COP30 er i gang, og avslører en tydelig redusert oppslutning - og et stort antall land trekker seg fra forpliktende krav. Men ikke alle:
- Her skal vi se på hvilken (særlig) europeisk økonomisk og energipolitisk selvskading som er under utvikling på årets konferanse:

Først: Global nedkjølingstrend fortsetter
Klimaaktivistene bak COP30 hadde selvsagt et håp om at man kunne vise til ny global oppvarming til konferansen var over. Som vi har gravd i her på forumet har det også vært tvilsomme målinger servert de siste månedene. Men tydeligvis ikke nok; den globale temperaturen endret seg ikke i oktober sammenlignet med august. Avkjølingstrenden er fortsatt intakt. Amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) forventer nå at en kjølig LA NINA utvikler seg i Stillehavet denne vinteren, noe som også vil føre til en ytterligere nedgang i globale temperaturer.
Tidligere sentrale alarmistaktører svikter
Allerede før konferansen hadde New York Times overskriften: «Hele verden er lei av klimapolitikk.» Og det faktum at Bill Gates, en årelang alarmist og sponsor av klimapolitikkens "grønne skifte", advarte eksplisitt mot overdreven, kortsiktig klimapolitikk bare 14 dager før konferansen, og satte økonomisk kontroll og framgang tilbake i fokus – et stort slag.
COP30 i Belém styrer mot et nederlag for klimaalarmistene
Den 30. verdensklimakonferansen i Belém er ennå ikke over, men det er allerede klart at arrangementet, annonsert som «Sannhetens konferanse», vil gå inn i klimakonferansenes historie som et stort sviktende vendepunkt:
- Ingen statsoverhoder fra de fire største CO2-utslippslandene – Kina (33 %), USA (12 %), India (8 %) og Russland (5 %) – dukker opp i Belém.
Bare 1/3 av statene har sendt inn en plan
Før klimakonferansen i Belém måtte deltakerstatene rapportere om sine fremtidige planer for bruk av kull, olje og gass. Det faktum at bare en tredjedel i det hele tatt sendte inn en uttalelse, antyder allerede den økende nedgraderingen av klimaspørsmålet. Men de få rapportene som ble sendt inn er i tillegg avslørende:
- De fleste stater rapporterte om kontinuerlig økende bruk av kull, olje og gass.
- Rapportene viser en økning i det globale kullforbruket med 30 %, olje med 25 % og gass med 40 % innen 2030 sammenlignet med 2015.
- FNs klimapanel (IPCC) håpet tvertimot å redusere de globale CO2-utslippene med 45 % innen 2030 sammenlignet med 2015; nå fortsetter de å stige.
De vestlige industristatene bedriver energipolitisk selvskading: Omtrent bare Europa kjører på videre
Bare Europa er fortsatt urokkelig forpliktet til målet om å oppnå netto null CO2-utslipp innen 2050.
Tyskland, Europas industrielle hjerte, er enda mer ambisiøst og er ifølge Axel Bojanowski «lederen» for uoppnåelige aktivistmål blant industrilandene med sitt mål å være "klimanøytralt" innen 2045 – en selvdestruktiv plan:
- Tysklands reduksjon vil uunngåelig bli kompensert av økende utslipp i andre EU-land.
- Dette er fordi det europeiske kvotehandelssystemet sikrer at utslippskvoter som ikke brukes i Tyskland, forbrukes i andre EU-land.
Det blir stadig tydeligere hva Wall Street Journal mente da de kalte Tysklands energipolitikk den «dummeste i verden».
EU: "CO2-reduksjon på 90 % innen 2040 sammenlignet med 1990"?!?
Noen dager før konferansen ble de europeiske statene enige om et felles mål, nemlig å oppnå en CO2-reduksjon på 90 % innen 2040 sammenlignet med 1990. 5 % av egeninnsatsen kan komme fra utslippsreduksjoner i utlandet, som selvfølgelig også må betales dyrt. Den tyske miljøministeren feiret denne avtalen som «gode nyheter for den tyske økonomien, ettersom alle nå ville ha de samme konkurransedyktige betingelsene».
Denne uttalelsen avslører hvor lite den tyske føderale regjeringen og dens ministre forstår om den globale økonomien. Som om tysk industri bare eksporterer varer til europeiske land. Tyske varer konkurrerer imidlertid i et globalt marked som ikke har byrden av CO2-avgifter og høye energipriser på tyske produkter og derfor alltid kan tilby dem billigere. 50 % av eksporten går til land utenfor EU.
Kansler Merz og hans miljøminister Schneider bagatelliserer åpenbart den tyske situasjonen. Tyskland har underlagt seg selvpålagte lenker med klimabeskyttelsesloven som vil bli svært smertefulle i årene som kommer.
Die Welt om tysk klimapolitikk: «manus for en økonomisk katastrofe»
Welt-journalist Axel Bojanowski: «Den tyske klimabeskyttelsesloven, sementert av den føderale konstitusjonsdomstolen, ser ut til å være et manus for en økonomisk katastrofe. Det gir bare Tyskland et gjenværende budsjett på 6,7 gigatonn CO2, som sannsynligvis vil være brukt opp tidlig på 2030-tallet. I henhold til loven trues da straffer, nedstengninger og begrensninger på friheten for å oppfylle klimamålene.»
6,7 gigaton var det gjenværende tillatte budsjettet etter kjennelsen fra den føderale konstitusjonsdomstolen fra 2020 og utover. Per i dag gjenstår bare 3,6 gigatonn av dette. Bufferen reduseres med om lag 0,5 gigatonn hvert år. Senest innen 2032 vil det gjenværende budsjettet være oppbrukt, og Tyskland vil ha nådd slutten av linjen satt av den føderale konstitusjonsdomstolen. Dette vil skje i neste valgperiode, ikke bare i 2040.
Her skal imidlertid intet innrømmes: Kansler Merz hvitvasker
I sin 5-minutters tale i Belém foran en halvtom sal sprer kansler Merz uaktsom hvitvasking: «Økonomien er ikke problemet. Økonomien vår er nøkkelen til å beskytte klimaet vårt enda bedre.»
Den tyske energiprofessoren Fritz Vahrenholt prøver igjen å rope et varsku om hvor dette fører hen bl.a. på X ( https://x.com/FritzVahrenholt ), og spør rett ut: "Vet ikke kansleren hvilken farlig tilstand vår industri er i?"
Støre skal kaste inn 30 mrd(!!) i det allerede skandaløse Tropisk skogfond (TFF)
Norske velgere kan bare hjelpeløst bivåne at statsminister Jonas Gahr Støre allerede har utbasunert på COP30 at Norge vil støtte fondet med 30 milliarder kroner over ti år. Dette mens norske skoler, helseforetak m.m. legges ned på bred front her hjemme. Støre mener han har sikret oss mot eksessive sprekker i dette budsjettet, ved at Norge ikke skal stå for mer enn 20 prosent av totalbeløpet (dvs. 20 mrd), noe som selvsagt skurrer mot lovede 30 mrd. Kanskje Støre vet mer enn oss om hva totalbeløpet blir til slutt?
La oss likevel håpe at klimaposerings-Norge reddes av gongongen slik at ikke Norge ender med enda verre selvskading her enn man kan frykte:
- Sannsynligvis vil det eneste resultatet av Belém-konferansen være etableringen av et investeringsfond, foreslått av Brasils president Lula, for å finansiere beskyttelsen av tropiske skoger.
Fondet skal fungere som følger:
- Giverland betaler 25 milliarder dollar til fondet.
- Private investorer (investeringsfond) skal betale inn 100 milliarder dollar.
- Giverlandene får en avkastning på rundt 4,0-4,8 %, noe som tilsvarer avkastningen på sine statsobligasjoner, da de som regel må skaffe pengene gjennom statsgjeld.
- Avkastningen for private investorer er 5,8 % til 7,2 %.
- Fondets penger skal være investert i statsobligasjoner fra fremvoksende markeder, som gir relativt høy rente på grunn av den høyere risikoen (brasilianske statsobligasjoner er for tiden på 12,25 %).
- Private investorer betjenes først, etterfulgt av giverlandene.
- Hvis noe gjenstår etter fordeling av overskudd til private investorer og giverland, utbetales beløpet til 74 land med tropisk skog.
- Det er håp om at det på denne måten vil bli delt ut 3-4 milliarder dollar årlig til de tropiske skoglandene.
Haken er denne:
For å lokke investorer gis private investorer preferanse i betalingssekvensen: først de private, deretter giverstater. Videre må giverlandene forsikre fondet mot mislighold. Mislighold i et fremvoksende marked kan raskt føre til fondets insolvens. I så fall vil skattebetalerne i giverlandene bli holdt ansvarlige og i et ekstremt scenario miste kapitalen sin.
Vahrenholt: Ufordelaktig for den tyske skattebetaleren
Som forberedelse til Belém var det grunnleggende uenighet om Tysklands deltakelse i fondet mellom finansdepartementet og kanslerens kontor. Kanslerens kontor tok tydelig til orde for deltakelse og et bidrag på minst 1 milliard dollar. Det ble assistert av miljødepartementet under minister Schneider og departementet for økonomisk samarbeid og utvikling under minister Alabali-Radovan. Finansdepartementet, under Lars Klingbeil, protesterte sterkt, og så på fondet som en milliardrisiko og tvilte på levedyktigheten til fondets struktur.
Og faktisk er modellen strukturelt ufordelaktig for den tyske skattebetaleren. Man kan også si: Tyskland (akkurat som Norge!) subsidierer med dette avkastningen til private investorer med offentlige midler og gir standardgarantien for BlackRock og Co. Derfor blokkerer det føderale finansdepartementet vedvarende Tysklands deltakelse i fondet. Det kan utvetydig sies at det føderale finansdepartementet så langt modig har forsvart interessene til den tyske skattebetaleren mot interessene til BlackRock og Co.
Dette er bakgrunnen for at kansler Merz ikke var i stand til å navngi et konkret tall (men kalte det «et bemerkelsesverdig beløp») i Belém. Milliardene skal nå finnes i budsjettavstemmingen for det føderale budsjettet for 2026, som finner sted denne uken, slik at det føderale budsjettet kan vedtas 28. nov.
Det er å forvente at SPD vil gi etter. Men det kan være en pyrrhosseier for kansler Merz, som da synlig vil prioritere interessene til internasjonale finansinvestorer, spesielt hvis fondet skulle få problemer.
Hvorvidt fondet til slutt vil materialisere seg er fortsatt tvilsomt, da det bare trer i kraft hvis giverstatene forplikter seg til 10 milliarder dollar. Så langt (unntatt Tyskland) har det blitt samlet inn 5,6 milliarder dollar.
USA og Storbritannia har allerede takket nei til deltaking
Hvis fondet likevel blir til, vil investeringsselskapene tjene først, med høy avkastning sikret av stater, og deretter de fremvoksende markedene, som kan selge sine høyrisikostatsobligasjoner. Hvorvidt den tropiske skogen vil dra nytte av denne forvirrende økonomiske jungelen er ennå ikke sikkert. Den største risikoen forblir hos giverlandene, som setter skattebetalernes penger i fare med den fengende historien om å redde regnskogen.
Ikke noe nytt under COP-himmelen altså, bare enda mer selvskadende for vestlige industriland:

- Her skal vi se på hvilken (særlig) europeisk økonomisk og energipolitisk selvskading som er under utvikling på årets konferanse:

Først: Global nedkjølingstrend fortsetter
Klimaaktivistene bak COP30 hadde selvsagt et håp om at man kunne vise til ny global oppvarming til konferansen var over. Som vi har gravd i her på forumet har det også vært tvilsomme målinger servert de siste månedene. Men tydeligvis ikke nok; den globale temperaturen endret seg ikke i oktober sammenlignet med august. Avkjølingstrenden er fortsatt intakt. Amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) forventer nå at en kjølig LA NINA utvikler seg i Stillehavet denne vinteren, noe som også vil føre til en ytterligere nedgang i globale temperaturer.
Tidligere sentrale alarmistaktører svikter
Allerede før konferansen hadde New York Times overskriften: «Hele verden er lei av klimapolitikk.» Og det faktum at Bill Gates, en årelang alarmist og sponsor av klimapolitikkens "grønne skifte", advarte eksplisitt mot overdreven, kortsiktig klimapolitikk bare 14 dager før konferansen, og satte økonomisk kontroll og framgang tilbake i fokus – et stort slag.
COP30 i Belém styrer mot et nederlag for klimaalarmistene
Den 30. verdensklimakonferansen i Belém er ennå ikke over, men det er allerede klart at arrangementet, annonsert som «Sannhetens konferanse», vil gå inn i klimakonferansenes historie som et stort sviktende vendepunkt:
- Ingen statsoverhoder fra de fire største CO2-utslippslandene – Kina (33 %), USA (12 %), India (8 %) og Russland (5 %) – dukker opp i Belém.
Bare 1/3 av statene har sendt inn en plan
Før klimakonferansen i Belém måtte deltakerstatene rapportere om sine fremtidige planer for bruk av kull, olje og gass. Det faktum at bare en tredjedel i det hele tatt sendte inn en uttalelse, antyder allerede den økende nedgraderingen av klimaspørsmålet. Men de få rapportene som ble sendt inn er i tillegg avslørende:
- De fleste stater rapporterte om kontinuerlig økende bruk av kull, olje og gass.
- Rapportene viser en økning i det globale kullforbruket med 30 %, olje med 25 % og gass med 40 % innen 2030 sammenlignet med 2015.
- FNs klimapanel (IPCC) håpet tvertimot å redusere de globale CO2-utslippene med 45 % innen 2030 sammenlignet med 2015; nå fortsetter de å stige.
De vestlige industristatene bedriver energipolitisk selvskading: Omtrent bare Europa kjører på videre
Bare Europa er fortsatt urokkelig forpliktet til målet om å oppnå netto null CO2-utslipp innen 2050.
Tyskland, Europas industrielle hjerte, er enda mer ambisiøst og er ifølge Axel Bojanowski «lederen» for uoppnåelige aktivistmål blant industrilandene med sitt mål å være "klimanøytralt" innen 2045 – en selvdestruktiv plan:
- Tysklands reduksjon vil uunngåelig bli kompensert av økende utslipp i andre EU-land.
- Dette er fordi det europeiske kvotehandelssystemet sikrer at utslippskvoter som ikke brukes i Tyskland, forbrukes i andre EU-land.
Det blir stadig tydeligere hva Wall Street Journal mente da de kalte Tysklands energipolitikk den «dummeste i verden».
EU: "CO2-reduksjon på 90 % innen 2040 sammenlignet med 1990"?!?
Noen dager før konferansen ble de europeiske statene enige om et felles mål, nemlig å oppnå en CO2-reduksjon på 90 % innen 2040 sammenlignet med 1990. 5 % av egeninnsatsen kan komme fra utslippsreduksjoner i utlandet, som selvfølgelig også må betales dyrt. Den tyske miljøministeren feiret denne avtalen som «gode nyheter for den tyske økonomien, ettersom alle nå ville ha de samme konkurransedyktige betingelsene».
Denne uttalelsen avslører hvor lite den tyske føderale regjeringen og dens ministre forstår om den globale økonomien. Som om tysk industri bare eksporterer varer til europeiske land. Tyske varer konkurrerer imidlertid i et globalt marked som ikke har byrden av CO2-avgifter og høye energipriser på tyske produkter og derfor alltid kan tilby dem billigere. 50 % av eksporten går til land utenfor EU.
Kansler Merz og hans miljøminister Schneider bagatelliserer åpenbart den tyske situasjonen. Tyskland har underlagt seg selvpålagte lenker med klimabeskyttelsesloven som vil bli svært smertefulle i årene som kommer.
Die Welt om tysk klimapolitikk: «manus for en økonomisk katastrofe»
Welt-journalist Axel Bojanowski: «Den tyske klimabeskyttelsesloven, sementert av den føderale konstitusjonsdomstolen, ser ut til å være et manus for en økonomisk katastrofe. Det gir bare Tyskland et gjenværende budsjett på 6,7 gigatonn CO2, som sannsynligvis vil være brukt opp tidlig på 2030-tallet. I henhold til loven trues da straffer, nedstengninger og begrensninger på friheten for å oppfylle klimamålene.»
6,7 gigaton var det gjenværende tillatte budsjettet etter kjennelsen fra den føderale konstitusjonsdomstolen fra 2020 og utover. Per i dag gjenstår bare 3,6 gigatonn av dette. Bufferen reduseres med om lag 0,5 gigatonn hvert år. Senest innen 2032 vil det gjenværende budsjettet være oppbrukt, og Tyskland vil ha nådd slutten av linjen satt av den føderale konstitusjonsdomstolen. Dette vil skje i neste valgperiode, ikke bare i 2040.
Her skal imidlertid intet innrømmes: Kansler Merz hvitvasker
I sin 5-minutters tale i Belém foran en halvtom sal sprer kansler Merz uaktsom hvitvasking: «Økonomien er ikke problemet. Økonomien vår er nøkkelen til å beskytte klimaet vårt enda bedre.»
Den tyske energiprofessoren Fritz Vahrenholt prøver igjen å rope et varsku om hvor dette fører hen bl.a. på X ( https://x.com/FritzVahrenholt ), og spør rett ut: "Vet ikke kansleren hvilken farlig tilstand vår industri er i?"
Støre skal kaste inn 30 mrd(!!) i det allerede skandaløse Tropisk skogfond (TFF)
Norske velgere kan bare hjelpeløst bivåne at statsminister Jonas Gahr Støre allerede har utbasunert på COP30 at Norge vil støtte fondet med 30 milliarder kroner over ti år. Dette mens norske skoler, helseforetak m.m. legges ned på bred front her hjemme. Støre mener han har sikret oss mot eksessive sprekker i dette budsjettet, ved at Norge ikke skal stå for mer enn 20 prosent av totalbeløpet (dvs. 20 mrd), noe som selvsagt skurrer mot lovede 30 mrd. Kanskje Støre vet mer enn oss om hva totalbeløpet blir til slutt?
La oss likevel håpe at klimaposerings-Norge reddes av gongongen slik at ikke Norge ender med enda verre selvskading her enn man kan frykte:
- Sannsynligvis vil det eneste resultatet av Belém-konferansen være etableringen av et investeringsfond, foreslått av Brasils president Lula, for å finansiere beskyttelsen av tropiske skoger.
Fondet skal fungere som følger:
- Giverland betaler 25 milliarder dollar til fondet.
- Private investorer (investeringsfond) skal betale inn 100 milliarder dollar.
- Giverlandene får en avkastning på rundt 4,0-4,8 %, noe som tilsvarer avkastningen på sine statsobligasjoner, da de som regel må skaffe pengene gjennom statsgjeld.
- Avkastningen for private investorer er 5,8 % til 7,2 %.
- Fondets penger skal være investert i statsobligasjoner fra fremvoksende markeder, som gir relativt høy rente på grunn av den høyere risikoen (brasilianske statsobligasjoner er for tiden på 12,25 %).
- Private investorer betjenes først, etterfulgt av giverlandene.
- Hvis noe gjenstår etter fordeling av overskudd til private investorer og giverland, utbetales beløpet til 74 land med tropisk skog.
- Det er håp om at det på denne måten vil bli delt ut 3-4 milliarder dollar årlig til de tropiske skoglandene.
Haken er denne:
For å lokke investorer gis private investorer preferanse i betalingssekvensen: først de private, deretter giverstater. Videre må giverlandene forsikre fondet mot mislighold. Mislighold i et fremvoksende marked kan raskt føre til fondets insolvens. I så fall vil skattebetalerne i giverlandene bli holdt ansvarlige og i et ekstremt scenario miste kapitalen sin.
Vahrenholt: Ufordelaktig for den tyske skattebetaleren
Som forberedelse til Belém var det grunnleggende uenighet om Tysklands deltakelse i fondet mellom finansdepartementet og kanslerens kontor. Kanslerens kontor tok tydelig til orde for deltakelse og et bidrag på minst 1 milliard dollar. Det ble assistert av miljødepartementet under minister Schneider og departementet for økonomisk samarbeid og utvikling under minister Alabali-Radovan. Finansdepartementet, under Lars Klingbeil, protesterte sterkt, og så på fondet som en milliardrisiko og tvilte på levedyktigheten til fondets struktur.
Og faktisk er modellen strukturelt ufordelaktig for den tyske skattebetaleren. Man kan også si: Tyskland (akkurat som Norge!) subsidierer med dette avkastningen til private investorer med offentlige midler og gir standardgarantien for BlackRock og Co. Derfor blokkerer det føderale finansdepartementet vedvarende Tysklands deltakelse i fondet. Det kan utvetydig sies at det føderale finansdepartementet så langt modig har forsvart interessene til den tyske skattebetaleren mot interessene til BlackRock og Co.
Dette er bakgrunnen for at kansler Merz ikke var i stand til å navngi et konkret tall (men kalte det «et bemerkelsesverdig beløp») i Belém. Milliardene skal nå finnes i budsjettavstemmingen for det føderale budsjettet for 2026, som finner sted denne uken, slik at det føderale budsjettet kan vedtas 28. nov.
Det er å forvente at SPD vil gi etter. Men det kan være en pyrrhosseier for kansler Merz, som da synlig vil prioritere interessene til internasjonale finansinvestorer, spesielt hvis fondet skulle få problemer.
Hvorvidt fondet til slutt vil materialisere seg er fortsatt tvilsomt, da det bare trer i kraft hvis giverstatene forplikter seg til 10 milliarder dollar. Så langt (unntatt Tyskland) har det blitt samlet inn 5,6 milliarder dollar.
USA og Storbritannia har allerede takket nei til deltaking
Hvis fondet likevel blir til, vil investeringsselskapene tjene først, med høy avkastning sikret av stater, og deretter de fremvoksende markedene, som kan selge sine høyrisikostatsobligasjoner. Hvorvidt den tropiske skogen vil dra nytte av denne forvirrende økonomiske jungelen er ennå ikke sikkert. Den største risikoen forblir hos giverlandene, som setter skattebetalernes penger i fare med den fengende historien om å redde regnskogen.
Ikke noe nytt under COP-himmelen altså, bare enda mer selvskadende for vestlige industriland:







