som etter sin formannsposisjon i UNEP ble utpekt til sjef for oljeselskapet Petro-Canada).

Snart skulle Rockefeller-familiens initiativ for å redusere befolkningen i utviklingslandene omformes til kampen mot klimaforandringene og en reduksjon av det fossile energiforbruket. Det var tid for å forme "en felles fremtid" for menneskeheten. (s. 143)

Nå begynner du å høre ut som advokaten til mullah Krekar, Emeritus.

Det faktum at Antarktis (unntatt Antarktis-halvøya) blir kaldere, mens resten av verden blir varmere, og omvendt, den såkalte Antarktis-anomalien, kan bare forklares med Svensmarks sky-hypotese: Når det blir mer lave skyer virker det avkjølende for alle overflater bortsett fra innlandsisen i Antarktis:

Snøfeltene i Antarktis skaper den hviteste overflaten på planeten – lysere enn snøen i Arktis og hvitere enn øverst i skyene. Det fører til at skyene absorberer mer energi fra solen enn overflaten gjør i klarvær, og de stråler varmen videre mot bakken. Observasjoner fra bakkestasjoner på Sydpolen har bekreftet effekten av skyer i Antarktis, sett fra satellitter. Michael Pavolinis ved University of Wisconsin-Madison og Jeffrey Key ved US National Environmental Satellite, Data, and Information Service rapporterte i 2003: 'Man fant at skyer har en varmende effekt på Antarktis' overflate for hver måned gjennom året.'

Også for innlandsisen på Grønland har man visst at skyene varmer opp overflaten, og målt dette over mange år. Også her viser satellittmålinger at en reduksjon i skydekke fører til en nedkjølende effekt lokalt. Siden Antarktis-anomalien er registrert både for innlandsisen på Grønland og i Antarktis, med motsatte resultater, kan det ved første øyekast virke som denne nordlige effekten utelukker endringer i skydekke som årsaken. Men Grønlands innlandsis er mye mindre, og dens overflate er ikke så skinnende hvit som i Antarktis. Dessuten kobler vinder og havstrømmer Grønlands klima til klimaet i Nord-Atlanteren, og dermed i hele verden, som i stor grad, men ikke totalt, overstyrer den lokale effekten av endringer i skydekke.

Utdrag fra The Chilling Stars av N. Calder og H. Svensmark, 2007

Mener Emeritus seriøst at Drange burde miste jobben?

Det er nemlig det som skjer hvis han ikke gjør det han blir betalt for, nemlig å indoktrinere befolkningen med den falske vitenskapen fra FNs klimapanel ved enhver anledning, slik som nå.

Flott at du tilsynelatende ser lyset Emeritus, men jeg har mine tvil 

Du får fortsette å lukke øynene for virkeligheten, Emeritus. God natt og sov godt. Når du våkner igjen er det ikke sikkert du synes verden er like hyggelig.

Sedan tidigare kände jag till att John D. Rockefeller, som på 1800-talet grundade Standard Oil, uttalade att han ville ha monopol på världens olja. Det var också en anledning till att han manövrerade ut familjen Nobel från Baku. Hans imperium var också anledningen till USA i början på 1900-talet införde stränga antitrustlagaroch tvingade honom att splittra Standard Oil och sälja av delar. Lagar som han sedan rundade och köpte tillbaks det han ville ha.

Vad jag här fick veta är att han inte bara ville ha monopol på oljan, det var bara ett medel, inte ett mål. Han ville ha makt att styra hela världen enligt sin stränga kristna övertygelse. Därför startade han, med lärdom från antitrustlagarna sina stiftelser för att få sin vilja igenom på andra sätt.

Nu har familjen flera stiftelser och de är flera personer som i generationer styrt och ställt. Med sina pengar skaffar de inflytande över utbildning, forskning och politisk rådgivning. Med det inflytandet utövas makt. Makten brukas till att ge försprång i affärer, mer pengar, mer makt.

Boken avslöjar flera kopplingar till Sverige som jag inte kände till. Det går en direkt linje av utbildning (lärare-elev) och tro på koldioxiden som en växthusgas från Svante Arrhenius, via Carl-Gustaf Rossby och Bert Bolin till Johan Rockström. Rossbys verksamhet i USA finansierades av Rockefeller och han satt med i en del av deras styrelser. Bolin var bästis med Olof Palme som ordnade stockholmskonferensen 1972. Köp boken eller låna på bibliotek, läs den!

Rockefellers har varit rådgivare i miljöfrågor till flera amerikanska presidenter. Främst naturligtvis Laurance Nelson Rockefeller som en kort tid också var vicepresident i efterdyningarna av Nixons avgång. Vad som inte står att finna i boken är en koppling till John F. Kennedy. Var Rockefeller inblandad i mordet på honom?

Andra kända ledande personer och organisationer med kopplingar till Rockefellers, finansierade av dem eller med plats i olika styrelser, är: familjen Ford, Henry Kissinger, Michail Gorbatjov, familjen Rotschild, George Soros, Maurice Strong, bröderna Koch, Bill och Hillary Clinton, Al Gore, Christiana Figueres, Emmanuel Macron, flera FN-organ.

Det som dessa monopolkapitalister har gemensamt med monopolsocialisterna är alltså en gemensam önskan om monopol, globalt monopol. Det är väl inte så svårt att begripa och med dessa pengar och kontakter finns möjligheten att driva en konspiration.

Därutöver finns det andra som inte deltar i själva konspirationen, men ser möjligheter att sko sig på att följa i dess spår. Det är andra företagare, politiker, forskare, NGOs med flera.

Självklart noterar den som är vaken ett oerhört stort antal nyttiga idioter som lider av klimatångest och kräver omedelbara totalitära åtgärder för att rädda planeten. Varför önskar alarmisterna så intensivt en totalitär värld?

https://www.frihetsportalen.se/2019/09/rockefeller-en-klimatsmart-historia/

Og jeg konstatere at Translator later som om han har lest alle anmeldelser i svensk presse, men konstatere samtidig at han bare bløffer og neppe har lest en eneste anmeldelse fra seriøse svenske presseorganer.

Hva har eksempelvis Dagens Nyheter på lederplass sagt om dette "verket?"

Dagens Nyheter og andre msm vil nok unngå å omtale boken overhodet så lenge de kan. Men du kan jo selv sjekke, her:

Nordangård skriver mycket sakligt och utan moraliserande. I boken förs inte just någon diskussion om eugenik, befolkningsfrågan och klimatfrågans relevans och sanning i sig. Det skulle inte förvåna mig om mången miljökämpe som läst boken kan falla på knä och utbrista: "All makt åt Rockefeller – vår befriare!"

Jacob Nordangård litar på att läsaren förstår sammanhangen och kan dra egna slutsatser.

Boken är med nödvändighet något tungläst. Det är många namn och referenser. Boken stödjer sig på offentligt tillgängliga fakta, inte minst Rockefellerfondernas årsrapporter. Det är egentligen inga konspiratoriska hemligheter som avslöjas. Ändå är det omvälvande att så här få allt på ett bräde.

Nordangårds utredning borde vara en given utgångspunkt för den som vill gräva djupare. Låt Rockefeller – En klimatsmart historia vara ett av dina referensverk för att förstå den moderna världen.

https://www.nyatider.nu/rockefeller-en-klimat-smart-historia/?fbclid=IwAR2hTLcTvufzyYoJPFimJHd2X0RIRUuDcniU8cIt2yyFNj_O8P3tuOAZia4

"Jacob's research into the impact of Rockefeller philanthropy on public policy is the best I have seen in a long career of profiling the power elite in factual terms, not in conspiracy theory terms. Research into the Rockefeller non-profits is exceptionally difficult because the literature is cluttered with lunatic fringe claims by writers with no direct contact or experience with any Rockefeller leaders and scant of direct, verifiable, fact-checked material. Jacob has found much of the latter and ignored all of the former. He generously allowed me to examine an in-work manuscript (publication pending) that displayed thorough literature searches and new research findings that will certainly work their way into the top ranks of reliable, highly cited published Rockefeller research findings. Very impressive." (Ron Arnold)

"Jacob Nordangårds bok är spännande som en deckare och samtidigt en av decenniets viktigaste böcker. Bör läsas av våra politiker, forskare och journalister för att förstå drivkrafterna i den "Gröna" rörelsen" (Staffan Wennberg, Ordförande i WTA, World Taxpayers Associations 2014-2016)

https://www.frihetsportalen.se/2019/04/rockefeller-och-nordangard/

Og flere anmeldelser kan finnes her (anmeldelse heter recension på svensk):

https://www.google.com/search?q=nordang%C3%A5rd+rockefeller+recension&sxsrf=ACYBGNQOgo9lNyEzToC9GVsBnLSeYmlNPw:1581290249235&ei=CZNAXoPXDYTsrgSs0IGwAQ&start=10&sa=N&ved=2ahUKEwjD_92czcXnAhUEtosKHSxoABYQ8NMDegQICxBB&biw=1368&bih=770

Du er den fødte kverulant, Emeritus. Ja, ifølge kartet ligger Island innenfor, muligens også Færøyene, da isen var på det mest ekstreme. Og kilden din skriver jo at mangel på observasjoner (dvs. reiser) kan skyldes at isen gikk så langt sør at ingen ekspedisjoner ble sendt til Arktis. Kanskje også Island, vi snakker jo her om en periode på bare noen år hvor øya kan ha vært fullstendig isolert selv om den ikke var tilfrosset.

Her er et diagram over isutbredelsen langs Islands kyster. Det er Lamb som har laget den, ikke Klimarealistene 
https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2016/12/Lamb_Arctic-Sea-Ice-Iceland-Since-MWP.jpg

Og den engelskspråklige kilden som bekrefter det Brekkestø sier, ignorer du glatt, ser jeg.

Sitat Translator:

Du unngår å nevne at "tusenvis av år" er en relativt kort periode sammenlignet med den tid det har vært liv på jorden. 

Og hva er nå poenget med det? Poenget er at CO2 nivået er rimelig konstant i "Tusenvis av år," for så å begynne å stige raskt samtidig som mennesket begynner å benytte fossile brensler. At noen greier å tolke dette som en ren tilfeldighet er jo et mesterstykke i selvbedrag. For øvrig har jeg en rekke ganger limt inn kurvene fra Vostok som viser CO2 nivået 800.000 år tilbake i tid og de viser omtrent det samme. En endring mellom ca. 180 og 280 ppm avhengig av hvor vi befinner oss i istidssyklusene.

Det bekymrer ikke deg det minste at 180 ppm er like over eksistensminimum for plantevekst? Det synes jeg er oppsiktsvekkende Emeritus!

Jeg la også med en link i kommentaren min. Hvis du hadde sett på den hadde du ikke behøvd å dikte. Det er ingen tilfeldighet at CO2-nivået stiger, men det er også nødvendig hvis vi ikke skal risikere at nivået faller under 180 ppm når neste istid kommer.

For øvrig har jeg svart deg angående iskanten i respektive tråd.

Linken din er fin nok den, der fant jeg blant annet:

Siden perioden 1640-1720 faller sammen med Den lille istid, en svært kald periode i Europa, kan vi ikke se bort fra at mangelen på observasjoner i deler av denne perioden skyldes at isen lå såpass langt sør at ingen ekspedisjoner gikk til Arktis.

Ifølge Brekkestø kom inuittene til Skottland i 1682-84 ved at de fulgte iskanten nesten ned til Orknøyene, og kartet du henviser til er utarbeidet av Ole Humlum. For øvrig viser både foredraget og geoforskning.no - artikkelen at isen kunne trekke seg temmelig fort frem og tilbake.

Brekkestø nevner en samtidig bok om begivenheten, antagelig den det skrives om her:

There is a particularly good account from the 1680s, a date right in the middle of the Little Ice Age,  a cold spell which lasted from 1645 to 1715 and struck Scotland particularly badly, with average temperatures dropping by 1.5 to 2.0 degrees Celsius. This caused crop failures and extreme poverty. The coldness also led to an expansion in the area of sea ice to the North and brought the ice-hunting culture of the Eskimos within range of Scotland. The account of this Eskimo encounter was written by James Wallace, a church minister in Kirkwall in the Orkney Islands. Stuck for the correct term, he simply called the "invaders" Finnmen, although it is clear that they must have been Eskimos from Greenland

"Sometime about this Country are seen these Men which are called Finnmen; In the year 1682, one was seen sometime sailing, sometime Rowing up and down in his little Boat at the south end of the isle of Eda[y], most of the people of the Isle flocked to see him, and when they adventured to put out a boat with men to see if they could apprehend him, he presently sped away most swiftly: And in the Year 1684, another was seen from Westra[y], and for a while after they got a few or no Fishes: for they have this Remark here, that these Finnmen drive away the fishes from the place to which they come. These Finnmen seem to be some of these people that dwell about the Fretum Davis [i.e., the Davis Strait], a full account of whom may be seen in the natural & moral History of the Antilles [by Rochefort], Chap. 18. One of their Boats sent from Orkney to Edinburgh is to be seen in the Physicians hall with the Oar and the Dart he makes use of for killing Fish.' (A Description of Orkney (1693), p. 34.)

http://empire-and-revolution.blogspot.com/2016/12/the-eskimo-invasion-of-scotland-and.html