Messages

1

Andre emner enn klima / Re: E39-visjonene: Broer/undersjøiske tunneler eller bedre/tryggere veier?

« on: 09.12.2019, 11:00:49 »

Jeg er redd vi ikke bare har et FrP-oppheng her, men også et nytt "Opseth-syndrom"*; ministeren som klarte å legge veien til Østlandet fra Bergen en tur nordover innom hjemfylket Sogn og Fjordane før man snudde i retning Oslo igjen...

*HESTEHANDLAREN KJELL OPSETH (etter en boktittel av Dag H. Nestegard)

Men folkens, man skal ikke kimse av gode gamle Opseth, det var gutt som fikk ting unna: Nestegards bok har denne ingressen:

Mannen som forma Noreg
Samferdselsminister Kjell Opseth (f. 1936) var mannen som etter fleire tiår med prat fekk Stortinget til å vedta ein flyplass på Gardermoen med eit toppmoderne flytog på den første høgfartsbanen her i landet. Det var også han som etter ein hestehandel med SV fekk bygd den lengste vegtunnelen i verda på 24 kilometer gjennom Sogn.

Hestehandlaren er historia om ein effektiv og viljesterk pragmatikar med svak ideologisk kjerne. Den markante og handlekraftige statsråden stod for oppmjuking av luftfartsmonopolet og gav Norwegian luft under vengene. Han var også den slue strategen som la grunnlaget for Telenors eventyrlege vekst. Kraftsosialisten og næringspolitikaren var statsråd i Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jaglands regjeringar i til saman sju år, og var stortingsrepresentant i fem periodar frå 1981 til 2001.

2

Andre emner enn klima / E39-visjonene: Broer/undersjøiske tunneler eller bedre/tryggere veier?

« on: 09.12.2019, 10:13:45 »

Hele det bratte og værutsatte Norge er utsatt for naturtrusler der man ferdes. Men det er særlig Vestlandet med sitt verdifulle industri- og næringslivsnettverk som i en del år har vært tema for storsatsing på ny infrastruktur, jfr. "fergefri E39". Dvs. å få bundet vestkysten mest mulig tids-effektivt sammen. Kostnadene ved å gjøre dette har imidlertid steget fra de opprinnelige rundt 100 millarder NOK til nå godt over 300, og man frykter at det kan bli mye mer.

Det samme Vestlandet er også gjenstand for de mest jevnlige rasulykkene, både snøras om vinteren og diverse jord- og steinras og vårflomskader og andre uhumskheter resten av året. Hovedårsaken har sine naturlige årsaker; bratt og råttent fjell, og stor sesongrelatert bresmelting fra høyfjellet.
Dumskap er også en sentral faktor i dagens ulykkesbilder: Ignoreringen av at trange dalskar - med lange tidsmellomrom ("utenfor manns minne") - plutselig kan samle opp ekstra stor nedbør og sende ned over nymotens tullinger som har fått lov å bygge nye hus under gamle flommerker.

Så sent som i morges meldes at en steinblokk på størrelse med en personbil har ramlet ned og stengt E16 i Nærøyfjorden. Sånt skjer hele tiden på Vestlandet. Det er nærmest et mirakel at det ikke går flere liv. Den banale årsaken er av rent statistisk art; de fleste mindre veiene har oftest liten trafikk og at lokale folk respekterer etablerte faresignal og skygger unna når det ligger an til snøras, steinsprang og andre veisammenbrudd.
     
Det er ikke tvil om at vestnorsk veistandard er under enhver kritikk ifht landets øvrige velstand og infrastruktur. Det store spørsmålet er derfor:
Skal de store midlene satses på å gjøre hovedtraseen E39 fergefri, eller heller mer generelt utbedre og sikre hele veinettet?



Jeg er ikke i tvil om hva samfunnet bør prioritere:
- Modernisere det eksisterende fergenettet (gjerne til elektrisk der man kan gjøre det på en fornuftig måte; dieselfyrte ladeaggregat eksklusivt...) og glem kostnadsgaloppen rundt de mest steindyre broene og undersjøiske tunnelene
- Bruk i stedet pengene til å utvikle det generelle veinettet til å bli mer funksjonelt og sikkert for hele kystregionen. Vi vil se en rekke kreative lokalsamfunn utenfor E39 blomstre opp og satse på nyskaping får man dette til.
- Dette vil gi mye tryggere veier og større samfunnssikkerhet - og like stor effektivitet - til en langt mindre kostnad enn stormannsgale broer og undersjøiske tunneler.

Sånn, så var det sagt!
 

3

Skråblikk / Re: Ousland og Horn hentet ut: Kondisen holdt ikke mot motdrift og kulde

« on: 08.12.2019, 22:21:55 »

Nå får vi bare håpe at Lance ikke blir liggende fast så lenge at den kan risikere å bli skrudd ned.
Men hvis den risikoen oppstår vil de nok bli berget ut av isbryter før det går skikkelig gæli.

4

Andre emner enn klima / Re: De svenske tilstandene: 630 uoppklarte drap?!?

« on: 05.12.2019, 15:49:04 »

Man mottar nå fra flere kilder stadig mer rystende opplysninger om at svensk politi og påtalemyndighet har blitt truet til å se en annen vei når kriminalitet og drap begås av de kriminelle bandene med rot i innvandrermiljøer.

En indikator på dette trusselregimets "effektivitet" kan f.eks. være hvor mange drap som etter hvert erklæres "uoppklarte". Jeg begynte å sjekke og fikk fullstendig sjokk da tallene kom på bordet:

- I dag skrev tekst-TV NRK at det var over 500 uoppklarte drap i Sverige.
- Dette syns jeg var nærmest sensasjonelt i lille Sverige, og begynte å lete på gamle oppslag som har bare passert mitt naive blikk så langt.
- Da ble jeg enda mer sjokkert: Allerede i mars opplyste bl.a. Dagbladet at det var 630.
- NRK begår nå tydeligvis en viss forskjønnelse av dette bildet

Link: https://www.dagbladet.no/nyheter/45-ansikter-45-drap/70822596 



Som nevnt sies det altså tydeligere og tydeligere at svensk politi i stadig større grad skygger unna å pågripe/tiltale noen for det meste av drap i Sverige, de er truet til taushet/passivitet over hele fjøla.
Her er en liten indikator på hva som er i ferd med å skremme disse etatene til taushet og handlingslammelse:

Link:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/08/23/195604321/svensk-politi-vil-ikke-ga-med-navn-pa-tjenestekortet
https://www.aftenposten.no/verden/i/opxB9j/sverige-har-vaert-rammet-av-over-100-bombeangrep-i-aar-naa-sammenlignes-landet-med-krigssoner


Her til lands?
Litt andre tall (foreløpig?): Iht. wikipedia (vet ikke hvor nytt dette er?) så har Kripos siden 1991 registrert 32 uløste drapssaker i Norge.

Link: https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_uoppklarte_drapssaker


 

5

Aktører og hendelser / Re: Klimarealistene

« on: 04.12.2019, 10:50:06 »

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har limt inn henvisninger det aktuelle kapittelet i AR5 der dette er omtalt, men jeg gidder ikke lenger. Det er enklere å få en muslim til å bli overbevist om at Muhamed likevel ikke forlot jorden på en bevinget hest enn å få Klimarealistene til å oppgi dette tøvet.

Link gjerne til dette kapittelet en gang til, for en mer eksakt gjengivelse enn Petter Bs.
Ellers anser jeg debatten rundt dette for mindre interessant nå, ser mer fram til hva som vil bli sagt i neste IPCC-rapport rundt disse temaene.

6

Andre emner enn klima / SAXEs 10 spreke spådommer for 2020

« on: 03.12.2019, 22:16:28 »

HRS har sett nærmere på den danske investeringsbanken Saxo Bank sin årlige «De ti villeste spådommene for økonomien og finansmarkedet» for 2020, som er såpass velskrevet at vi tillater oss å gjengi mye av dette nedenfor.
For 2019 spådde Saxo bl.a. at vi ville oppleve global transportskatt ("etter klimapanikk"), Trump ville sparke Fed sjef Jerome Powell, Apple kjøpe opp Tesla, Tyskland gå i resesjon, osv. Treffsikkerheten har rimeligvis vært høyst blandet, men spådommene skaper alltid interessante debatter, og det er vel litt av poenget? Og noen ganger har selv usannsynlige tips gått inn.
 
e24 omtalte 2019 her, som dere kan sjekke treffgraden på selv: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/a2zBgO/dette-er-saxo-banks-elleville-spaadommer-for-2019
 


Vil noen av spådommene for 2020 gå inn?
I årets rapport heter det at «Scenariene er ikke tenkt som prognoser, men snarere som en øvelse i å finne frem til ti relativt kontroversielle ideer, som kan snu investorenes verden på hodet, sette gang diskusjoner og utfordre. Hvis noen av de ville scenarier inntreffer, vil de få en markant effekt på markedene, og det må man som investor være forberedt på.»

Om noen av kontroversielle ideene skulle slå til, vil det i så fall ikke være første gang, melder Berlingske. I 2016 var for eksempel en stor økning i prisen på bitcoin på listen over ville spådommer 2017. Da spådommen kom hadde bitcoin en kurs på rundt 700 dollar, i november 2017 eksploderte bitcoin-valutakursen til nesten 20 000 dollar. Aksjekrakket i 2008 og kollapsen i oljeprisen i 2014 var også med i Saxos «ville» prognoser.

For 2020 gjettes det på følgende:

1. Danske banker i sterkt come-back
De siste årene har danske banker vært hardt presset av negative renter og økende kostnader i kampen mot hvitvasking. Bankenes aksjekurser har falt med opptil 60 prosent de siste to årene. Men 2020 vil være et vendepunkt, og sender aksjekursene opp 40 prosent neste år.

2. Chip-produsenter lider under ny teknologisk strid
Chip-produsenter har hatt noen strålende år på børsen på grunn av en boom innen cloud-løsninger, big data, kryptovalutaer og ikke minst kunstig intelligens. Neste år er det stopp i den raske veksten. Investorer begynner å bli mer skeptiske til potensialet overfor kunstig intelligens.

3. USA inn i lavkonjunktur
Frykt for en amerikansk lavkonjunktur går i oppfyllelse, og Trump og sentralbanken har ikke noe annet valg enn å lansere større støttepakker, blant annet gjennom enorme infrastrukturinvesteringer for å skape vekst. Inflasjonen stiger kraftig og gir høyere renter. Det blir et problem for mange virksomheter som i mange år har overlevd på lave renter. For investorene betyr dette at såkalte verdiaksjer (virksomheter som er billige i forhold til den forretningsmessige verdi) vil gjøre det bra fordi de er lavere priset og ofte har solide forretningsmodeller.

4. ECB trekker tilbake rentene i pluss
Etter å ha hatt negative renter siden 2014, kaster Den europeiske sentralbanken (ECB) inn håndkleet og erkjenner at de negative rentene skader økonomien og banksektoren. Anført av den nye ECB-sjefen Christine Lagarde hever banken renten i januar og fortsetter med renteheving den er positiv igjen innen utgangen av 2020. Det fører til at europeiske bankaksjer vil stige 30 prosent neste år.

5. Olje- og gassaksjer vinner over grønn energi
På tross av den grønne dagsorden vil olje- og gassektoren bli 2020s overraskende vinner på aksjemarkedet. Det skjer fordi de oljeproduserende landene (OPEC) nok en gang vil trekke i bremsen og holde produksjonen kunstig lav, mens uproduktive amerikanske skiferprodusenter stenger dørene. Samtidig øker etterspørselen av olje i Asia.

6. Trump innfører toll på alle utenlandske varer
Med utsiktene til et vanskelig presidentvalget i november, bestemmer president Trump å trekke en kanin opp av hatten. Han innfører en «America-first»-avgift, som inkluderer en flat momssats på 25 prosent for alle utenlandske varer. Det forstyrrer importen i USA og sender den amerikanske inflasjonen i været.

7. Sverige dropper den politiske korrekthet
Et presset Sverige, som i 2020 sliter med både med økonomisk og sosial krise, skyver politisk korrekthet til side og gjør plass til forandring. Dette baner vei for betydelige finanspolitiske støttepakker som sparker igang svensk økonomi og hever den svenske kronen.

8. Demokratene vinner presidentvalg
Millenniumsgenerasjonen vil ha fokus på sosial rettferdighet, ulikhet og klimaendringer, og – sammen med kvinner – svinger den hardt til venstre i den amerikanske valgkampen. Demokratene vinner dermed presidentvalget i november 2020 og får kontroll over begge kongresskamrene. Det fører til beintøffe forhandlinger om medisinpriser, der helse- og farmasøytiske aksjer kollapser med 50 prosent.

9. Ungarn forlater EU
Ungarns statsminister, Viktor Orbán, fortsetter å trekke landet vekk fra EU og rykker nærmere Tyrkia. Dette skjer samtidig med EU har innledet en artikkel 7-prosedyre for brudd på EUs grunnleggende rettsprinsipper. Uenighetene kulminerer i 2020, med den konsekvens at Ungarn forlater EU. Dette sender den ungarske forint voldsomt ned.

10. Asia slipper dollar som reservevaluta
Den amerikanske dollaren er for tiden verdens viktigste reservevaluta – en valuta som for eksempel sentralbanker og andre finansinstitusjoner har som en fast del av reserven. Det er tilfelle også i Asia, men for flere asiatiske land – inkludert Kina – kan det ha ulemper når for eksempel en handelskrig inntreffer. Derfor lanserer den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken (AIIB) i 2020 en ny valuta kalt «Asian Drawing Right» basert på blockchain. Dette flytter mye av verdenshandelen bort fra dollaren, som svekkes med 20 prosent mot den nye asiatiske valutaen.

Utvilsomt spreke gjetninger, så får vi se hva 2020 bringer.
Og jeg antar leserne her på forumet ikke er enig i alt? Kanskje snarere tvert i mot?
Kjør debatt! 

7

Skråblikk / Re: Ousland og Horn hentet ut: Kondisen holdt ikke mot motdrift og kulde

« on: 03.12.2019, 12:18:55 »

Jeg tipper Lance blir liggende der den er til uti juni eller juli neste år :-)

Jeg ser for meg to redningsaksjoner nå:

1) Uthenting av Ousland og Horn med helikopter ila 2 dager
2) Uthenting av Lance med innleid isbryter (hvis ikke blir den nok, som frankolsen frykter, stående der til neste sommer)

8

Skråblikk / Re: Ousland og Horn hentes ut: Lance sitter bom fast

« on: 03.12.2019, 10:33:59 »

Dette begynner å bli mer kritisk for de to sin helse etter hvert. De har selv meldt om netter med over 40 kuldegrader, og de har mat bare for et par dager nå.
Frostskadene ser ille ut, skal man dømme etter bildene som er sendt ut.
Det ender vel med helikopter-unnsetning, må vi tro, for blåsterk fjorårsis er ikke lett å hanskes med for Lance, som riktignok er isklasset, men er ingen isbryter.



Link: https://direkte.vg.no/nordpolen_ousland/news/5de62459d45a8b0011b1677f

9

Skråblikk / Re: Ny viktig klimaforskning: "Climate change is making horses fat"

« on: 02.12.2019, 11:32:00 »

Studien om smellfeite hester forårsaket av "climate change" er bare nok et tragisk eksempel på hvordan opportunistisk "klimaforskning" livnærer seg:

- finn på noe med "climate change" det kan lages krise over, og for å være sikker på full finansiering; noe som også kan kjøres inn under "unprecedented"
- unngå å gjøre for mye oppmerksom på at CO2 er sentralt for planteveksten, fremhev at det er en "pollutant" i stedet, og ikke minst: det er ute av kontroll
- Likevel: ikke lås deg til CO2-djevelen, den begynner å bli oppbrukt som monofaktor, utvid heller dine bekymringer til andre forhold som kan avledes fra "climate change"
- siden ting udiskutabelt gror bedre enn før med høyere CO2-nivåer, vis at du kan avspore dette til noe negativt, f.eks. med nitrogen, det er fremdeles ikke fullt utviklet som finansieringskilde for klimakriseforskning, og kan kokes mye ledig suppe på ennå

For å teste siste tese, gikk jeg til Norges største forskningsskam (Forskningsrådets forskning.no) og fant straks følgende perle:
https://forskning.no/klima-landbruk/nitrogen-er-som-steroider-for-naturen/1592749


En konsekvens av gjødslingen av naturen, algeoppblomstring, sett ved Lille i Frankrike. (Foto: F. lamiot/Wikimedia Commons)

Ikke si at Norge er en sinke i "klimaforskning"!

10

Skråblikk / Ny viktig klimaforskning: "Climate change is making horses fat"

« on: 01.12.2019, 14:05:32 »

The British Equine Veterinary Association (BEVA) har med utgangspunkt i "climate change" studert 792 hester og funnet at "31 per cent were overweight". Hvordan de var i årene før vites ikke, men det er visst ikke så viktig i denne type "klimaforskning". Dessuten har vel de fleste av tidligere års hester gått i pølsene for lengst, så who cares?

Hovedfunn i denne nye forskningen er:
- 31% av hestene har spist seg dørgende feite pga. at graset gror så mye pga. "klimaendringer"
- Eierne sliter med "a range of modern “socioeconomic pressures” including climate change" og evner derfor ikke å trene av dem fettet

Her har nok det betalende forskningsprogrammet gitt et nytt stort bidrag til verdens klimaforståelse. Direktøren bak disse fabelaktige funnene slår nemlig fast at "Warmer and wetter climates also mean greater grass availability."
Tygg på den: "greater grass availability".... Jeg kunne ikke sagt det mer vitenskapelig selv. Jeg har til og med hørt at hvis du ikke vanner planter, dauer dem. Du store.

Men man blir fort utdatert i denne bransjen: I fjor, etter tørr og varm juni/juli, ble det sendt ut flere britiske kriserapporter om "not enough grass", crops decimated", osv. Hvordan denne gjengen nå har funnet at de stakkars hestene har spist seg dørgende feite der ute på friland i stedet, er jammen ikke godt å vite?

Videre forskning å håpe på:
Jeg venter derfor med spenning på vinterens studie om de psykiske og somatiske skadevirkningene på hester som observerer uvanlig (unprecedented) mye snø utenfor stallvinduet (USA har tidlige rekordtilstander både her og der i år) - hvis den kommer. Dramatisk avmagring og rykninger i munnvikene? Mindre testikler? Annet?
Vi må også anta en økning i selvmordsraten blant klimaalarmistiske hesteeiere. Her må ansvarlige institutter bare se å få ut forskningen så raskt som mulig. Verden kan ikke vente. Her må det ikke spares på pengene.

Link: https://www.telegraph.co.uk/news/2019/11/29/climate-change-making-horses-fat-causing-abundance-grass-grow/

WUWT og deres kommenatorer ler seg skakke her: https://wattsupwiththat.com/2019/11/30/climate-change-is-making-horses-fat/

 

11

Energi og miljø / Nordisk strømnett lider under ACER og Norges EU-kabler

« on: 30.11.2019, 12:55:19 »

Hvor blir det av de gamle tankene om en nordisk energiallianse?
De siste årene har Statnett investert et betydelig beløp i kabler til Kontinental-Europa og Storbritannia, men de fleste investeringer på tvers av de nordiske landegrensene – for eksempel mellom Sør-Norge og Sverige samt Skagerrak-forbindelsen – er lagt på is inntil videre.


ENORME INVESTERINGER: Over de neste ti årene skal de nordiske nettselskapene Statnett, Svenska kraftnät, Energinet i Danmark og Fingrid i Finland investere 150 milliarder kroner

Direktøren i Fortum mener derfor at det nordiske partnerskapet, både i planleggingen av ny infrastruktur og av selve driften, må gjenopplives. Det må bygges kostnadseffektivt, og byenes ressurser som ligger i fjernvarme og øvrige termiske energiløsninger for bygg kan virke avlastende på nettutbyggingen. Sistnevnte ressurs må ikke glemmes, men utnyttes maksimalt.

Link: https://finansavisen.no/meninger/debattinnlegg/2019/11/29/7476960/fortum-hoye-klimaambisjoner-krever-et-grenselost-stromnett-i-norden

12

Media og politikk / Re: Klimapolitikk ute og hjemme

« on: 26.11.2019, 16:33:53 »

Der ligger de nå, utenfor Stortinget, fast bestemt på å faste seg til klimafrelse.

Dette fikk meg til å minnes bonden som gremmet seg over at hesten hans var så dyr i kosten, og ville lære den av med å ete.
"Je ska si døkk det, karer", sa han, "at je var vel bære et par dager fra å lykkes, men da dævv'an plutselig fra meg, serru".

13

Skråblikk / Ousland og Horn hentet ut: Kondisen holdt ikke mot motdrift og kulde

« on: 26.11.2019, 10:21:00 »

I dag meldes at Børge Ousland (53) og Mike Horn (57) må hentes ut fra sin ekspedisjon der de hadde planlagt å krysse Polhavet fra Alaska til Svalbard på ski. Et forskningsskip har fått oppgaven med å hente dem ut av polisen. De hadde ikke krefter igjen til å overvinne isens motdrift og strengere kulde enn ventet.
VG gjengir Horn i to artikler den 23. nov. og i dag på at det var for mye (og "farlig") is til at de opprinnelige planene om å bli hentet av en seilskute kunne følges, og man måtte i stedet nå la seg redde ut av et isklasset forskningsskip. Altså en ny variant av farsen med "the ships of fools".

Link VG idag: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rA4P20/boerge-ousland-paa-polekspedisjon-hentes-ut-med-forskningsskip?utm_source=vgfront&utm_content=row-4


I POLISEN: Børge Ousland drar pulken over isen i mørket. Bildet er først publisert på Mike Horn sin instagramprofil mikehornexplorer.

Klimaalarmistene i noen av vulgærmedia er imidlertid allerede i full gang med å snu årsaksbildet for hvorfor de to måtte gi opp, på hodet:
De prøver å si at det var så tynn is at de ikke kunne gå på ski der. NTB og Aftenposten er allerede i full gang med dette:

https://www.aftenposten.no/norge/i/4qQBkG/boerge-ousland-maa-hentes-fra-polekspedisjon-grunnet-tynn-is

Problemet er at aktørene selv for få dager siden, men før de måtte hentes ut, opplyste at det var for mye is - som i tillegg drev mot dem, og for mye kulde som var utfordringen.

Heldigvis har VG gjengitt dette mer redelig i de to siterte artikler:
De to halvgamle rabagastene hadde nemlig rett og slett ikke kondis igjen til å takle flere tunge forhold som var motsatt av forventet:
- det var tvert imot "overraskende mye is", sitat VG i dag:
"Ebbesen har tidligere ( https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0nz4bB/istroebbel-for-boerge-ouslands-polekspedisjon ) sagt til VG at det er overraskende mye is i området, og at den driver i en annen retning enn det som er vanlig i Polhavet. Ekspedisjonen har tidligere takket nei til forslag om uthenting."

- I tillegg opplyser Horn at isen drev 3-5 km/dag mot dem "i forhold til skjema"
- Oppå alt er de utsatt for mye mer kulde enn de forventet

Dette i all hast før vulgærmedia begynner å koke over av fake news om at det var så lite is at de måtte gi opp av den grunn.
For nå venter vi på dette alarmist-narrativet som sikkert blir en internasjonal slager, jfr at NTB, Aftenposten et al er i full gang.

PS: Ousland er selv en av dem som har dratt et alarmist-scenario ifm. sponsingen av prosjektet sitt, slik ble han sitert av NRK i september:
– Vi ønsker først og fremst å gjennomføre denne turen fordi det er en klassisk polferd som vi har drømt om lenge. Men paradokset er jo at det er klimaendringene som gjør denne turen mulig, rett og slett fordi det er blitt så lite is. Så vi håper at folk skal få øynene opp for hva som egentlig skjer med isen i Arktis, sa Ousland til NRK i september.

Og når de nå kom i inn i området, omgitt av helt andre ting enn klimamodeller, var faktumet altså for mye is. Som for bl.a. de to "ship of fools" tidligere.
 

14

Energi og miljø / Re: Vindmøller og utenlandske eiere: Verdiene forsvinner ut av landet

« on: 24.11.2019, 23:11:56 »

For det andre: Du hevder at Tellenes anlegget nyter godt av bestemmelsen om nedskrivninger over fem år. Vet du dette eller bare tror du dette? Jeg har sjekket i mitt system men har ikke en gang funnet noe Tellenes selskap, det nærmeste jeg finner er TELLENES VINDPARK AS 817 156 622 (Aktivt) med helt andre tall enn det TV2 rapporterer og der de IKKE har fem års nedskrivning.

Fikk du med deg TV2s omtale av dette/lest det de skriver på sine nettsider? De var helt klare på at selskapet hadde benyttet muligheten for 5 års nedskriving (jfr. økonomen de brukte i programmet) og konfronterte også politikere med dette. En av politikerne sa da at dette var ment som en oppstartshjelp og at det måtte man nå se "meget nærmere" på. 
Poenget der, beskrevet i mitt startinnlegg, er at man ikke finner så mye på det nevnte selskap her til lands, for hele greia er jo et postordreopplegg som forsvinner i Karibiens mørke hvelv et sted, etter å ha vært innom Irland først.

Her er det lille man finner i Brønnøysund før man graver dypere:

Tellenes Vindpark AS har Org nr:817156622 med besøksadresse 4380 Hauge i Dalane. Ser jo nesten norsk ut 
Postadressen er C/o Amesto Accounthouse AS, Postboks 6395 Etterstad, 0604 Oslo. Det er et regnskapsfirma som bl.a. hjelper med diverse utenlandsløsninger, outsouring, osv.
Telefon oppgis imidlertid til+4 61 04507100
Ved å søke på landskoder er det ikke lett å finne sikkert hvor akkurat denne telefonen befinner seg, hvis det er snakk om landskode 61 kan man da f.eks. havne på Christmas Island eller Kokosøya (under australsk jurisdiksjon). 

Interessant er også et AVD selskap som ble registrert i 2017:
Orgnr:919276940 Selskapsform: AVD
Firmanavn: Siemens Gamesa Renewable Energy AS avd Hauge i Dalane
Besøksadresse: Tellenes Vindpark 1, 4380 Hauge i Dalane

Kjenner ikke hvilken rolle dette selskapet spiller, Siemens er jo normalt en utstyrsleverandør. Muligens omtalt i TV2s undersøkelser, men det har jeg ikke studert så nøye på.

TV2 lette uansett rundt i det de fant av stråselskap til de fant veien fra Norge via Irland til Cayman Islands, jfr. dagens presentasjoner på TV2-nyhetene.

15

Energi og miljø / Re: Vindmøller og utenlandske eiere: Verdiene forsvinner ut av landet

« on: 24.11.2019, 21:57:21 »

Emeritus skriver:
"..... og heller begynne tenke på hvordan dette skal organiseres slik at vi som nasjon kan ha samme nytten av vind som vi har hatt av vannkraft og oljen?"


Det er nettopp dette jeg har gjort i mine innledende saklige beskrivelser av hvordan vindkraften har nytt en urimelig og uforholdsmessig gunstig fordel av direkte og indirekte subsidier, der tappingen av Tellenes-kassen kan foregå med bl.a den uholdbart gunstige tillatelsen av 5 års nedskriving. Det er en direkte oppstartslettelse som politikerne åpent tilrettela for å trekke til seg utbyggingsinteressenter, og som i alle henseende fungerer som en ren subsidieordning. Som selvsagt kombineres med trickset med tung opplåning (ofte fra eget holdingselskap), som tillater å betale riggede renter i "subsidiert" nedskrivingshastiget. Som er en av grunnene til at slike Cayman-selskaper kan ta ut "utbytte" før man har opparbeidet et reelt overskudd (og da selvsagt samtidig ikke betale ett øre i skatt til Norge!), men altså bare et regnskapsteknisk "utbytte" iht de foreliggende regler (som altså en del politikere nå endelig ser ikke er holdbare).
En av grunnene til at utlendingene har strømmet til Norge er nettopp de store oppstartssubsidene til utbyggingskommunene i kombo med avskrivnings- og låneregler: Og dette har de fått til dekket bord; med støtte i disse kommunenes naive tro på at dette ville føre til store fremtidige inntekter til Norge godkjente man og tilrettela det ene verre skatteplanleggingsprosjektet enn det andre.

Jeg brukte her mye spalteplass ovenfor til å forklare hvorfor utenlandske selskaper som får å lov å operere kun med en naiv bedriftsskatt aldri vil betale skatt til Norge.
Jeg noterer imidlertid at politikerfjottene som tidligere heiet fram disse økonomiske selvskadingsprosjektene, nå stod og stotret på TV2s 21-sending og var "sjokkerte" over hvordan dette egentlig foregår, og hvordan både stat og kommuner loppes.
 
Som jeg skrev først her, og som hele kostebinderiet på Stortinget nå plutselig har oppdaget: Oi, her må vi visst gjøre noe med skattemodellen.
Ja, vi kan jo starte med å sette 85% av stortinget i glattcelle på Akershus, og i stedet la noen edru fagøkonomer få tilgang til strateginotatene fra oljestrategene på 60- og 70-tallet. Så ser man jo fort hva som må gjøres skal det bli noen penger igjen til det norske folk.
Man kan ikke fortsette å være så dumme at man lar bedriftsskatt være måten man tror man får penger inn på fra utenlandske selskap. Du store.