Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Topics - Telehiv

Pages: [1] 2 3 ... 34
1
Hele det bratte og værutsatte Norge er utsatt for naturtrusler der man ferdes. Men det er særlig Vestlandet med sitt verdifulle industri- og næringslivsnettverk som i en del år har vært tema for storsatsing på ny infrastruktur, jfr. "fergefri E39". Dvs. å få bundet vestkysten mest mulig tids-effektivt sammen. Kostnadene ved å gjøre dette har imidlertid steget fra de opprinnelige rundt 100 millarder NOK til nå godt over 300, og man frykter at det kan bli mye mer.

Det samme Vestlandet er også gjenstand for de mest jevnlige rasulykkene, både snøras om vinteren og diverse jord- og steinras og vårflomskader og andre uhumskheter resten av året. Hovedårsaken har sine naturlige årsaker; bratt og råttent fjell, og stor sesongrelatert bresmelting fra høyfjellet.
Dumskap er også en sentral faktor i dagens ulykkesbilder: Ignoreringen av at trange dalskar - med lange tidsmellomrom ("utenfor manns minne") - plutselig kan samle opp ekstra stor nedbør og sende ned over nymotens tullinger som har fått lov å bygge nye hus under gamle flommerker.

Så sent som i morges meldes at en steinblokk på størrelse med en personbil har ramlet ned og stengt E16 i Nærøyfjorden. Sånt skjer hele tiden på Vestlandet. Det er nærmest et mirakel at det ikke går flere liv. Den banale årsaken er av rent statistisk art; de fleste mindre veiene har oftest liten trafikk og at lokale folk respekterer etablerte faresignal og skygger unna når det ligger an til snøras, steinsprang og andre veisammenbrudd.
     
Det er ikke tvil om at vestnorsk veistandard er under enhver kritikk ifht landets øvrige velstand og infrastruktur. Det store spørsmålet er derfor:
Skal de store midlene satses på å gjøre hovedtraseen E39 fergefri, eller heller mer generelt utbedre og sikre hele veinettet?



Jeg er ikke i tvil om hva samfunnet bør prioritere:
- Modernisere det eksisterende fergenettet (gjerne til elektrisk der man kan gjøre det på en fornuftig måte; dieselfyrte ladeaggregat eksklusivt...) og glem kostnadsgaloppen rundt de mest steindyre broene og undersjøiske tunnelene
- Bruk i stedet pengene til å utvikle det generelle veinettet til å bli mer funksjonelt og sikkert for hele kystregionen. Vi vil se en rekke kreative lokalsamfunn utenfor E39 blomstre opp og satse på nyskaping får man dette til.
- Dette vil gi mye tryggere veier og større samfunnssikkerhet - og like stor effektivitet - til en langt mindre kostnad enn stormannsgale broer og undersjøiske tunneler.

Sånn, så var det sagt!
 

2
HRS har sett nærmere på den danske investeringsbanken Saxo Bank sin årlige «De ti villeste spådommene for økonomien og finansmarkedet» for 2020, som er såpass velskrevet at vi tillater oss å gjengi mye av dette nedenfor.
For 2019 spådde Saxo bl.a. at vi ville oppleve global transportskatt ("etter klimapanikk"), Trump ville sparke Fed sjef Jerome Powell, Apple kjøpe opp Tesla, Tyskland gå i resesjon, osv. Treffsikkerheten har rimeligvis vært høyst blandet, men spådommene skaper alltid interessante debatter, og det er vel litt av poenget? Og noen ganger har selv usannsynlige tips gått inn.
 
e24 omtalte 2019 her, som dere kan sjekke treffgraden på selv: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/a2zBgO/dette-er-saxo-banks-elleville-spaadommer-for-2019
 


Vil noen av spådommene for 2020 gå inn?
I årets rapport heter det at «Scenariene er ikke tenkt som prognoser, men snarere som en øvelse i å finne frem til ti relativt kontroversielle ideer, som kan snu investorenes verden på hodet, sette gang diskusjoner og utfordre. Hvis noen av de ville scenarier inntreffer, vil de få en markant effekt på markedene, og det må man som investor være forberedt på.»

Om noen av kontroversielle ideene skulle slå til, vil det i så fall ikke være første gang, melder Berlingske. I 2016 var for eksempel en stor økning i prisen på bitcoin på listen over ville spådommer 2017. Da spådommen kom hadde bitcoin en kurs på rundt 700 dollar, i november 2017 eksploderte bitcoin-valutakursen til nesten 20 000 dollar. Aksjekrakket i 2008 og kollapsen i oljeprisen i 2014 var også med i Saxos «ville» prognoser.

For 2020 gjettes det på følgende:

1. Danske banker i sterkt come-back

De siste årene har danske banker vært hardt presset av negative renter og økende kostnader i kampen mot hvitvasking. Bankenes aksjekurser har falt med opptil 60 prosent de siste to årene. Men 2020 vil være et vendepunkt, og sender aksjekursene opp 40 prosent neste år.

2. Chip-produsenter lider under ny teknologisk strid
Chip-produsenter har hatt noen strålende år på børsen på grunn av en boom innen cloud-løsninger, big data, kryptovalutaer og ikke minst kunstig intelligens. Neste år er det stopp i den raske veksten. Investorer begynner å bli mer skeptiske til potensialet overfor kunstig intelligens.

3. USA inn i lavkonjunktur
Frykt for en amerikansk lavkonjunktur går i oppfyllelse, og Trump og sentralbanken har ikke noe annet valg enn å lansere større støttepakker, blant annet gjennom enorme infrastrukturinvesteringer for å skape vekst. Inflasjonen stiger kraftig og gir høyere renter. Det blir et problem for mange virksomheter som i mange år har overlevd på lave renter. For investorene betyr dette at såkalte verdiaksjer (virksomheter som er billige i forhold til den forretningsmessige verdi) vil gjøre det bra fordi de er lavere priset og ofte har solide forretningsmodeller.

4. ECB trekker tilbake rentene i pluss
Etter å ha hatt negative renter siden 2014, kaster Den europeiske sentralbanken (ECB) inn håndkleet og erkjenner at de negative rentene skader økonomien og banksektoren. Anført av den nye ECB-sjefen Christine Lagarde hever banken renten i januar og fortsetter med renteheving den er positiv igjen innen utgangen av 2020. Det fører til at europeiske bankaksjer vil stige 30 prosent neste år.

5. Olje- og gassaksjer vinner over grønn energi
På tross av den grønne dagsorden vil olje- og gassektoren bli 2020s overraskende vinner på aksjemarkedet. Det skjer fordi de oljeproduserende landene (OPEC) nok en gang vil trekke i bremsen og holde produksjonen kunstig lav, mens uproduktive amerikanske skiferprodusenter stenger dørene. Samtidig øker etterspørselen av olje i Asia.

6. Trump innfører toll på alle utenlandske varer
Med utsiktene til et vanskelig presidentvalget i november, bestemmer president Trump å trekke en kanin opp av hatten. Han innfører en «America-first»-avgift, som inkluderer en flat momssats på 25 prosent for alle utenlandske varer. Det forstyrrer importen i USA og sender den amerikanske inflasjonen i været.

7. Sverige dropper den politiske korrekthet
Et presset Sverige, som i 2020 sliter med både med økonomisk og sosial krise, skyver politisk korrekthet til side og gjør plass til forandring. Dette baner vei for betydelige finanspolitiske støttepakker som sparker igang svensk økonomi og hever den svenske kronen.

8. Demokratene vinner presidentvalg
Millenniumsgenerasjonen vil ha fokus på sosial rettferdighet, ulikhet og klimaendringer, og – sammen med kvinner – svinger den hardt til venstre i den amerikanske valgkampen. Demokratene vinner dermed presidentvalget i november 2020 og får kontroll over begge kongresskamrene. Det fører til beintøffe forhandlinger om medisinpriser, der helse- og farmasøytiske aksjer kollapser med 50 prosent.

9. Ungarn forlater EU
Ungarns statsminister, Viktor Orbán, fortsetter å trekke landet vekk fra EU og rykker nærmere Tyrkia. Dette skjer samtidig med EU har innledet en artikkel 7-prosedyre for brudd på EUs grunnleggende rettsprinsipper. Uenighetene kulminerer i 2020, med den konsekvens at Ungarn forlater EU. Dette sender den ungarske forint voldsomt ned.

10. Asia slipper dollar som reservevaluta
Den amerikanske dollaren er for tiden verdens viktigste reservevaluta – en valuta som for eksempel sentralbanker og andre finansinstitusjoner har som en fast del av reserven. Det er tilfelle også i Asia, men for flere asiatiske land – inkludert Kina – kan det ha ulemper når for eksempel en handelskrig inntreffer. Derfor lanserer den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken (AIIB) i 2020 en ny valuta kalt «Asian Drawing Right» basert på blockchain. Dette flytter mye av verdenshandelen bort fra dollaren, som svekkes med 20 prosent mot den nye asiatiske valutaen.

Utvilsomt spreke gjetninger, så får vi se hva 2020 bringer.
Og jeg antar leserne her på forumet ikke er enig i alt? Kanskje snarere tvert i mot?
Kjør debatt! 

3


The British Equine Veterinary Association (BEVA) har med utgangspunkt i "climate change" studert 792 hester og funnet at "31 per cent were overweight". Hvordan de var i årene før vites ikke, men det er visst ikke så viktig i denne type "klimaforskning". Dessuten har vel de fleste av tidligere års hester gått i pølsene for lengst, så who cares?

Hovedfunn i denne nye forskningen er:
- 31% av hestene har spist seg dørgende feite pga. at graset gror så mye pga. "klimaendringer"
- Eierne sliter med "a range of modern “socioeconomic pressures” including climate change" og evner derfor ikke å trene av dem fettet

Her har nok det betalende forskningsprogrammet gitt et nytt stort bidrag til verdens klimaforståelse. Direktøren bak disse fabelaktige funnene slår nemlig fast at "Warmer and wetter climates also mean greater grass availability."
Tygg på den: "greater grass availability".... Jeg kunne ikke sagt det mer vitenskapelig selv. Jeg har til og med hørt at hvis du ikke vanner planter, dauer dem. Du store.

Men man blir fort utdatert i denne bransjen: I fjor, etter tørr og varm juni/juli, ble det sendt ut flere britiske kriserapporter om "not enough grass", crops decimated", osv. Hvordan denne gjengen nå har funnet at de stakkars hestene har spist seg dørgende feite der ute på friland i stedet, er jammen ikke godt å vite?

Videre forskning å håpe på:
Jeg venter derfor med spenning på vinterens studie om de psykiske og somatiske skadevirkningene på hester som observerer uvanlig (unprecedented) mye snø utenfor stallvinduet (USA har tidlige rekordtilstander både her og der i år) - hvis den kommer. Dramatisk avmagring og rykninger i munnvikene? Mindre testikler? Annet?
Vi må også anta en økning i selvmordsraten blant klimaalarmistiske hesteeiere. Her må ansvarlige institutter bare se å få ut forskningen så raskt som mulig. Verden kan ikke vente. Her må det ikke spares på pengene.

Link: https://www.telegraph.co.uk/news/2019/11/29/climate-change-making-horses-fat-causing-abundance-grass-grow/

WUWT og deres kommenatorer ler seg skakke her: https://wattsupwiththat.com/2019/11/30/climate-change-is-making-horses-fat/

 

4
Hvor blir det av de gamle tankene om en nordisk energiallianse?
De siste årene har Statnett investert et betydelig beløp i kabler til Kontinental-Europa og Storbritannia, men de fleste investeringer på tvers av de nordiske landegrensene – for eksempel mellom Sør-Norge og Sverige samt Skagerrak-forbindelsen – er lagt på is inntil videre.


ENORME INVESTERINGER: Over de neste ti årene skal de nordiske nettselskapene Statnett, Svenska kraftnät, Energinet i Danmark og Fingrid i Finland investere 150 milliarder kroner

Direktøren i Fortum mener derfor at det nordiske partnerskapet, både i planleggingen av ny infrastruktur og av selve driften, må gjenopplives. Det må bygges kostnadseffektivt, og byenes ressurser som ligger i fjernvarme og øvrige termiske energiløsninger for bygg kan virke avlastende på nettutbyggingen. Sistnevnte ressurs må ikke glemmes, men utnyttes maksimalt.

Link: https://finansavisen.no/meninger/debattinnlegg/2019/11/29/7476960/fortum-hoye-klimaambisjoner-krever-et-grenselost-stromnett-i-norden


5
I dag meldes at Børge Ousland (53) og Mike Horn (57) må hentes ut fra sin ekspedisjon der de hadde planlagt å krysse Polhavet fra Alaska til Svalbard på ski. Et forskningsskip har fått oppgaven med å hente dem ut av polisen. De hadde ikke krefter igjen til å overvinne isens motdrift og strengere kulde enn ventet.
VG gjengir Horn i to artikler den 23. nov. og i dag på at det var for mye (og "farlig") is til at de opprinnelige planene om å bli hentet av en seilskute kunne følges, og man måtte i stedet nå la seg redde ut av et isklasset forskningsskip. Altså en ny variant av farsen med "the ships of fools".

Link VG idag: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rA4P20/boerge-ousland-paa-polekspedisjon-hentes-ut-med-forskningsskip?utm_source=vgfront&utm_content=row-4


I POLISEN: Børge Ousland drar pulken over isen i mørket. Bildet er først publisert på Mike Horn sin instagramprofil mikehornexplorer.

Klimaalarmistene i noen av vulgærmedia er imidlertid allerede i full gang med å snu årsaksbildet for hvorfor de to måtte gi opp, på hodet:
De prøver å si at det var så tynn is at de ikke kunne gå på ski der. NTB og Aftenposten er allerede i full gang med dette:

https://www.aftenposten.no/norge/i/4qQBkG/boerge-ousland-maa-hentes-fra-polekspedisjon-grunnet-tynn-is

Problemet er at aktørene selv for få dager siden, men før de måtte hentes ut, opplyste at det var for mye is - som i tillegg drev mot dem, og for mye kulde som var utfordringen.

Heldigvis har VG gjengitt dette mer redelig i de to siterte artikler:
De to halvgamle rabagastene hadde nemlig rett og slett ikke kondis igjen til å takle flere tunge forhold som var motsatt av forventet:
- det var tvert imot "overraskende mye is", sitat VG i dag:
"Ebbesen har tidligere ( https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0nz4bB/istroebbel-for-boerge-ouslands-polekspedisjon ) sagt til VG at det er overraskende mye is i området, og at den driver i en annen retning enn det som er vanlig i Polhavet. Ekspedisjonen har tidligere takket nei til forslag om uthenting."

- I tillegg opplyser Horn at isen drev 3-5 km/dag mot dem "i forhold til skjema"
- Oppå alt er de utsatt for mye mer kulde enn de forventet

Dette i all hast før vulgærmedia begynner å koke over av fake news om at det var så lite is at de måtte gi opp av den grunn.
For nå venter vi på dette alarmist-narrativet som sikkert blir en internasjonal slager, jfr at NTB, Aftenposten et al er i full gang.

PS: Ousland er selv en av dem som har dratt et alarmist-scenario ifm. sponsingen av prosjektet sitt, slik ble han sitert av NRK i september:
– Vi ønsker først og fremst å gjennomføre denne turen fordi det er en klassisk polferd som vi har drømt om lenge. Men paradokset er jo at det er klimaendringene som gjør denne turen mulig, rett og slett fordi det er blitt så lite is. Så vi håper at folk skal få øynene opp for hva som egentlig skjer med isen i Arktis, sa Ousland til NRK i september.

Og når de nå kom i inn i området, omgitt av helt andre ting enn klimamodeller, var faktumet altså for mye is. Som for bl.a. de to "ship of fools" tidligere.
 

6
Jeg har lenge fremmet uro for hvem som stikker av med gevinsten, subsidiene og skattetriksingen i "vindparadiset" Norge. Vi vet jo at det ikke akkurat er forbrukerne. TV2 har faktisk nå stilt spørsmålet:

Hvorfor strømmer utenlandske investorer til Norge for å eie vindmøller?
Vel, TV2 har ikke overraskende oppdaget hva som måtte skje når man setter døra på vid gap for utenlandske spekulanter. De har dokumentert et skremmende eksempel på hvordan Norge gir fra seg verdiene til utenlandske lurifanter ved å se nærmere på Tellenes Vindpark i Rogaland:


 
TV2 skriver:

"Teknologigiganten Google inngikk en stor kontrakt med vindparken. Google kjøpte opp all strøm for mange år fremover, og pengene begynte å renne inn til det norske driftsselskapet.
Tellenes vindpark har så langt ikke betalt en krone i selskapsskatt i Norge, ifølge årsrapportene.
Likevel tjener de utenlandske eierne allerede gode penger. Pengene flyttes ut av Norge.
– I et historisk perspektiv er dette en skandale. Man sier til de internasjonale kapitalistene «bare kom og forsyn deg, det er fritt frem - og dere betaler nesten ikke skatt», sier skattejurist Gregar Berg-Rolness.
Selskapet BlackRock, som svarer på vegne av eierselskapene i Tellenes, sier de følger norsk lov og norske skatteregler."


Dermed har TV2 - i dette eksempelet - funnet vandreruten for våre norske verdier




Hvem eier dette røverforetaket?
TV2 begynner historien om hva de har funnet ut slik:

"Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har ansvaret for alle norske vindkraftkonsesjoner, står det irske selskapet Tellenes Renewable Finance II Dac oppført som eier.
Men NVE har ikke oversikt over hele eierstrukturen og kan dermed ikke svare på hvem som er de reelle eierne.
Slik informasjon finnes heller ikke i Brønnøysundregistrene.
For å finne ut hvem som egentlig eier Tellenes vindpark og hvor pengene blir av, dro TV 2 til Irland."


TV2 fant raskt at å finne de bakenforliggende eierne ble ikke lett, for her står velvillige, globalistdirigerte norske etater midt i skuddlinjen, så røykteppene brer seg allerede bredt. TV2 skriver f.eks. at:

"Hva visste NVE, som skal godkjenne alle eierskifter av norske vindparker?
Tellenes Renewable Finance II Dac kjøpte konsesjonen til Tellenes i 2016.
Til tross for at den nye eieren av Tellenes vindpark kunne kobles til tre omstridte veldedige stiftelser i Irland, godkjente NVE eierskiftet.
Direktør i NVE, Rune Flatby, sier at NVE ikke undersøker eierstruktur og skattemessige forhold når de godkjenner et eierskifte."


Den skattetekniske selvskadingen - også her
TV2 skriver videre om serveringsfatet av skatteunndragelser Norge tilbyr utenlandske vindspekulanter:

"I årsrapportene til Tellenes vindpark er det ingen tegn til at skattefradragene er blitt begrenset.
– Alle rentefradrag og avskrivninger på prosjektet som har blitt oppgitt i 2017 og 2018 er i fullt samsvar med norske skatteregler og begrensninger i lovverket, svarer BlackRock.
BlackRock opplyser at de forventer å betale skatt i Norge i samsvar med norske skatteregler så snart skattbare inntekter blir opptjent.
Skattejurist Gregar Berg-Rollnes frykter at Tellenes vindpark aldri vil betale selskapsskatt til Norge: 
 – De eneste pengene fra norsk vindkraft som forblir i landet, er noen få millioner i eiendomsskatt til kommunene. Vi sitter og ser på at verdiene flyr ut av landet og blir borte."


Resten av denne elendigheten kan dere lese her: https://www.tv2.no/spesialer/longread/vindparadiset

Et siste hjertesukk:
Tenk om også øvrige norske medier, ikke minst de tidligere så naive vindmølleslikkerne i NRK, snart begynner å gjøre jobben sin rundt klimaindustriens utskeielser? Det er i så fall ikke for tidlig!



7
Klimavennlig skip (eller kanskje heller "miljøvennlig"?) utviklet i Ålesund har vunnet tysk pris

Vi har hatt mange diskusjoner her på forumet om fornuften rundt vind-MØLLER.
Nå har en tysk storjury gitt designpris til Ålesund-gründer med miljøambisjoner rundt et vind-SKIP.


Vindskip:Prosjektet har fått støtte frå Innovasjon Norge, Skattefunn, Ålesund kunnskapspark og Regionale Forskingsfond Midt-Norge 

Sunnmørsposten skriver at selskapets mål var "å utvikle eit skip som i stor grad reduserer klimagassutsleppa samanlikna med andre skip i internasjonal skipsfart". Det forklarar Lade AS, starta av gründer Terje Lade i ei pressemelding.

"Han har ifølge meldinga kombinert kunnskap om speed-segling og -flyging.
Juryen består av 37 ekspertar frå ulike fagfelt innan industri, akademia, vitskap og design. Prisen vert delt ut i Frankfurt 7. februar 2020.
Prisen heiter «German Design Award 2020» og klassen Lade vann i «Excellent Product Design, Conceptual Transport»."


"Samarbeider med naturkreftene
«I staden for å kjempe mot naturkreftene med motorkraft», nyttar Vindskip vind, straum og bølgjer til framdrift. I tillegg har skipet motorar som går på flytande gass (LNG), som «saumlaust bidreg til naturkreftene etter behov» som det heiter i meldinga.
LNG kan bytast ut med biogass når dette drivstoffet vert kommersielt tilgjengeleg. Også solceller og batteri vil gi bidrag til energibruken om bord.
Første versjonen av skipet er eit bilskip med plass til 6 600 personbilar. Tanken er å tilby bilprodusentane mest mogeleg miljøvennleg frakt av elbilar over Atlanterhavet."


"Moderne datastyring
I tillegg er det utvikla eit nytt datastyringssystem som hjelper kapteinen å velje den til ei kvar tid beste kursen, slik at skipet alltid kjem fram til nøyaktig rett tid. Skipet kan også opererast autonomt.
Det er klart for bygging så snart dei rette investorane og nødvendig finansiering kjem på plass. Designa kan også brukast til andre typar skip
.

Link: https://www.smp.no/nyheter/2019/11/22/Klimavennleg-skip-utvikla-i-%c3%85lesund-vant-tysk-pris-20453049.ece#cxrecs_s

8
For elbil-frikene er vel dette nærmest å regne som avdukningen av et nytt Dolk-bilde i gatekunstnermiljøet:

Det har lenge vært ventet at Tesla skulle hive seg med i pickup-markedet, som ikke minst i USA er enormt viktig. Dette er et segment elbiler som hittil har vært mer eller mindre fraværende i (foruten noen hederlige unntak), men da Tesla klokka 05:00 norsk tid i dag dro sløret av «Cybertruck» var den tiden forbi.
Dette blir altså Teslas sjette personbilmodell, ettersom vi allerede har fått (kronologisk) Roadster, Model S, Model X, Model 3 og Model Y.



Joda, det er en pick-up:



Link: https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/lAm1oo/dette-er-teslas-nye-pickup

9
Også Bergensbaserte klimaengasjerte trenger et sted å roe ned etter dagens dose alarmismepåfunn i mediene. Hva er da bedre enn å nyte en kulturell kveld i Dyvekes Vinkjeller?

Dyvekes Vinkjeller er et mange hundre år gammelt skjenkested med herlig historikk. Dyveke var elskerinne av Christian II av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. Dyveke bodde i Hollendergaten 10. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Bygningen ble oppført i 1703 etter den store bybrannen i 1702 over en hvelvet steinkjeller som kan være fra tiden Dyveke bodde her.


Dyveke Sigbrittsdatter og Christian II, malt av Vilhelm Rosenstrand i 1885, Statens Museum for Kunst.
Bildet henger i Dyvekes Vinkjeller


Nede i denne vinkjelleren døde forøvrig den legendariske utbryterkonge Gjest Baardsen den 13. mai 1849.

Hver torsdag kjører Dyvekes Viseklubb sine klassiske visekvelder med noen av byens beste musikere og innslag med spennende gjester, der et meget lojalt publikum synger med. Sommerhalvåret kjører man de fabelaktige utekonsertene ute i gaten, der storøyde turister passerer forbi og ender opp med å ringe hjem og fortelle hva de opplever, i en atmosfære bare Bergen kan stille opp med.

Den rause skuespilleren Helge Jordal er en av dem som ofte stiller opp og beriker publikum med alt fra epistler fra hans skuespillerliv til framføring av hans egen gjendikting av Tom Waits' "In the neighbourhood", som tidligere i år ble lagret for ettertiden som "Her i gaten vår":
Link: https://www.youtube.com/watch?v=b-9WJ9C2qOY

Sturle Andersen i kveld tors 21.11
I kveld skal Norsktopp-kjente Sturle Andersen gjesteopptre med sine egne sanger. Personlig syns jeg Andersen er den her til lands som mest ligger tett opp til balladestilen hos de svenske storheter Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius. Tenk over det mens du tar noen gjennomlyttinger!
En meget vellykket låt syns jeg er "En takt som slår": https://www.youtube.com/watch?v=WAaYxjTd_-w&list=PL8g8Ldp4pqt-LWsMHiaT6Ps7jweQN_A7Q&index=11

"Eg bare elsker dette livet her" er vel mer kjent, etter mye spilling på radio: https://www.youtube.com/watch?v=XR56XgvVYdc&list=PL8g8Ldp4pqt-LWsMHiaT6Ps7jweQN_A7Q&index=2

De som vil få med seg en intim kveld med denne artisten kan altså mønstre på Dyvekes Vinkjeller i kveld!


10
I morges startet jeg dagen med å lese en skrekkelig artikkel om hvordan innvandrerrelatert vold og terror har gått stadig mer ut av kontroll i Sverige.
Og så med forskrekkelse på bildet av en tilsynelatende triumferende mann som er dømt for 3 drap, som skal ha sagt til media:
– Jag gick in, jag såg henne, jag slog henne, jag dödade henne, det var roligt.



Resten av artikkelen  var en gjennomgang av flere saker som peker mot at man snart er forbi det stadium der noen tør å ta til motmæle, og vitneforsøk kan ende med døden:
Link: https://www.document.no/2019/11/18/sverige-undergangsvisjoner/


Men det som uroet meg mest var faktisk den neste artikkelen:
Den gjengir et intervju som SVTs Agenda ( https://www.svtplay.se/video/23437514/agenda/agenda-11-nov-23-45?start=auto ) har gjort med Sveriges statsminister Stefan Löfven: Han avviser kategorisk at det finnes en kobling mellom innvandring og kriminalitet.



Vi har jo sett mye pinlig bortsnakking av realiteter her til lands også, men det sludderet Løfven leverer her er meget bekymringsfullt med tanke på de enda større utfordringer vårt kjære naboland Sverige står overfor: Hvordan i alle dager skal svenskene klare å ta fatt i disse problemene hvis man bare fortsetter å benekte at de eksisterer?!
Gjør som meg: Les artikkelen og bli meget bekymret.

Link: https://www.document.no/2019/11/18/lofven-ingen-kobling-mellom-innvandring-og-kriminalitet-problemet-er-klyftorna/



11
I et oppslag på WUWT nå avslører Roger Pielke, dog som alltid i en dannet og saklig gjennomgang, et paper publisert i the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) av et forfatterteam ledet av Aslak Grinsted (som egentlig driver med isforhold ved Universitetet i København) som en skam for vitenskapen. Paperet hevder - relativt sensasjonelt for dem som har fulgt bl.a. NOAAs publikasjoner de siste tiårene - at “the frequency of the very most damaging hurricanes has increased at a rate of 330% per century.” Intet mindre....



Man skulle ikke tro det var mulig at noe sånt kan passere en peer review, men så lenge det går ut på å holde klimaalarmismen ved like ser det meste ut til å gli gjennom. Men Pielke har altså tatt tak i galskapen, og gjennomgangen hans er enda et sørgelig eksempel på hvor "forskning" ender når man bare har en agenda i lomma, og ikke forskningskritisk forstand.

Pielke avslører nemlig at "forskningen" bak disse "skremmende" funnene ikke anvender klimatiske data ("no actual climate data on hurricanes"), men er basert på at man i stedet bruker data for økonomiske tap(!). Pielke: "That’s right, it instead uses data on economic losses from hurricanes to arrive at conclusions about climate trends."

Og det er bare begynnelsen på elendighetene Pielke påpeker. Da regner jeg med de fleste forstår hvor landet ligger her. Som Pielke kommenterer:

"If true, the paper (which I’ll call G19, using its lead author’s initial and year of publication) would overturn decades of research and observations that have indicated over the past century or more, there are no upwards trends in U.S. hurricane landfalls and no upwards trends in the strongest storms at landfall. These conclusions have been reinforced by the assessments of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), U.S. National Climate Assessment, and most recently of the World Meteorological Organization."

Anbefaler alle å lese Pielkes artikkel som stegvis avslører et metodisk sjarlataneri man etter Climategate 1&2 ikke ville trodd fremdeles kunne komme mellom to permer, særlig de som evt. tviler på at denne type "klimaforskning" fremdeles passerer gjennom alarmistenes egne standarder for peer review. 

Link: https://wattsupwiththat.com/2019/11/16/no-hurricanes-are-not-bigger-stronger-and-more-dangerous/


12
Media og politikk / Snøen vi aldri blir kvitt
« on: 16.11.2019, 14:00:51 »
På 1980- og 90-tallet, da vi var midt i en varmere syklus etter de 30 kalde årene etter krigen, var det mange som lot seg uroe av klimaalarmistenes påstander om "Snow - a thing of the past".
 
Fra Hafjell meldes nå:
– Med den siste tidens kuldeperiode og et bra snøfall de siste dagene kommer vi til å åpne et større skitilbud på et så tidlig tidspunkt enn noensinne tidligere, sier Camilla Reinemo Fjellvang fra Hafjell.



Og det ser ut til at vi har en av de tidligste og fineste åpningstilstandene for våre skisentre på mange tiår nå:
- Trysil, Hafjell, Oslo Vinterpark og Norefjell er blant alpinanleggene som åpner denne helgen.
- I Hemsedal blir det gratiskjøring i barnebakken nå, og ordinær åpning neste helg.
- Steilia i Bardu åpnet allerede i oktober
- Allerede har både Aurdal alpinsenter i Valdres, Uvdal skisenter, Gausta, Bjorli, Beitostølen, Varingskollen og Ingierkollen åpnet sine første bakker og heiser for vinteren
- Kvitfjell har åpnet for alle. Til helgen åpner Kvitfjell enda mer, og det blir heiser helt til topps på både østsiden og vestsiden av skianlegget.

Det er bare å glede seg for alle som ikke kastet skiene da Benestad, Prestrud et al var på sitt verste en del år tilbake, slik at den nylig kjønnsmodne Samset hoppet over på klima for å få en bit av kaka han også.

https://www.vg.no/reise/i/Xg3Qp7/na-apner-flere-av-de-store-alpinanleggene?utm_source=vgfront&utm_content=row-r3?


13
Årets hovedforedragsholder for GWPF var Michael Kelly, nå pensjonert professor i Technology ved Cambridge University (som vanlig må man være emeritus/pensjonert før man kan presentere virkelighetsbilder).
Motivet for å holde årets GWPF hovedforedrag grunnga Kelly med behovet for å "inject the concerns of real-world engineering firmly into the public debate".
Noe som utvilsomt trengs, slik den foreløpig styres av krefter som ikke akkurat kan anklages for dypere innsikt i nettopp dette. 



Link til foredraget (tekst), som bør være greit å lese seg gjennom: https://www.thegwpf.org/content/uploads/2019/11/Kelly-1.pdf
Her finner dere også en nyttig intro til Kellys akademiske karriere.

Ivar S. Sætre har imidlertid lagt ut noe av stoffet i norsk oversettelse på bloggsiden sin ( https://www.ivars.no/energi-utvikling-og-utopier/ ), som jeg gjengir litt av nedenfor:

ENERGI, UTVIKLING – OG UTOPIER
Denne linken inneholder den årlige forelesningen for GWPF (The Global Warming Policy Foundation), holdt av avgått professor ved Cambridge University Michael Kelly i London den 11. November 2019:

Forelesningen viser hvor håpløst utopisk, og menneskefiendtlig, det pågående grønne skiftet er.

I det følgende gjengis noen hovedpunkt i norsk oversettelse (der Telehiv har redigert litt for å bedre lesevennligheten):

(Siden) år 1800 er verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) økt over 160 ganger, energiforbruket ca. 25 ganger og befolkningen 8-9 ganger.
- Fra å være en helt dominerende innsatsfaktor i økonomien i år 1800 (>50%), utgjør energi i dag under 10% av BNP (og under 3% for matproduksjon).
- Verdens BNP ventes å øke fra 88 trillioner USD i 2019 til 108 trillioner USD i 2023.
- Energi er den essensielle driveren for en moderne sivilisasjon. Fornybare energi (sol, vind og bio) har spilt, og vil fortsatt spille, en perifer rolle i videre vekst.
- I 2017 sto fossiler for 79,5% av verdens energiforsyning, kjernekraft for 2,2%, tradisjonell biomasse for 7,8% og moderne fornybare kilder for 10,4%.
- Av de fornybare var 1,7% fra sol og vind, 0,9% fra flytende biobrensel, 3,9% fra vannkraft og 4,1% fornybar varme.
- Forbedringer i velstand vil nesten utelukkende bli drevet av fossile brensler.
- BP antar at i 2035 vil fortsatt kun 10% av energibruken komme fra fornybare kilder.

Dekarbonisering
- Tross store anstrengelser, og med enorme kostnader, har verdens utslipp av CO2 steget jevnt.
- Utslippene flatet ut i 2016 og 2017, men økte så med 3% i 2028.
- I flere OECD-land har utslipp av CO2 gått ned. Selv om mange påstår at dette skyldes overgang til sol og vind (og energieffektivisering), er en vesentlig årsak at industriproduksjonen har gått ned. Import av varer har derfor gått opp, fordi vareproduksjonen er overført til Kina (og andre land) som i stor grad bruker energi fra kull. Totale utslipp av CO2 er derfor gått opp.

- Mange er ikke klar over at elektrisitet kun utgjør i størrelsesorden 25% av total energibruk.
- Transport står for noe under det doble, mens resten er varme.
- Elektrisitet og transport varierer med rundt regnet 10% over døgnet, og litt mer over året.
- Varme kan derimot variere med en faktor på rundt 5 over et kalenderår (sesongvariasjoner).

Tyskland
har investert over 800 milliarder Euro (tilsvarende det norske oljefondet) i sin energiomlegging (Energiewende).
- Landet har en teoretisk effekt fra fornybare kilder på det doble av norsk vannkraft. Reduksjon i utslipp av CO2 har imidlertid vært små.
- Kraft fra sol og vind har forårsaket store problem for det tyske strømnettet, og store prisøkninger på elektrisk kraft.
- Vinteren 2016-17 var det dessuten to perioder på rundt 10 dager da det knapt ble generert fornybar energi, noe som satte øvrig kraftproduksjon under sterkt press.

I Kina
var det i perioden 2004-2014 en økning i bruk av primærenergi på ca. 130 Mtoe (million tonn oljeekvivalenter).
- Av dette utgjorde fornybar energi under 5%.
- I samme periode økte utslipp av CO2 med ca. 50%, til rundt 37 Gt/år (milliard tonn).

Foreløpige konklusjoner
- Energi er lik livskvalitet.
- Endringer må være basert på overbevisende argument.
- Fornybare kilder kommer ikke i nærheten av å være en løsning på klimaproblemet i industrialiserte land
- Kina er ikke det fyrtårnet det utgir seg for å være
- Det er ingen grunn til å gå over til nye energikilder.

Ingeniørutfordringer
Her er 4 utsagn om effektiviteten ved moderne energiproduksjon, og bruk av avansert teknologi:
- En Siemens gassturbin veier 314 tonn, og leverer 600 MW. Det tilsvarer 1920 W/kg med 40 års levetid, og sikker kraft
- Den nyeste finske kjernekraftreaktoren (PWR) veier 500 tonn og produserer 860 MW. Det tilsvarer 1700 W/kg med 40 års levetid, og sikker kraft. Kombinert med en dampturbin er tallet 1000 W/kg.
- En 1,8 MW vindturbin veier 164 tonn (56 tonn i nacelle, 36 tonn i vingene, og 71 tonn i tårnet). Det tilsvarer 10 W/kg basert på kapasitet, men kun 3 W/kg med 30% utnyttelse. En 3,6 MW offshore vindturbin, med 400 tonn over vannet og 40% utnyttelse, kommer ut med 3,6 W/kg over en levetid på 20 år.
- Solpanel for takmontering veier ca. 16 kg/m2. Med 40W/m2 fast kraft over året, tilsvarer det 2,5 W/kg energi over 20 år.

I et stolpediagram med samme målestokk for de forskjellige energikildene, ville sol og vind ikke ble synlige.

Arealkrav er et annet moment
Her er noen krav til areal for forskjellige kraftverk med en effekt (kapasitet) på 225 MW (etter den avdøde engelske professoren David MacKay):
– Kjernekraft: 15 acres (ca. 60.000 m2)
- Solkraft: 2400 acres (ca. 10.000.000 m2)
- Vindkraft: 60.000 acres (ca. 250.000.000 m2)

- Den britiske kjernekraftreaktoren Sizewell B produserer kontinuerlig 1300 MW på 100.000 m2 areal.
- Et solkraftverk med samme el-produksjon vil kreve et areal som er 1000 ganger større.

Lagring av energi
faller heller ikke gunstig ut for fornybare kilder. Her er noen nøkkeltall:

Teknologi:                          Energitetthet (MJ/kg)
Vindturbin:                               0,00006
Batteri (bly):                            0,001
Hydro:                                  0,72
Ved/tre:                                  5,0
Bensin:                                  50
Hydrogen:                                  143
Kjernekraft – fisjon:                  88.250.000
Kjernekraft – fusjon:                  645.000.000


Produktivitet og velstand
Her er noen estimat for hvor mye som må fås tilbake fra energiinvesteringer for å oppnå forskjellige velstandsnivå (EROI -livstidsinntekt/investering):

Inntekt/investering

Energiproduksjon: 1,1
Energiraffinering: 1,2
Transport: 2,0
Matproduksjon: 5,0
Underhold av familie: 7-8
Utdanning: 9-10
Helsevesen: 12
Kunst: 15

- For fornybar energi ligger typiske verdier for EROI i området 1-3.
- For det britiske kjernekraftverket Hinkley point, med store kostnadsoverskridelser, er EROI rundt 7, men med potensial for høyere verdi ved forlenget levetid (som er vanlig).
- Kullkraft ligger rundt 10, og gasskraft rundt 15.

Det er eksisterende kraftproduksjon som gjør at energiproduksjon kun utgjør 9% av BNP.

Historiske katastrofespådommer

Noen eksempler:
- I 1798 hevdet Thomas Malthus at befolkningsveksten var så mye større enn Jordas evne til å produsere mat, at prematur død i en eller annen form ville komme.
- I 1868 skrev Willia Stanley Jevons The Coal Question. Hovedideen var at industriell utvikling burde stoppes, for å unngå at kullreservene ble tømt.
- I 1970 mente Paul Ehrlich at den europeiske sivilisasjon ville kollapse før år 2000, på grunn av overbefolkning og massesult.

Det ironiske var at i alle disse tilfellene lå løsningen rett rundt hjørnet.

Demografi
Utviklingen som nå pågår, tyder på at i 2050 vil over halvparten av verdens befolkning bo i megabyer (over 5 million innbyggere).
Samtidig er fertiliteten sterkt nedadgående, fra 5 pr. Familie i 1970 til 2,3 i dag.
Kinas befolkning vil øke til 2030, men å bli mindre i 2060 enn i 2000.
I hele verden ventes det å bli 200 millioner færre i 2100 enn under toppen i 2060.
Det blir mange ledige hus for de som eventuelt på flytte pga. havstigning.

Klimaendringer og CO2
Selv om den globale temperaturen økte relativt kraftig på 90-tallet, har den etter 2000 blitt halvert (eller flatet helt ut). Det nevnes sjelden av klimaalarmistene.
Økt planteproduksjon (og derved matproduksjon) blir systematisk ignorert og avskrevet i klimadebatten.
Det hevdes at klimaendringer (økt CO2) gir mer uvær og større skader. Det motsatte er tilfelle.

Konklusjon
Det mest fornuftige er å fortsette som før med bedre energieffektivisering og bedre materialbruk.


14
Dette er det mest spektakulære så langt:
Republikanernes Jim Jordan tester ut konsistensen på ambassadør Taylors vitnemål om at Trump skal ha presset Ukraina på våpenleveranser mot at Ukraina etterforsket lugubre forhold rundt Biden-familien, og ikke minst Joe Bidens sønn Hunter.
Uavhengig av hvor ille ting er med Trump i alle andre henseende, så er Jordans nedkledning av Taylors tåkeprat basert på tredjepart og surr med kronologien i forsøket på å koble Trump til slik utpressing noe av det morsomste jeg har sett på lenge fra over younder, ta de ca 7 min dette tar:   

Link: https://youtu.be/FJcv2pQ1PsU

Allerede nå er det vel ikke mange som tror at denne prosessen vil ende i Trumps avgang.
Spørsmålet er om det kan snu helt omvendt: At demokratene avslører så mye graps selv før dette er omme, at de skulle ønske de aldri prøvde på denne varianten for å bli kvitt Trump?
For hvor lenge kan de holde tilbake en gransking av the Bidens?
Så elendig som demokratene mønstrer nå, og spiller sine kort, kan det gi fripass til nye 4 år for Trump neste år.
Ser f.eks. at enkelte kommentatorer i amerikanske medier sa etter gårsdagens høringer at "demokratene tapte neste års presidentvalg i dag"....
Her må det kjøpes inn mer popcorn!
 


15
Nå haiker hun med en slik farkost for å komme fra Amerika & de til Madrid. Håper hun har fått treskurd-bunaden jeg sendte til henne med ponni-ekspressen, så hun har noe å flyte på (oljeproduktbaserte flytevester er jo rene karbondjevelen) når noen enda mer rasende og enda mer moralsk korrekte klimaaktivister kommer i barkekano midt ute på Atlanteren og konfiskerer og senker plastskrotet hun reiser i. Ikke liker de nylon- og plastskoene hun bruker heller. For ikke å snakke om den fryktelige jakken, basert på oljekjemikalier.



Greta på farkosten som består omtrent utelukkende av oljeprodukter og kjemikalier

Ellers er det vel ikke sikkert at Madrid kan holde COP25 heller? Gatene er jo fulle av demonstranter som ikke skjønner hvorfor de skal betale for den grønne omstillingen, når vår tids Tetzel'er kan seile rundt i høymoralske kjemikaliebomber (aka plastholker) og høste både ære, penger, og berømmelse?
Kanskje må Greta gå en baut og seile til enda en lokasjon?

Kommentatoren "Deadman" hos WUWT mener f.eks. Den demokratiske republikken Kongo ville vært et interessant alternativ for COP25:

"The Democratic Republic of Congo would be a more appropriate country to host COP25. Therein, young Greta Scoldberg could investigate the children who likewise are missing school, but not out of choice, because they’re forced to work, mining the columbite-tantalum needed for the environmentalists’ cellular telephones and the like."



PS: Glemte jeg å omtale seilene på Gretas "klimabåt"?
Vel, her får vi bare håpe at ikke andre klimaaktivister oppdager hva slags styggedom plastseilbåtens dacron-seil er laget av:
Polyethylene terephthalate (sometimes written poly(ethylene terephthalate)), commonly abbreviated PET, PETE, or the obsolete PETP or PET-P, is the most common thermoplastic polymer resin of the polyester family and is used in fibres for clothing, containers for liquids and foods, thermoforming for manufacturing, and in combination with glass fibre for engineering resins.

Huff, ville du tatt inn en Greta i din miljøbevisste familie?

Pages: [1] 2 3 ... 34