Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Topics - Telehiv

Pages: [1] 2 3 ... 27
1
Franske meteorologer (Meteo France): - Går mot unormal varm sommer i Nord-Europa
Ifølge det franske meteorologiske instituttet sitt siste 3 mnd-varsel kan vi forvente oss en sommer med temperaturer utenom det normale i store deler av Nord-Europa. Altså intet nytt under solen der i gården.

Men nå? Frankrike erklærer krise etter haglvær og ødelagte avlinger
Vi måtte riktignok litt ut i kanalrangeringen, men radioens P4 gikk ut med dette i går:  https://www.p4.no/nyheter/frankrike-erklerer-krise/artikkel/771119/



 
Problemet er at sommeren så langt har vært av det kjøligere slaget. Det hevdes imidlertid at det ligger an til temperaturer varmere enn vanlig, og svært få sjanser for regn.
- Øst for Middelhavet skal været bli mer ustabilt og kjøligere, mens Nord-Europa kan vi forvente oss tørrere og varmere forhold enn normalt, sier instituttet.

De anslår at det er omtrent 50 prosent sjanse for en varmere sommer enn normalt i Nord-Europa, mens sjansen for en sommer helt på det normale er på omtrent 30 prosent. Ifølge nettsiden er det kun 20 prosent sjanse for at juni, juli og august blir kaldere enn normalen i Nord-Europa.

Kulde, junihagl og regn mens vi venter på tørrere og unormalt varmere sommer
Og i mellomtiden har altså et kjølig vær regnet og haglet ned både Frankrike og Sveits i det siste. TV-sykkelsendinger fra kontinentet har imidlertid ikke klart å hindre oss i å se syklister i snøslaps både her og der. I Frankrike (ikke i de største norske riksmediene dog) meldes nå utfyllende om at haglvær har gjort store ødeleggelser på både vingårder, avlinger generelt og biler, infrastruktur, osv.
- Både i fjor og i år minner dette om min barndom på 50-60-tallet, kommenterte en franskmann i en kommentarspalte.

Dette er ikke noe nytt for 2019
I fjor på samme tid (mens man ellers hadde en varm sommer her nordpå) hadde vi de samme vinterlige juni-forhold i Sør-Europa og Frankrike som i år. I juni i fjor skrev nemlig Norske Vinklubbers Forbund på sin nettside (ja, dette er ikke lett å finne i MSM i våre dager) at:

Frankrike raseres av storm
I skrivende stund har moder natur gått på Frankrike i full vigør. Vinmarker raseres i betydelig omfang av hagl og...
 


Link: https://nvkf.no/artikler/frankrike-raseres-av-storm/


Kristen Grislefoss tror ikke på 3 mnd-varsler: "Det får stå for deres egen regning"
Franskmennenes beregninger kan også vise seg å bli helt feil, skal vi tro Meteorologisk institutt. Eller rettere; en av dem der på huset som fremdeles synes å holde seg til tradisjonelle vitenskapskriterier:
- Jeg har ikke fått med meg artikkelen fra Météo-France, men jeg kan si at vi ikke utsteder tre måneders varsler. Vi kan ikke legge vekt på noe over så lang tid. Jeg ville ikke planlagt ferien min etter dette her. Det som Météo-France sier, det får stå for deres egen regning, sier vakthavende statsmeteorolog Kristen Gislefoss til Nettavisen. Som for øvrig er blant de få MSM-medier her til lands som i det hele tatt har informert om saken, dog uten å nevne at Frankrike faktisk har erklært krise pga. kulden og haglværet.

Link: https://www.nettavisen.no/nyheter/franske-meteorologer---gar-mot-unormal-varm-sommer-i-nord-europa/3423729904.html


2
Skråblikk / Jeg våknet i natt av en underlig drøm.....
« on: 11.06.2019, 22:21:59 »

3
Så lenge Arktis hadde en udiskutabel isreduksjon på 1980/90-tallet var trenden i main stream klimaforskning at mesteparten skyldtes menneskeskapte endringer. At mellomkrigstiden hadde en lignende syklus på langt lavere CO2-nivåer er det stort sett bare "klimaskeptikere" som har ønsket å debattere fullt ut.
Selv om samlet ismengde/massebalanse pr. mars (før smeltesesongen begynner) i Arktis fremdeles er på omtrent samme lave nivå som under mellomkrigstidens smeltesyklus har minimumsnivået i Arktis (pr. sept; før ny tilfrysing begynner) faktisk en stigende trend siden 2006 (se bl.a. NCA4-graf nedenfor), slik at spådommene om isfritt Arktis lar vente på sin  fullbyrdelse.

Flere studier de siste årene har derfor renonsert en del på argumentet om "hovedsaklig menneskeskapt" smelting til estimater på rundt halvparten.
Her har PetterT. for øvrig i dag akkurat lagt inn en artikkel som drøfter korrekthet og representativitet for en del isangivelser bl.a. i USAs Fourth National Climate Assessment, NCA4: https://casf.me/declining-arctic-sea-ice-stories/

Geolog/meteorolog Robert Endlich med 30 års erfaring innen klimarelatert FoU kommenterer her bl.a. NCA4s påstander om arktisk isreduksjon på "almost 11 to 16% per decade". Han peker på at NCA4 her bruker altfor kort historikk (slik at mellomkrigstidens smelteperiode dermed faller bort og gir en helt annen trend over de siste hundre år) og argumenterer i stedet for at "Rather than the precipitous declines of NCA4’s claims, a century-long record shows seemingly insignificant declines of -0.5 to -0.7 per cent per decade. And, rather than finding human-caused CO2-fueled decreases, these century-long data are right in line with the thousand-year Bond Cycles which dominate Northern Hemisphere climate in records from Europe to Greenland."

Men selv i NCA4s "smeltegraf" (som imøtegås av Endlich) vises en utvikling med stigende trend for minimumsnivået siden 2006:




Av nyere fagfellevurderte studier kan jeg nevne noen som angir ca. "halvparten" menneskeskapt:

England et al., 2019
https://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-18-0864.1
“Over the last half century, the Arctic sea ice cover has declined dramatically. Current estimates suggest that, for the Arctic as a whole, nearly half of the observed loss of summer sea ice cover is not due to anthropogenic forcing, but due to internal variability.”

Ding et al., 2019
https://www.nature.com/articles/s41561-018-0256-8
“internal variability contributes to about 40–50% of observed multi-decadal decline in Arctic sea ice.”

Zhang et al., 2015
https://www.pnas.org/content/112/15/4570
“The above estimates suggest that internal variability associated with the three key predictors could have contributed substantially to the observed summer Arctic sea ice decline. Hence internal variability could be as important as anthropogenic forcing in the observed summer Arctic sea ice decline.”


Antarktis faller imidlertid utenfor alle modellforventninger om CO2-indusert smelting
En del studier, ikke minst de senere år, har som kjent også gått en god del lengre i retning naturlig syklisitet enn "halvparten menneskeskapt", men det får ligge i denne omgang.
Derimot er empirisk CO2-overførbarhet fra Arktis til Antarktis - selv om man begrenser seg til "halvparten menneskeskapt" - en helt annen skål: For i Antarktis har sjøisen hatt en økende trend siden 1970-årene (da Arktis begynte sin smeltefase), mens hovedmassivet har ligget nokså stabilt hele veien.

De ulike bildene som tegnes av isutviklingen i Arktis versus Antarktis (SH: sørlige hemisfære) har derfor fått mange til å stusse over at CO2 skal ha gitt smelting i Arktis (NH) samtidig med en avkjøling av SH, og en av disse stiller et høyst probat spørsmål:

"Considering SH sea ice has been on an increasing trend since the late 1970s, what percentage of the SH sea increase is anthropogenic vs. natural?"

Kanskje like greit å spørre disse som Greta Thunberg?



4
Aktører og hendelser / Utsnitt av et intervju med St. Greta
« on: 01.06.2019, 12:28:54 »
Her er et utskrift som viser at klimavitenskapen skaffer seg stadig nytt fotfeste:

“So Greta”, asked the reporter, “how much carbon dioxide is up there?”
 “A lot” replies Greta.
“How much is a lot” the reporter continues.
“Most of the sky”
 “And how much of it is man-made?”
 “Nearly all of it”
 “Thank you. Well there you have it, all the more reason to act on this climate change emergency now. Back to the studio.”

PS: Hvis dere ikke skulle høre mer fra meg i dag, så henger jeg trolig i et vakkert tre med mine universitetseksamener fastfrosset på brystkassen.

5


Sånn er det bare.
Og vi er instruerte til å lytte med respekt.

6
Når det gjelder virkelig sinnssvak klimaalarmisme, har visst alle en faglig stemme, fra NRK og biskoper til andre typer psykisk forstyrrede/hellig forvirrede.
Sist ut iflg The Independent er "leading pet behaviourists", dvs. folk som bl.a. anser hunder som viktigere kilder til kunnskap enn mennesker.
For tross at klima dreier seg om (gyldig) statistikk for min. 30 års værgjennomsnitt, hva har ikke disse nye klimaekspertene oppdaget de siste måneder?!:

Jo: "The number of depressed and unsettled dogs they have seen in recent months is unprecedented" (!!!)

Ordet unprecedented er jo patentert av Mann og Al Gore, men det sies at de har søkt og fått lov å bruke denne viktige fagtermen - selvsagt mot en liten godtgjørelse.
 


Men verre: Det rapporteres fra en rekke steder at ikke bare hundene, men også kaniner (!) synes å preges av klimadepresjon. "De er så urolige" sier en bekymret kvinnelig kanineier, ja egentlig snakker vi om Sarah Fisher, "an animal behaviour counsellor". Vel, hadde jeg bare fått kontakt med denne nye klimaeksperten, kunne jeg fortalt henne at kaniner pleier å bli rimelig urolige på vårparten, for de vil nemlig pule som ja, nettopp kaniner - om det regner eller ei.

Neste: Hamsteren til Bjørn Samset har fått akutt klimaangst, orker ikke å løpe i tredehjulet mer, og har i stedet begynt å smugrøyke hasj i TV-stua. "Unprecedented" sier Samset til politiet som kom inn for å sjekke hvor hasjlukten kom fra. 

Link: https://wattsupwiththat.com/2019/05/21/global-warming-the-universal-boogeyman-of-our-times-is-causing-dog-depression/



7
Document har nå lagt ut en nokså sjokkerende artikkel forfattet av Kent Andersen, som tar for seg forrige større hype rundt vindmøller, dvs. USAs satsing spesielt i årene 1981-1985, som viste en strøm av bærekraftproblemer og store miljømessige skader, ikke minst på fuglelivet. Og en påfølgende strøm av nedstengte møller pga. en rekke problemer, både miljømessig, skadeteknisk, og økonomisk.

American Bird Conservancy anslår for eksempel at vindturbiner dreper mellom 75.000 og 275.000 fugler i USA alene hvert år.
Og naturvern er ikke det eneste problemet: Det er nok av skrekkhistorier om turbiner som går amok, ramler over ende, tar fyr etter å ha blitt rammet av lyn eller kortslutninger, samt dødelige klumper av is som blir slynget av gårde fra rotorbladene under isingsforhold.
Og problemer med ising vil det i hvert fall bli mer enn nok av ute i den iskalde Nordsjøen der vindmøllesatsing promoteres sterkt for tiden.

Ett av mange eksempler vist til i Documents artikkel:

Vindparken med 5000 møller ved Altamont Pass ble lagt i passasjen for et stort fugletrekk. National Audubon Society har kalt det angjeldende vindparkområdet «sannsynligvis det verst mulige stedet for et vindkraftprosjekt»:
- Anslagsvis 10.000 fugler årlig,
- deriblant opptil 80 vernede gullørner,
- 380 sjeldne ugler,
- 300 rødhalehauker og 330 falker,
- tusenvis av flaggermus,
- osv.
ble hakket i stykker av Altamonts turbinblader helt til rasende miljøvernere saksøkte USAs «mest dødbringende vindkraftpark». Les mer i artikkelen om hvordan man prøver å komme rundt disse skandalene, bl.a. søke jaktlisens (!) for å rettferdiggjøre fuglekverningen...


Kaheawa Wind Power, Maui, Hawaii. Foto: Tom Walsh/Wikimedia commons

Så hvor mange vindturbiner står egentlig forlatt i USA?
Det er et ømtålig tema for vindkraft-lobbyen, som mener «forlatt» kan bety så mangt. Vindkraft-analytikere anslår at det dreier seg om ca 14.000 turbiner over hele USA, mens totalt rundt 38.000 er i drift.

Link: https://www.document.no/2019/05/20/advarselen-fra-80-tallet-det-store-vindkraft-rushet/

Er det da ikke noen måte vindmøller kan bli mindre skadelige på?
Tja, foreløpig ser det ut til at "standarddesignet" er de svære propellene som dominerer totalt, altså de såkalte fuglekvernene.
Men heldigvis er det noen som prøver å tenke skadereduserende (hvorvidt det også er økonomisk skadereduserende vites ikke) ved å tenke nytt om vindoppsamlingsløsningen, et eksempel her:



Om dette faktisk vil virke skadereduserende gjenstår å få dokumentert, så vel som den økonomiske bærekraften. De "grønne optimister" skriver uansett dette: https://www.greenoptimistic.com/newly-found-vertical-wind-turbines-arrangement-reduces-space-needs-100-fold-20091130/#.XOKDxOSP6Ul
 

8
Her må vi ty til Skråblikkspalten igjen:
- Først blir den nå 16 år gamle svenske klimaaktivisten Greta Thunberg nominert til Nobels fredspris, uvisst av hvilken fredelig grunn det er snakk om
- nå er hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Mons i Belgia, her pga. "sin utrettelige innsats for å skape oppmerksomhet om global oppvarming".



Tidligere hadde vi bare "monsing", men nå er det klimamonsing som gjelder
"Monsing" (eller månsing") er et begrep som beskriver et kaudervelsk, hemmelig/internt røverspråk (brukt av bl.a. båtfanter og splinter her til lands) forbundet med å holde skjult diverse mørkets gjerninger*.
I prinsippet ikke helt ulikt den kaotiske språkbruken hos nåtidens mest utartede former for klimaalarmisme blant aktivister, politikere og andre legfolk og barn/ungdom. De som skor seg mest kynisk på dette kan også kategoriseres under "klimamatmonser".

*Monsing/månsing, hemmelig språk først omtalt hos omreisende kramkarer i Västergötland i Sverige («västgöta-knallarna»), tidligst kjent gjennom en kort ordliste 1719. Ordforrådet består dels av dialektord og ord fra rotvelsk og romani, dels av svenske ord som er forvrengt etter bestemte regler. Gjennom kramkarenes trafikk over grensen til Norge i Finnskogtraktene ble månsing overført til Norge til mer eller mindre kriminelle utgrupper. Etter en undersøkelse av R. Iversen (The Månsing in Norway, 1950) har norsk månsing flest ord fra svensk, dessuten ord fra romani, fra tysk og nederlandsk, fra norsk, samisk, finsk, fra latin og romanske språk, fra engelsk og slavisk. Ordene er ofte sterkt omformet.


Universitetet Mons bygger opp honorær klima-kvasiekspertise for alt det er verdt
Frankrikes tidligere miljøminister Nicolas Hulot og den britiske økonomen Nicholas Stern er også utnevnt til æresdoktorer ved det samme universitetet:

- Nicholas Stern er en økonom som i 2006 ble kjent for sin "Stern-rapport" (Stern Review on the Economics of Climate Change), for øvrig skrevet på oppdrag av den britiske finansministeren Gordon Brown. Et utmerket samarbeid mellom to utpregede klimaeksperter (sic!) som oppnådde sitt mål med god margin: Å sjokke den økonomisk-politiske verden til å kaste ende mer matmonsstoff i klimagrøtfatet. Rapporten beskrev nemlig et scenario der følgene av global oppvarming ble "målt" i penger, basert på øverste kvartil av IPCCs fremtidsspådommer. Dermed fikk man at Sterns rapport kunne hevde at kostnaden for en 5 graders middeltemperaturøkning (sic!) fram til år 2100, skulle koste mellom 5 til 20 prosent av det globale bruttonasjonalprodukt. De siste årene er det en del forskere som gjerne vil poengtere at de IKKE støttet rapporten da den kom. Men om noen vil legge ut 12-13 år gamle oppslag fra de samme eksperter er det fritt fram  8).   

- Nicolas Hulot (den legendariske kvinnesjarmøren, eventyreren, rallykjøreren og reporteren som uten et snev av klimafaglig utdannelse likte å bli kalt "superminister" for miljø og klima) har selvsagt hard konkurranse i et posørland som Frankrike, men mange sier at han er den franske minister de siste 100 år med størst behov for egenmarkering. Dette demonstrerte han til fulle da han helt uventet proklamerte på en radiosending i august 2018 at hans regjering (vel, egentlig hans eget departement, men men...) tok seg så dårlig av verdens klimaondskap at han ville gå av på direkten. Denne storveies vitenskapelige handling kvalifiserte altså til enda en klimamonsing: Æresdoktor ved Mons Universitet han også.

Men: "Vitenskap" på universitetsnivå - kvalifiserende til æresdoktorat, noen?!

Time Magazine vil ikke havne i klimabakleksa 
St. Greta pryder nå forsiden til siste utgave av Time, som tidligere også har gitt henne plass på sin liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer.




Et grublende malapropos:
Klimamonsing beskriver mao. klimaindustriens basale businesskonsept: Dess mer klimarølpet gis vinger, dess mer penger i klimakisten klinger!


Foto: Daily Telegraph


9
Vi kan vel alle være enige om at Arktis har hatt en oppvarming siden slutten av 1970-tallet, omtrent av den type vi så i mellomkrigstiden. Så får vi se hvorvidt de siste 3-4 års kaldere havvann indikerer en kaldere fase i de kommende tiårene eller ikke. Jeg sitter samtidig og leser en studie (se link nedenfor) som tar for seg at flere større regioner i verden, bl.a. Sentral-Asia, ikke synes å ha hatt noen oppvarming på over 400 år:



Et mål for "gjennomsnitt" er ofte verken entydig eller sikkert
I snitt (pun intended) finner forskerne (IPCC, for godt mål) at verden i gjennomsnitt ("global temperatur") er blitt varmere de siste tiårene.
Men hvordan finner man et korrekt, løpende "globalt gjennomsnitt" når noen deler av verden i en gitt målt periode er blitt varmere og noen kaldere? Er det egentlig mulig å etablere et gyldig felles mål for dette i det hele tatt?

Hvis man ser nærmere på statistisk teori for dette, vil nok mange komme til den konklusjon at det kan være mer vitenskapelig meningsfullt å prøve å etablere et snitt for en begrenset region enn å gi seg ut på et globalt estimat, jfr. noen enkle fakta rundt slik statistikkbygging:

Begrepet gjennomsnitt (eller middelverdi) er egentlig langt mer komplisert enn bl.a. media og de mest uskolerte klimaaktivister synes å tro når de proklamerer at "global temperatur har økt med 0,71 C de siste 150 år", e.l. Mange synes da å tro at man enkelt bare kan ta "snittet fra alle kjente data". Og enda verre, at man argumenterer som at dette er en udiskutabel sannhet. Her skulle også mer seriøse forskere vært flinkere med å informere legfolket om den usikkerhet - ikke bare konkret tallmessig men også de ulike tolkningsmessige utfallsrom - som alltid må tas med i et reelt forskerarbeid.

Gjennomsnitt er nemlig et matematisk begrep for noe så upresist (under gitte omstendigheter, som for eksempel mht. "global temperatur") som sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon, og har også flere forskjellige meninger alt etter konteksten. Men generelt: I sannsynlighetsteori og statistikk blir gjennomsnitt og forventet verdi brukt synonymt for å referere til et mål for sentraltendens enten av en sannsynlighetsfordeling eller for en stokastisk variabel.

"Gjennomsnittlig global temperatur" krever både et enormt datasett OG et representativt utvalg av dette igjen (for å redusere feilkilder)
For et utvalg eller datasett av denne type gjelder termene aritmetisk gjennomsnitt, forventet verdi, og noen ganger er gjennomsnitt brukt synonymt for å vise til en sentral verdi av et diskret sett av tall, nemlig summen av verdiene dividert med antall verdier, det aritmetiske gjennomsnittet av et sett med tall x1, x2, ..., xn. (Hvis datasettet var basert på en serie av observasjoner innhentet ved prøvetaking fra en statistisk populasjon, vil det aritmetisk gjennomsnittet kalles utvalgsgjennomsnitt for å skille det fra populasjonsgjennomsnittet.)

I den grad det er mulig å etablere et meningsfullt mål for "global temperatur" må man altså uansett hensynta at dette går ut på omtrent det samme som å stå med ene foten i ei bøtte varmt vann og den andre i isvann. I snitt blir det sånn passe, men alle skjønner at utviklingen av dette snittet over tid ikke kan forstås som snittet for alle vannbøtters utvikling i hele verden.

Byambaa et.al. (2019): Climate variations over the southern Altai Mountains and Dzungarian Basin region, central Asia, since 1580 CE
Med dette i bagasjen kan vi ta en titt på artikkelen som peker på at "ja men, vi finner jo mange regioner i verden som ikke viser oppvarming":

Link: https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/joc.6097

Her en figur som gir en viss helhetsoversikt for artikkelens tema:


Figure 6: A graphical comparison of tree ring based temperature reconstructions from the southern Altai. June temperatures for the eastern Kazakhstan Altai since 1698 (a), mean May–September temperatures for the western Chinese Altai since 1639 (b), June temperatures for the middle Chinese Altai since 1570 (c), mean June–July temperatures for the eastern Chinese Altai since 1613 (d), mean June–July temperatures for the southern Mongolian Altai since 1402 (e, this study). Thin grey lines and thick black lines show the reconstructed temperature and 13‐year low‐pass‐filtered curve, respectively. (a–d) from Zhang et al. (2015). Dark and light grey bars show cold and warm periods. The cold periods of low solar activities are named by S, Spörer; M, Maunder, D, Dalton, and G, Gleissberg minima (Schwikowski et al., 2009) and triangles indicate volcanic eruptions (Briffa et al., 1998; Eichler et al., 2009)
 
Studien er akkurat nå gitt en omtale i WUWT, med henvisninger til også andre regioner som skiller seg fra bildet av "global oppvarming":
https://wattsupwiththat.com/2019/05/16/no-hockey-sticks-studies-reveal-long-term-lack-of-warming-and-a-recent-cooling-trend/

Både denne og en rekke andre studier de senere årene utfordrer det "vitenskapelig etterrettelige" i å etablere en global temperatur, og vil heller se hva man kan lære av mer fokus på isolerbare regionale mønstre - som da igjen kanskje kan hjelpe å gi et sikrere større bilde.

Uansett: God 17. mai til alle - VÆRET skal bli strålende i STORE DELER av Norge, men jeg har ennå ikke sett Met.Inst. eller Yr sitt gjennomsnitt for Norge på 17. mai. Skjønner?! 8)


10
Roger Pielke Sr. er en gammel tungvekter på området, og her berøres en rekke aktuelle klimatemaer.
Pielke mener som kjent at fokuset på CO2 er overdrevet ifht alle andre klimafaktorer.
Vel verdt å lytte seg gjennom.



Link: https://soundcloud.com/user-694711047/whats-wrong-with-the-surface-temperature-record-guest-dr-roger-pielke-sr

11
SV ser til Storbritannia og vil at også Stortinget i Norge skal erklære at klimaendringene har ført landet ut i en nasjonal nødsituasjon.
Link: https://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2019/05/Stortinget-bes-erklaere-nasjonal-klimakrise

Ja, vi kan forstå den store arbeiderhelt Lysbakkens bekymringer her (Allah være med hans trælete arbeidsnever), når han ser ut på terrenget den 7. mai:



Som faglig støtte viste Lysbakken nylig også til innsikten hos strømmen av oppskremte barn og ungdom i våre gater, som han nå reiser rundt i landet og lytter til. Ja, hvis han reiser til Midt-Norge får han nok høre av de observante barn at der er det ny historisk snørekord for mai, altså det vanlige utslaget av global oppvarming som det har vært en del av de siste årene. Problemet er om barna klarer å komme seg til møtet med ham, det er visst mye innstilte bussruter nå.
Men dette er jo Norge og ting man stundom må forvente, så sent som midt i mai 2017 falt det f.eks også en god del snø på store deler av Østlandet.

Og det ser ut til å ha blitt verre de senere årene:

Tidenenes største snøfall i mai i Oppdal
Oppdal har siden onsdag målt tidenes største snøfall i mai. På tre døgn har det falt 31 centimeter snø ved målestasjonen Ångårdsvatnet i Storlidalen.

Farevarsel
- Det nye farevarselet gjelder i alt seks fylker i Sør-Norge
- Sender ut farevarsel om vanskelige kjøreforhold for sjuende dag på rad
- Kaldeste mainatt i Trondheim på 38 år
- Brøyting på Røros lufthavn fredag morgen

Bergen - Lysbakkens stolte hjemby - slår nå tidligere snørekord fra 2012
Bergensmeteorolog Næss har sett tilbake på tidligere snødager i mai, og forteller at det kun er blitt målt minst én centimeter snø ved én tidligere anledning siden 1903. 
– Det var 6. mai 2012, men det betyr ikke at det ikke har snødd ved andre anledninger, sier Næss.
Snøen blir nemlig bare registrert dersom mengden er på over en centimeter.

Link: https://www.adressa.no/vaeret/2019/05/04/Tidenenes-st%C3%B8rste-sn%C3%B8fall-i-mai-i-Oppdal-18962651.ece

Verre i Sverige
Trøsten får være at det er svenskene som må forberede seg på det største snøfallet. Der har meteorologene gått ut og advart mot 30 centimeter snø denne uka.
- Ja, det er Sverige som får hoveddelen av nedbøren, ikke minst områder i Dalarna og Jämtland, men også i Norrland, sier Ovhed.
- Det kommer til å kjennes som vinter igjen, sier Ovheds kollega i værtjenesten Foreca til Aftonbladet.

PS: Det er viktig å understreke at vær er ikke klima. Det betyr som tidligere presisert en rekke steder både her og i andre avanserte vitenskapelige fora, at 1 uvanlig varm dag er klima og peker mot en kommende katastrofe, mens 1 uke med snø i mai er vær. Ethvert forsøk på hevde det motsatte vil falle på egen urimelighet - som en ren klimafornektelse.

PS2: Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) er til og med så frekke at de en gang sa at kravet for å kunne snakke om klima er gyldig statistikk for minst 30 sammenhengende år. Makan! Hva skal da Lysbakken snakke med barna om? Har de tenkt å ta levebrødet fra mannen, hæ?!


12
Det er lenge siden det var mulig å vite hvor på høyre-venstre skalaen de politiske klovnestreker i USA kommer fra. Etter hvert har vel mange innsett at fake news-åling er blitt en tverrpolitisk idrett der borte.
Men man bør ikke komme og si at man ikke ble advart: Allerede for rundt 60 år siden beskrev de underfundige Smothers Brothers (aktive fra 1958-2010) den politiske tilstand på en måte som begynner å bli beklemmende presis for nettopp dagens tilstand (og jamen syns jeg at vi kan kjenne igjen det samme her hjemme etter hvert også?):

Link: https://www.youtube.com/watch?v=iPo0MWeZL_Q



PS: Likevel, hvis jeg måtte velge mellom stormaktenes kulturuttrykk, ville jeg trolig valgt USA foran Kina: Har noen sett en hjerteskjærende god kinesisk stand-up komiker? Eller en tysk? Eller en japansk?


13
Dette fabelaktige universalgeniet skjønte altså allerede for over 500 år siden at man ikke måtte spenna kjerra foran hesten hvis det var sannheter man var ute etter.
Mens dagens rådende praksis i klimaforskningen er å starte med en forhåndsbestemt årsak (CO2) og deretter lete etter observasjoner som kan bekrefte forhåndsbestemt årsak. Finner man ikke slike observasjoner, så får man bare justere på det man finner, dvs. tilpasse terrenget til kartet.

Det er det jeg har lært av å følge klimadebatten de siste 40 år, og særlig de siste 20 år etter hvert som terrenget har vist en uforskammet økende tendens til å svikte kartet. 


14
Epistokrati er en herreteori kjent allerede fra antikken
Epistokrati betyr at en "kunnskapselite" skal kunne styre over de mindre kunnskapsrike. I en utmerket artikkel i Natt & Dag i 2017 skriver Marco Reinertsen (se link nederst) at allerede i Staten mente Platon at bare filosofer med særlig innsikt burde styre staten. Og flere har fått samme ide: Filosofen John Stuart Mill argumenterte i Considerations on Representative Government (1861) for såkalte «weighted votes», hvor de med høyest utdannelse burde få flere stemmer. Mill mente informerte velgere ville stemme på en måte som til syvende og sist ville gjøre samfunnet bedre både for dem selv, men også de med færre stemmer. De som har tatt den gamle ex. phil bør alle være kjent med dette. Det er heller ikke lenge siden epistokrati ble praktisert. Helt frem til 50-tallet fikk man i England en ekstra stemme i området man hadde tatt universitetsgraden sin.

Norsk pinlighet: 25 demokratisk uskolerte norske klimafanatikere krevde nylig innføring av et epistokrati
Epistokrati er kjente tankesett både i fascismen og nazismen. Da Marco Reinertsen skrev artikkelen i 2017 om epistokrati kunne han ikke vite at 25 norske klimafanatiske forfatningsprimitivister bare et par år etter skulle finne på å kreve nettopp et epistokrati  - åpenbart uten å forstå alvoret om hvilket udemokratisk minelandskap de krevde å få valse rundt i - som løsning på deres forestillinger om en "klimakrise": https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Mg4pMM/25-kulturpersonligheter-og-akademikere-Vi-stotter-skolestreiken

Her er noen utdrag fra dette famøse skriv:

"Når myndighetene og loven ikke kan garantere tilstrekkelig beskyttelse av etterslektens livsbetingelser, er det borgernes rett å forsøke å gjenopprette et ansvarlig folkestyre og fremskynde de løsningene som er nødvendige for å avverge katastrofen. Det er ikke bare vår rett, men vår plikt å gjøre opprør.
Vi krever å bli hørt
Med dette erklærer vi samfunnspakten for å være brutt, ugyldiggjort av myndighetenes vedvarende mangel på nødvendig handling. Vi oppfordrer enhver prinsippfast og fredelig borger til å gjøre ikkevoldelig opprør sammen med oss.
Vi krever å bli hørt; vi krever at gjennomtenkte løsninger på de pågående økologiske krisene raskt blir iverksatt. Og vi krever at det dannes et råd som skal føre tilsyn med at tiltakene som er nødvendige, blir gjennomført, slik at vår nåværende katastrofale kurs endres."


Heldigvis har en rekke mer sivilisasjonskolerte rykket ut i etterkant og advart om hvor i det demokratiske landskap slike uttalelser befinner seg.
Men uansett: Man blir sittende og undre på hvilket fravær av demokratisk kunnskapsnivå som kunne føre til et slik primitivt skandaleskriv i utgangspunktet?

Hilary Clintons "deplorables" og Jason Brennan og forakten for vanlige folks kunnskapsnivå
Hilary Clinton begikk bortimot politisk harakiri da hun erklærte de som ville stemme på Trump for "deplorables" (elendige, ubrukelige, håpløse, osv.).
Den amerikanske filosofen Jason Brennan ved universitetet i Georgetown uttrykker i prinsippet den samme forakt for folk flest, når han hevder i sin bok Against Democracy at det ikke er selve styreformen ved demokrati som er problemet, men kunnskapsnivået til demokratiets innbyggere. Han utmaler derfor Hilarys forakt  for en stor del av befolkningen med å dele velgere i tre kategorier, der bare en holder mål (se videre).



Ifølge Brennan ligger løsningen i et epistokrati der stemmene til de med mest kunnskap skal telle mer. Brennan mener kunnskapsløshet gjør at mange velgere stemmer frem dårlig politikk og dårligere ledere. Bare fordi flertallet vil «atombombe Tuvalu eller å innføre proteksjonistisk politikk», er det åpenbart ikke det lureste å gjøre. Brennan sier innledningsvis det som ethvert demokrati praktiserer, nemlig at vi lar ikke barn eller personer med alvorlig nedsatt mental kapasitet stemme (det burde kanskje våre politikere tygge på akkurat nå, som nå skal av sted og "lytte til" klimaskremte barn i våre største byer...), og innvandrere må i mange land (USA inkludert) bevise at de kan nok om landet for å få statsborgerskap og stemmerett. Valg avgjør viktige ting, og vi forventer at folk som tar avgjørelser som påvirker livet ditt vet hva de driver med. Men så blir Brennans utlegning verre mht. respekten for folks verdighet, og da særlig med brodd mot  de minst skolerte (for USA hevder Brennan at det fins "svært få" stemme-verdige i USA (Vulcans) i det hele tatt, se videre):

Brennans inndeling av folks kunnskapsnivå: Hobbiter, hooligans og vulcans
Brennan deler amerikanske velgere inn i tre kategorier:

Hobbits
Hobbits er apolitiske og har verken interesse for eller ambisjoner om å lære mer om politikk. Som Brennan sier i et radiointervju med Libertarianism.org (!) «If you ask them for their opinion, they will come up with something on the spot. But it will change 10 minutes later.» Brennan plasserer omtrent halvparten av amerikanere i denne kategorien.​

Hooligans
Den andre cirka halvparten av amerikanere faller under kategorien Hooligans. De har mer informasjon enn hobbitene, og er mye mer politisk aktive. Problemet er at Hooligans bare ser etter informasjon som bekrefter det de allerede mener. I likhet med fotballhooligans kan de altså mye om sporten, men vil ikke bytte mening om «laget» de støtter.

Vulcans
Den tredje typen er Vulcans. De er balanserte og kalkulerte tenkere med et høyt kunnskapsnivå (In Norway we call them Aksel Sterris). Vulcans vet godt hva de ikke vet, og skifter mening når bevis taler for det. Ifølge Brennan er det svært få Vulcans i USA, mens politiske teorier som forsvarer demokrati som regel forestiller seg at befolkningen består av mennesker som enten er, eller er på vei til å bli, Vulcans. Men sånn er det dessverre ikke.



Jeg vil anbefale å lese hele vedlagte artikkel fra 2017 i Natt & Dag, den informerer veldig bra også om en rekke andre forhold rundt dette temaet!
Link: http://www.nattogdag.no/2017/04/dumme-a-stemmerett/ 

15
Aksjoner og demonstrasjoner fra Frankrikes "gule vester" har blitt omtrent et daglig medieinnslag etter siste presidentvalg, der folk ikke ville ha mer av Sarkozys og Hollandes styre som hadde medført en forverring av de fattigstes og middelklassens kår. Med EUs stadig nye energipolitiske og klimarelaterte avgifter og skatter og økte strømpriser i bakhodet stemte man så på en mann som ga seg ut for å være en «ny vind» i det franske politiske landskap. Men man fikk fort lære at man bare hadde valgt en ny utsuger uten den minste medfølelse med de trengende klasser. Den franske overklassearroganse rullet bare videre over fotfolkets hoder i Frankrike.
 
Macron-regjeringen vet ikke helt hvor de skal sette inn motstøtene, bortsett fra stadig mer voldelig bruk av politi i gatene:: De «gule vestene» utgjør nemlig  på ingen måte en homogen gruppe, og rekrutterer både arbeidsledige (de store EU-landene har alle høye arbeidsgiveravgifter som i neste omgang svekker sysselsettingen; bedrifter legges raskt ned, og man vegrer seg særlig for å ansette ulært ungdom), pensjonister, bønder, privat og offentlige ansatte, unge og gamle, og også folk som klarer seg bra men som ser folks utmattelse utvikle seg. Macron på sin høye hest har derfor nå omsider begynt å fatte at det er ikke ubegrunnede og vilkårlige demonstrasjoner vi er vitne til, men et folkeopprør, som verken Macron eller andre «eksperter» hadde forutsett. Og ingen vet hvor det ender. De aller fleste som demonstrerer vil ikke ha en revolusjon engang. Det de vil er at Macron skal gå tilbake på de aller verste av hans reformer som bare gjør vondt verre for folk flest.

OECDs skatteoversikt
OECD har nylig levert sin gjennomgang for 2018 av de ulike lands økonomiske tilstand, herunder skattetrykket. Det er her mulig å gjøre seg noen refleksjoner rundt hvilke land som har opparbeidet seg det høyeste skattetrykket og samtidig synes å ha den tydeligste folkelige misnøyen med de sittende regimer: Frankrike er nå i skattetoppen sammen med sentrale EU-land som Tyskland og Italia.
Når innbyggerne i disse allerede skattetyngede landene plutselig får tunge klimalegitimerte energiprisøkninger i tillegg forstår vi at reaksjonene må komme:



Hvor snart vil skattetrykk + økte energipriser gi nye gule vest-aksjoner i andre sentrale EU-land?
I Tyskland meldes det at den første bølgen av folk som ikke klarer de nye Energiewende-strømregningene er begynt å kastes ut av sine hus.
De gule vestene i Frankrike demonstrerer av flere grunner, men man frykter å komme i samme energiøkonomiske situasjon som tyskerne etter hvert.
Jeg antar at disse forholdene vil bli mer debattert etter hvert som media ser disse koblingene mellom skattetrykk og folkeopprør, og man har OECD-oversikten å sammenligne mot.

Her hjemme?
Her hjemme er vi fremdeles så velfødde at de gule vestene ikke er kommet fram ennå tross en tredobling av strømkostnadene på få år (kombinasjonen av påslag på både nettleie og elpris for husholdningene; en del bedrifter har fremdeles gunstigere avtaler), men vi har fått bompengenekt-partier som raskt har fått skremmende oppslutning for den sittende makt. Byer som Bergen og Stavanger er nå nummeret før de sittende mainstream-politikere kan bli kastet ut med bompengemasten tredd nedover hodet.

PS: Å trekke fram skattetrykk alene kan selvsagt ikke gi noen fullgod forklaring på opprøret som ulmer i de nevnte land. Situasjonen og årsakskompleksene i de ulike land er for kompliserte til det. Men det kan være en interessant innfallsvinkel til settet av utløsende faktorer, i land som særlig siden finanskrisen for drøye ti år siden har vært plaget av høy arbeidsledighet, innvandringsproblematikk, og - ikke minst - store påslag i husholdningsutgiftene, der de stadig økende energikostnadene oppfattes særlig frustrerende.
   


Pages: [1] 2 3 ... 27