This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.
Show posts MenuQuote from: Telehiv on 06.05.2026, 01:34:15Det offisielle klimanarrativet får stadig flere sprekker.
Opprøret ledes av 46 forskere, mange av dem med direkte erfaring fra arbeidet med FNs klimapanel (IPCC), som nå offentlig utfordrer de grunnleggende påstandene som har diktert global politikk i flere tiår.
QuoteRent kjøtt (proteiner og fett) er sunt, mennesker har spist kjøtt i millioner av år. Det som er problemet med kjøtt og mat generelt i dag, er innblandingen av alskens tilleggsstoffer, for å spe ut den naturlige råvaren med billige og usunne tilleggsstoffer.
Kreft er et voksende problem. Det finnes de som skylder på rødt kjøtt, men «glemmer» innblandingen av for eksempel tilleggsstoffet natriumnitritt(E250) som er kreftfremkallende. Natriumnitritt ble forbudt å bruke i 1973, men tillatt igjen i 1974. Natriumnitritt er et salt som brukes for å farge kjøttet og hemme vekst av tarmbakterier. Det er kun ved uhygienisk behandling av kjøtt at tarmbakterier kan komme dit.
QuoteKreftceller trenger mye glukose for å leve, og når de forsket på mus med kreft, så de at ved å gi musene karbohydrater (et annet ord for sukker/glukose), så vokste kreftsvulsten raskt. Ved å gi musene mat som var meget lav på karbohydrater, men mer fett og proteiner, så minket kreftsvulsten og ved flere anledninger forsvant den.
Mitokondrier er deler som ligger i cellen rundt kjernen og er cellens kraftstasjon. Dr. Seyfride gjorde forsøk ved å ta ut cellekjernen (der hvor DNA finnes) fra en frisk celle og erstatte den med en cellekjerne fra en kreftcelle. Hvis det var i feil/mutasjon i DNAet, så skulle den nye, friske cellen utvikle kreft. Men, det gjorde den ikke. Forsøkene ble gjort med mange ulike kreftceller, og resultatet var alltid det samme, cellen holdt seg fortsatt frisk.
Så tok de ut cellekjernen fra en kreftcelle og erstattet den med en cellekjerne fra en frisk celle. Her skulle man vente at cellen ble frisk siden DNA var fra en frisk celle, men det skjedde heller ikke her. Cellen med det friske DNA utviklet seg videre til kreftcelle og dette skjedde på alle ulike kreftceller de prøvde på.
Quote from: Telehiv on 30.07.2025, 12:03:47De to fysikktungvekterne Richard Lindzen og William Happer har sluppet et viktig paper datert 7. juni som trenger å bli informert om.
Quote from: translator on 17.04.2025, 10:40:56NRK melder i dag at Trump-administrasjonen har stanset byggingen av en av vindmølleparkene utenfor New York:
QuoteUSAs innenriksminister Doug Burgum har beordret stans i all byggeaktivitet ved Equinors havvindpark Empire Wind 1.https://www.nrk.no/urix/trump-administrasjonen-stanser-equinor-prosjekt-1.17386186
Vindmølleparken, som ligger utenfor New York, skulle gi elektrisitet til rundt 500.000 husstander.
Equinor fikk tillatelse til prosjektet i 2024, og i januar i år kunngjorde Equinor at de hadde fått på plass 3 milliarder dollar i finansiering.
Byggingen startet i 2024, og prosjektet var forventet å stå ferdig i 2027.
Quote from: translator on 26.11.2024, 00:35:06CO2 i den konsentrasjon vi finner i luften er ufarlig, men å grave den konsentrert ned i bakken, slik våre politikere ønsker, kan være veldig farlig. CO2 i høye konsentrasjoner er nemlig giftig siden den er en tyngre gass enn oksygen. Det betyr at et utslipp av store mengder konsentrert CO2 vil fortrenge oksygen over store områder. Man vil rett og slett bli kvalt. Dette skjedde ved Nyos-sjøen i Kamerun i 1986. Et naturlig utslipp av konsentrert CO2 fra denne kratersjøen førte til at ca. 1800 mennesker og tusenvis av husdyr døde av oksygenmangel i en radius på over 20 kilometer.
https://en.wikipedia.org/wiki/Lake_Nyos_disaster
QuoteStockholm Exergi ska bygga åtta lagringstankar för koldioxid i Värtahamnen. Om gasen läcker ut blir den livsfarlig i den höga koncentrationen. Därför ska ljud- och ljuslarm varna vid en olycka och gasen släppas ut över vattnet mot Lidingö.
– Vi är väldigt oroade. Studierna som är gjorda är otillräckliga för att bedöma faran, säger Daniel Källenfors (M), kommunstyrelsens ordförande i Lidingö stad.
Stockholm Exergi ska om tre år börja fånga in 800 000 ton koldioxid per år. Koldioxiden ska göras om till flytande form och förvaras i berggrunden i Nordsjön.
Uppdraget är en del i regeringens strategi att satsa 36 miljarder på koldioxidlagring. Stockholm Exergi gick vinnande ur den första auktionen och får 20 miljarder av Energimyndigheten.
QuoteKonkurser i fleng:
Er det slutt for hydrogenbilene før det har startet?
«Det blir vanskeligere og vanskeligere å se hva som skal snu trenden for hydrogenbilene», skriver nyhetstjenesten Bloomberg.
I en fersk artikkel skriver Colin McKerracher, som leder Bloombergs analyseteam på fremtidens transportsektor (BloombergNEF), at «en voksende liste med konkurser blant produsenter av hydrogendrevet tungtransport indikerer at syklusen er i ferd med å ta slutt».
Hydrogen har gjentatte ganger vært lansert som energibæreren som kan sikre en utslippsfri fremtid for hele transportsektoren.
Oppstartsselskaper som Nikola, Hyzon Motors, Quantron og Hyvia har imidlertid endt i konkurs.
Quote from: bøvelen on 13.04.2025, 09:52:37Flere brannfarlige batterier.
Batteriene er så farlige at området bevoktes med droner
Leste dette på NRK i morges:
https://www.nrk.no/ostfold/har-sperret-av-et-omradet-med-farlige-elbilbatterier-1.17380669
QuotePolitiet har gått ut med sterke advarsler etter det ble klart at en stor mengde elbil-batterier står lagret på et industriområde i Spydeberg. Området er nå sperret av for alminnelig ferdsel, og Øst politidistrikt advarer publikum mot å oppsøke området fordi det er forbundet med stor fare for alvorlig personskade eller død dersom kassene med høyspenningsbatterier berøres eller flyttes på.
Politiet er i dialog med kommunen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om håndtering og sikring av batteriene. Det som er underlig med denne saken, er at lagringen har pågått over lang tid. Dette fremgår etter et møte mellom nødetatene og Indre Østfold kommune fredag. Ifølge Smaalenenes Avis måtte ordfører Saxe Frøshaug og varaordfører Kathrine Hestø Hansen haste avgårde til et oppvaskmøte på brannstasjonen. Hvordan kan noe sånt skje?
Drivbatteriene på elbiler består gjerne av tusenvis av små litiumbaserte batterier, som kobles sammen til pakker på 200 til 500 kilo med en spenning på 400 til 800 volt, og inneholder også kompliserte kjølesystemer. Denne typen batterier er sårbare for feil bruk og interne kortslutninger, og er ikke bare enormt kostbare: De har de uheldige bieffekten at de blir utslitt med årene, og magasinerer opp oksygen internt. Derfor er slike batteribranner svært eksplosive og volatile, og nær umulige å stoppe, slukke eller sikre i ettertid.
Du kan jo se et filmopptak fra hendelsen og spørre deg selv om du vil bo ved siden av et slikt anlegg? Vann kan bare kjøle ned brannen, og som alle vet kan forurenset vann også kortslutte strøm og gjøre vondt verre. Dermed fokuserer brannvesenet på at brannen ikke sprer seg til omkringliggende bygninger, og passer på at publikum ikke kommer i nærheten av røyken som er svært giftig. Innbyggere i nærheten ble evakuert, og andre ble bedt om å holde vinduer og dører lukket.
Likevel skal altså disse batteriene drive både skip, ferger, lastebiler, gravemaskiner, biler og hele samfunnet gjennom gigantiske batteribanker i den grønne fremtiden – fordi kunnskapsløse politikere har bestemt det, uten at fagfolk har evnet å stoppe dem.
QuoteJaguar var et bilmerke mange nordmenn ikke hadde noe særlig forhold til, inntil det lille luksusmerket lanserte elbilen Jaguar I-Pace.
Totalt ble det solgt 7762 Jaguar I-Pace i Norge fra 2018 til 2024, da produksjonen opphørte.
På 2019-modellen og delvis på 2020-modellen ble det brukt batterier fra produsenten LG som i ettertid viste seg å være brannfarlige.
I utgangspunktet skulle alle bilene få nytt batteri. Men på grunn av mangel på batterier, og ekstrem lang ventetid, gikk Jaguar-importøren til det uvanlige og kostbare skrittet å la kundene få velge mellom å vente på nye batterier, eller å selge bilen tilbake til Jaguar.
Kunder som valgte en ny Jaguar eller Land Rover, fikk gjerne en høyere innbyttepris enn kunder som gjorde et rent salg til importøren.
I Norge valgte 130 å selge bilen tilbake, mens 140 valgte å vente på nytt batteri. Pris på tilbakekjøp har blitt beregnet ut fra bilenes markedsverdi, utbedringskostnaden, og etter forhandlinger med kundene.
Det samme har skjedd i resten av verden. Bare i USA er nesten 3000 biler kjøpt tilbake.
QuoteJaguaren til Christoffersen var en av totalt 270 biler solgt i Norge som har den brannfarlige batteritypen. En av de andre bilene var eid av Hilde Britt Melbye i Bærum.
– Det var en dårlig opplevelse å ha den bilen, sier hun til Motor.
En stund etter kjøpet fikk hun beskjed om at batteriet er brannfarlig, og at hun ikke kan lade bilen helt fullt.
– Det kanskje aller verste var å få et brev fra importøren om at det er farlig å lade bilen i garasjen eller i nærheten av huset, og at hvis det begynner å brenne, er det egentlig vårt ansvar, sier Melbye.
I ett år gikk hun og ventet på nytt batteri, inntil hun fikk inngå en avtale med importøren om at de kjøpte bilen tilbake av henne for 290.000 kroner.
Deretter ble den fraktet til bilopphuggeren «Bil1Din» på Røyken i Asker.
QuoteOver hundre nyere elbiler må vrakes: – Glad jeg ble kvitt den
Årsaken får eksperten til å reagere.
ASKER: Rundt 130 Jaguar I-Pace fra 2019 og 2020 skal nå vrakes på grunn av brannfarlige batterier, ifølge motor.no.
Rundt 100 av bilene står allerede hos bilopphoggeren Bil1Din i Røyken
– Jeg er glad jeg ble kvitt bilen, sier en av eierne som opplevde at bilen tok fyr.
Bilene kostet rundt én million kroner da de var nye, og vrakingen vekker reaksjoner hos blant annet NAF
– Ikke heldig
Kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i NAF mener det er uheldig at såpass nye og kostbare biler må skrotes.
– Det er ikke heldig at relativt nye biler må vrakes fremfor å repareres, sier Sødal til Motor.
Ifølge bilprodusenten dreier det seg om en feil med fremdriftsbatteriene som kan føre til overoppheting og i verste fall brann.
Det er ikke heldig at relativt nye biler må vrakes fremfor å repareres, mener NAF.
– Kjempeinitiativ
Daglig leder Anders Greftegreff i Bil1Din kaller prosjektet et «kjempeinitiativ» og mener det legger til rette for bærekraftig gjenbruk.
Nå skal selskapet demontere bilene og selge enkelte deler videre, ifølge Greftegreff.
Bilene er kjøpt opp fra importøren for en hemmelig sum. Omtrent 100 står hos Bil1Din i Røyken, mens resten er sendt til Bil1Dins anlegg i Namdalen.