Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Emner - Telehiv

Sider: [1] 2 3 ... 14
1
I flere land i Vesten er folk blitt dritt lei og forbannet av både brutalsentralisert byråkratimakt og alle som ankommer for å prøve å utnytte områdets humanistiske idealer. Og de vanlige lalala-journalistene blir like overrasket hver gang over at det ikke skjer som de har messet om i mediene sine:
- Brexit skulle aldri kunne skje
- Trump-valget var en umulighet
- og nå; Frankrike-valget der ingen av de bortskjemte livsfjerne journalistene fra the chattering classes kan tenke seg at Marine le Pen kan vinne - hun er jo helt i utakt med deres egne briljante analyser  :o

Vel, noen som husker Chris Kutarna?



Dette er Oxford-forskeren som var en av de få som forutså både Brexit og Trump.
Nå ser han overhodet ikke bort fra at Marine velges.
Ifølge Kutarna handler verken Brexit, Donald Trump eller Marine Le Pen egentlig om nasjonalisme, men om lojalitet:.

"De store velgergruppene ser at folk rundt seg lider og har store tap, og da trer lojaliteten inn. De ønsker ikke å hjelpe folk langt borte, men hjelpe dem som står nær dem", er Kutarnas analyse.

Ifølge ham står det mellom mot og frykt, og han mener at oppdagelsestiden vi nå lever i kan gi enorme resultater - hvis vi bare lærer av den forrige.

Den første runden av det franske presidentvalget kommer som kjent på førstkommende søndag. Og Kutarna står ikke lenger alene med sin analyse. De fleste meningsmålingene tror nå at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen går videre til andre runde, mot enten sosialdemokraten Emmanuel Macron, venstresidens Jean-Luc Méllenchon eller Francois Fillon fra de konservative.

Vel, vi får bare vente og se. Dagbladet og Marie Simonsen og de andre følerne i fjæra blir vel like overrasket som før, over at dummingene på kontinentet & de ikke adlyder lederartiklene deres. 

2
Andre emner enn klima / Klovnen Torp og Johan Galtung
« på: 19.04.2017, 00:07:24 »
NRK kjørte akkurat nå Torps intervju med Johan Galtung, der Torp avsluttet med å takke for at Galtung "fremdeles tåler tøffe spørsmål".
"Tøffe spørsmål"?!  Snakk om meningsløs selvforherligelse hos Torp: Det som preget hele intervjuet var hans DUMME spørsmål, samt totalt manglende evne til å lytte når Galtung irettesatte ham for mangelfull forståelse av hva han spurte om, men da var jo Torp allerede langt inn i sitt neste klovnespørsmål og dermed ikke fikk med seg poenger som burde vært fulgt opp med mer intelligente tilhørende spørsmål...



Det er lenge siden jeg har sett en NRK-tusseladd så totalt avkledd, uten å skjønne det selv.

Sprek spådom om at Trump snart ryker til

Ellers noterte vel de fleste seg at Galtung mener at det er "meget sannsynlig at (autisten*) Trump ikke overlever sine første 100 dager" (altså at Trump vil være historie i løpet av få uker), enten fordi det kommer en psykiater med sprøyte; at han rett og slett tas av dage; eller at han fjernes på andre måter. Galtung hevdet han kjenner til folk som akkurat nå jobber med å fjerne Trump, i nasjonens interesse som det heter i de kretser. "Dette er et faktum", sa Galtung, men "hvorvidt Trump faktisk fjernes så raskt gjenstår å se". "Jeg kan selvsagt ta feil her", sa Galtung, men gjentok: "Meget sannsynlig". Hans maktpolitiske hovedpoeng rundt USA var at USA ikke lenger vil klare å få andre land til å utføre griseriet sitt, herunder at det nå bare er UK, Danmark og Norge i den vestlige verden som fremdeles løper lydig etter USAs internasjonale hærverkprogram. Utlagt: USAs tid som imperium er over; der Galtung sa omtrent dette: "skal USA fortsette sine maktpolitiske overgrep rundt om i verden må de heretter gjøre det alene".

*Trump som politisk "autist"; Galtung sier at han lever i sin egen konstruerte boble der han tror at ting faktisk er slik han selv ser det inne i denne boblen. Dette i kontrast til at Trump er omgitt av "normale, rasjonelle, riktignok svært konservative" mennesker som i lengden ikke kan leve med disse to ulike verdensbildene eksponert for en hel verden.

Ellers ble Torp totalt avkledd i spørsmålet om Kinas grad av diktatur, der Galtung måtte ta ham i skole om hvordan disse tingene faktisk fungerer; at Kina faktisk er et langt mer mangesidig og komplisert forvaltningsforetak enn en vanlig norsk mainstream-journalist evner å forstå. Jeg har ved tre anledninger hatt gode samtaler med Galtung opp gjennom årene (bl.a. ifm hans betenkninger rundt forholdene som beskrives i Ertresvågs bok "Makten bak makten", der jeg etterpå havnet i en privat prat med ham om klimamaktens storpolitiske irrganger, der vi var ganske uenige om noe og enige om annet; uansett så blir Galtung alltid en original stemme opp mot det norske pressekorpset som han summarisk kaller et "amerikansk avskrivningsbyrå med ett hederlig unntak: Klassekampen"), og det var en sann svir å se ham i manesjen igjen, opp mot en klassisk narsissistisk NRK-fjott som begynte intervjuet med å legge seg på storkar-linjen, og som til slutt ble en pistrete klakør for egen dumskap. Det var nesten så man kunne ønske seg like dumme og tilsvarende selvhøytidelige Anne Grosvold tilbake igjen.

   

3
De typisk miljørelevante foretakene defekasjon og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtales som uttrykk for dårlige manérer eller grov humor. Tegningen viser den engelske satirikeren James Gillrays «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å drite på» fra 1796; i England gjøres det i vannklosett, i Skottland over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i privet (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.



Her til lands har dette vært gjort på lignende måter, men varierende etter distrikt:
- I Bergen, Norges eldste (og eneste) kulturby og landets egentlige hovedstad, kom det allerede i middelalderen i stand et kaggedassystem. På den annen side tok det veldig lang tid å entre den nye tids vannklosettæra; så sent som på 70-tallet var det bortimot 50% kaggedasser i bakgården i indre bydeler.
- I Oslofjordbotnen, i mangel av ordentlig bebyggelse og infrastruktur for folk flest, satt man stort sett på en staur fra fjøsveggen til ut på slutten av 1800-tallet da byen gikk over fra bygdestruktur til mer en landsbystruktur. Deretter dreit fattiglemene mye i Akerselva, etter modell av Nederland som en lokal sjømann (på en bergenskeid skute) kunne fortelle om.
- På kysten langs Vestlandet hadde man fint bygde og rikt dekorerte utedasser allerede i middelalderen, etter hvert pyntet med bilder av kongefamilien og Toralv Maurstad, der ekskrementene inngikk i et nøye uttenkt økologisk kretsløp rundt husene som aldri er blitt tilfredsstillende kopiert selv av moderne økofriksamfunn.
- I det øvrige land, i regioner mer typisk styrt av skyld og skam-syndromer, har det vært vanskelig å få ut presise opplysninger om dette, jfr. begrepet det "unevnelige". 
- Det nyeste, og vakreste, eksempelet i vår nasjonale kulturdritararv var da supermodell Vendela Kirsebom ujålete og uendelig elegant tømte utedassen i Farmen Kjendis på en sånn minneverdig måte at Oslofjordbotn-slyngelen Petter Pilgaard, iht. siste utgave av Se & Hør, har lurt henne med seg til luksusopphold på Mallorca, trolig vennlig betalt av Vendela selv.   

Et miljøteknisk studieområde av betydelig importans, altså.
Imidlertid: Mulige moderne endringsforhold blir det trolig ikke lett å gjennomføre et fullverdig studium av, jfr. den økende utbredelsen av no-go soner, osv.
Men det kan nemlig være at vi etter hvert har etablert også andre basis unevnelighetsformer, og at våre avtredefasiliteter derfor bør revurderes på designsiden. Jeg var for eksempel en tur på toalettet på Oslo S forleden, og der var ringen betydelig dekorert med unevneligheter. Men det kan selvsagt skyldes både sykdom, blindhet, uhell, o.a. Eller dårlig humor. Hva vet jeg?



   

4
Over 18.000 har fått gravferdsstøtte av Nav siden 2012

For bare en generasjon siden var det utenkelig at en "vanlig" familie skulle havne i den skam at man måtte be om ekstra offentlig støtte til å få sine nærmeste i graven (fram til 2003 fikk alle utbetalt 4.000 kroner fra staten for å dekke utgifter til gravferd). På landsbygda har ekstra offentlig støtte alltid vært helt utenkelig, slikt kunne knapt skje der det ikke engang fantes etterlatte å ta seg av saken, for da ordnet vanligvis bygdas beste familier saken i all stillhet. I de større byene hadde man en høyere andel såkalte "fattiglemmer" og filleproletariat uten nåla i veggen, og når disse døde var det selvsagt ingen utenfor familien som følte seg personlig forpliktet, så da tok det offentlige seg av saken.



Deler av den moderne generasjon synes imidlertid å ha mistet perspektivet på hva man kan tillate seg å ligge det offentlige (her: mine og dine skattepenger) til byrde med. Særlig i de store byene, kulturhøyborgen Oslofjordbotngryta i særklasse overrepresentert, har dette nå gått over alle støvleskaft:
- Over 18.000 har fått gravferdsstøtte av Nav siden 2012
- De siste fem årene har 18.469 personer mottatt til sammen 339 millioner kroner fra Nav til å dekke gravferd.
 
NTB har nå sendt ut en melding om utviklingen:
"Gravferdsstønaden blir behovsprøvd. Det kan gis opptil 22.723 kroner til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden", skriver Nav på sine nettsider. Ifølge Vårt Land søkte 26.700 om behovsprøvd stønad fra 2012 til 2016. 18.469 av disse fikk søknaden godkjent.
– I 2016 innvilget vi 71,2 prosent av denne typen søknader, sier seniorrådgiver Lise Jørenn Grøndahl Berg i Nav. Det er som oftest ektefellen eller barna til avdøde eller nærmest pårørende som mottar stønad.
Tom Budalen i begravelsesbyrået M. Jacobsen i Oslo sier en gjennomsnittlig gravferd koster rundt 40.000 kroner, men at støtten fra Nav vil være nok.
– Vi hjelper nok mange sosialklienter, vi holder jo til i Oslo øst. Men vi snakker også om vanlige lønnsmottakere, som har null i formue.


PS: I gamle dager langs vår lange kyst var det vanlig at gamlefolket snekret sine egne kister for ikke å ligge de etterlatte til ekstra bry. Disse hadde de så stående til dagen kom. Trygg i troen på at etterkommerne ville ta sitt ansvar når de hadde fått dem trygt i jorda; både bake og brygge øl og si noen godord over liket før man gikk videre i livet. Nå staker man i stedet ut kursen mot NAV for å få dekning der, slik at ikke den gjenliggende bankbok skal bli redusert av bryet og kostnadene med å få gamlingen i jorda.

Har vi egentlig kommet så mye lengre i vår sivilisasjon, selv om vi har lært oss å bruke mobiltelefon?

   
 

5
Norsk fagbevegelse splittes stadig mer mellom
a) de offentlig forsørgede og næringspolitisk bevisstløse caffelatte-posørene i Oslofjordbotngryta (hovedmottaksområdet for de faktiske distriktsoverføringer) og
b) de ærlig arbeidende menneskene ellers i landet - de som holder oppe grunnlaget for vår velferd og industrielle utvikling.

Oslofjordbotngrytas bortskjemte og offentlig forsørgede fagbevegelse - i spann med de lallende og velferdsstruende idiotene i MDG, SV og Venstre - syns imidlertid det ville vært høymoralsk stas om man kunne lagt ned oljeindustrien, fiskeriene, smelteverkene og alt annet som trenger maskineri av ulikt slag og derfor kan sende mindreverdige industriassosiasjoner inn i deres forfinede liv. Faktum er at hvis disse livsfjerne drittungene får holde på så mye lengre med sin nasjonale selvskading, kan den verdiskapende delen av fagbevegelsen bli så forbannet at de forlanger en splittelse før landets formue og verdier ødes totalt. I tillegg kommer dagens blårussregjering som spriker i alle slags privatiseringsretninger, uten at en konsistent ivaretakelse av nasjonens naturlige fortrinn kan spores.



Min gamle kloke kjenning Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi (landets største energi- og kjemiarbeiderforening), har sett dette klarere enn de fleste, og her er en leder han nå har skrevet om dette (med mine understrekinger noen steder i teksten nedenfor):
 
Folk og industri må få billig strøm
Norge produserer verdens billigste strøm. Det skal vi som bor her, nyte godt av.
Jeg gleder meg til å slåss for det i valgkamp for Ap.
Olje– og energiminister Terje Søviknes kommer i Dagens Næringsliv 3. april med en rekke påstander om meg og min kamp for billig strøm til folk og industri. Dette er en sak jeg og fagforbundet Industri Energi har kjempet for i mange år, og den har ingenting med at jeg snart skal gå av som forbundsleder og starte valgkamp for Arbeiderpartiet.
Men saken om billig strøm vil jeg selvsagt ta med meg inn i valgkampen.
I Norge produserer vi verdens billigste strøm. Det skal vi som bor her, nyte godt av. Jeg gleder meg til å gå ut i valgkampen for å sloss med Frp og Søviknes, som hevder at strømregningen skal opp. Jeg vil slåss for at den skal ned.
Samtlige analyser som er gjort vedrørende konsekvenser av den nye englandskabelen sier at de norske strømprisene skal opp.
For over 100 år siden kom industrien til Norge. Selskapene investerte i vannkraftverk hvor kraften ble foredlet til eksportprodukter og sysselsetting. Denne industrien vokste mye, og likeså antall vannkraftverk i Norge. Selskapene kom til Norge fordi de her fikk tilgang til billig vannkraft. Det var mye billigere enn kullkraft, som da var alternativet i resten av verden.
Dette fortrinnet har eksistert i 100 år, men forsvinner med flere utenlandskabler og regjeringens kraftpolitikk.
Fra 1960-tallet og frem til 2000-tallet ble det bygget ut noen utenlandsforbindelser for å trygge forsyningen. Den kom godt med når det var tørt år. I 2000, som var et mildt år med mye snø og regn, eksporterte Norge 20 terawattimer (Twh), mer enn 15 prosent av Norges kraftproduksjon. I 2004 importerte Norge 11 Twh for å dekke opp i et kaldt og tørt år. 20 Twh utgjorde bare halvparten av den eksport- og importkapasiteten vi hadde da.
Det er ikke behov for flere kabler ut fra forsyningssikkerheten. Likevel er det siden 2007 bygget kabler til Nederland og Danmark, og nå bygges to nye kabler til Tyskland og England.
Formålet med disse kablene er å sluse ut så mye kraft som mulig, slik at vi får høye priser i Norge. For å gjøre det enda verre importerer man høye kraftpriser til Norge. Det er hovedsakelig kullkraft, som fremdeles er dyr, og blir enda dyrere med økte kvotepriser.
I fjor eksporterte Norge om lag 20 Twh med en inntekt på syv milliarder kroner. Foredling av denne kraften til aluminium ville gitt en verdiskaping på 25 milliarder kroner, men det fordrer rimelige kraftpriser.
Terje Søviknes argumenterer om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er kun i Norge at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kraftprisen for alle forbrukere slik at kraftselskapene skal få høyere inntjening. Der skjer samtidig som investeringskostnadene, samlet opp mot 140 milliarder i hele Norge, skal betales av de samme forbrukerne.
Man utreder bevisst ikke de indirekte negative konsekvensene av økte kraftkostnader for næringsliv og industri, hva det betyr for lønnsomhet og sysselsetting, samt investeringsvilje.
Det er et faktum at norsk krafteksport erstatter kull og gasskraft i utlandet, og selv om mye av gassen som erstattes er norsk, utredes ikke det heller. Regn på hvor mye AS Norge taper i gassinntekter, hvor mye lønnsomheten i industrien reduseres, og hvor mye det reduserer skatteinntektene. Men regjeringen øker vel bare elavgiften for å kompensere for reduserte gassinntekter. Så hvor mye må den økes for å dekke tapte gassinntekter? De 115 milliardene Søviknes skriver er fordelt fra kraftselskaper, er 115 milliarder som forbrukerne har betalt inn allerede.
Regjeringen forvalter vannkrafta som en indirekte flat skatt uten hensyn til betalingsevne. Jeg skjønte hvilken vei det gikk da Søviknes’ forgjenger Tord Lien uttalte at han var «lut lei lave kraftpriser». Det var en historisk uttalelse.
For første gang har vi en regjering og en olje -og energiminister som vil fjerne konkurransefortrinnet vi har hatt i over 100 år og som sikrer verdiskapning og sysselsetting.


Endelig en leder på høyt plan som sier hva disse (feilslåtte) utbyggingsgrepene faktisk går ut på, og hva de medfører for den jevne borger.
Jeg satser på at vi får regjeringsskifte til høsten, og at Leif Sande blir ny olje- og energiminister.

6
Allerede i 1972 (etter Ekofisk-funnet men før noen andre større funn) hadde et knippe eminente og fremsynte norske strateger (en lang historie i seg selv, men la oss for enkelthet si en gruppe politikere, økonomer, jurister m.m. som forstod hvordan en aktiv sosialdemokratisk stat kunne utnytte disse ressursene til innbyggernes fordel) etablert en forvaltningsmodell for norsk oljeindustri som i ettertid har trumfet alle andre oljeproduserende lands løsninger:

1) Etableringen av sentrale byråkratiske organer for å sikre en funksjonell rollefordeling   
- Olje og Energi-deptet i Oslo, som i samarbeid med statens skatte- og finansetater laget de nødvendige rammene for hele "butikkens framtid": Den økonomiske og strukturelle petroleumslovgivningen, herunder det todelte petroleumsskattesystemet for å hindre at utenlandske selskaper stakk med hele fortjenesten: Selskapene fikk 78% refundert av kostnadene ved verdiløst felt, men da kunne de til gjengjeld ikke protestere på 28% selskapsskatt + 50% petroleum særskatt hvis de kom i skatteposisjon.
- Oljedirektoratet i Stavanger (med en lisensforvaltningsdel og en tilsynsdel senere skilt ut som Petroleumstilsynet)
- Rask oppbygging/tilpasning av "oljelinjer" og miljøer ved alle våre læresteder i hele landet, standardisering av formalkrav for ulike støttenæringer, konstruktiv åpning for å slippe til de beste utenlandske serviceselskapene som man raskt lærte av /fikk avspinning fra, osv. som igjen var sentralt for å etter hvert bygge opp en stor gruppe høyt kvalifiserte norske leverandørselskaper.

2) En tredelt norsk oljeselskapsmodell:
Et helstatlig Statoil; et halvstatlig Hydro (etter en elegant hjemkjøping fra Canada); og et privat Saga.
- Staten innførte økt kontroll med sokkelverdiene gjennom prioritering av norske felttildelinger + den såkalte "glideskala" (statens rett til å ta større andeler hvis man fant store felt)

3) - En egen "goodwill"-modell
som krevde at selskaper som ville ha rettigheter på norsk sokkel måtte støtte opp under alt fra nye utdannelsessentra til spesifiserte utdanningsprogram, lokale infrastrukturinvesteringer, osv.

Resultatet har vært sensasjonelt vellykket for den norske stat: Det er nok å vise til statens samlede inntekter de siste tiårene og til slutt Oljefondet som p.t er på ca. NOK 7.860 milliarder.



Norge har spilt sine kort unikt bra:
Storbritannia som sverget til en typisk frikapitalistisk høyreside-modell med passiv stat har i dag ikke en oljekrone på bok (tilgjengelig for befolkningen) etter sitt enda lengre oljeeventyr. Det samme gjelder andre oljeproduserende land, der pengene har gått til en blanding av innenlandske og utenlandske utplyndrere av alle slag. Danmark klarte til og med å selge sokkelen sin til A.P. Møller for håndpenger.

NB: Statoils gnål om høyt kostnadsnivå på norsk sokkel har økt proporsjonalt med deres egne tap i utlandet. Det som finnes av unødige kostnader på norsk sokkel har vært generert av Statoillederes krav om "egne" spesialstandarder og slikt påført Statoil egengenererte kostnader. Sannheten er at kostnaden pr. produsert fat på norsk sokkel likevel er under halvparten av den på britisk sokkel, og slik har det vært i flere årtier: Norsk oljeindustri er overlegent bedre organisert enn de halvtamme modellene i land vi kan sammenligne oss med. Disse leverandørkvalitetene har Statoil aldri forstått, slik at selskapet går rett på snørra når de kommer til utlandet og tror de får den samme profesjonelle hjelp og oppfølging som på norsk sokkel. Tallenes tale er her nådeløs, som dere skal få se videre.     
 
Statoils svik mot norsk forvaltningsmodell siden børsnoteringen i 2001
Stadig mer stormannsgale ledere i Statoil (og Reiten i Hydro) i kombinasjon med en statsminister som glemte sin sosialdemokratiske arv (Jens Stoltenberg) åpnet i 2001 dessverre for at lederne i Statoil og Hydro kunne foreta et rent "statskupp": Plutselig hadde man avtalt en fusjon mellom Statoil og Hydro samt børsnotering i USA.
De gamle nasjonslojale ringrevene som i sin tid snekret vår eminente oljestruktur var på dette tidspunkt dessverre gått av vakt og blårussen kunne begynne å herje fritt.

La oss gjøre historien kort: her er det som skjer når Statoils ledere
a) glemmer sin "fedrene arv" og nasjonale forpliktelser og spilleregler og begynner å agere storkar på områder de ikke lenger har de VIRKELIG kompetente folkene til å hjelpe seg med, og deretter
b) syns Norge blir for lite og tuslete for dem, og de må følgelig til UTLANDETs stølsheim for å gjøre seg fete 
 
Min gamle kjenning Øystein Noreng, som jeg har drøftet tilhørende oljepolitikk med flere ganger siden 1990-årene har nå levert en gjennomgang av utviklingen i Statoil siden børsnoteringen i 2001 (også tidligere kommentert/linket til her på forumet). Noreng kan med basis i de harde tall fastslå at privatiseringen av Statoil IKKE har vært vellykket:
https://www.tu.no/artikler/statoil-har-behov-for-en-kritisk-gjennomgang-av-sin-internasjonale-virksomhet/378448

Noen sentrale trekk ved utviklingen:
Statoil har tapt 121 milliarder kroner i utlandet bare siden 2014, 108 av dem nedskrivninger.
De faktiske tapene siden 2001 er ikke klart diskutert hos Noreng, og mye er omfattende maskert gjennom nesten ugjennomtrengelige posteringer.
Man vet uansett en ting: De faktiske utenlandstapene er enormt mye større enn myndighetene har latt regnskapene komme unna med. Så vidt egne vurderinger kan jeg ikke se at Statoil har tjent penger noe sted i utlandet med unntak av Angola i en periode, og det var i den 100% statseide perioden før 2001(!).

Jeg har skrevet både her og i andre fora at Statoil har behov for en kritisk gjennomgang av sin internasjonale virksomhet. Nå sier altså Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, det samme i sin kommentar i Teknisk Ukeblad.

I Stavanger Aftenblad kommenterer han også luksusdirektørstaben i London. Jeg skrev en gang: "Hva i alle dager skal Statoil med disse blårussene i London - de kan jo ingenting av suksesskriteriene for norsk oljeindustri?!"

Noreng sier i praksis det samme: "Tallene viser at Statoils godt betalte direktørstab i London, med ansvar for strategiutvikling og internasjonale operasjoner, har vært vesentlig mindre kompetente enn sine mer beskjedent gasjerte kolleger på Forus. Etter å ha gått gjennom årsrapportene for hele tidsserien siden børsnoteringen i 2001, trodde jeg ikke mine egne øyne" sier han i Aftenbladets oppslag (abonnementartikkel).

Statoil har prestert å investere mest i utlandet, trass massive tap hele veien - når skjønner de at de må snu?
Noreng har gått gjennom Statoils resultater for perioden 2001 – 2016 ifm. et bokprosjekt som skal utgis i august.

Blant annet konkluderer han med at:
• Over halvparten (54 prosent) av nærmere 1100 milliarder kroner, som totalt er investert i leting og utvinning, er brukt i utlandet.
• Statoils driftsresultat i utlandet var negativt før skatt i 2014, 2015 og i 2016, med et samlet underskudd på 121 milliarder kroner.
• Statoil hadde et samlet overskudd oppstrøms etter skatt i Norge på 431 milliarder kroner i årene 2001-2016. Tilsvarende tall for utlandet gir et underskudd på 67 milliarder kroner i samme periode.
• Statoilkonsernet som helhet har hatt et underskudd etter skatt i 2015 og 2016.
• I løpet av tre år (2014–2016) tapte Statoil før skatt 140 milliarder kroner i Amerika alene.

Summert:
Statoil har siden 2001 brukt mer penger enn selskapet har tjent, i motsetning til de fleste andre store oljeselskapene, med unntak av italienske Eni.
Derfor har altså Statoil - i beste blåruss børstradisjon - måttet ta opp lån og snekre pinlige aksjetildelingsløsninger for å betale utbytte de siste par år: Hvorfor skal den norske stat gi bort (til og med lånte!!) penger til utenlandske investorer på denne måten?

Spørsmålet er når mer edruelige myndigheter skjønner at de må gripe inn og få dette fremdeles (formelt) statskontrollerte selskapet ut av blåruss-karusellen. Her har jeg selvsagt ingen forhåpninger til dagens regjering; de drømmer jo bare om få solgt både Statoil, Statkraft og andre statlige irritasjonsmomenter ut av landet så fort og mye de kan.
 
Mer øding av landets formue på stadig nye idiotiske tapsprosjekter i det forjettede utland må selvsagt stanses av mer voksne folk: Se de enorme verdiene selskapet har tjent - og fremdeles tjener!! - på norsk sokkel. Tenk om hundrevis av feilsatsede utenlandsmilliarder i stedet hadde gått til "gammeldags" kontrollert industriutvikling i Norge?

Men blåruss-viljen til å dra ut i verden og være storkar med våre penger synes fremdeles grenseløs: Nå har selskapet begynt et vanvittig investeringsløp i vindmøller både nasjonalt og internasjonalt mens gullklumpene på norsk sokkel forvitrer og fagforeningene skriker opp om nedpint sikkerhetsarbeid. Og selvsagt, som konsekvens av utenlandstapene har de ikke lenger råd til å utnytte sine felter optimalt, slik de kunne før selskapet begynte å kaste vekk mer enn hele overskuddet i utlandet.

Dette bare som et innspill om at NASJONALE SELVSKADERE ikke bare finnes i aktivistorganisasjonene og blant de skinnhellige, bortskjemte borgerbarna i selvskadermiljøene SV, Venstre og MDG, men også i det Statoil som før privatiseringen i 2001 var nasjonens store rikdomsprodusent og distributør. Nå en lurvete, inkompetent og verdiødende blårussgruppe utenfor statlig kontroll - og i klart brudd med de fleste intensjoner i Petroleumsloven.

   
 

7
Andre emner enn klima / Vår arme hovedstad: Boss og bæsj
« på: 18.03.2017, 11:53:22 »
Gjennom vraking av kommunens velfungerende bosshåndtering og i stedet tildele hele Oslos bossansvar til en eller annen privat-Johnny etablerte man raskt  Napoli-tilstander i Oslos gater. Miljøets klimavitenskapelige fyrtårn og lysbærer Lan Marie - som egentlig skulle ha ryddet opp i dette for lengst i stedet for å snakke om klima hun ikke forstår noe av - skjønner heller ikke hvorfor folk er så bestyrtet. Nei, si det? Hva vet et stakkars klimauvitende søppeloffer om sånt? Denne berta er nok snart moden for større oppgaver enn å rasere skarve Oslos infrastruktur. Caffe latte-gjengen kommer sikkert til å stemme henne inn på stortinget i par med selveste sjefsselvskader Rasmus Hanson, for denne damen har potensial til mer: Vi husker jo da hun foran forrige valg skulle nedlegge oljeindustrien og antok at staten enkelt burde betale for det. At staten får hoveddelen av sine ressurser fra olja er selvsagt uinteressant for bortskjemte og komplett unyttige urbane caffe latte-parasitter av denne art.



Men stakkars Oslo sliter med mer: Nettavisen la forleden ut et interessant bilde fra Klosterhagen Borettslag i Gamle Oslo:



De som vil lese mer om denne saken, får begynne her:
http://www.nettavisen.no/nyheter/borettslag---trist-at-vi-matte-sette-opp-et-slikt-skilt/3423322888.html

Vi får alle samle oss i inderlig bønn - med den religion man finner tryggest - for vår arme hovedstad.




8
Ved å starte med VG i dag kan enhver bli forvirret, for på framsida hevdes dette:

"Klimatallene som skaper frykt"




På innsida finner vi dette:

"Ny forskning: Kloden kan bli fem grader varmere i år 2100"

Link: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/ny-forskning-kloden-kan-bli-fem-grader-varmere-i-aar-2100/a/23932719/

Det er altså ikke tvil hos VG: Vi går mot et snarlig Thermageddon. Basert på den ypperste forskning, må man tro, siden dette fortjener et slikt førstesideoppslag i landets mest leste avis en rolig fredagsmorgen?

Trøste og bære, for å dempe frykten er det bare å søke trøst hos det påstått blytunge Nature, som nå har publisert en artikkel som hevder det stikk motsatte, nemlig at:

"Abrupt cooling over the North Atlantic in modern climate models"

Link: http://www.nature.com/articles/ncomms14375

For hva er det denne artikkelen hevder? Jo, The Guardian slår nå stort opp at:
"The findings by the British and French team, published in the Nature Communications journal, in sharp contrast to the IPCC, put the probability of rapid North Atlantic cooling during this century at almost an even chance – nearly 50%." 

Link:
https://www.theguardian.com/environment/2017/feb/24/drastic-cooling-north-atlantic-beyond-worst-fears-scientists-warn

Det er som jeg har sagt lenge: Lenge leve the settled science!
Og som Gro alltid har sagt: "Det er umoralsk å tvile!"

9
Både Færøyane og Island fikk sin første Michelinstjerne i dag!



Akkurat nå pågår et stjernedryss over nordisk gourmetsatsing, der Stavanger allerede har fått stjerne for sin lille sushirestaurant Sabi Omakase ("kokken bestemmer" på japansk) som kan betjene bare ca. 1000 mennesker/år. "Vil aldri tjene penger, men skal vise hva vi ellers kan", sa eieren (som eier flere restauranter i Stavanger) akkurat nå på TV.



Men enda mer grensesprengende for den nordiske framgangen er nok at både Færøyene og Island har kommet på stjernekartet for første gang.

Nå er det vel bergenserne som venter spent på om Lysverket har blitt verdsatt av Michelin.
*Siste: Lysverket fikk ikke stjerne i år. Jeg har faktisk vært innom Lysverket, men må nok ta en tur til. Første gang så jeg for min del ikke noe tydelig stjernebilde der, men jeg hører mange si at det er til dels strålende ting å oppleve der.

Likevel, skulle egentlig sett at Norge kom mer opp nå - også utenfor Oslo, vi deltar jo i toppen på Boccuse d'Or hvert år. I fiskerikommunen Austevoll i Bekkjarvik ute i havgarden i Hordaland driver for eksempel verdensmester i kokkekunst Ørjan Johannessen sitt gjestgiveri.


Vinneren av Boccuse d'Or 2015 kom fra Austevoll

Link: http://www.bekkjarvikgjestgiveri.no/nb/

Ellers er det etter det jeg kan se ikke meldt at noen nordiske mister sin tidligere stjernestatus.

Uansett, med inkluderingen av Færøyene og Island og en rekke nye spennende restauranter i Norden for øvrig, så tyder mye på at Norden ute i verden vil framstå som en sterkt styrket matregion når denne utdelingen er ferdig i dag.
 

10
Det er ikke for vanlige mennesker å forstå dette med NOAA, NASA, GISS og HADCru sine behov for globale temperatur-etterjusteringer. At det alltid ender med at den varme mellomkrigstiden blir kaldere og kaldere og de siste tiårene varmere og varmere er nå en ting, men hvordan man klarer å forsvare dette mot regionale forskere (som må antas å ha de mest presise lokalkunnskaper) som opererer med helt andre temperaturforløp før de havner i IPCC-kvernen er et rent mirakel. Vi skal se på et ellevilt eksempel nedenfor.

Nature-paper: "Regional cooling caused recent New Zealand glacier advances in a period of global warming"



Voksende snøbreer på New Zealand

I dette paperet får vi nemlig oppleve at noen av de mest AGW-frelste forskere på kloden klarer å fortelle det paradoksale at New Zealand har hatt minst 58 voksende breer de siste tiårene fram til 2008 (som studien strekker seg fram til) pga. "regional cooling", mens en parallell sjekk mot HADCru for samme periode i New Zealand selvsagt nå viser tydelig oppvarming:



Jaja, dette er jo underlig nok, men dette Nature-paperet er for øvrig en ufrivillig komisk illustrasjon av forskning som uansett hva man finner, finner støtte for menneskeskapt global oppvarming, se mine uthevinger i rødt i paperets abstract:
 
Først fastslår man komplett uten motforestillinger
a) en verdensomfattende reduksjon i isbreer (tydeligvis uten å ta Antarktis og en del andre steder med i betraktningen, som til sammen utgjør over 90% av verdens samlede landisvolum), som så
b) alt overveiende (predominantly) skyldes "anthropogenic climate warming", der mer seriøse forskere forlengst har innsett at forklaringsbildet der brereduksjon faktisk er registrert, er langt mer fasettert enn global oppvarming (menneskeskapt eller ikke), bl.a. forholdet til kystnærhet, høydeforhold, vindforhold, nedbørsforhold, velkjente naturlige variasjoner, osv., sitat:

"Glaciers experienced worldwide retreat during the twentieth and early twenty first centuries,
and the negative trend in global glacier mass balance since the early 1990s is predominantly
a response to anthropogenic climate warming
. The exceptional terminus advance of
some glaciers during recent global warming is thought to relate to locally specific climate
conditions, such as increased precipitation".


Så finner man imidlertid det avvik hjemme hos seg selv at breene slett ikke har minket, men økt, og at det ikke skyldes mer nedbør pga. "anthropogenic climate warming". Nei, det skyldes faktisk at temperaturen i den undersøkte perioden kort og godt har falt (samme hva IPCC-leverandør HADCru sier i grafen ovenfor), sitat:

"In New Zealand, at least 58 glaciers advanced
between 1983 and 2008, and Franz Josef and Fox glaciers advanced nearly continuously
during this time. Here we show that the glacier advance phase resulted predominantly from
discrete periods of reduced air temperature, rather than increased precipitation
. The lower
temperatures were associated with anomalous southerly winds and low sea surface
temperature in the Tasman Sea region".


Så skal altså dette avviket fra "anthropogenic climate warming" til "regional cooling" forklares, og ooopps, da er det ikke mer menneskeskapte forhold ute og går, nå er det (naturlig) "variability" som gjelder, sitat:

"These conditions result from variability in the
structure of the extratropical atmospheric circulation
over the South Pacific".


Men ooopps igjen; "variability"?! Hva slags skader for "saken" kan dette føre til hvis det blir stående uimotsagt at "variability" trumfer "anthropogenic climate warming"?!
Slapp av, dette løser man elegant med følgende vitenskapelige credo, sitat:

"While this sequence of climate variability and its effect on New Zealand glaciers is unusual on a global
scale, it remains consistent with a climate system that is being modified by humans"
.
Sitat slutt.

Men mat skal de ha!

Link: https://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2017/02/nature-communications-feb-2017.pdf

11
Her er et nokså nylig TV-intervju der hun utdyper det hun skrev på sin blogg da hun trakk seg fra sin universitetststilling:

“The deeper reasons have to do with my growing disenchantment with universities, the academic field of climate science and scientists… I no longer know what to say to students and postdocs regarding how to navigate the CRAZINESS in the field of climate science. Research and other professional activities are professionally rewarded only if they are channeled in certain directions approved by a politicized academic establishment — funding, ease of getting your papers published, getting hired in prestigious positions, appointments to prestigious committees and boards, professional recognition, etc.”
“How young scientists are to navigate all this is beyond me, and it often becomes a battle of scientific integrity versus career suicide
.”

Link: https://www.youtube.com/watch?v=qUVAwp1x1hw



Currys vitnemål overfor US Senate Commerce Committee Hearing
Tema: "Data or Dogma? Promoting Open Inquiry in the Debate Over the Magnitude of the Human Impact on Earth’s Climate":

Link: https://www.youtube.com/watch?v=GujLcfdovE8

12
Professor Philip Lloyd, Energy Institute, CPUT, SARETEC, Sacks Circle, Bellville har sett litt nærmere på hva som har skjedd med temperaturådataene i hans hjemby Cape Town. Han ble veldig rystet over hva han fant: "Playing around with my hometown data, I was horrified when I found what NASA had done to it.  Even producing GISTEMP Ver 2 was counterfactual."

Slik var de data han var familiær med før GISS begynte å arbeide med dem:



Selv om Cape Town er på den andre siden av jorden, så ser jo dette påfallende likt ut med de data vi opererte med her til lands også, før IPCC-regimet fikk tak i dem. Dvs. den gangen den varme mellomkrigstiden var global og utpreget tydelig. Men den godeste Lloyd finner etter hvert ut hva som har skjedd:

In NASA’s hands, the data
- pre-1909 was discarded;
- the 1910 to 1939 data was adjusted downwards by 1.1deg C;
- the 1940 to 1959 data was adjusted downwards by about 0.8 deg C on average;
- the 1969 to 1995 data was adjusted upwards by about 0.2 deg C,

with the end result that GISS Ver 2 was:

 


Den godeste professor ble overrasket, og henvendte seg til NASA for å høre hvordan dette hadde gått til. Men han ble ikke særlig klokere:
"Being curious, I asked for the metadata. Eventually I got a single line, most of which was obvious, latitude, longitude, height above mean sea level, followed by four or five alphanumerics. This was no basis for the “adjustments” to the raw data."

Men han lyver sikkert, i alle fall er han bare en rørekopp, professor eller ikke. Det er vel ingen som tviler på NASA?
I alle fall ikke når det bare er skeptikerreiret WUWT som har tatt inn hans forundring.

Link: https://wattsupwiththat.com/2017/01/28/homogenization-of-temperature-data-makes-capetown-south-africa-have-a-warmer-climate-record/

Her er en annen framstilling av rådataene versus de justerte:

Rådata



Justert (merk for øvrig at skalaen på temperaturaksen også er endret):


Link: http://climexp.knmi.nl/selectstation.cgi?id=someone@somewhere



PS: Her er forresten hvordan NASA kommer ut i forhold til satelittdataene nå:



 

13
NTB er fast leverandør av ekstremt klimasludder til de medier som vil trykke det, bl.a. forskning.no. Forskning.no vet godt hvor råttent NTB fremmer uvitenskapelig og løgnaktig klimaalarmisme, slik at der har man innført praksis med stengt kommentarfelt når de legger ut NTB-tøvet. Noen kunne jo finne på å presentere andre fakta....

Også Dagens Næringsliv er alltid i første linje med å gjengi de verste NTB-alarmismene, og i dag slipper de til NTB med en salve løgnhistorier vi ikke har sett maken til siden klimaklovner som Benestad og Prestrud løp rundt med tommestokk og målte vannstanden utenfor den nye operaen - helt til noen fortalte dem at Oslo vil ha mer landheving enn vannheving de neste 100 år.

Men les dette fra NTB, så kan man faktisk forstå at Trump har fått nok når tilsvarende agitatorer driver og slipper lignende vrøvl fra departementskorridorene der borte: http://www.dn.no/nyheter/2017/01/27/0627/Utenriks/klimaendringene-gir-europa-store-utfordringer

Jeg klarer faktisk ikke å finne en eneste sann påstand i det NTB kjører på med her. Man kan jo få klimaindusert denguefeber av mindre.


14
Jeg har samlet meg noen visdomsord som, tilfeldig eller ikke, synes å passe veldig godt på en liten gruppe i et visst elfensbenstårn:



Benjamin Decasseres:
"Fremskritt er intet annet enn latterens seier over et dogme"

Bertrand Russell:
"Flertall sementerer det bestående. Fremskritt er mulig bare via mindretall" (!!)

Halldór Kiljan Laxness:
"Fremskritt finner man som oftest der hvor mennesker i en bestemt situasjon beslutter å nekte å adlyde"

E. M. Forster:
"Å stole på folk er en luksus bare de velstående kunne unne seg; de fattige har ikke råd til det"

Sokrates:
"Du skylder deg selv å ha like megen mistillit til dårlige mennesker som tillit til gode"

Norsk Ordtak:
"Gud dekker meg til, sa kjerringa, ho satt naken på sengekanten"

La oss derfor avslutte med den chilenske poeten og nobelprisvinneren Pablo Neruda, som måtte leve i langvarig eksil for sine meninger:
"De kan knuse alle blomstene, men de kan ikke stoppe våren" (eller det som klimarasjonelle kaller "naturlige variasjoner").



15
Jeg datt plutselig bort i en artikkel i Klassekampen, med to sensasjonelle faktorer som tilsier publisering her på forumet:

1) Klassekampen har lenge vært en god analyseavis, men har nå pinadø også utviklet humor/sjølironi, i rimelig stor kontrast til AKP'ernes tidligere gravalvorlige sjølproletarisering (se link til artikkel nedenfor)

2) Vi får del i en ellevill flatfyllkonsert i Trondheims utkant på 80-tallet jeg skulle gitt termometeret mitt for å ha opplevd:

"Midt på 1980-tallet er du med på en stor kommersiell suksess, turneen til den storselgende trioen Claudia Scott, Ottar Big Hand Johansen og Casino Steel. Hvordan var det?

– Det var lite der som liknet på det jeg elsker med musikk. For eksempel skal man spille i Trondheim, bare at det ikke er til Trondheim man drar, men inn en liten sidevei og tre mil inn i skauen, til et sirkustelt med plass til tre tusen tilskuere – alle døddrukne før lydprøven. De var der ikke for musikken, men på grunn av alle andre som var der. Men en god historie har jeg i hvert fall: Den svenske lydmannen vår liknet på Big Hand ... bare at han var en halvmeter kortere. God å synge var han også, så på et av showene gikk han på scenen utkledd som Big Hand, for å synge åpningslåten med Casino og Claudia. At han var langt mindre enn Big Hand, var ikke det rareste – nedentil var han naken, med unntak av gitaren. På slutten av låten kom Big Hand inn på scenen, men sklei og knuste en svindyr gitar, i tillegg til å skade seg. Ble ikke noen hyre den gangen. Greit nok, hjemme i Bergen var jeg akkurat da med på å starte opp Café Opera. Skal jeg være ærlig, er vel nettopp dét min aller største hit.



Bakgrunnen er altså at den suverene bergensmusiker H.P. Gundersen portretteres, i en artikkel man absolutt bør kose seg med noen minutter:
http://www.klassekampen.no/article/20161107/ARTICLE/161109905
 

Sider: [1] 2 3 ... 14