Messages

Gled deg ikke for tidlig:

Batterigalskapen er snart over i Norge, men det er bare å gjøre seg klar for hydrogengalskapen. Nå planlegges også en gigantisk hydrogenfabrikk i Kvinesdal: Kvina Energy Park har inngått samarbeid med industrigasselskapet Linde og det norske hydrogenselskapet Hydrogen Pro for å planlegge, bygge og drifte den hypotetiske hydrogenfabrikken. Den skal være i drift innen utgangen av 2028, hvis ting går etter «store visjoner og hårete mål», men dét kommer neppe til å skje.

I desember 2023 bevilget Statnett 500 megawatt til industriprosjektet (det tilsvarer forbruket til 250.000 norske husstander) som skal produsere rundt 80.000 tonn grønt hydrogen på årsbasis. Mye av hydrogenet vil trolig bli omdannet til rundt 360.000 tonn ammoniakk årlig, til gjødselproduksjon og som drivstoff i maritim sektor. Energitapet dette vil resultere i, er det ingen som vil snakke om. Like lite som de vil snakke om prisene disse produktene vil få, eller den ekstreme risikoen ammoniakk og hydrogen representerer for samfunnet.

https://www.document.no/2025/01/18/na-skal-ogsa-kvinesdal-bli-en-hydrogengigant/

Edit: "Polemiker" har et interessant innlegg (i kommentarfeltet):

Polemiker for en dag siden
Sarons Dal menigheten kan nok se frem til en splitter ny gigant hall som de kan bruke i sine sommerstevner om noen år.

Det er vel først og fremst innen skipsfart at hydrogen og ammoniakk kan være aktuelt som drivstoff, spesielt for kysttrafikken. Det lar seg vel neppe gjennomføre uten enten massive skatter (Co2 avgift) og massive subsidier. Trolig begge deler.

Hydrogen kan lages på mange måter, men det det er snakk om her er vel Grønn Hydrogen. Dvs. hydrogen laget med elektrolyse. Da vil det enten være behov for platina og iridium eller yttrium. Problemet er at disse er ekstremt sjeldne og svært kostbare. Dessuten blir de produsert i svært politisk ustabile land. (Sør-Afrika, Russland), medfører enorme natur inngrep, forurensing og energiforbruk. Er gjerne bare et par gram per tonn masse.

Midt under det største teknologiske skiftet i bilhistorien – fra en global bilpark med forbrenningsmotorer til introduksjonen av elektriske biler – skjer en rokering av penger, produksjon og prestisje uten sidestykke i den internasjonale bilindustrien.

Det som ikke nevnes med ett ord av dette batteribil-elskende menighetsbladet (men "menigheten", som er norske bileiere, elsker ikke batteribiler!) er at europeisk bilindustri har satt benkrok på seg selv takket være våre udugelige, klimafrelste politikere:

Som et ledd i EUs strategi for full overgang til elbiler fra 2035 har unionen innført regler som krever at de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra nye biler blir stadig lavere. Grensen er i øyeblikket på 95 gram pr. kilometer, men i 2025 skal den settes ned til 81.

Siden bensin- og dieselbiler slipper ut mer enn 120 g/km, må bilprodusentene selge en stor og økende andel elbiler for å overholde unionens regler for gjennomsnittlig utslipp, og lykkes de ikke med det, skal de ilegges saftige bøter.

Forbrukerne har imidlertid ikke endret adferd i tråd med EUs veikart for elektrifisering av bilparken. Ikke bare har salget av biler stagnert, men folk kjøper ikke flere elbiler, og dermed risikerer bilindustrien et dobbelt svingslag: reduserte salgsinntekter fra kundene, og økte utgifter til bøter fra EU. Nedleggelsen av bilfabrikker og leverandørselskaper i Europa er da også allerede i full gang.

https://www.document.no/2024/12/04/eu-overveier-a-droppe-boter-til-bilprodusenter-som-ikke-selger-nok-elbiler/

[Kent Andersen har idag levert en heldekkende beskrivelse av klimaidiotiets akselererende selvskading:]

Kent Andersen har idag levert en heldekkende beskrivelse av klimaidiotiets akselererende selvskading:

"Vi må øke tempoet på noe som aldri har fungert, for å løse et problem som ikke eksisterer og slett ikke haster, for å oppnå noe som er umulig."

Så får vi se hvor lenge det skal ta før våre klimaforførte politikere begynner å gjøre noe med det som alle vettuge og rakryggede mennesker har skjønt forlengst.

Takk, men du glemte linken: https://www.document.no/2024/12/27/den-gronne-kollapsen-xx-politikerne-gambler-hele-samfunnet-pa-en-selvdyrket-myte/

Minst like interessant fant jeg Siri Hermos artikkel med den talende tittelen: "Husk at den billigste strømmen er den du ikke bruker, hilsen våre folkevalgte"

Noen utdrag:

Energilovene, ACER og energipakkene er nå innlemmet i EØS-avtalen, og dermed juridisk bindende for Norge. Vår bestemmelsesrett er med det borte, også vår mulighet til å stille krav. Vi er via EØS-avtalen påkoblet EU-markedet der høyeste pris alltid gjelder. Derfor er strømprisen skyhøy i vannlandet Norge.

Men det stopper jo ikke der. Modellen for nettleia kommer også fra EU. Overrasket?

Det er altså ikke bare hvor lite eller hvor mye strøm du bruker som får utslag på regningen. Når du bruker strømmen og hvor mye du bruker samtidig, har også effekt på strømregningen din.

Nettleien skal godkjennes av Reguleringsmyndighet for Energi (RME), som i realiteten er ACERs forlengede arm i Norge. RME er gjøk-ungen i forvaltningen vår.

Etter at Norge innførte EUs energimarkedspakke 3, samt tilsluttet seg EUs energibyrå ACER, måtte loven endres slik at politiske myndigheter mistet all kontroll med RME. Det er kun ACER som kan instruere RME.

Inntektene fra kjøp og salg av kraft via utenlandskablene kalles flaskehalsinntekter. Noen politikere mener at inntekter herfra skal kunne brukes for å sette ned nettleien.

Etter EUs energilovverk, den 3 energipakken, er det lovstridig. Det er altså EØS-reglene som styrer. Hovedregelen fra EU sier at inntektene skal brukes til å vedlikeholde og øke overføringskapasiteten i nettet.

Makspris/fastpris strider mot EØS-avtalens frie flyt og like konkurranseregler. Noen nevner at Frankrike bestemmer dette selv. Ja, men så har ikke Frankrike avgitt suverenitet på energiområdet til EU, slik vi har gjort via EØS-avtalen

Vi kan ikke kutte kablene, ei heller strupe eksporten, for det strider mot våre juridiske forpliktelser via nettopp EØS-avtalen. Det vil gi traktatbrudd med store bøter det norske folk må betale. På den andre siden kan EØS-avtalen sies opp, gjensidig av både Norge og EU.

Strømstøtten har vi kun så lenge EU tillater det, for også den strider mot EØS-avtalen. Pr. nå har EU bevilget oss strømstøtte frem til sommeren 2025. Ja, det er altså EU som bestemmer det, ikke våre folkevalgte, selv om det er slik det presenteres i media. Strømstøtten tas for øvrig fra statsbudsjettet og er allerede betalt inn av oss, sånn til info. Så «snille» er altså våre folkevalgte.

En kan i samme slengen nevne at staten skor seg på høye strømpriser sponset av det norske folk. I 2023 hadde stat, kommuner og fylkeskommuner inntekter på svimlende 115 mrd., mens 24 mrd. ble «tilbakeført» som strømstøtte og andre tiltak. (Energiogklima.no)

Utenlandske selskaper får etablere batterifabrikker, datalagringssentraler og digitale valutafabrikker som er svært kraftkrevende, og som selvfølgelig vil presse prisen ytterligere opp. At disse kraftkrevende selskapene får ta seg til rette skyldes EØS-avtalens frie etableringsrett. Slik fremskaffes det et kraftunderskudd i vannlandet Norge.

Kjernekraft fremmes som en «løsning» på et kraftunderskudd vi ikke har men vil få pga. EØS-avtalen, uten at de som fremmer dette nevner at også den krafta fyker dit EU krever det. Det blir ikke billigere strøm her.

https://www.document.no/2024/12/27/husk-den-billigste-strommen-er-den-du-ikke-bruker-hilsen-vare-folkevalgte/

[taqiyya]

Jeg flytter fokus over til Tyskland i denne tråden og den saudiarabiske legen som i høy fart meide ned over 200 mennesker og drepte fire kvinner og en gutt på ni år på et julemarked i Magdeburg. Åpenbart var dette et terrorangrep utført av en overbevist islamist. Men mainstream-mediene melder at mannen var «islamofob» og at han «støttet det høyreekstreme partiet AfD.» Svensk TV viste konsekvensene av disse påstandene. En mann som åpenbart var rasende og sa høyt på gaten at bare AfD kan redde Tyskland (akkurat som Elon Musk sier!), ble motsagt av andre tyskere som påsto at det er AfD som er skyld i angrepet i Magdeburg: Jeg siterer direkte hva de sa: «Fyren var jo AfD-tilhenger. Det står i avisene. Klart man vet at det er AfD-ere som kjører rett inn i julemarkedet. AfD bærer skylden for at slike personer gjør slikt som dette. Selvsagt!» Se klippet selv:
https://www.svt.se/nyheter/utrikes/har-utbryter-brak-vid-minnesplatsen-visar-splittringen

SVT skriver:

Dådet i Magdeburg kastar bensin på en eld som redan brinner inför Tysklands nyval i februari. När SVT möter människor på gatorna är frustrationen påtaglig. Vid ett tillfälle utbryter till och med bråk mellan personer som kommit till en minnesplats för att hedra offren.
Det ger en föraning om vad som väntar landet de kommande månaderna.

Fullstendig absurd, så klart, men slik «stanser» man folk på gatene og skaper motsetninger fordi de menneskene som bare hører på de politisk korrekte mainstream-mediene blir hjernevasket til å tro på det som er åpenbare løgner og feilslutninger fra myndighetene:

Abdulmohsen hadde flyktet fra Saudi-Arabia, hvor han er etterlyst for voldtekt, og utleveringsbegjæringen hans var blitt avvist av Tyskland av «humanitære grunner». I Saudi-Arabia er det dødsstraff, så han ble i Tyskland og lot som om han var mot islam for å lure vestlige myndigheter. Han praktiserte taqiyya, en islamsk praksis som gjør det mulig for de troende å lure fienden, å utgi seg for å være noe annet, for å kunne gjennomføre jihad.

https://www.document.no/2024/12/22/forjuls-taqiyya-i-magdeburg/

Artikkelen viser videre til flere eksempler på hvordan taqiyya har blitt benyttet av muslimer i ulike terrorangrep i Europa de siste årene for å bevisst forvirre myndigheter, media og befolkning.

Hør også på Hans Rustads skogpoder: https://www.document.no/2024/12/23/skogpod-22-desember-2024/ og https://www.document.no/2024/12/23/skogpod-23-desember-2024/

Meget god artikkel om CCS (Ernas langskip)- skrevet av Steinar Eikemo, en fagmann:

Byråkratene i klimadepartementet må ha brukt de sju årene grundig, for Ernas Langskip er, som navnet sier, riktig langt. Fangsten skal skje ved sementfabrikken Heidelberg Materials (tidligere Norcem) i Brevik i Telemark. Fra kaien i Brevik overtar det nyetablerte selskapet Northern Lights. Flytende CO2 skal transporteres på tankskip, 700 km, til mellomlagring på gigantiske tanker ved prosjektets terminal i Øygarden kommune, vest for Bergen. Herfra er det lagt en 110 km lang rørledning på havbunnen til blokk 31/5, midt i Nordsjøen, der CO2-gassen skal pumpes ned i en brønn og injiseres på 2600 meters dyp i brønnen.
CCS-prosessen ser enkel ut på en prinsippskisse fra NHO, mens denne informasjons�artikkelen på Gassnovas sider inneholder langt flere detaljer. Blant annet at fangsten skal foregå med amin-teknologi.

Fangstanlegget i Brevik er selve fremstavnen på langskipet. Fangsten skal foregå ved såkalt amin-teknologi. Amin-teknologien er gammel, men så vidt jeg vet den eneste muligheten til å «vaske ut» CO2 fra resten av røykgassene. Den kjemiske prosessen er omfattende og består av utstrakt bruk av aminer og andre kjemiske stoffer, som ved utslipp til luft vil være svært helse�skadelige. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen på forskning.no. Men vær rask. Forskning.no er en del av den norske dypstaten, og de vil helt sikkert slette artikkelen så snart de forstår at de, for mange år siden, har skrevet noe negativt om CCS.

https://www.document.no/2024/12/18/ernas-langskip-fare-for-grunnstoting-bade-foran-og-akter/

(aner ikke hvorfor disse spørsmålstegnene dukker opp)

[Farsen COP29 er over - hvorfor er det ingen medieoppslag om plastkonferansen nå?!]

Farsen COP29 er over - hvorfor er det ingen medieoppslag om plastkonferansen nå?!
Som alle trist kunne bivåne berørte COP29 aldri noe annet faglig enn "where's our money!?"
Det som ingen av disse klimaamatørene får penger for å kjempe mot - eller rett og slett ikke vet noe om? - er det gigantiske MILJØ-problemet med plast i naturen.

Jeg inviterer derfor alle leserne her til å prøve å finne ut - inne i MSM-klimablekkene et sted - hvor i verden det akkurat nå foregår en konferanse om å få i stand en global avtale om kamp mot den hemningsløse økningen i plastforurensingen.
Men her er det ingen som deler ut penger, forskningsmidler o.l. som kan konkurrere med klimaindustrien, så dere vil trolig lete lenger etter å finne noe om denne saken.

Slik innleder Patrick Moore kapitlet om plast i havet i sin siste bok (min oversettelse):

Kapittel 6
"Det store søppelflaket i Stillehavet" er fabrikkert (og usynlig)

Det ser ikke ut til å være noen ende på absurditetene som spres av den "grønne" bevegelsen og media. I mange år har historien om "Det store søppelflaket i Stillehavet" (Great Pacific Garbage Patch) blitt publisert som en stor miljøtragedie. Det blir beskrevet som tre ganger så stort som Frankrike og dobbelt så stort som Texas. Nettet er fullt av bilder som gir inntrykk av at det sentrale Stillehavet er helt dekket av flytende søppel, for det meste plast (figur 49). Her er et sitat fra CNN-reportasjen som dekket dette narrativet:

En stor, virvlende haug med søppel i Stillehavet vokser raskere enn forventet og er nå tre ganger størrelsen på Frankrike. Ifølge en treårsstudie publisert i Scientific Reports Friday, er massen kjent som Great Pacific Garbage Patch og er omtrent 1,6 millioner kvadratkilometer i størrelse – opptil 16 ganger større enn tidligere estimater. Dette gjør det mer enn dobbelt så stort som Texas.
   
Det finnes også en rekke redigerte bilder som man hevder beskriver størrelsen og plasseringen til det store søppelflaket i Stillehavet (figur 50 og 51). Mange tror at slike bilder representerer sannheten, da de ikke kan reise til det sentrale Stillehavet for å se etter selv. Men disse bildene er hundre prosent fabrikkerte.
    Heldigvis finnes det et meget klart bilde av hele Stillehavet, som også er sammensatt av flere bilder, tatt gjennom en ettårs periode for å skape et perfekt skyfritt bilde. Det viser ingen synlige søppelflak, fordi det er ikke der. Det store søppelflaket i Stillehavet, visstnok dobbelt så stort som Texas, er en fabrikasjon. Det eksisterer ikke (figur 52). 
    Jeg har blitt konfrontert med en del fiendtlighet blant mine tilhørere når jeg påpeker at søppelflaket er svindel. Det vanligste motargumentet er at søppelflaket er like under overflaten og at det derfor ikke kan ses fra satellitter eller fly. Min erfaring, og jeg har brukt mye tid på dykking og snorkling, er at de fleste gjenstander i vannet enten flyter eller synker og bare en sjelden gang blir værende i en bestemt dybde under havoverflaten. Plastgjenstander har ingen oppdriftsmekanisme, de har som oftest mindre eller større tetthet enn vannet de befinner seg i. En person uttalte til og med at grunnen til at du ikke ser det store søppelflaket i Stillehavet er fordi det bare er gjennomsiktig plast.
    Som en siste utvei hevdet forsvarerne av søppelflaket at plasten er blitt til mikroplast i vannoverflaten, og er med andre ord usynlig. Så dette er bare enda en hjemmesnekret, usynlig, falsk katastrofe blant alle de andre. Det er bare til å riste på hodet av og avblåse det hele. Hvis plasten består av usynlig mikroplast, hvordan kan det da kalles det største søppelflaket i Stillehavet og dobbelt så stort som Texas?
    Selvsagt flyter det rester av plast i havet, men det er ikke noe gigantisk flak. Plasten er spredt vidt utover og det meste er kasserte fiskeredskaper (figur 53).

Utdrag fra "Falske usynlige katastrofer og dommedagsprofetier" av Patrick Moore, side 58

Kommentartekst til figurene (får dessverre ikke lagt de ved):

Figur 49. Bilder som dette blir ofte brukt til å skildre "Det store søppelflaket i Stillehavet".  Men dette bildet er tatt etter jordskjelvet og tsunamien i Japan i 2011 da nesten 20 000 mennesker omkom, forårsaket ulykken ved atomanlegget i Fukushima og feide hele byer og landsbyer på havet. Dette bildet ble tydeligvis ikke tatt midt i Stillehavet, da det er land i bakgrunnen.

Figur 50. Denne illustrasjonen av "Det store søppelflaket i Stillehavet" indikerer at det er nesten like stort som USA minus Alaska. På nettsiden den er hentet fra hevdes det at dette er resultatet av "nye undersøkelser fra luften", men det heter også at "flaket er egentlig ikke synlig med det blotte øyet."

Figur 51. Denne fremstillingen av "Det store søppelflaket i Stillehavet" viser at det er halvparten så stort som Sør-Amerika. Dette er faktisk en rekke satellittbilder som er satt sammen for å vise hele planeten uten skydekke. "Søppelflaket" ble simpelthen tegnet på eller fotoshoppet inn på fotografiet. Nettsiden det er hentet fra forteller at søppelflaket er et "satellittbilde."

Figur 52. Dette er sammensatte satellittbilder tatt over en periode på ett år for å få med hele området uten skydekke. Hawaii-øyene er lett å få øye på, og de dekker definitivt ikke et område dobbelt så stort som Texas.

Figur 53. Dette skipet brukte 48 dager på å finkjemme "Det store søppelflaket i Stillehavet" mellom California og Hawaii og berget 103 tonn plast. Man kan se at nesten alt sammen er kasserte fiskeriredskaper, for det meste garn og tauverk. Fiskenett er et alvorlig problem, ikke fordi de er av plast, men fordi de er ment å fange fisk og annet marint liv. De blir referert til som "spøkelsesnett" fordi marine arter kan vikle seg inn i dem. Et program fokusert på å utdanne fiskere vil langt på vei redusere dette problemet.

Konferansen foregår forresten i Pusan i Sør-Korea. Jeg så et kort TV-intervju med utviklingsministeren før hun reiste dit :-)

I går hadde Dagsrevyen et innslag om et nytt skip bygget i Kina(!) som skal brukes til å hente inn CO2 fra land rundt omkring i Europa og frakte den til kysten utenfor Norge og der lagre den i bakken, såkalt CCS (karbonfangst og lagring)

Dette følges opp med en artikkel på nrk.no, hvor det blant annet står:

Skipet er laga på kinesisk jord, men skipet skal hente si last i Europa. Så skal karbondioksiden sendast til eit nyopna mottak i Øygarden utanfor Bergen.

Deretter skal CO₂-en sendast gjennom røyr og lagrast under havbotnen.

Karbonfangst, -transport og -lagring, heiter det som for første gang skal bli ei kommersiell teneste, ved selskapet Northern Lights.

Det er transport-delen av prosjektet som no har nådd ein milepæl.

– Formålet vårt er å bidra til å redusere industrielle utslepp og å nå klimamåla våre, seier Jordal.

https://www.nrk.no/vestland/overtok-nytt-transportskip-i-kina-som-skal-til-northern-lights-anlegg-i-oygarden-1.17138120

CO2 i den konsentrasjon vi finner i luften er ufarlig, men å grave den konsentrert ned i bakken, slik våre politikere ønsker, kan være veldig farlig. CO2 i høye konsentrasjoner er nemlig giftig siden den er en tyngre gass enn oksygen. Det betyr at et utslipp av store mengder konsentrert CO2 vil fortrenge oksygen over store områder. Man vil rett og slett bli kvalt. Dette skjedde ved Nyos-sjøen i Kamerun i 1986. Et naturlig utslipp av konsentrert CO2 fra denne kratersjøen førte til at ca. 1800 mennesker og tusenvis av husdyr døde av oksygenmangel i en radius på over 20 kilometer.

https://en.wikipedia.org/wiki/Lake_Nyos_disaster

Ifølge svenske Rapport (SVT) er neste skjebnedag allerede 25. oktober. Da skal nemlig lønningene betales ut.

Da har min kritikk i startinnlegget av NRKs ufaglige forsøk på å koble orkaner med "klimaendringer" fått støtte hos det alltid årvåkne nettstedet Værstat, som allerede har fått NRK til å måtte korrigere propagandaen sin (selv om de skjuler det så godt de kan):

Lenke: https://verstat.no/2024/10/11/nrk-retter-om-orkaner/ 

Godt observert, Telehiv!

Og 23 prosent økning i nettleie. Artikkelen er bak betalingsmur så jeg gjengir den i helhet:

Nettleien blir mye dyrere: Nettselskapene skal få høyere avkastning

KOSTBART: Å bygge nett er dyrt, og nettleien skal derfor opp mye i årene som kommer. Foto: Marius Helge Larsen

15.09.24 12:01
Magnus Blaker  Anna Jakobsen
Nordmenns nye kjemperegning: – Du har ikke noe alternativ.

Denne uken slapp NVE en ny rapport om hvor mye nettleien kommer til å øke fremover.

Deres konklusjon er at nettleien for vanlige kunder vil øke med drøyt 23 prosent, med store forskjeller avhengig av hvor i landet du bor.


Dette er en økning som kommer på toppen av vanlig inflasjon. Dermed vil den faktiske regningen øke med rundt 50 prosent i 2030.

NVE har regnet på at norske nettselskaper i 2030 vil kunne fakturere 11 milliarder kroner mer fra kundene enn i dag.

– Altfor høy
– Nettleien er altfor høy. Det føles som en ekstra skatt, sier Rune Nordhus (69) fra Bjørnafjorden til Nettavisen.

I september betalte han kun 231,04 kroner for strøm, mens nettleien landet på hele 1 113,18 kroner. Det er nesten fem ganger høyere.

Han mener forskjellen er urimelig stor.

EKSTRA SKATT: Rune Nordhus betalte fem ganger mer for nettleie enn for strøm i september. – Det føles som en ekstra skatt, sier han.
EKSTRA SKATT: Rune Nordhus betalte fem ganger mer for nettleie enn for strøm i september. – Det føles som en ekstra skatt, sier han. Foto: Rune Nordhus
Ifølge Nordhus er problemet ikke bare prisen, men også måten nettselskapene fungerer som monopoler.

– Du har ikke noe alternativ. Du har ikke noen andre du kan gå til for å gå få levert på nettet, sier han.

Industri står bak behovet
Årsaken til økt nettleie er ifølge NVE økt investeringsbehov som følge av økt strømforbruk. Det er planlagt å investere rundt 170 milliarder kroner fram til 2030.

NVE tror forbruket skal øke med 22 TWh fram til 2030.

Forbruket til vanlige kunder er derimot ikke årsaken til det økte forbruket. Forbruket til vanlige husholdninger og bedrifter er ventet å være uendret.

– Rundt 18 TWh av denne økningen er hos store forbrukere innenfor petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon, skriver NVE i rapporten.

Resten er i all hovedsak elektrifisering av transport.

Nettselskapene skal få større overskudd
Det er likevel ikke investeringskostnadene i seg selv som er største bidragsyteren til at nettleien øker. Økningen på 11 milliarder fordeler seg slik:

Avkastning: Øker med 4,1 milliarder (37 prosent)
Avskrivninger (investeringer): Øker med 3,4 milliarder (31 prosent)
Drift og vedlikehold: Øker med 1,6 milliarder (15 prosent)
Nettapskostnader: Øker med 2,3 milliarder (21 prosent)
Systemkostnader: Synker med 390 millioner (-4 prosent)
Det aller meste av investeringene vil foregå i det sentrale strømnettet, og ikke skje hos de lokale nettselskapene (distribusjonsnettet).

Det er Statnett, samt de mindre kjente regionalnettene, som skal gjøre majoriteten av investeringene og dermed få økte inntekter.

– I tillegg til distribusjonsnettets egen inntektsramme, må kundene i distribusjonsnettet dekke inn mesteparten av kostnadene i regionalnettet og i transmisjonsnettet, melder NVE.

Økte investeringer = større overskudd
Oversikten til NVE viser at det er avkastning som er den største delen av den økte nettleien.

Årsaken er litt komplisert: Siden nettselskapene er monopoler, får de ikke lov til å bestemme sine egne inntekter. I stedet er det staten, gjennom NVE-avdelingen RME (Reguleringsmyndigheten for energi), som bestemmer hvor mye hvert enkelt selskap får lov til å ta seg betalt.

Det legges opp til at nettselskapene kan tjene penger for eierne sine. Selskapene skal ifølge NVE «oppnå en avkastning tilsvarende RMEs referanserente over tid».

Avkastningen regnes ut basert på en prosentandel av nettselskapenes eiendeler, ikke inntekter. Økte investeringer, fører til økte verdier, som fører til høyere avkastning.

– Det er investeringene som er hoveddriveren bak økningen. Avkastningskravet målt i prosent ligger fast i hele analyseperioden, men siden det investeres mye øker verdien av anleggene som avkastningen skal beregnes ut fra. Den økte avkastningen skal finansiere økte lånekostnader og økt egenkapital, skriver RME-direktør Tore Langset i en e-post til Nettavisen.

I 2024 er denne referanserenten satt til 7,53 prosent. NVE tror den vil reduseres 6 prosent fra 2026.

Store overskudd
I strømbruker Rune Nordhus' tilfelle er det Eviny AS (tidligere BKK) som krever inn nettleie, og de betaler ut overskudd til sine kommunale eiere.

I 2023 ble det kjent at styret i Eviny foreslo et rekordstort utbytte på 1,8 milliarder kroner til eierne for 2022. Eierne er 17 kommuner, to lokale kraftlag på Vestlandet og Statkraft.

– Eierne, som er flere kommuner, får utbetalt overskudd, noe som er ganske normalt at et selskap kan gjøre. Men eierne har gjennom selskapet skapt seg et monopol, og siden de opererer med overskudd på nettleien blir det en form for ekstra skatt, sier han.

Nordhus mener at løsningen er å få inn andre politikere som faktisk er villig til å ta tak i både nettleie og strømpris.

Han mener også at nettleieleverandørene ikke bør ha mulighet til å gå med overskudd, men heller ha en form for fond der pengene kan gå til oppgraderinger som trengs.

– Slik at de ikke må kjøre nullregnskap hvert år, men at det som er i fondet ikke går videre til eier, sier han.

– Sender altfor stor del av regningen til vanlige folk
Nestleder Sofie Marhaug (R) i Energikomiteen på Stortinget mener det nå må tas grep for å kutte nettleien:

– Jeg mener vi må få ned nettleien. Vi kan ikke godta å sende milliardregninger til folk flest. Vi trenger strengere prioriteringer, sier Marhaug til Nettavisen.


Hun er blant annet skeptisk til at regningen for å oppgradere strømnettet, i for liten grad dekkes av dem som skaper behovet for oppgraderinger:

– Vi må ha en politisk diskusjon om hvordan vi kan få ned kostnadene. Flaskehalsinntekter fra tidligere burde blitt brukt til å holde kostnadene nede, og vi må ha en diskusjon om elektrifiseringen: Norsk sokkel sender en altfor stor del av regningen til vanlige folk – selv om de også betaler noe anleggsbidrag, sier Marhaug.

Hun stiller spørsmål til fornuften i en del av prosjektene som drar opp kostnaden:

– Selv om vi trenger mer nett, er ikke alle prosjekter like gode. Vi mener for eksempel at det er helt hull i hodet å bygge Skaidi-Hammerfest for å elektrifisere Melkøya.

– Det er det grønne skiftet som er driveren
Stortingsrepresentant Marius Nilsen (Frp) mener man må vurdere andre måter å finansiere utviklingen på:

– Det står svart på hvitt at det som driver behovet er elektrifiseringen og grønne satsinger. Det er det grønne skiftet som er driveren. Når ulike regjeringer setter seg mål om å gjennomelektrifisere samfunnet, må en ta en større del over statsbudsjettet, sier Nilsen til Nettavisen.

Oslo 20220919.
Marius Arion Nilsen (Frp) på Stortinget under møte om kraftsituasjonen.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
ELON MUSK-FAN: Stortingsrepresentant (Frp) Marius Arion Nilsen, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nominerte Elon Musk til Nobels fredspris. Foto: Beate Oma Dahle
Han påpeker samtidig at han ikke tror at forbruket vil øke så mye som er lagt til grunn:

– Det er nok en del datasentre, batterifabrikker og hydrogenfabrikker som vil fisle ut og havarere. Det er også verdt å merke seg at nettapskostnadene er veldig høye, blant annet fordi strømprisen er satt til 80 øre (uten avgifter) i beregningene. NVE påpeker selv at en lavere pris kan påvirke det mye.

Han stiller uansett spørsmålstegn til at nettselskapene genererer store overskudd til sine eiere. Norges største nettselskap, Elvia, utbetalte for eksempel 535 millioner til sine eiere i fjor.

– Referanserenten har vi foreslått at må gjøres noe med. Det er feil at nettselskapene skal operere som utbyttemaskiner. De bør i større grad være drevet etter selvkostprinsipp

https://www.dt.no/nettleien-blir-mye-dyrere-nettselskapene-skal-fa-hoyere-avkastning/s/5-57-2470542

En ganske interessant gjennomgang av hvordan amerikanske velgere reagerte under debatten. Både republikanere og uavhengige var negative når Kamala snakket, positive når Trump snakket. De vet hvem av dem som snakker sant.

Og i dag kom Kent Andersen med denne (anbefaler å lese hele artikkelen):

Løftene om titusenvis av arbeidsplasser i norske batterifabrikker trumfer alle kontrollrutiner og risikovurderinger. Og disse «visjonene» er litt av et mysterium i seg selv, for utenlandske batterifabrikker er svært automatiserte, og batteriene er nær uberørt av menneskehånd. Det er ikke bare kostnadskutt som ligger bak dette, men også at batteriproduksjon slett ikke er mekanisk industri, slik mange tror, men heller kjemisk industri med mange faremomenter og som avhenger av høy presisjon. Jo færre mennesker som er involvert, desto bedre.

Alt dette peker mot det samme som det pekte mot i Mo i Rana: Det blir ingen batterifabrikk i Orkland, men heller ingen krav om å betale tilbake tilskuddene fra skattebetalerne. Det har aldri vært noe forretningsmessig grunnlag for Støres «grønt ondustriløft 2.0», foruten at offentlige støtteordninger gir verdiløse AS-er aksjeverdier som tiltrekker seg investorer og politiske hønsehjerner som ønsker å bli rundlurt. Klimapolitikken skaper ikke innovasjon, det er en svindelgenerator. Les oppskriften her hvordan du også kan bli søkkrik på klimahysteriet.

https://www.document.no/2024/09/10/batterifabrikken-valinor-i-orkland-med-brakssuksess-eller-ikke/