Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Messages - translator

Pages: 1 ... 27 28 [29] 30 31 ... 33
421
Media og politikk / Sv: NRK Klimateateret
« on: 30.11.2015, 23:54:07 »
Nå har jeg tatt meg tid til å se (i opptak) et av de "propaganda"-programmene som NRK sendte forrige uke, nemlig serien "Storbyer under vann". Jeg ble behagelig overrasket. Den sedvanlige klimaalarmismen var nedtonet til fordel for saklig og relevant informasjon. Riktignok fikk vi uttalelser fra en gammel kjenning som Stefan Rahmstorf*. Programmet handlet om storbyer som Bangkok og Shanghai, begge ligger ved svære elvedelta og det er dette som er problemet: Befolkningsveksten gjør at man henter opp stadig mer av grunnvannet med det resultat at bakken begynner å synke. Et annet problem er at demninger gjør at elvene ikke frakter ut sedimenter til de områdene som forsvinner hvert år på grunn av naturlig erosjon. Dette fører altså til landsenkning, ikke havstigning. Byer som er utsatt for jordskjelv, som Tokyo, har et ekstra problem. Jordskjelvrystelsene fører til et fenomen kalt likvifaksjon (ikke et begrep jeg husker fra grunnkurset i geofysikk på UiO i sin tid) som kan minne om det som skjer når leire blir overmettet av vann og blir til kvikkleire. Likvifaksjon inntreffer når vannmettet kornete materiale, som for eksempel sand, mister sin substans og går fra fast til flytende form. Det kan få bygninger eller broer til å begynne å sige eller synke ned i den flytende grunnen. I New Orleans er problemet et annet, nemlig at øyene og halvøyene i Mississippi-deltaet er i ferd med å forsvinne i havet pga. naturlig erosjon slik at byen blir mindre beskyttet mot stormene i Mexicogolfen.

Oppsummert var dette god og saklig informasjon om relevante og alvorlige problemer for svært mange kystbyer. Men de beskrev problemer som er lokale og som har ingenting med utslipp å gjøre. Kort sagt, ingen relevans til CO2 eller global oppvarming. Var det ikke klima som var poenget?
 
https://tv.nrk.no/serie/storbyer-under-vann/KOID60001014/sesong-1/episode-1

Dette er ikke første gangen klima får skylden for problemer som kan skyldes helt andre forhold. Vi har alle hørt om Maldivene og andre koralløyer som kan synke i havet på grunn av global oppvarming. Men problemet på Maldivene kan likegodt være at man har gravet ut store mengder sand fra havbunnen rundt øyene (for å bruke den til sementproduksjon) og på den måten undergravet fundamentet øyene hviler på.



*Stefan Rahmstorf er "våpendrager" til Rasmus Benestad på realclimate.org. Han var raskt ute og kritiserte Nir Shaviv og Jan Veizer i 2003:

Quote
De utarbeidet i fellesskap en utfordrende artikkel med tittelen â??Celestial driver of Phanerozoic climate?â??, publisert av Geological Society of America i GSA Today, som leses av mange geologer. I tillegg til Ã¥ sammenfatte sine egne data, forklartes de danske resultatene for kosmisk strÃ¥ling og skyer â?? og det var antagelig den første gangen mange av bladets lesere fikk høre om dem.
   Shaviv og Veizer konkluderte med at bindeleddet mellom klimaet i fanerozoikum og kosmisk strÃ¥ling var uomtvistelig, mens pÃ¥virkningen fra karbondioksid pÃ¥ klimaet mÃ¥tte være mindre enn man har trodd. Ut fra uoverensstemmelsene i de geologiske registreringene mellom karbondioksidnivÃ¥er og havtemperaturer, vurderte de at en fremtidig temperaturendring, pÃ¥ grunn av en dobling av karbondioksid, ville være lavere enn forutsagt av FNs klimapanel. Nærmest over natten ble Shaviv og Veizer persona non grata.
   Seks mÃ¥neder senere gikk elleve overbeviste forskere til motangrep i det geofysiske tidsskriftet Eos. Hovedforfatteren var Stefan Rahmstorf ved Potdam Institut für Klimafolgenforschung. Artikkelen begynte med Ã¥ tvile pÃ¥ effekten av kosmisk strÃ¥ling pÃ¥ klima, og det ble brukt utdaterte data til Ã¥ benekte den. Og siden kritikerne ikke hadde lest sin egen artikkel særlig nøye, kunne Shaviv og Veizer tilbakevise mange av de andre innvendingene ved Ã¥ repetere det de opprinnelig hadde skrevet.
   Debatten var for intrikat og utilgjengelig til Ã¥ oppsummere her, men ett eksempel gir et inntrykk av den. Rahmstorf og de andre kritikerne hevdet at havtemperaturgrafen hadde blitt manipulert for Ã¥ forsterke variasjoner som sammenfalt med den kosmiske strÃ¥lingen. Svaret tilbake var som et rapp over kritikernes fingrer: â??De beregnede temperaturtrendeneâ?¦ ble allerede publisert i Veizer et al. (1999, 2000), totalt uvitende om Shavivs fremtidige arbeid.â??
Fra The Chilling Stars (Calder, Svensmark, 2007)

422


Quote
Kan man ikke vurdere denne kvaliteten, så bør man sterkt vurdere å holde kjeft.

Og hvem skal foreta den vurderingen?

Emeritus, selv om jeg bare følger denne diskusjonen med et halvt øye og ikke er inne på forumet hver dag engang, så vet jeg nok til å se at du er en ordentlig pratmaker som mener mye om det meste, men som etter eget utsagn egentlig ikke er så interessert i dette med klima. Hvilket også viser seg i de debattene du kaster deg inn i der du gir mer eller mindre blaffen i det som blir sagt av de som gidder å debattere med deg, men samtidig bøyer deg i støvet for autoriteter som mener det du mener vi skal mene. Ikke fordi du forstår argumentene deres (i den grad det kan kalles argumenter), men fordi du liker det du hører. Det er ikke den slags debatt som bringer verden videre, for å si det forsiktig. Vi har utallige eksempler fra historien på det. Svaret på spørsmålet er for meg åpenbart: Du selv, selvsagt. Og husk at den klokeste gir seg.

423
Javisst, Emeritus. (normal)vær når det passer klimaforskerne slik, og ekstremvær (les klimaendringer) når det passer klimaforskerne slik.

I forbindelse med Helmut Schmidts bortgang (som for øvrig ikke var særlig begeistret for klimahysteriet!) har vi denne uken fått høre om den tyske statsmannens heltemodige innsats da han var ung senator i Hamburg. Denne katastrofen var ny for meg. Joda, det var ekstremvær før i tiden også.
 
https://sv.wikipedia.org/wiki/Stormfloden_i_Nordtyskland_1962

424
Media og politikk / Sv: (Et snev av) klimadebatt på TV
« on: 25.10.2015, 18:17:49 »
Kreft - keiseren over alle sykdommer - del 3 (amerikansk dokumentarserie sendt på NRK)

Denne dokumentarserien om kreft vil jeg uansett anbefale. Men mitt poeng her er at vi stadig får høre av klimaalarmister at du skal stole på klimaforskerne for de kan faget sitt akkurat som at du ikke stiller spørsmål ved legens diagnose og behandling når du er der som pasient. Vel, her er et eksempel på at du ikke alltid skal stole på legen din, heller ikke de fremste eksperter, for de kan ta så grusomt feil:

Det første eksemplet dreier seg om såkalt radikal mastektomi, dvs. kurere brystkreft hos kvinner ved å fjerne hele brystet inkludert brystmusklene i den tro at kreften ikke skulle spre seg. De som forsøkte andre metoder eller stilte spørsmål ved behandlingen risikerte å bli oppsagt. Metoden baserte seg på en (nå feilaktig) oppfatning om at kreften sprer seg i alle retninger ut fra et midtpunkt, derfor gjaldt det å skjære bort så mye vev som mulig rundt kreftsvulsten, jo mer man skar bort jo "sikrere" var man på at den ikke spredde seg til vitale organer, ifølge teorien. Kvinner fant seg i denne behandlingen i flere tiår. Man hørte på legen, han visste alt, og man stilte ingen spørsmål:

Quote
10:11: Trass i det radikale inngrepet
fikk over 1/3 tilbakefall.
Men få stilte spørsmål
ved inngrepet.
NÃ¥r det ikke gikk bra,
burde de trukket teorien i tvil.
Men de sa: "Vi fjerner ikke nok."
Og så fjernet de enda mer.
Men det var noe galt med teorien.
Den første som utfordret det viten-
skapelige grunnlaget for metoden, -
- var en observant kirurg fra
Pittsburgh: Bernard Fisher.
Han hadde brukt metoden i årevis, -
- men hadde sett liten nytte
for kvinnene han behandlet.
Jeg tenkte: "Vi vet egentlig ikke
så mye om denne sykdommen."
"Hvorfor gjør vi dette?"
Fisher hadde tenkt mye på hvordan
brystkreft faktisk sprer seg -
- fra én del av kroppen
til en annen.
Han tvilte på at kreft spredte seg -
- lik en voksende flekk
rundt morsvulsten.
Isteden trodde han at kreftceller
løsnet tidlig fra morsvulsten, -
- og ble ført med blodet eller
lymfen til steder i kroppen -
- der kirurgens skalpell
ikke kunne nå dem.
PÃ¥ laboratoriet fant jeg ut -
- at kreftcellene i svulsten ikke
spredte seg på systematisk vis.
Det stemte ikke at brystkreft
var en lokalisert sykdom.
Det var en sykdom
som omfattet hele kroppen.
Hadde Fisher rett, var ikke radikal
mastektomi nok ved spredning, -
- og for mye hvis kreften
fortsatt var lokal.
For de sistnevnte foreslo Fisher
et mindre inngrep: lumpektomi.
Man fjernet svulsten,
men bevarte brystet.
Fisher ville teste teorien
i en fullskala klinisk studie.
Han ville dele pasientene tilfeldig
i to grupper.
Den ene skulle gis radikal
mastektomi, den andre lumpektomi.
Det medisinske miljøet
var forferdet.
En randomisert prosedyre der verken
lege eller pasient hadde kontrollen, -
- var noe legene tok
sterkt avstand fra den gangen.
De gikk inn for å knuse meg og ideene
mine, som gikk på tvers av deres.
Miste brystet eller livet ...?
Valget er enkelt.
Han var historiens
mest forhatte kirurg.
Kollegaene rakket ned på ham.

Fisher ble sett på som en forræder som ville undergrave faget. Han fikk ikke midler og greide ikke å rekruttere kirurger. Folk ved lærestedene og den harde kjernen snudde ikke. De hadde satset hele livet sitt på dette. De ville ikke innrømme at de tok feil. Ikke engang overfor seg selv, blir det sagt i programmet. Etter hard kamp ble det satt i gang en studie av Fishers metode som det tok ti år å gjennomføre:

Quote
15:40: Men da resultatene kom i 1985,
var de ikke til å misforstå.
Vi har en viktig nyhet om brystkreft.
Kvinner som har fått fjernet brystet,
lever ikke lenger -
- enn de som bare
har fått fjernet svulsten.
Det spilte ingen rolle om man fjernet
hele brystet eller bare svulsten.
Like mange overlevde.
Det var ikke hvor mye de fjernet,
det kom an på, men krefttypen.
Noen krefttyper
spredte seg trolig før operasjonen.
Da hjalp det ikke
hvor mye man skar bort.
Hva innebærer dette?
Radikal mastektomi hører fortiden til.
Mastektomi var vanlig ennå, men den
radikale metoden til dr. Halsted, -
- hvor også omkringliggende muskler
og vev ble fjernet, ble forlatt.
Fisher hadde veltet et sentralt
dogme innen kreftbehandlingen:
At å skjære mer
betydde å helbrede flere.
Og han hadde minnet kreftmiljøet på
at det kunne gjøre ubotelig skade -
- å behandle uten å forstå de under-
liggende mekanismene ved kreft.
Vi lager oss en teori for
å forklare observasjonene våre.
Og den teorien blir vi glad i.
Den driver fremover
både forskningen og behandlingen.
Først når vi ikke kan rettferdiggjøre
dette lenger, forkaster vi teorien.
Men disse teoriene er seiglivede.

https://tv.nrk.no/serie/kreft-keiseren-over-alle-sykdommer

425
Media og politikk / Sv: (Et snev av) klimadebatt på TV
« on: 25.10.2015, 11:16:09 »
Skavlan 23.10.15:

26:26: Den amerikanske forfatteren Jonathan Franzen er invitert for å snakke om sin siste bok. Temaet i programmet er politisk korrekthet. Siden NRK legger ut oversettelsen på nettsidene sine har jeg kopiert den inn her. Skavlan spør (33:20):

Quote
Er du politisk korrekt? Det er et veldig
amerikansk uttrykk vi har tatt i bruk.

Jeg vet det. Jeg vil si at jeg ikke er det.
Hvem vil vedkjenne seg
å være politisk korrekt?
Dette er noe jeg uttalte i vår.
Vi har ikke gjort noe med klimaendring.
Vi kommer sannsynligvis ikke til
å gjøre noe.
Så hvorfor bruker vi alle ressurser på
et problem vi ikke kommer til å løse?
Istedenfor å gjøre noe
med naturen og miljøet?
Herregud. Vreden ... Om boka vakte
vrede, kan det ikke sammenlignes.
Jeg ble kalt klimaendringsfornekter.
Hvorfor? Fordi jeg stilte spørsmål ved
den gjeldende, liberale oppfatningen.
At klimaendring er det viktigste
klimaspørsmålet i vår tid.
Ingenting annet er viktig.
Jeg stilte spørsmål ved om det stemmer.
Det var slett ikke tillatt.
Hva ville du gjøre? Du ville
bruke pengene til å redde fuglene?
-Du er fugleentusiast.

-Det skal jeg innrømme.
Jeg liker fugler, men jeg ser på Europa
og ser at Europa snart vil være -
- et økologisk ødeland.
Mens de bygger vindmølleparker,
produserer mer atomavfall -
- og graver det ned i Sør-Frankrike.
Kanskje det hadde vært fint
Ã¥ bevare litt landskap.
Ikke demme opp hver eneste elv.
Kanskje redde både fugler og planter.
Pattedyr, sommerfugler ... Hele greia.
Naturen ... Det er vanskelig å huske,
men den fins i andre verdensdeler også.
Selv om det fungerer ...
Selv om vi mot alle odds lykkes med
Ã¥ avverge den verste klimaendringen, -
- er det ingen som bryr seg hvis
vi har ødelagt verden for å redde den.
Du er ikke særlig konfliktsky?
Jeg er lidenskapelig opptatt av
visse emner.
Og behovet for å verne landskap og arter.
Det er jeg lidenskapelig opptatt av.
Jeg kjenner mange meningsfeller,
men forskjellen på oss er -
- at de ikke kan heve stemmen,
for da kan de miste jobben.
Jeg kan ikke få sparken,
for jeg er min egen sjef.


https://tv.nrk.no/serie/skavlan#

426
Media og politikk / (Et snev av) klimadebatt på TV
« on: 25.10.2015, 11:00:00 »
Oppretter en ny samletråd om tv-programmer og programserier der klimadebatten berøres eller viser vitenskapelige paralleller som kan relateres til klimadebatten:

427
Generelt / Sv: Forsker tar feil, innrømmer feil med glede
« on: 30.07.2015, 12:17:38 »
Fint å se forskere som innrømmer at de tok feil. Det er dessverre nokså sjelden vare. Men her er resultatet så overveldende at han vel ikke hadde noe særlig valg. Jeg er ikke det minste overrasket over at denne forskeren tok feil. Utbygging av firefelts motorveier er det eneste "trafikksikkerhetstiltaket" som fungerer i lengden fordi de tar vekk "dødsveiene" som plukker liv år etter år. Hadde vi bygget ut mer og tidligere, ville "dødsveiene" vært enda færre og dødsulykkene på veiene tilsvarende lavere. Bedre og sikrere biler har også litt og si, men da mer på å begrense konsekvensene av ulykker. Det hjelper deg ikke til å unngå ulykken dersom en bil plutselig skjærer ut av køen og over i motgående kjørefelt i en sving. Andre tiltak har ingen eller til og med negativ effekt, f.eks. nedsatte fartsgrenser, som bare fører til frustrasjoner og mindre flyt i trafikken, slik at folk tar enda flere sjanser i forsøk på å komme forbi. Og risikoen for at folk sovner bak rattet av å kjøre altfor sakte på "god" vei, blir tilsvarende større.

Nevnte veistrekning i artikkelen, E18 i nordre Vestfold, var uten tvil den som overbeviste norske myndigheter om at vi måtte bygge firefelts motorveier også her i landet. Da de begynte med 5 km i Kobbervikdalen syd for Drammen, i 1993, kom Natur og ungdom og lenket seg til anleggsmaskinene. De måtte fjernes flere ganger av politiet. Strekningen ble åpnet i 1995, men det viste seg at samferdselsminister Kjell Opseth (Ap) bare hadde planer om to felt videre sydover. Dette førte til store protester fra politikere og andre aktører i Vestfold og diskusjonen bølget frem og tilbake i årevis. Det var vel i 1998, to år før veien til Helland syd for Holmestrand egentlig skulle åpnes, at Stortinget gikk inn for firefelts vei på hele strekningen. Heldigvis hadde prosjektlederen på E18, Karl Høiland, vært forutseende nok til å tilrettelegge for fire felt MOT Stortingets daværende vedtak, slik at ikke alle anleggsarbeidene måtte gjøres på nytt. I 2001 ble hele strekningen åpnet, og siden har det vært kun tre dødsulykker på hele strekningen mot det tidobbelte på 80- og 90-tallet. Siden har man forlenget firefelten til nesten hele Vestfold (7 km gjenstår ved Larvik) og nå har vi en samferdselsminister som forstår at hele veien rundt Sørlandet må bygge ut for å fjerne de øvrige "dødsveiene" på strekningen fra Oslo til Stavanger.

Nå har vi riktignok vært griseheldige som ikke har fått noen svært alvorlige ulykker på nevnte strekning, ikke pga. veiens beskaffenhet, men pga. sledrian og sparetiltak fra Vegvesenets side. Først raste deler av Hanekleivtunnelen ned i veibanen, til alt hell natt til 2. juledag (da er det ikke så stor trafikk) fordi de ikke hadde brukt lange nok bolter, og i år har vi hatt denne Skjeggestadbrua som klappet sammen. Angivelig pga. gravearbeider på en golfbane, men jeg har fått informasjon om at Vegvesenet sparte penger ved å ikke støpe alle søylene som broen ble bygget på gjennom kvikkleiren og ned i fjellet under. Slik skulle det bare en liten bulldoser til for å velte en hel bro.

428

Når det gjelder Giævers innlegg på Nobelmøtet og reaksjonene etter dette, så var altså erklæringen en spontanreaksjon. Jeg har sett Giæver tale andre steder. Og Giæver - som har arbeidet med superledere og aldri med klima - kom med de samme talking points som han har blitt foret med av The Heartland Institute, som lyder omtrent slik;

"CO2 er ikke forurensning, det er en helt naturlig gass, vi puster alle ut CO2, forurenser vi mennesker? er vi ikke en del av naturen? Plantene spiser CO2, vil dere virkelig ta føden fra blomstene?"

De av oss som har erfaring med C2H5OH vet at dette også er en naturlig forekommende kjemisk sammensetning. Hvis vi tar til oss stoffet slik at blodet inneholder 0,7 promille, vet vi at livet ser lysere ut, humøret bedres og kvinnene blir lettere å ha med å gjøre. Denne effekten varer til en passerer ca. 1,5 promille, over 2 begynner mange å bli kranglete, når en passerer 3 har en vansker for å treffe nøkkelhullet på vei inn i huset, høyere konsentrasjoner som 4 og 5, vil lede til bevisstløshet og død.

SpørsmÃ¥let er altsÃ¥ om en rask endring i atmosfærens CO2 innhold kan ha en tilsvarende uønsket effekt i naturen, og dette forstÃ¥r sannsynligvis nobelprisvinnere i fysikk og kjemi. SÃ¥ reaksjonen kom sannsynligvis av at de ikke finner seg i Ã¥ bli servert det samme drøvlet Giæver byr pÃ¥, nÃ¥r han snakker til amerikanske kristenfundamentalister. NÃ¥r han snakker til nobelprisvinnere bør han skifte manuskript. 

Redegjørelsen i foredraget til Giæver var svært god. Jeg ser ingen feil i det du her siterer, og at du bruker en metafor om alkohol i blodet som "motbevis" (sic) sier det meste om argumentasjonsnivået ditt. Omtrent like usaklig som å sammenligne klima med tobakksrøyking. Når du setter to saker opp mot hverandre som har ingenting med hverandre å gjøre, ja så har de ingenting med hverandre å gjøre.

Giævers engasjement i klimadebatten gjør inntrykk. Både på vel skolerte nobelprisvinnere (også medisinere forstår de grunnleggende naturlovene, Emeritus) og i norsk hverdagsdebatt. Her er en som treffer spikeren på hodet:
 
Quote
Aarebrot meiner debattklimaet går utover forståinga av korleis klimaendringane fungerer.
â?? Dei fleste som er engasjerte i klimaproblemet, og eg er ein av dei, har ikkje peiling pÃ¥ korleis modellane fungerer, fordi det har oppstÃ¥tt eit debattfritt rom. Vi berre aksepterer at veldig mange forskarar frÃ¥ FNs klimapanel meiner det same. Eg har nærmast aldri sett modellane ordentleg forklara, som regel flyt ein berre pÃ¥ at dei er sÃ¥ kompliserte og presenterer konklusjonane. Det blir som Ã¥ seie at motoren fÃ¥r bilen til Ã¥ rulle, utan Ã¥ forklare korleis den fungerer.
I Underhuset seier Giæver at snitt-temperaturen på jordoverflata ikkje har auka på over 18 år.
â?? At veldig mange meiner det same har ikkje noko Ã¥ seie, dersom empirien ikkje stemmer med teorien. Dersom modellen føreseier global oppvarming og det ikkje vert noko oppvarming, sÃ¥ mÃ¥ ein pÃ¥ eit eller anna tidspunkt stille spørsmÃ¥l ved modellen, seier Aarebrot.
Det er ikkje alle viljuge til å gå med på, meiner han.
â?? NÃ¥r du har ein modell som verkeleg genererer pengar sÃ¥ er det som ei gÃ¥s som legg gullegg for dei forskarane som er involverte. Ein mÃ¥ vere litt skeptisk til forskingsinstitusjonar som lever av dei problema dei skal løyse. Dei er jo pÃ¥ ein mÃ¥te like avhengige av pengane som ein eller annan klimafornektar som arbeider for eit oljeselskap.
http://www.framtida.no/articles/darleg-debattklima-om-klima#.VblAfqTtkSU

429
Siden du driver med denne flisespikkingen, så går jeg ut fra at du har et poeng. Men hva er isåfall det? Alt du påpeker er at blant de 65 som deltok så var 21 vinnere av prisen i psykologi og medisin. Var disse blant de som undertegnet eller er det ikke noe mønster i dette?

Hvis det viser seg at de som IKKE undertegnet stort sett er kjemikere og fysikere, slik som Giæver, så understreker det bare trådstarters poeng: folk med akademisk tyngde innenfor relevante fag til klima som ikke behøver ta hensyn til egne karrieremuligheter, blir ikke med på klimabløffen.

430
Media og politikk / Sv: Norske papiraviser
« on: 05.07.2015, 19:57:58 »
NRKs nettsider linker i dag til to artikler på yr.no som ikke er helt mainstream klimapropaganda:

1. Sola kan starte enormt eksperiment
Sola trapper ned og kanskje går den snart i dvale. I ytterste konsekvens sender den Nord-Europa inn i en ny liten istid. Men kjøle ned hele kloden - det har ikke forskerne tro på at den vil klare. Pål Brekke er uenig.
http://www.yr.no/artikkel/sola-kan-starte-enormt-eksperiment-1.12428954

2. Varmerekorden som setter sinn i kok
2014 ble det varmeste året globalt, det viser målingene fra både NOAA og NASA. Men ifølge NOAA og NASA selv er det henholdsvis 48 og 38 prosent sannsynlighet for at 2014 faktisk er det varmeste året siden 1880. Det betyr at rekorden er mer usannsynlig enn sannsynlig, skriver Daily Mail og fremstiller det som at forskerne med disse tallene innrømmer feil og går tilbake på kåringen av 2014 som rekordår.
http://www.yr.no/artikkel/varmerekorden-som-setter-sinn-i-kok-1.12166245

431
Media og politikk / Sv: Søndagsåpne butikker og klima
« on: 05.07.2015, 13:15:32 »
Landslagssjefen i langrenn, Løfshus, har noen tanker om hvorfor han er i mot søndagsåpne butikker i Aftenposten i dag. Og bare så det er sagt, jeg støtter i utgangspunktet selve synspunktet, noen av begrunnelsene hans derimot stiller jeg noe mer tvilende til.

Skal ikke gjøre dette til en debatt om søndagsåpne butikker, men jeg vil jo bare minne om at vi her snakker om å fjerne en lov som forbyr å holde butikker åpne på søndager. Med den nye loven er det ingen tvang å holde åpent. Slik loven er i dag er helt fjern. F.eks. kan Olav Thon holde åpent sitt kjøpesenter på Flå i Hallingdal (som er "turiststed"), men Norges største turistby, Bergen, må holde alle butikker (over 100 kvm) stengt. Fullstendig ulogisk og vanvittig. Jeg var nylig i den skotske hovedstaden Edinburgh, og der skulle vi ta fly hjem sent søndag kveld. Det betydde at vi måtte sjekke ut fra hotellet om formiddagen og tilbringe hele dagen i byen. Heldigvis var butikker åpne så vi fikk mye ut av dagen selv om det var søndag. Slik er det i de fleste land rundt oss og slik bør det være i Norge også.

432
Legg merke til at artikkelen er skrevet i samarbeid med The Guardian. Antagelig første resultat av

http://www.aftenposten.no/kultur/Aftenposten-blir-med-i-internasjonalt-samarbeid-om-klimajournalistikk-8068867.html

Jeg har sagt opp mitt abonnement på avisen.

433
Aktører og hendelser / Sv: Klimalingvistikk
« on: 17.06.2015, 18:03:32 »
Et godt eksempel på det, er utrykket "neger," eller "negreo" på amerikansk. Frem til langt ut på 70 - tallet, var dette et nøytralt begrep i USA. MLK benyttet ordet "negreo" en rekke ganger i sin berømte "I have a dream" tale. Og Hallvard Flatland sa så sent som sent på 80 - tallet, der han intervjuet noen norske sprintere; "Hva er det med der norske 100 - meterløpere, dere får en masse penger og trening, men greier knapt å komme dere under 11 blank, gi en neger et par piggsko, og han tar hundremetern på 10,2." Det hadde neppe gått i dag, så ordenes innhold endres hele tiden, og klimafornekter er mao i dag ikke god tone.

'Neger' er ikke noe skjellsord på norsk, og heller ikke det tilsvarende 'negro' på engelsk. Derimot er det engelske 'nigger' nedsettende, og 'neger' kan være det i noen sammensetninger, f.eks. 'negerarbeid'. Hvis vi lar enkeltpersoner, utfra hva de til enhver tid føler, få definere hva som er godt språk, så har vi snart ikke noe språk igjen. Det finnes kretser der både 'østeuropeer' og 'jøde' brukes nedsettende som skjellsord.
https://no.wikipedia.org/wiki/Neger

434
Jeg finner ikke hold for at klimaskeptiske forskere ikke får gitt ut sine arbeider eller at de ikke får finansiering. Et av de tidligere innlegg viser bl.a. til at Svensmarks arbeider har ledet har til finansiering av oppfølgning av hans studier.
Jeg tror du misforsto meg litt. Det er ALLTID vanskelig å få midler til finansiering når du er en forsker uten meritter. Med mindre du da velger å forske på et tema som allerede er populært blant politikere (eller andre betalende "kunder"). Det er antagelig derfor Bjørn Samset valgte å omskolere seg fra partikkelfysiker til klimaforsker, og mange andre har gjort som ham. Svensmarks historie er helt spesiell. For det første hadde hans daværende sjef, Eigill Friis Christensen, allerede begynt å interessere seg for sammenhengen mellom skyer og klima og utgitt et arbeid om det før Svensmark ble kjent med problemstillingen. For det andre var både Christensen og Svensmark ikke skeptisk til CO2 i utgangspunktet, de hadde bare en annen forklaring på klimaendringer. Det var først da de ble angrepet av forkjemperne av CO2-teorien (dvs. "alle" ;-) de skjønte hvor "feil" vei de hadde valgt. Men Svensmark var heldig og fant viktige støttespillere også; de fleste med samme innfallsvinkel som Svensmark: ingenting i veien med CO2-teorien, den passer bare ikke med sky-teorien.

Der er også en rekke klimaskeptiske artikler i de anerkjente journalene. Jeg er ikke forsker selv, men kjenner miljøet, ikke klima, men annen forskning. Et av de mest grunnleggende krav til moderne forskning, er at denne ikke skal være styrt av politiske agendaer, gjerne omsatt til akademisk frihet. Jeg er langt på vei enig i at det norske politiske miljøet er dominert av personer, som med ulik grad av religiøs overbevisning, er av den oppfatning at vi står overfor en katastrofe. At Kristin Halvorsen ble utnevnt til direktør for CICERO, er en bekreftelse på at det norske miljøet ikke forstår hva akademisk frihet betyr i praksis. Jeg er også av den oppfatning at regnskogsfondet, månelandingen og en del annet norsk tøv, er et utslag av at norske politikere kjøper seg avlat.
Her er vi helt enige. Kunne ikke sagt det bedre selv  :)

I USA - der en svært stor del av klimaforskningen pågår - er forholdet langt på vei motsatt. Bush - regimets forsøk på å påvirke forskningen i klimaskeptisk retning er velkjent. I dag har det republikanske parti flertall i begge kammer i kongressen, og store deler av dette parti er ikke bare klimaskeptikere, men mener endog å kunne avvise AGW - tesen på religiøst grunnlag. Min favoritt er at siden global oppvarming vil føre til katastrofal havstigning, er dette ikke forenlig med Den Allmektiges pakt, da han satte regnbuen på himmelen som garanti for at det ikke skulle bli flere syndefloder. Senatets miljøkomite ledes i dag av senator Jim Inhofe, en 80 år gammel kristenfundamentalist som bl.a. er kreasjonist og torturtilhenger, dette ved siden av en rekke andre personlighetsforstyrrelser. Bildet er altså sammensatt og en kan ikke bygge på tilstanden her i andedammen alene.
Gikk du tom for argumenter? Denne tråden tar utgangspunkt i en norsk debatt. Jeg tror amerikanere flest har et mer nyansert syn på klimasaken enn nordmenn flest, og det kommer av at du i offentlig debatt i USA ikke blir sett på som "sluppet ned fra månen" dersom du kommer med argumenter og synspunkter som ikke er i tråd med de klimareligiøse.

435
Som ny deltaker har jeg tenkt å gi litt motstand, denne bloggen er preget av en overbevisning om at den rådende lære om klima og klimautviklingen er en bløff, og at vi står overfor tidenes forskningsbedrageri. Jeg er ikke der - enda - og er av den oppfatning at disse spørsmål kun kan avklares på samme måte som all annen naturvitenskap

Får lyst til å svare deg siden du ordlegger deg på en måte som tyder på at du befinner deg der jeg selv befant meg for 10-15 år siden, altså før jeg hadde satt meg skikkelig inn i hva klimasaken egentlig handler om. Du fikk et fyldig svar fra Smiley angående peer review, jeg vil ta tak i det andre momentet du nevner, nemlig hvorfor "klimaskeptikerne" er så fryktelig gamle, iallfall emerituser, når de uttaler seg om global oppvarming.

For det første har klimadebatten vart ganske lenge, og de aktørene du nevner har vel vært med siden starten på teorien om global oppvarming, dvs. for 30-40 år siden. De måtte da ha vært svært unge for å ikke ha kommet i pensjonsalder nå.

For det andre, og viktigere, tror jeg er at som aktiv forsker (uten meritter) er du helt avhengig av økonomiske midler for å komme videre med forskningen. Folk som er ansatt ved et institutt eller universitet er nødt til å være lojale overfor ledelsen, og selv de som driver for seg selv er avhengig av midler. De midlene kommer ikke hvis forskningen ikke er ønsket, det kan være fordi det ikke er interesse for området man vil forske på eller fordi forskningen er på tvers av politikernes ønsker, slik tilfellet er med klimasaken: forskningen er velkommen så lenge den går i "riktig" retning, men de som presenterer resultater med "feil" konklusjon motarbeides med alle midler og skal helst lukkes munnen på. For at du skal forstå at dette ikke er unikt for klimasaken nevner jeg kort to helt andre aktuelle eksempler: etter at skoleforskeren John Hattie fant frem til en statistisk metode som konkluderer med at 'elever lærer ikke mer når klassestørrelsen blir mindre' blir alle som uttaler seg kritisk til Hattie hudflettet i fagdebatter og i avisene. Og nåde den som kritiserer norske ernæringsmyndigheter om hva som er sunt og usunt å spise (Fedon Lindberg-debatten).

Det er derfor mange unge forskere gjør som Samset selv sier i debatten, de omskolerer seg til å bli klimaforsker. Sikkert smart hvis man tenker lommebok og karriere. For en klimaforsker står alle dører åpne, men selvfølgelig bare så lenge han eller hun preker den rette lære. Den som måtte være av en annen oppfatning eller skifte mening underveis, må være forberedt på en helt annen mottakelse:

Tom Segalstad er en norsk forsker (geolog) som i relativt ung alder (f. 1949) var reviewer på klimapanelets 3. rapport, men fordi han ikke var enig med klimapanelets konklusjon om at karbondioksid har en stor innvirkning på jordens klima, ble hans kommentarer til rapporten fjernet. Han var likevel oppført som en av forskerne som sto bak rapporten da den kom ut, selv om han hadde skrevet til klimapanelet at hans navn skulle strykes fra listen.

Henrik Svensmark er en dansk forsker (astrofysiker) som ble engasjert i klimaforskningen fordi han i ung alder (f. 1958) kom over en teori om at kosmisk stråling fra verdensrommet påvirker skyene i den grad at de styrer klimaet. Svensmark visste lite den gangen om at han med sin sky-teori skulle komme til å fremme den kanskje alvorligste trusselen mot klimapanelets karbondioksid-teori, iallfall ble den tatt svært dårlig likt i de akademiske kretser. Svensmark ble kun invitert til tilstelninger for at han skulle bli latterliggjort av andre, mer meritterte, forskere. Men Svensmark ga seg ikke, og han fikk etter hvert flere støttespillere, blant dem dyktige forskere, som mente det samme som han. I dag er forskningsprogrammet CLOUD ved forskningsinstituttet CERN et resultat av Svensmarks klimaforskning. Han har også skrevet en rekke fagfellevurderte rapporter, hvis du lurte på det.

Så du ser, det finnes unge forskere som har basert sin karriere på forskning som er på kollisjonskurs med FNs klimapanel. Det er langt imellom dem, javel (men ikke så langt som mediene kan gi inntrykk av). Men det da heller ikke så rart, for man skal være ganske bra idealist for å stå på videre når man møter så mye (ikke-faglig) motbør. Da er det mye enklere å gjøre som Bjørn Samset; stille seg i koret av klimaforskere som hyler om global oppvarming - eller tie mest mulig stille. Så kan de heller fremme sin egentlige mening når de er kommet til skjells år og alder og ikke behøver frykte at noen skal ta pensjonen fra dem.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie
http://en.wikipedia.org/wiki/Tom_Segalstad
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Svensmark
http://home.web.cern.ch/about/experiments/cloud

Pages: 1 ... 27 28 [29] 30 31 ... 33