1. Overlege Halvor Næss om politisk konsensus og frykten for stempling
Artikkelen oppsummerer problemstillingen slik:
"Det er et tankekors at i en tid hvor "mangfold" og "inkludering" hylles, er det lite rom for intellektuelt og faglig mangfold i klimapolitikken. Å stille spørsmål ved om vi står foran en eksistensiell klimakrise er ikke nødvendigvis et uttrykk for fornektelse, men for kritisk tenkning. Det er kritisk tenkning forankret i virkeligheten som har drevet vitenskapelig, økonomisk og politisk utvikling i århundrer. Når slike spørsmål ikke får politisk representasjon, mister vi ikke bare debatt. Vi risikerer å miste tilliten som er selve grunnlaget for samfunnslimet. Det er paradoksalt at vi som er kritiske til den såkalte klimakrisen, ikke har en eneste representant på Stortinget."
Næss om politisk konsensus og frykten for stempling
"En viktig del av forklaringen ligger i hvordan det politiske systemet i Norge og mange andre vestlige land har utviklet en konsensus rundt klimapolitikken.
.....
Næss sier at det derfor er blitt "politisk risikabelt å avvike fra fortellingen om klimakrisen. Ikke bare risikerer man å bli stemplet som "klimafornekter", et begrep ofte brukt mer polemisk enn presist, men også å miste samarbeidsmuligheter og troverdighet som "ansvarlig" politiker."
Næss peker på at der er bygd opp et konformt "moralsk" bolverk mot å stille seg kritisk til det alarmistiske klimanarrativet, sitat:
"Denne konformiteten forsterkes av at klimapolitikken i stor grad er blitt en moralsk kategori: Å "tro på klimavitenskapen" er ikke bare et spørsmål om å lese data, men om å vise verdier, ansvar, solidaritet og fremtidstenkning. Dermed får skeptikere rollen som kyniske industriforkjempere eller beskyldes for å være ideologisk forblindede og bakstreverske. Et slikt klima (i overført betydning) gjør det nesten umulig for faglig fundert kritikk å få plass i det politiske sentrum (som synes kapret av ekstremister)."
Lenke: https://inyheter.no/12/05/2025/klimaskepsis-og-demokratisk-representasjon-et-undertrykt-perspektiv/
Artikkelen oppsummerer problemstillingen slik:
"Det er et tankekors at i en tid hvor "mangfold" og "inkludering" hylles, er det lite rom for intellektuelt og faglig mangfold i klimapolitikken. Å stille spørsmål ved om vi står foran en eksistensiell klimakrise er ikke nødvendigvis et uttrykk for fornektelse, men for kritisk tenkning. Det er kritisk tenkning forankret i virkeligheten som har drevet vitenskapelig, økonomisk og politisk utvikling i århundrer. Når slike spørsmål ikke får politisk representasjon, mister vi ikke bare debatt. Vi risikerer å miste tilliten som er selve grunnlaget for samfunnslimet. Det er paradoksalt at vi som er kritiske til den såkalte klimakrisen, ikke har en eneste representant på Stortinget."
Næss om politisk konsensus og frykten for stempling
"En viktig del av forklaringen ligger i hvordan det politiske systemet i Norge og mange andre vestlige land har utviklet en konsensus rundt klimapolitikken.
.....
Næss sier at det derfor er blitt "politisk risikabelt å avvike fra fortellingen om klimakrisen. Ikke bare risikerer man å bli stemplet som "klimafornekter", et begrep ofte brukt mer polemisk enn presist, men også å miste samarbeidsmuligheter og troverdighet som "ansvarlig" politiker."
Næss peker på at der er bygd opp et konformt "moralsk" bolverk mot å stille seg kritisk til det alarmistiske klimanarrativet, sitat:
"Denne konformiteten forsterkes av at klimapolitikken i stor grad er blitt en moralsk kategori: Å "tro på klimavitenskapen" er ikke bare et spørsmål om å lese data, men om å vise verdier, ansvar, solidaritet og fremtidstenkning. Dermed får skeptikere rollen som kyniske industriforkjempere eller beskyldes for å være ideologisk forblindede og bakstreverske. Et slikt klima (i overført betydning) gjør det nesten umulig for faglig fundert kritikk å få plass i det politiske sentrum (som synes kapret av ekstremister)."
Lenke: https://inyheter.no/12/05/2025/klimaskepsis-og-demokratisk-representasjon-et-undertrykt-perspektiv/