Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Emner - Telehiv

Sider: [1] 2 3 ... 15
1
Media og politikk / Trump vil snu i Paris-saken?
« på: 14.07.2017, 08:12:06 »
Jeg skal i denne runden ikke bruke mye tid på den generelle galskap og inkompetanse rundt det trumpske presidentskap. Som Emeritus har påpekt forleden, en fullstendig uansvarlig krig mot Nord-Korea vil jo mest sannsynlig bli erklært på Twitter som nok et tilfelle av manglende impulskontroll når noen truer med å dra fram en større sak i pissoaren i FN. Den tid den sorg. Det siste er de mulig riksrettstruende kalamiteter rundt både far og sønn i diverse Russlandsforbindelser. Og akkurat nå kan vi lese om reaksjonskatastrofene fra Donald Trumps personlige advokat Marc Kasowitz opp i dette, som ikke engang er sikkerhetsklarert og neppe heller kan bli det, og som bedriver det reneste gatespråk i sine trusler på e-mail: http://www.dagbladet.no/nyheter/na-er-ogsa-trumps-advokat-i-e-post-trobbel---hvordan-vager-du-a-sende-meg-en-sann-e-post/68501306
 

Her spiser Trump middag med mannen som lovte sønnen hans en russisk drittpakke om Clinton

Parisavtalen
Personlig syns jeg, uavhengig av hvilke "klimapolitiske" tanker Trump bygger sitt foreløpige nei på, at det var helt OK at USA ville ut av denne avtalen, siden det bare koster penger uten noen meningsfull kobling til reell miljøproblematikk, og at de svære summene heller kunne vært brukt på kjente og målrettede miljøutfordringer. Klimasnakket i avtalen er jo ikke noe reelt tema siden avtaleteksten er bare noen politiske besvergelser for å dekke bordet for nye fiskalavgifter i en slags vridd u-hjelpsplan med klar påvirkning fra FN.

Men av alt Trump har lovet og ikke holdt, eller bare tullet rundt med i parodiske og fullstendig meningsløse selvmotsigelser så langt, så vil hans foreløpige erklæring om utmelding fra Paris-avtalen trolig ganske raskt (trolig innen en uke) bli reversert. For nå er han så selvhenført over å ha flørtet med Macron-fruen og komplimentert hennes fine figur uten at hun fiket ham opp på direkten, samt snakket storkarprat med gemalen den franske president som kanskje har belært ham om "how to do ze thingz ze French way"; "who cares to whom as long as it pays, huh?".

Verden har en god stund trodd at Trump må da klare å holde ett av sine løfter, nemlig å stå ved at USA skal ut av Paris-avtalen.
Men slik jeg leste det selvhenførte sludderet han dro i går på TV etter å truffet folk med over folkeskoleerfaring i offentlig forvaltning her i Europa, så har nå Trump funnet ut at det er så deilig å bli klappet på ryggen av europeiske statsledere at han er klar til nok en baklengs salto.
Kort sagt: Jeg skal vedde min gamle hatt på at det ikke vil gå en uke før Trump dukker opp på Twitter med at USA ikke skal melde seg ut av Paris-avtalen likevel, han skal bare ha noen godbiter før han sier at "OK da, vi blir med likevel".

Noen som har en gammel hatt å vedde i mot med?

2
Studien er publisert i Royal Astronomical Society av forskere fra USA, Storbritannia og Danmark, som bl.a. har målt effekten av lydbølger som brer seg inni Sola (se link nederst). Dette syns jeg er interessant, siden dette kan berøre forhold som kan hjelpe oss å forstå hvilke indre mekanismer i sola som kan forårsake de observerte solsyklusene på for eksempel 11 og 200 år, og som solforskerne antar har signifikant betydning for jordens klimasykluser.



Dagbladet har omtalt saken i dag, og har fortjenstfullt bedt solforsker Paal Brekke kommentere rundt det faglige, der han bl.a sier:
- "De har funnet ut at rotasjonsperioden til gassene dypt inni sola har forandret seg, uten at de kan si noe sikkert om hvilken effekt dette vil ha".

Teknikken likner ifølge ham på den seismologer benytter når de studerer Jordens indre ved hjelp av lydbølger:
- "Effekten de ser, er at disse lydbølgene treffer overflaten til sola og reflekteres tilbake inn i solas indre igjen. De slipper altså ikke ut av sola, men fortsetter sin ferd inni sola."
Og videre:
- "Når lydbølgene treffer overflaten skaper de et bølgemønster på overflaten som vi kan observere – og som sier noe om disse lydbølgene. Ved å studere lydbølger som forplanter seg i solas indre kan vi lage bilder av solas struktur – på samme måte som en jordmor bruker ultralyd for å lage biler av et foster inni magen".

Brekke er en interessant herremann å snakke med, ikke minst fordi han er blant dem som gjennom sin forskning ser koblinger til lite forståtte problemstillinger, jfr. hans uttalelse om hvordan de ulike solforhold og -konsekvenser kan påvirke våre stadig mer avanserte tekniske/elektroniske systemer:

- "Det som er sikkert er at en håper på å forstå solas sykluser bedre – og særlig prøve å få kunnskap nok til at en kan forutsi styrken på de neste solsyklusene. Dette er viktig siden solaktivitet, solstormer, økt utstråling og mer UV-stråling påvirker oss på jorda på mange måter – inkludert vårt teknologibaserte samfunn".

Honnør til Dagbladet for å snakke med Brekke og ikke en av de vanlige ufaglærte i kretsen rundt Bellona, MDG, Cicero, osv. 

Linker:
Originalstudien: https://academic.oup.com/mnras/article/470/2/1935/3858027/The-Sun-in-transition-Persistence-of-near-surface
Dagbladets omtale i dag: http://www.dagbladet.no/nyheter/ny-studie--rotasjonsperioden-til-gassene-dypt-inni-sola-har-forandret-seg/68469236
Newsweeks omtale: http://www.newsweek.com/solar-minimum-sun-weird-behaviour-631276

3
En gammel venn i Bergen som i går kveld sjokkert så sluddbygene hamre mot stuevinduene sine, kom i tanker om å gjenopplive en gammel britisk klassiker, og her er den for the whole weather-ridden west coast of Norway to enjoy:

https://www.armstrongeconomics.com/international-news/politics/global-warming-yes-prime-minister/

4
Skråblikkspalten må også ha sitt:
Hegnar.no har en hyggelig tendens med å legge ut muntre historier som andre deler av media ikke løper etter for å publisere.
Nå kan vi lese om hvordan man kan feilberegne de faktiske forholdene hvis man planlegger iht de modellerte smelte-forventninger fra klimamakta:

Klimaforskere måtte avbryte på grunn av farlig, mye is



En ekspedisjon med 40 klimaforskere måtte avbryte første del av turen på grunn av farlige isforhold utenfor kysten av Newfoundland
En gruppe på 40 forskere om bord på forskningsskipet CCGS Amundsen, et skip som er kjent for sine isbrytende egenskaper, måtte ifølge CBC News avbryte turen på grunn av for mye og tykk is utenfor kysten av Newfoundland nylig.
Turen startet i Quebec City 25. mai, men på grunn av vanskelige isforhold, ble første delen av den 133 dager lange turen avbrutt.
Ifølge klimaforsker David Barber, University of Manitoba, ble skipet opptatt med å hjelpe ferger og fiskebåter i Strait of Belle Isle. Skip ble sittende fast i isen og noen tok inn vann.
Den canadiske kystvakten meldte at de aldri hadde sett noe lignende i dette farvannet tidligere og forholdene var ifølge kystvakten farlig selv for en
isbryter.

Og artikkelen avsluttes med denne tørrvittige sluttkommentaren:
"De vanskelige isforholdene forklares med klimaforandringer."


Link: http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2017/06/Klimaforskere-maatte-avbryte-paa-grunn-av-farlig-mye-is

5
Energi og miljø / Utviklingen i sol- og vindenergi
« på: 12.06.2017, 14:11:42 »
Innen fornybar energi er det særlig solenergi som er i tydelig vekst globalt, men la oss først definere hvilke epler og pærer vi sammenligner med:

Kapasitet versus produksjon
Når man diskuterer ulike energiformer og deres bidrag til samlet energiproduksjon går det fort surr i de relative tallforhold.
I kraftproduksjon er det nemlig viktig å skille et kraftverks installerte kapasitet fra hvor mye det faktisk produseres:
- Kapasitet måles i mega-, giga- eller terawatt, mens produksjon måles i terawattimer strøm.
- For å få produksjonen, tar man kapasiteten på et kraftverk og ganger den med antall timer med full drift per år.

Derfor er det viktig å se på antall driftstimer for å kunne sammenligne ulike typer kraftverk:
- Vannkraftverk og fossile kraftverk leverer som hovedregel svært mange flere driftstimer per år enn solkraft og vindkraft, og langt mer stabilt/forutsigbart.
- Solkraft varierer veldig ut fra de værmessige forhold hvor de er montert. Eksempelvis leverer solkraften i Tyskland rundt 1.000 driftstimer i året, mens man må forvente mange flere timer i Midt-Østen, osv.
- Landbasert vindkraft i Europa ligger gjerne på rundt det dobbelte av solkraft, og noen anlegg i Norge har tidvis levert mye mer. Men altså; temmelig ustabilt og uforutsigbart også her.

Startreferanse: Norsk vannkraftkapasitet:
Norsk installert vannkraftkapasitet er totalt på cirka 0,03 terawatt, og Norge produserte 149 terawattimer strøm i fjor.
Aldri før er det blitt produsert mer strøm i Norge enn i 2016. Foreløpige tall viser at norske kraftverk leverte 148,8 TWh strøm i fjor. Den forrige rekorden, fra 2012, var på 147,7 TWh. Med tilpasninger og iht. kapasitetsformel ser vi at norsk vannkraft likevel kan levere mye mer om man må. I et slikt bilde blir de politisk frampiskede vindkraftprosjektene i Norge energipolitisk meningsløse, ulønnsomme og miljømessig uheldige.

Figur: Utviklingen i norsk vannkraft


Kommentar til figuren;
2016 ble rekordår for kraftforbruk i Norge. Foreløpige tall viser at vi brukte 132,3 TWh strøm. Den forrige rekorden på 131,2 TWh er fra det kalde året 2010.
- At produksjonen overgikk forbruk betydelig skyldes de nye kablene til utlandet, dvs. at overproduksjonen ble eksportert
- Den nye forbruksrekorden er knyttet til en liten økning i mange sektorer. Økt forbruk i kraftkrevende industri og befolkningsøkning er viktige årsaker til forbruksveksten. I tillegg er nye forbruksgrupper, som elbiler og datasentre, nå med på øke strømforbruket, (kilde: vassdrags- og energidirektør Per Sanderud).
- De historisk store snømengdene vi fikk 2015, førte til rikelig med vann i kraftmagasinene ved inngangen til 2016. I tillegg bidrar utbyggingen av nye vannkraftverk til at den samlede produksjonskapasiteten for fornybar strøm har økt.

Sol og vind i sterk vekst globalt
Med disse tallene fra norsk vannkraft i mente, kan vi se på den relative utvikling i vind- og solkraft globalt.
Både sol og vind er i vekst (dog er sol i ferd med å legge vind stadig lenger bak seg), og la oss derfor ta en liten ekseris i hvordan fornybar energi nå leverer globalt:

Solkraft øker mest av de alternative energikildene, men her står vi likevel overfor et tilsynelatende paradoks:
1) Globale investeringer i fornybar energi som sol og vind falt med 23 prosent i fjor, men det ble på samme tid
2) installert 8 prosent mer kapasitet enn året før (kilde: FNs miljøprogram UNEP i rapporten «More Bang for the Buck»)

Dette skyldes kort og godt billigere solkraft, så pass mye billigere at det har gitt sterk økning i utbyggingen av solanlegg globalt.
Selv eksperter har vært overrasket over hvor rask veksten har vært. Bare i 2016 installerte verden 50 prosent mer solkraft enn året før, hele 76.600 megawatt (kilde: bransjeorganisasjonen SolarPower Europe).

Eller vi kan si det på en annen måte:
- Det ble installert 50 prosent mer solceller i fjor enn året før
- For første gang har den samlede installasjonen av solkraft passert vindkraft.

Likevel, solkraft utgjør fremdeles bare 2 prosent av global kraftproduksjon. La oss uansett tenke oss et annet bilde på mulig utvikling:
- Det er ikke utenkelig at solenergien komme opp i en kapasitet på 1 terawatt i løpet av de neste 5-10 årene.
- Det vil så fall tilsvare ca. tredve ganger effekten i norske vannkraftverk.



Et ferskt, anvendt eksempel på kostnadsfall for solkraftprosjekt (Abu Dhabi)
Abu Dhabis kraftmyndighet fikk i fjor et overraskende gunstig tilbud fra kinesiske JinkoSolar Holding og japanske Marubeni Corporation.
De ville bygge ut solcelleanlegget Sweihan for en garantert strømpris på 0,0244 dollar (drøyt 20 øre) per kilowattime. Budet for solkraft i Abu Dhabi er det billigste som hittil er gitt, hvis vi skal tro Bloomberg da de meldte dette. Eksempelet understreker uansett at solceller er blitt ekstremt mye billigere enn de var for bare få år siden, og i noen markeder billigere enn både vindkraft og fossil energi. Vi snakker da selvsagt om produksjon i de mest optimale solenergiområdene, der vi må anta Abu Dhabi er i toppsjiktet. Kostnaden for å installere solcelleanlegg har falt nær 70 prosent på få år. Det gjør da selvsagt også at utbyggerne får stadig mer kapasitet for stadig mindre penger.

Til slutt, noen ord om eksisterende og forventet nivå for global solkraft:
- Det er hittil installert 306,5 gigawatt (306.500 megawatt) solkraft i verden, fra 100 gigawatt i 2012, og solenergien står nå altså for rundt to prosent av verdens strømproduksjon.
- F. eks. SolarPower Europe venter sterk vekst på rundt 100 GW i året fremover:
• 2018: 400 GW
• 2019: 500 GW
• 2020: 600 GW
• 2021: 700 GW

Global leder på sol er Kina, som har 45 prosent av all installert kapasitet på solenergi i verden (ifølge UNEP-rapporten).
Sammenligner man solkraftestimatene med vindkraft, så ser vi at vind taper relativt til sol:
- Den globale vindkraftorganisasjonen GWEC forventer at vindkraften vil vokse med 60 GW i år, og at installasjonene vil fortsette å øke til 75 GW i 2021.

Avslutningsvis er det altså grunn til å tro at sol vil fortsette å utvikles som et funksjonelt alternativ i de områdene i verden der det ligger godt nok til rette solteknisk.
Samtidig ser vi at mye av den kritikk som er reist mot kostnad og miljø-problematikk for vindkraft stadig tydeligere gjenspeiles i markedets preferansebilde.





6
Dylans fenomenale Nobeltale



Dylan går som vanlig sine egne veier. Denne gangen har han sendt "de aderton" (de atten i Nobelkomiteen) en muntlig Nobeltale, en tale med et spenn og en lyrisk og eksistensiell nerve som trollbandt meg samtlige 27 minutter det tok å høre gjennom. Ta dere tid til disse 27 minuttene og hør en av vår tids store lyrikere og kommunikatorer dra sin fullstendig individuelle "litteraturanalyse" hinsides enhver form for tidligere kjent konformitet og kryping rundt de aderton i Stockholm.

Her er link til en tekstet versjon spilt inn 4. juni:
https://www.youtube.com/watch?v=3Zf04vnVPfM

Dylan tar et overraskende utgangspunkt i 3 klassiske bøker; Moby Dick, Intet nytt fra Vestfronten, og Odysseen.
Suverent analytisk drar han her gjennom allegoriske og metaforiske tankespinn om menneskeheten fra det "hjemlige" amerikanske - men idehistorisk altomfattende - i Melvilles "Moby Dick", via den mest meningsløse del av europeisk krigshistorie (Remarques "Intet nytt fra Vestfronten"), til antikkens Homer og "Odysseen".

Da det virkelig gikk opp for meg hvor dypt Dylan klarer å trekke tråder rundt dette, er da han etter rystende gjengivelser av elementer i Intet nytt fra Vestfronten plutselig trekker fram en tidligere knapt registrert men lynkvass krigsprotest hos en av mine egne favoritter, mellomkrigstidens hillbilly/oldtime-musiker Charlie Poole fra the backwoods of North Carolina, som ble en av USAs første platestjerner innen ulike former for tradisjonsmusikk. Noter dere Charlie Pooles tekst som Dylan leter fram igjen her: Plutselig trer også bondeknøler og gruvearbeidere fra USA fram som kritiske tenkere.

Å ja, Dylan kan sin kulturhistorie og vet at han ikke trenger å omgås de "skolerte" for å sanke visdom, jfr. hans livslange fascinasjon for Woody Guthrie, hvis enorme livsverk var det som utløste hans kunstneriske livsbane...



Jeg gjentar: Hvis dere vil oppleve suveren selvstendig tenkning, ta dere tid til 27 min sammen med Dylan her.
Det er "helt ekstraordinært", som en av de aderton dypt beveget skal ha meddelt en bladfyk i Sverige.


 

7
Først: Det er ikke bare muslimer som driver terror her i verden. Vestlige overgrep mot muslimske land er kvantitativt sett mye verre: Dagens fundamentalistiske islamister må trolig drive terror mot Vesten i flere hundre til på nåværende nivå før de kommer opp i de mengder drepte og lemlestede bare fra Vestens overgrep mot Irak og Libya.

Men for dem som er syk inn til margen av den lumske muslimterroren her på hjemmebane, der vi selv begynner å føle frykt for å kunne bli rammet istedet for de uregistrerte skjebner sørpå, har jeg altså en enkel, billig og varig løsning:

FN vedtar at alle dokumentert muslimske terrorister skal begraves sammen med en gris.

Det hadde gjort vei i vellingen.   

8
Andre emner enn klima / Tragedien i Manchester
« på: 23.05.2017, 12:29:00 »
Så skjedde det altså igjen:



Foreløpige offeroversikt er 22 døde og 60 skadde. Trolig er flertallet barn og ungdom.

Politiet har foreløpig ikke sagt noe om hvem som står bak. De mener å ha påvist en enkelt gjerningsmann så langt (omkommet), uten at identitet er diskutert offentlig.

Samme muslimske gjerningsmann-mønster igjen?
Her til lands har vi forhåpentligvis lært å være forsiktige med å trekke for tidlige konklusjoner, jfr. da det raskt ble bredt antatt at det var snakk om en muslimsk terroraksjon da Behring-Breivik slo til i Oslo og på Utøya. Men når det er sagt; ut fra modus operandi (å sprenge seg selv i lufta) vil det likevel ikke overraske om det (som i en rekke andre nylige tilfeller) er snakk om en andre- eller tredjegenerasjons muslim med innvandringsbakgrunn, dvs. en britisk statsborger, som er en sosial taper med kriminell fortid, men som på denne måten gjenvinner både egen og familiens tapte ære.

Som alle klassisk utdannede kulturanalytikere vet og som ikke har latt seg totalt overkjøre av kaffelatteslurperne rundt våre forkvaklede kvasi-radikale (egentlig stokk reaksjonære) media, så er tre generasjoner i et vestlig land ikke engang et musepiss i havet mht. å endre noe særlig på kulturelt signifikante styringskodekser i lillehjernen: ære/skam problematikk; fundamentale religiøse overbevisninger/hjernevaskinger; patriarkalske maktbilder, lave sperrer mot hevnmønstre, paradisillusjonene om 72 jomfruer, osv.

Siste:
Nå har IS kommet ut og sagt at de står bak angrepet. Samt at politiet har arrestert en mulig medskyldig.
   

9
I kveld dukket det opp en interessant konstellasjon i nyhetene: Parallelt med at bl.a. briter og franskmenn retter anmodninger til FN om å gjøre noe med Nord-Koreas stadige provokasjoner og lek med atommissiler, kommer plutselig "amerikanske kilder" med at Nord-Korea (!!) synes å stå bak de siste dagers globale hacke-angrep. En av kildene er Symantec, et programvareselskap i USA som utvikler og selger sikkerhetsprogramvare. Det mest kjente produktet er Symantec AntiVirus. Det er fra før hevdet at Symantec er en av kildene/redskapene til USAs omfattende overvåkning av andre stater, jfr. wikileaksinformasjonen. Jeg tar det derfor for gitt at Symantec sier det de får instruks om.

Vi kan kort og godt stå overfor et scenario med klare linjer til da USA rigget sine Irak-konspirasjoner og påfølgende folkerettslige overgrep. Vi er vel mange som sitter og lurer på hvor Trump vil kjøre sin endelige militære dick extension, og kanskje får vi svaret her?

Interessant å høre om noen andre har gjort seg noen tanker her?



10
Finansmarkedene har ofte en god nese for hvordan anvendt politikk ting vil påvirke den økonomiske samfunnsutviklingen, ikke minst siden det legges ned mye arbeid i å spå hvordan man best forsvarer sin kapital. Men hvor mye kan man stole på de rene politiske ekspertene i økonomiske spørsmål? Alle politiske ekspertvurderinger var faktisk at Parisbørsen ville oppleve et formidabelt lettelsesrally etter at Macron vant, dvs. EU-linjen.

Men det motsatte skjer: Parisbørsen har økt sitt fall utover dagen. Hva er det det "harde" markedet ser som ikke "politikkekspertene" ser? Stadig flere økonomer begynner å antyde at EUs fire friheter er i ferd med å knekke selve makroøkonomiens grunnfjell i de mest utviklede vest-europeiske land: Sosialdumpet arbeidskraft blir så billig at forutsetningene for hele pris- og kostnadsmodellen i samfunnsbyggverket rakner - og dermed forutsetningene for å hevde seg som avansert, kostnadseffektivt høyteknologisk land i framtiden. Hvis de største vest-europeiske børsene lukter noe slikt, vil de bli urolige. FTSE 100 (Londonbørsen) har for eksempel i sterk kontrast styrket seg kraftig etter Brexit, altså stikk i strid med de EU-lojales "analyser" og påstander: Markedet tror altså ikke at Brexit vil knekke britisk økonomi. Jeg syns det er svært interessant.

La oss teste dette mot hva som skjer politisk i Frankrike nå:

1) Presidentvalget i Frankrike har avdekket grunnleggende usikkerhet for framtidig økonomisk suksess, fordi EU-medisinen har feilet monumentalt
Bakgrunn: Den såkalte "sosialisten" Hollande lovde i sin tid å redusere arbeidsløsheten, stramme inn utglidningene i arbeidsmarkedet med ukontrollert flyt av arbeidskraft og sosial dumping, osv. Men deretter har han bare fulgt EUs fire friheter lojalt, og har i sin presidentperiode sett det motsatte skje. Arbeidsløsheten er nå rekordhøy, og en rekke yrkesgrupper er i ferd med å bli utraderte som seriøse foretak og overtatt av rene røverbander av uorganisert/ulovlig arbeidskraft. Jfr. at Arbeidstilsynet selv her hjemme i lille Norge nylig fant at over 50% av kontrollerte arbeidere på anlegg i Osloområdet var uten pass og papirer, manglet selvsagt arbeidstillatelse, jobbet langt under tariffer, osv. I Frankrike er ting mye verre. Stadig flere samfunnsgrupper ser sine framtidige inntekter og jobbsikkerhet truet. Den lurvete delen av næringslivet synes selvsagt dette er stas, siden de kan vasse i stadig mer umoralsk billig arbeidskraft dess flere "dyre franskmenn" som blir arbeidsledige. Mens folk flest blir fattigere og fattigere. Man synes altså å drives mot uføret i USA de siste tiårene: I stedet for å konkurrere om å bli mest mulig utdannet, avansert og effektiv og benytte seg av moderne teknologi konkurrerer man i den primitive enden av markedet om å bygge opp et nytt illegalt filleproletariat av stort sett ukvalifisert innvandringsarbeidskraft. Som får stadig større tilvekst av fortvilte, utkonkurerte tidligere franske fagarbeidere. 

2) Macron gjør ikke annet enn å forsterke satsingen på EU-medisinen
Opp mot Hollandes mislykkede politikk vil den økonomisk sett ytre høyre-liberalisten Macron faktisk satse på enda mer "EU-medisin" når det gjelder fri flyt av personell, kutte skattene enda mer (les: svekke statens handlekraft); og helt åpenbart provosere fram sterke fagforeningsstridigheter allerede fra juni i år. Macrons slagord har nemlig vært sånt som:
- "fordype samarbeidet i EU"
- "gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt"
- "kutte 120.000 offentlige stillinger"
- "senke selskapsskatten for å tiltrekke flere investeringer til Frankrike".

Som en kommentator faktisk klarer å registrere i dag er dette "saker som vanligvis får fagorganiserte til å marsjere i gatene. Uten et solid flertall i nasjonalforsamlingen blir det vanskeligere å stå imot streikebølgene som sikkert vil komme."

Mye står også på spill i Frankrike ifm det kommende valget til nasjonalforsamlingen:

11. og 18. juni: Valg til fransk nasjonalforsamling
Utgangspunktet er at både Sosialistpartiet (Hollande) og de konservative republikanerne er sterkt svekket etter å ha blitt feid av banen i presidentvalget. Samtidig er valg til nasjonalforsamling noe helt annet enn presidentvalg. Front Nasjonal (le Pen) som dro en drøy tredjedel av stemmene kommer selvsagt nå til å satse for å beholde momentumet, men foreløpige beregninger gjort for Francetvinfo viser at det bare vil få mellom 20 og 40 medlemmer av de 577 plassene i nasjonalforsamlingen. Her kan man selvsagt stusse over hva det betyr ifht å dra over 1/3 av stemmene ved presidentvalget. 
 
Men kanskje anti-EU synspunktene vil fanges bedre opp av venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon som gjorde et brakvalg i første runde av presidentvalget og som man antar vil sikre seg flere mandater i valget i juni med et anti-EU og anti-globaliseringsprogram.

Vingeklippet president i nasjonalforsamlingen?
Dersom Macron ikke får et eget flertall, eller inngår allianser med konservative eller moderate sosialister, kan han ende opp med et flertall mot seg. Det er da flertallet i nasjonalforsamlingen som bestemmer hvem han skal utnevne til statsminister som kan komme fra et annet parti enn hans eget. Iht. det franske systemet kan presidenten oppløse nasjonalforsamlingen og utskrive nyvalg, henvise viktige spørsmål til folkeavstemning, og kan i evt. krisesituasjoner også styre gjennom dekreter. Han kan også tilbakeholde sin signatur på regjeringsdekreter og slik midlertidig stanse regjeringsforslag.

På den annen side vil han ikke få igjennom lover og budsjett, uten støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen. Det kan bli en stillingskrig mellom nasjonalforsamlingen og presidenten – som vil handlingslamme begge. Dette er noe de store finansmarkedene har registrert allerede, og blir sett på som en potensiell trussel mot en ny og ekspansiv finans- og næringspolitikk.

Den store arbeidsløsheten
Den rekordhøye arbeidsløsheten er Macrons største konkrete utfordring, selv om gemyttene trolig er hetere rundt innvandringselementet i det hele. François Hollande gikk som kjent i 2012 til valg på å få den ned, men den har økt i siste presidentperiode. Men dersom Macron ikke får et styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen, blir det vanskelig å få til de reformene han ønsker. Jeg nevnte de typisk liberalistiske slagordene hans ovenfor. Men det franske folk føler sterkt både rundt innvandrere, sosial dumping, og terror, noe Macron er svært utydelig rundt, i verste fall at han faktisk vil fortsette en EU-markedsliberalisme som bare vil forsterke problemene i fortsettelsen. 

I og med at Macron er et så ubeskrevet politisk blad, er nok både vi og Frankrike dømt til å vente og se hvor dette bærer hen. Jeg leste akkurat en interessant kommentar i en fransk avis, der det sies (hvis min fransk ikke svikter meg) at "en ting er at Frankrike avviste le Pens trusler mot landets EU-tilhørighet, en annen sak er om vi får en president som akter å videreføre de svakeste sider ved EU i stedet". Hmmmmm....


Kilde til figur: http://www.neitileu.no/spesial/migrasjon/migrasjonskart

11
Det underlige med klimadebatten er at påfallende mange av dem som mener de har den rette vitenskapen på sin side - selv om de knapt klarer å formulere en konsistent setning om det og åpenbart knapt har lest en bok utover å ha sett på isbjørnbildene i Dagbladet og Aftenposten - ikke kan skjule sin underliggende trang til selvskading når de beskriver "den perfekte verden".

Jeg tillater meg i denne forbindelse å sitere et helt fabelaktig klartenkt innlegg i VGs klimadebattspalte, av signaturen BorisA:

"Jeg har noen spørsmål til forumets klimaaktivister om hva de mener skal til for at menneskehetens livsbetingelser skal bli så ideelle som mulig.

1) Hvor mye bør jordens totale ismengde øke? (Er vel for lite nå)

2) Hvor mye lavere global gjennomsnittstemperatur?

3) Hvor mye lavere nivå av C02?

4) Eller for å summere det til ett spørsmål: Hvor mye verre bør vi få det før det blir bra nok?

Nb! Det skulle tatt seg ut om vi skulle få lengte vekstsesonger, større avlinger og generelt forbedrede livsbetingelser."



Kanskje vi skulle sett nærmere på all den selvskading som avdekkes i BorisAs lynskarpe observasjoner her, og ikke kaste vekk mer tid på å drøfte hvor mye NASA og NOOA trikser med observasjonsdataene. Det er uansett mer enn nok, derimot har kritikken sviktet mot hvor inkonsistente de typiske klimafølernes angrep på sunn fornuft faktisk er. Den underliggende årsaken til klassisk følelsesbasert klimasludder er selvsagt total kunnskapsmangel om hva som er den faktiske nullhypotese.

 

12
Forumets Skråblikkspalte må også få sin oppmerksomhet, og for noen få dager siden fikk vi en gudegave i den anledning:

Colorado Climate March Postponed Due to Heavy Snow



Dette er riktignok ikke i klasse med Københavnkonferansen i 2009, da man trygg på egne klimamodeller hadde satt opp en isbjørn som skulle smelte ned i løpet av konferansen. Problemet var imidlertid at det var blåkaldt under hele konferansen, og det hele ble pinligere og pinligere for arrangørene. Ikke minst da man oppdaget at man drev nattestider med blåselamper for å få fram den ønskede effekt....




Årets morsomste beskrivelse av de store klimatenkere så langt i år, kan være denne:
"Some of the protestors at the Colorado events which weren’t cancelled braved seriously cold weather, well protected by synthetic plastic snow gear manufactured from petroleum products, to protest against fossil fuels and global warming."




Linker:
http://westernwire.net/winter-blast-putting-climate-protests-on-ice-in-colorado/
https://wattsupwiththat.com/2017/05/01/colorado-climate-march-postponed-due-to-heavy-snow/

PS: Om dette var et engangstilfelle?
Å nei da, i vinter hadde man også et forsøk på en "anti-fossil" protest, som gikk så der det også:
https://energyindepth.org/mtn-states/bitter-cold-freezes-out-anti-fossil-fuel-protest/

PS2: Om galskapen i 2009 stoppet der?
Nei, jeg unner alle å mimre over denne herlige Dagbla'-artikkelen fra 2009 (da man bare var 95% sikker på sine modeller), Arktis skulle bli isfri innen 2013, to av tre isbjørner ville dø ut innen 2050, osv.:

http://www.dagbladet.no/nyheter/to-av-tre-isbjorner-utryddet-innen-2050/65327246


13
Når "miljøvern" blir til "klima" - og deretter "Trumps klimapolitikk" - vet vi at noen har en plan



De siste dagene har vi gledelig nok opplevd flere utspill i media om bl.a. NASA og NOAAs langvarige tendensiøse framstilling av "klimadata"; altså den verkebyllen som har vært hevdet av kritiske observatører i en årrekke. Men betyr det at media har tenkt å slutte å være ukritiske mikrofonstativ for Michael Mann, James Hansen, Gavin Schmidt, osv., og deres tilhørende alarmisttropper?
 
Nei takk du, allerede i går ble vi revet brutalt ned fra vår lykkerus:
I går ble det nemlig av bl.a. Reuters slått stort opp om et funn fra en amerikansk undersøkelse - selvsagt henrykt gjengitt av de etiske vrakene i NTB, der man ukritisk kunne meddele at:

"59% av amerikanerne er mot Trumps klimapolitikk".

Å? Hva var det man spurte om som kunne forsvare denne konklusjonen?
Jo, man spurte om det var rett å prioritere miljøvern foran industriell vekst.
59% svarte at det burde man.

Når utgangspunktet er som galest, bare skriker manipuleringen og dritt-journalistikken mot oss:
- Siden man spør om miljø, burde selvsagt ikke 59%, men 100% av en vettug befolkning svart bekreftende på dette, inkludert alle "klimaskeptikere" av alle varianter. For folk flest vet forskjellen på udiskutabelt miljøskadelig industriavfall versus et enøyd fokus på "drivhusgassen" CO2 som i praktisk politikk dessverre har vist seg å representere en alvorlig avsporing og svekking av nettopp (reelt) industrielt miljøvern. 

De svarerne som klarer å lese et spørsmål noenlunde meningsfullt ville med "miljø" her derfor helt logisk tenke på miljøskadelige utslipp av gifter, kjemikalier, luftforurensing, osv. fra industriell produksjon.
- Men budskapet blir altså profilert til at "59% av amerikanerne er mot Trumps klimapolitikk" (!)

Men hva har folks mening om "miljøvern" med "Trumps klimapolitikk" å gjøre?
"Trumps klimapolitikk"?! I utgangspunktet er jo argumenteringen ufrivillig komisk i seg selv, siden Trump ikke har verken en miljø- eller klimapolitikk, bare noen ting han slenger ut når det passer. Hans politisk-økonomiske budskap er i essens bare en primitiv industriargumentering for at USA skal bli "great again", der han helst ikke vil høre noe om verken miljø eller klima.

Men verre, i stedet for Trumps vilkårlige eventyrpolitikk-vås snakker vi her om andre gruppers bakenforliggende og 100% beregnede manipulasjon med hva folk tenker og tror:
Vi ser igjen det kyniske sammenrotingsmisbruket av "miljø" og "klima" i aktivistkretser og deres oppfølgende klakører i media, der man først
a) spør om udiskutable miljøutfordringer som selvsagt ikke blir mindre av økt industriproduksjon så lenge man ikke tar grep for å redusere miljøskadelige utslipp.
b) Og deretter bruker folks svar som om det var "klima" man svarte på.
c) Til slutt drar man så det politiske budskap man egentlig ville ha fram:  "59% av amerikanerne er mot Trumps klimapolitikk".

Hva med å begynne å argumentere mot Trump-spilloppene med rene, blanke og vitenskapelig sett redelige våpen? 

14
Tidligere tjenestemann Steven Koonin i det amerikanske energidept'tet ("at a very high level" iflg intervjueren i Wall Street Journal) har nå stått fram med påstander om hyppig "misleading of news releases about climate data to influence public opinion". Koonin navngir konkret folk som Gavin Schmidt og James Hansen. 
Link til Wall Street Journals intervju om dette:
 
http://www.wsj.com/video/opinion-journal-how-government-twists-climate-statistics/80027CBC-2C36-4930-AB0B-9C3344B6E199.html?mod=trending_now_video_3



Her artikkel om det samme i Daily Caller:
http://dailycaller.com/2017/04/24/former-obama-official-says-climate-data-was-often-misleading-and-wrong/#ixzz4fGS3GICc

Det vil være naturlig å spørre om Koonins faglige bakgrunn for å kunne hevde disse tingene:
Wiki sier bl.a. dette: Steven E. Koonin (f. 12.des. 1951) er "a theoretical physicist and Director of the Center for Urban Science and Progress at New York University. He is also a professor in the Department of Civil and Urban Engineering at NYU's Tandon School of Engineering."
Koonin har sin doktorgrad i teoretisk fysikk fra MIT.




15
I flere land i Vesten er folk blitt dritt lei og forbannet av både brutalsentralisert byråkratimakt og alle som ankommer for å prøve å utnytte områdets humanistiske idealer. Og de vanlige lalala-journalistene blir like overrasket hver gang over at det ikke skjer som de har messet om i mediene sine:
- Brexit skulle aldri kunne skje
- Trump-valget var en umulighet
- og nå; Frankrike-valget der ingen av de bortskjemte livsfjerne journalistene fra the chattering classes kan tenke seg at Marine le Pen kan vinne - hun er jo helt i utakt med deres egne briljante analyser  :o

Vel, noen som husker Chris Kutarna?



Dette er Oxford-forskeren som var en av de få som forutså både Brexit og Trump.
Nå ser han overhodet ikke bort fra at Marine velges.
Ifølge Kutarna handler verken Brexit, Donald Trump eller Marine Le Pen egentlig om nasjonalisme, men om lojalitet:.

"De store velgergruppene ser at folk rundt seg lider og har store tap, og da trer lojaliteten inn. De ønsker ikke å hjelpe folk langt borte, men hjelpe dem som står nær dem", er Kutarnas analyse.

Ifølge ham står det mellom mot og frykt, og han mener at oppdagelsestiden vi nå lever i kan gi enorme resultater - hvis vi bare lærer av den forrige.

Den første runden av det franske presidentvalget kommer som kjent på førstkommende søndag. Og Kutarna står ikke lenger alene med sin analyse. De fleste meningsmålingene tror nå at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen går videre til andre runde, mot enten sosialdemokraten Emmanuel Macron, venstresidens Jean-Luc Méllenchon eller Francois Fillon fra de konservative.

Vel, vi får bare vente og se. Dagbladet og Marie Simonsen og de andre følerne i fjæra blir vel like overrasket som før, over at dummingene på kontinentet & de ikke adlyder lederartiklene deres. 

Sider: [1] 2 3 ... 15