Show Posts
1
Reelle miljøutfordringer - reelle tiltak / Flommer - skyldes klimaendringer
« on: 02.11.2020, 11:50:47 »
Når det regner, hoper vannet seg opp og lager oversvømmelser. Det skyldes på klimaendringer.
Ikke noe nytt, her er en sak fra NRK i dag.
https://www.nrk.no/rogaland/harrys-uthus-har-statt-under-vann-fire-ganger-pa-ti-ar-1.15220538
Jeg skrev om en lignende sak på det gamle forumet klimaforskning i 2012, limer inn teksten her, og link:
Naturskade eller ekstremvær?
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Forsikringsselskap-vil-ikke-ta-rasregningen-6961798.html
Denne linken til dagens Aftenposten fikk meg til å tenke:
Vi ser ofte utsagn om at stadig flere flommer og ras skyldes ekstremvær pga klimaendringer.
Jeg mener påstanden er feil. Nå er forsikringsselskapene på banen for å få kommunene til å ta ansvar. Dette er en strategi som vil vekke kommuner og politikere til å innse at ikke ”alt” som skjer er klimaets feil.
Det er mange grunner til at det tilsynelatende er mer flom nå enn tidligere. Statistisk sett er det ikke påvist mer ekstremvær som er en populær betegnelse på alle kraftigere regn og storm-hendelser.
Min påstand er at de fleste oversvømmelser i tettbygde strøk skyldes tre ting.
Dårlig vedlikehold: Avløp og stikkrenner er tettet igjen av sand og andre fremmedlegemer. Kommunene burde hvert år rense opp avløpene etter vinterens sandstrøing. Sanden forsvinner ikke av seg selv, når det regner eller gater og fortauer spyles, havner sanden i avløpssystemet. Også setningsskader er ofte årsak til tette avløp.
Mer asfalt: Sentrumsområder blir bygd ut og større arealer drenerer til tidligere avløpsnett som ikke er dimensjonert for mer kapasitet.
Utbygging skjer med for dårlig planlegging: Det tillates utbygging i områder der det ikke er tilstrekkelig kartlagt risiko for flom eller ras. ”Manns minne” er kort tid. Selv om ingen kan huske at det i et aktuelt område ikke har gått ras eller vært flom, så er det ofte en grunn til at slike områder er ubebygd.
I utmark flommer bekker og elver raskere opp pga øket drenering av myrområder i forbindelse med skogplanting og nydyrking. Myrenes ”svampeffekt” som før bremset vanntilførselen til vassdragene blir borte. Resultatet er hurtigere vanntilsig og flom.
Det er også økende bygging av tilskomstveier i dalsider for skogbruket. En vei diagonalt i en dalside samler opp vann og leder det ut i nærmeste bekk som dermed får øket sitt nedslagsfelt mange ganger.
Men det vil alltid skje ekstreme ting, jfr ”storofsen” i 1789 der voldsom nedbør og mildvær med snøsmelting skapte den voldsomme flommen.
Alt gjentar seg, forsikringsselskapene ber kommunene ganske enkelt om å skjerpe seg!
og link til denne:
https://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=905.msg16391#msg16391
Beklager hvis noen synes jeg gjentar meg selv, men det ser ikke ut som om myndigheter lærer av disse hendelsene
Ikke noe nytt, her er en sak fra NRK i dag.
https://www.nrk.no/rogaland/harrys-uthus-har-statt-under-vann-fire-ganger-pa-ti-ar-1.15220538
Jeg skrev om en lignende sak på det gamle forumet klimaforskning i 2012, limer inn teksten her, og link:
Naturskade eller ekstremvær?
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Forsikringsselskap-vil-ikke-ta-rasregningen-6961798.html
Denne linken til dagens Aftenposten fikk meg til å tenke:
Vi ser ofte utsagn om at stadig flere flommer og ras skyldes ekstremvær pga klimaendringer.
Jeg mener påstanden er feil. Nå er forsikringsselskapene på banen for å få kommunene til å ta ansvar. Dette er en strategi som vil vekke kommuner og politikere til å innse at ikke ”alt” som skjer er klimaets feil.
Det er mange grunner til at det tilsynelatende er mer flom nå enn tidligere. Statistisk sett er det ikke påvist mer ekstremvær som er en populær betegnelse på alle kraftigere regn og storm-hendelser.
Min påstand er at de fleste oversvømmelser i tettbygde strøk skyldes tre ting.
Dårlig vedlikehold: Avløp og stikkrenner er tettet igjen av sand og andre fremmedlegemer. Kommunene burde hvert år rense opp avløpene etter vinterens sandstrøing. Sanden forsvinner ikke av seg selv, når det regner eller gater og fortauer spyles, havner sanden i avløpssystemet. Også setningsskader er ofte årsak til tette avløp.
Mer asfalt: Sentrumsområder blir bygd ut og større arealer drenerer til tidligere avløpsnett som ikke er dimensjonert for mer kapasitet.
Utbygging skjer med for dårlig planlegging: Det tillates utbygging i områder der det ikke er tilstrekkelig kartlagt risiko for flom eller ras. ”Manns minne” er kort tid. Selv om ingen kan huske at det i et aktuelt område ikke har gått ras eller vært flom, så er det ofte en grunn til at slike områder er ubebygd.
I utmark flommer bekker og elver raskere opp pga øket drenering av myrområder i forbindelse med skogplanting og nydyrking. Myrenes ”svampeffekt” som før bremset vanntilførselen til vassdragene blir borte. Resultatet er hurtigere vanntilsig og flom.
Det er også økende bygging av tilskomstveier i dalsider for skogbruket. En vei diagonalt i en dalside samler opp vann og leder det ut i nærmeste bekk som dermed får øket sitt nedslagsfelt mange ganger.
Men det vil alltid skje ekstreme ting, jfr ”storofsen” i 1789 der voldsom nedbør og mildvær med snøsmelting skapte den voldsomme flommen.
Alt gjentar seg, forsikringsselskapene ber kommunene ganske enkelt om å skjerpe seg!
og link til denne:
https://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=905.msg16391#msg16391
Beklager hvis noen synes jeg gjentar meg selv, men det ser ikke ut som om myndigheter lærer av disse hendelsene
