Show Posts
This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.
Ingen av de tre politifolkene som gikk inn i Breoona Taylors leilighet, ble dømt for hennes død. De ble nemlig beskutt av hennes kjæreste, Kenneth Walker.https://www.document.no/2020/09/24/to-politi-skutt-i-louisville-under-nye-blm-herjinger/
BLM og hennes forsvarere har hele tiden propagandert en historie om at det var et no-knock-raid. At politiet stormet inn. Det har vist seg å være feil. Det er bekreftet av vitner at politiet høyt og tydelig ga beskjed om hvem de var før de entret leiligheten. Når Taylors kjæeste sier at han trodde de var innbruddstyver, står det ikke til troende.
Når politiet blir beskutt, svarer de. Tragisk nok ble Breonna Taylor truffet og døde. Den ene politimannen, Brett Hankinson, er tiltalt for skjødesløst å utsette andre for fare. Han avfyrte skudd som også gikk inn i naboleiligheten. Hankinson ble sagt opp i juni.
On a special bonus episode of Power Hour Alex Epstein interviews Patrick Moore, ecologist and cofounder of Greenpeace, on the realm causes of California’s wildfire disaster. Moore pins the blame squarely on “green” forest mismanagement. Topics covered include:
* What are the top policy changes necessary to prevent dangerous, out of control wildfires (not the same as fires)?
* How does private vs. government ownership of land affect the likelihood of dangerous fires?
* What are the major drivers of dangerous, out of control wildfires?
* What places in the world have the best wildfire management?
* How have government policies changed for the worse in the US?
* How do you respond to claims that these fires are inevitable because of climate changes?
* Dr. Moore's forthcoming book on invisible catastrophes.
MOTVEKT – FAKTA OM KLIMA
I tre tiår har det vært presentert som en vedtatt sannhet at menneskeskapte klimaendringer vil føre til apokalypse dersom vi ikke går radikalt til verks, og snur utviklingen. Synspunktet reflekteres i så vel nasjonal lovgivning og folkerettslige avtaler, som i mediene og det offentlige ordskiftet.
Fra sitt ståsted forteller Gregory Wrightstone en annen historie. Punkt for punkt gjennomgår han det etablerte narrativ og de oppleste og vedtatte «sannheter», og presenterer en verden og en virkelighet som står i skarp kontrast til det som daglig kommuniseres som fakta og sannheter. I Motvekt – fakta om klima legger han frem seksti fakta som tilbakeviser det såkalte «klimakonsensus». Boken er «et must» for enhver som deltar i klimadebatten, og er interessert i klima.
Gregory Wrightstone er geolog, og har i mer enn 35 år arbeidet med undersøkelser om jorden og dens prosesser.
Boken er oversatt av Klimarealistenes styreleder.
De første 30 sidene kan leses her:
http://klimarealistene.com/Motvekt_til_side_29.pdf
Boken er tilgjengelig i Klimarealistenes Klimabutikk http://klimarealistene.com/klimabutikken.html
PS: Vi noterer forøvrig at forskerne som mener at Antarktis går i en viss motfase til Arktis når det gjelder dekadale svingninger, her trolig kan få en viss bekreftelse for det: Nedkjølingen i Antarktis målt fra 1986 synes å stanse opp og flate ut ("no trend") fra 2006. Jfr. at i de samme årene hadde Arktis på sin side en oppvarmende periode (etter den 30-årige kalde etterkrigstiden som bunnet ut i 1976).
Hva forklarer Antarktis-klimaanomalien? Hvilken av kandidatene som fører til klimaendringer kan stå for den? Det kan ikke være karbondioksid, fordi den sprer seg nesten uniformt over hele kloden, helt til Sydpolen. Klimaprognoser basert på økninger i karbondioksid forutsetter en samtidig og intens oppvarming av de polare områdene på begge halvkuler, og det har ikke skjedd. En nylig minskning i ozon på store høyder over Antarktis, det såkalte ozonhullet, kan ha bidratt til å redusere overflatetemperaturen der, fordi ozon fungerer som en drivhusgass. Men hvis, som antatt, det voksende ozonhullet skyldes nylige utslipp av menneskeskapte fluorkarboner, kan det ikke ha noe å gjøre med antarktiske klimaanomalier i historisk og forhistorisk tid.
Av astronomiske årsaker varierer intensiteten i sollyset som treffer Antarktis i løpet av tusener av år med hvordan jordens bane rundt solen og dens stilling i rommet gradvis endrer seg. Akkurat nå er jorden nærmest solen når det er sommer i sør, men for 10 000 år siden var det sommer i nord som hadde denne fordelen, slik at Antarktis mottok svakere solinnstråling om sommeren. Dette kan bidra til å forklare hvorfor Dahl-Jensens borehulltemperaturer for steinalderen, for 6000 år siden, viser at det var relativt varmt på Grønland, men kaldt i Antarktis. Men de astronomiske endringene (som kalles Milanković-effekten) er altfor langsomme til å kunne forklare de hurtige endringene i temperaturene på den nordlige og sørlige halvkule som ble observert i den seneste perioden for borehullregistreringene, og i lufttemperaturen i løpet av det siste århundret.
Endringer i skydekke er den eneste årsaken til klimaendringer som direkte forutsier Antarktis-anomalien, uten at andre prosesser må virke samtidig. Når skydekket minsker, varmes kloden opp og Antarktis kjøles ned. Hvis skydekket øker blir Antarktis varmere, mens resten av verden blir kjøligere. Det er akkurat denne motsetningen vi har observert. Men hvorfor har skyer en så annerledes effekt i Antarktis?
Snøfeltene i Antarktis skaper den hviteste overflaten på planeten – lysere enn snøen i Arktis og hvitere enn øverst i skyene. Det fører til at skyene absorberer mer energi fra solen enn overflaten gjør i klarvær, og de stråler varmen videre mot bakken. Observasjoner fra bakkestasjoner på Sydpolen har bekreftet effekten av skyer i Antarktis, sett fra satellitter. Michael Pavolinis ved University of Wisconsin-Madison og Jeffrey Key ved US National Environmental Satellite, Data, and Information Service rapporterte i 2003: ‘Man fant at skyer har en varmende effekt på Antarktis’ overflate for hver måned gjennom året.’
Også for innlandsisen på Grønland har man visst at skyene varmer opp overflaten, og målt dette over mange år. Også her viser satellittmålinger at en reduksjon i skydekke fører til en nedkjølende effekt lokalt. Siden Antarktis-anomalien er registrert både for innlandsisen på Grønland og i Antarktis, med motsatte resultater, kan det ved første øyekast virke som denne nordlige effekten utelukker endringer i skydekke som årsaken. Men Grønlands innlandsis er mye mindre, og dens overflate er ikke så skinnende hvit som i Antarktis. Dessuten kobler vinder og havstrømmer Grønlands klima til klimaet i Nord-Atlanteren, og dermed i hele verden, som i stor grad, men ikke totalt, overstyrer den lokale effekten av endringer i skydekke.
Uansett hvilken vitenskap som fornektes, er regien den samme: interessegrupper med mye penger støtter pseudovitenskap som igjen blir formidlet til allmennheten på en måte som til forveksling ligner vitenskap.
Mens Donald Trump gikk på Fox News før Biden holdt sin tale, var kanalens kommentator Chris Wallace en av dem som roste Biden for nominasjonstalen.https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202008/NNFA19082120/avspiller
Han er det verste marerittet. Biden støttet globalistenes angrep på dere arbeidere: Nafta, Kinas inntreden i Verdens handelsorganisasjon, den horrible og latterlige Parisavtalen som berøvet vårt land sin energi. (...) Det som står på spill i dette valget er vår nasjons overlevelse. For vi har med galninger å gjøre på den andre siden.https://www.svtplay.se/video/27693169/rapport/rapport-21-aug-19-30-5?start=auto (etter ca 15 min)
«Not a joke and not hyperbole – I’m hearing from people close to the situation that Biden’s cognitive decline is rapidly worsening and is becoming increasingly difficult to mask,» Bongino wrote in a Facebook post on Sunday morning. «The Democrats are going to have to make a decision soon,» he added.https://www.document.no/2020/08/04/biden-pa-vei-inn-i-solnedgangen-og-demokratene-aner-ikke-hva-de-skal-gjore/
Men hvis Biden er blitt så ga-ga at han ikke lenger kan stå på en scene uten script, er det verre. Det er helt tydelig at folkene rundt ham ikke vil at han skal opptre i en debatt mot Trump.
translator,
dessverre tror jeg du har så altfor rett i dine bekymringer her.
Så lenge våre politikere i utøvende politikk er unisont politisk korrekt globalistiske + drømmer om fete internasjonale jobber når de er ferdige i norsk politikk + til dette formål har fingrene i den fete norske statskassen (med et mulig unntak for enkelte i Sp - hvis de ikke kjøres på rygg i en regjeringskoalisjon som du nevner), så drives velgerne til å fremdeles måtte velge mellom pest og kolera i den hellige klimaopportunismes navn. Mens reelt miljøvern fortsetter å ligge på sotteseng.
Spørsmålet er vel om velgerne i storbyene - dersom de hadde bestemt seg for å kutte sine livslange lojalitetsbånd til demokratene - i det hele tatt KAN gjøre noe på bynivå, slik valgsystemet lokalt er rigget?
Demokratene har styrt mange av disse byene eneveldig i 30-40-50 år uavbrutt. Borgermesterne har gjennom tiår vært demokrater. Og i "city councils" har det demokratiske partiet absolutt flertall - mange steder er alle (med unntak av én eller to) demokrater. En delvis forklaring på dette er at mange av disse byene som valgordning til city councils ikke har forholdstallsvalg, men flertallsvalg i enmannskretser - og en kan vel ikke se bort fra at også "gerrymandering" (utforming av den enkelte valgkrets slik at en sikrer en bestemt poltisk sammensetning av velgermassen i den enkelte krets) historisk sett kan ha hatt betydning?
Det jeg har av grunnlag for en slik påstand, er studier av noen av byene der de største opptøyene og voldshandlingene har funnet sted: Portland, Seattle, Chicago og Minneapolis. Demokratene har hatt eneveldig makt her over tiår, og det er ytterligere forsterket av at mange av disse er liberale metropoler i delstater som også er massivt tunge til fordel for demokratene.
Eksempler:
- Chicago - en av de mest gjennomkorrupte og kriminalitetsherjede storbyene i USA - har ikke hatt en republikansk borgermester siden 1931. I den lovgivende forsamlingen i byen er 46 av 50 representanter (kalt «aldermen») demokrater - de andre fire er uavhengige. Delstaten der Chicago er del, Illinois, likeså: Guvernøren er demokrat, og demokratene har hatt flertall i begge kamre i delstatsforsamlingen (Huset og Senatet) uavbrutt siden 2003.
- I Seattle har demokratene hatt borgermesteren uavbrutt siden 1990. Siste gang republikanerne hadde borgermesteren i Seattle, var i 1969. Den lovgivende forsamlingen i byen («Seattle City Council») består av 9 medlemmer – hvorav 8 fra demokratene og 1 fra "Socialist Alternative". På delstatsnivå (Washington) har demokratene kontrollen i alle ledd (dvs. guvernør, samt flertall i begge kamre i delstatsforsamlingen).
- I Minneapolis har ikke republikanerne hatt borgermesteren siden 1973. Demokratene har hatt borgermesteren uavbrutt siden 1978. Den lovgivende forsamlingen («Minneapolis City Council») består av 13 medlemmer - hvorav 12 demokrater og 1 fra De Grønne. Slik har den politiske sammensetningen vært i tiår – den siste republikaneren i Minneapolis City Council gikk av i 1997. På delstatsnivå (Minnesota) har demokratene både guvernøren og Huset i delstatsforsamlingen.
- I Portland har ikke republikanerne hatt borgermesteren siden 1980, og demokratene har hatt stillingen uavbrutt siden 1993. Portland styres av direkte valgte «commissioners» - samtlige av disse, med unntak av én, tilhører det demokratiske partiet. (Den ene som ikke gjør det, er uavhengig. Hun er valgt til stillingen som byrevisor,) I Portlands delstat, Oregon, har demokratene hatt guvernøren uavbrutt siden 1987, og de kontrollerer begge kamre i delstatsforsamlingen. Republikanerne har ikke hatt flertall i huset siden 2006; i senatet hadde de flertall fram til 2002.
Demokratene styrer på bauger og kanter i disse byene og delstater der opptøyene er på sitt verste. Og både på delstats- og by-/county-nivå er det stort rom for å innrette politi og andre institusjoner (inkl. delstatspoliti, county sheriff offices, highway patrol etc) som en selv vil - også mht. rekruttering, utdanning og regelverk/"codes of conduct". Delstatenes sterke stilling er en naturlig følge av at USA er et føderalt system – føderalmaktens rammer begrensest gjennom konstitusjonen. Så kan en spørre: I den grad institusjonell rasisme er et problem her - hvorfor tar de da ikke tak i det? Det står ikke på politikken - venstresiden har flertall i alle politiske fora. Jeg tror en av forklaringene er kynisk politisk kalkulering - det er ikke politisk opportunt. Det er bedre å ha velgere som er stemmekveg, klienter og fryktsomme fremfor oppegående, kritiske velgere som aktivt utfordrer politikernes valg og disposisjoner.
Kfr. bl.a. en kommentar John Kass hadde i RealClearPolitics nylig:
«In urban America, Democrats have no competition. And all that matters to the political class is counting the votes.»
https://www.realclearpoliti...
Velgerne i disse liberale storbyene vil nok reise seg med tid og stunder, men
(1) det er ikke gjort på en dag for dem å erkjenne hvilken stemmegivning som reelt sett vil gi dem bedre liv, større muligheter, sosial mobilitet, arbeid og inntekt fremfor trygd eller kriminalitet etc (ref. det Trump sa i 2016-valgkampen: "What do you have to lose?"); og
(2) dernest å få en såpass kraftig forskyvning i velgermassen at det "spiller noen rolle", gitt et valgsystem som (ihvertfall på bynivå mange steder) er rigget for å forhindre nettopp dette.
Han publiserte i 1950-årene de første studier om subatomære partikler fanget i jordens magnetfelt, strålingsbeltet som senere ble kalt van Allen-beltet etter James van Allen. Solforskeren Leif Svalgaard fra Stanford berømmet Singer på WUWT ved å uttale at det like gjerne kunne vært hetende ‘Singer belt’.
Kreditert for oppdagelsen av ekvatorial elektrojetstrøm som strømmer i ionosfæren.
Første eksperimenter med raketter i stor høyde for måling av energispektrum av primær kosmisk stråling og fordeling av stratosfærisk ozon.
Han var den første til å gjøre korrekte beregninger for bruk av atomklokken i bane hvilket muliggjorde verifikasjon av Einsteins Generelle relativitetsteori og som senere er blitt essensiell i GPS-systemer for satellittnavigasjon.
Han designet også instrumenter for fjernmåling av atmosfæren benyttet i bl.a. satellitter og mottok bl.a. White House Presidential Commendation for sitt arbeide.
I 1971 beregnet han antropogent bidrag til atmosfærisk metan. Han forutså at metan ville transformeres til vanndamp som så kunne påvirke stratosfærisk ozon. Dette ble påvist i 1995.
Singers arbeider var så anerkjente og hans vitenskapelige posisjon så sterk at han måtte tas hensyn til. Således ble han benyttet som fagekspert i IPCCs første rapporter, men hans kommentarer ble i liten grad reflektert i rapportene. Han ble tidlig et hovedmål for tilhengere av IPCCs teorier, politikere og medier. Det utartet seg til en omfattende internasjonal svertekampanje med udokumenterte påstander i bøker, avisartikler og medieuttalelser – fra begynnelsen av 1990-årene til hans død.
Ikke-røkeren som var negativ til røyking, ble fremstilt som en tobakkens forkjemper. Selv ikke en påpeking om at EPA (Environmantal Protection Agency) hadde senket det statistiske akseptkravet i sin konklusjon (hvilket de innrømmet) er tillatt for en en med omfattende kunnskaper i statistikk. Singers tydelige dementi ble nektet publisert i mediene. I NRKs program Folkeopplysningen om klima (2018) (KN 233) var temaet igjen sentralt supplert med at et konservativt institutt (Heartland) trykker og distribuerer NIPCC-rapportene utarbeidet av den selvstendige organisasjonens SEPP og publisert på dets hjemmeside.
