Menu

Show posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Show posts Menu

Topics - Telehiv

#1
Den respekterte forskeren Roger Pielke Jr. har sett seg lei på all feilinformasjonen om økt ekstremvær, og skriver:
"Motivated by a recent commentary in Nature on Atlantic hurricanes that was all opinion and no data, in advance of the official 2025 North Atlantic hurricane season I thought I'd do a post on hurricanes that was all data and no opinion."

Climate Change Dispatch konstaterer ut fra de samme faktiske observasjonsdata at:
"A rich dataset offered by researcher Roger Pielke Jr. shows that there's been no upward trend in Atlantic hurricane activity since 1900, and global cyclonic energy per hurricane has been stable since 1980."

La disse oversiktene tale for seg:













Lenke: https://rogerpielkejr.substack.com/p/atlantic-hurricanes-preseason-2025?utm_source=publication-search

#2
Det er Rune Chr. Tollefsen som fyrer av denne kraftsalven i en artikkel i dag, og starter med å spørre:

Hvor tror regjeringen strømmen skal komme fra?
"Det er noe dypt fascinerende over norsk energipolitikk. Ikke fordi den er god, men fordi den har blitt et slags nasjonalt selvbedrag – en politisk sudoku som ingen klarer å løse, men som alle later som om de forstår.
Særlig når det gjelder Nord-Norge, regionen som ifølge regjeringen både har kraftoverskudd, kraftunderskudd, kraftmuligheter og kraftproblemer – alt samtidig. Det er nesten poetisk, hadde det ikke vært for at poesien også betyr at industrien i nord står i kø for å få strøm som ikke finnes, mens politikerne sitter og later som ingenting."




Les hele artikkelen, det er gledelig at oppegående folk som Tollefsen begynner å stille illsinte spørsmål om hvor langt ut i den energipolitiske huttaheiti dagens politikere er i ferd med å kjøre oss.

Lenke: https://inyheter.no/25/11/2025/energibloffen-i-nord/
#3
"Time-varying global energy budget since 1880 from a reconstruction of ocean warming" (Wu et al. 2025)



Denne nye og meget interessante studien har allerede skremt opp forsvarerne av CO2-hypotesen, på to plan:

1) Først viser studien gjennom en langsiktig energibudsjettanalyse det forkastelige i dagens åpenbart taktiske klimanarrativ med å systematisk nedtone klimabildet før 1979 for å unngå å vise tidligere varmeperioder på mye lavere CO2-nivåer enn nå.

2) Dette viser i neste omgang at det ikke finnes empirisk-historisk verifikasjon for de modellbaserte spådommene om framtidig global oppvarming forårsaket av CO2. Likevel fortsetter man å banalt framskrive en stigende global varmeutvikling kun basert på trenden etter 1979.
Hvorfor? Jo, fordi et motsatt mønster framkommer straks man sammenholder den varme mellomkrigstiden (på lave CO2-nivåer) med de 30 påfølgende kalde etterkrigsårene - som skjedde på stigende CO2-nivåer!

Resultat: CO2-hypotesen tåler ikke å bli sammenholdt mot en langsiktig energibudsjettanalyse
Studien viser med all mulig tydelighet at CO2-hypotesen feiler om man sammenholder antakelsene bak dens prognoser om alarmerende, CO2-indusert global oppvarming i de kommende tiårene mot en langsiktig energibudsjettanalyse.

For da får man nemlig disse resultatene:
- Fra 1910 til 1945 forble menneskelige CO2-utslipp relativt flate på ~1 GtC/år, men deretter økte utslippene til ~6 GtC/år i 1990 og til nesten 10 GtC/år på 2010-tallet.
- Til tross for denne dramatiske økningen i den antatte strålingspåvirkningen fra CO2-utslipp, var varmeopptaket, termisk ekspansjon og havnivåstigningen nesten like markante i 1910–1945 som de var fra 1980–2010.
- Faktisk var det en nedgang i varmeopptak, termisk ekspansjon og havnivåstigning fra 1945 til 1975, til tross for den samtidige kraftige økningen i CO2-utslipp i denne perioden. Her skriver forskerne (min oversettelse) at:

"Vi finner to distinkte faser i det globale energibudsjettet. I 1880–1980 fulgte jordens energiubalanse tett den radiative påvirkningen. Etter 1980 økte imidlertid Jordens energiubalanse i et langsommere tempo enn (CO2-hypotesens) antatte pådriv skulle tilsi; i 2000–2020 utgjorde ubalansen mindre enn 50 % av (antatt) pådriv."

På godt norsk: Jordens energibalanse ble langt mindre påvirket av atmosfærens CO2-innhold enn CO2-hypotesen hevder.

Her ser vi dermed tydelig rasjonalet bak CO2-hypoteseforsvarernes taktiske insistering på å ikke se lenger tilbake enn 1979
Og i alle fall ikke legge ut faktiske observasjonsdata (ikke remodellerte og manipulerte!) som altfor tydelig viser at de varme mellomkrigsårene (på lave CO2-nivåer) ble etterfulgt av 30 kalde etterkrigsår - på økte CO2-nivåer! Ved å utelate denne forhistorien ser ikke publikum så lett at slutten av 1970-tallet bare var starten på en ny 30-årig varmeperiode på omtrent samme nivå som man observerte i mellomkrigstiden, og som altså toppet ut i 1998 ("pausen") og deretter trendmessig fra rundt 2006.

Kritikk mot å tone ned langtidsdata og overfokusere på tiden etter 1979 rettferdiggjøres som kjent med at først da kom satelittdataene og "før dette hadde vi ikke tilfredsstillende data". Wu et al 2025 viser imidlertid med harde data hvor uredelig og uholdbart dette narrativet bak CO2-hypotesen er.

Lenke til studien:
https://www.pnas.org/doi/pdf/10.1073/pnas.2408839122

#4
Hovedmønsteret er som vi har advart om i årevis her på forumet: Dess mer vind og sol i miksen, dess dyrere (og mer ustabil) strøm. Men alle journalistiske krefter settes inn for å skjule dette i all slags tåkeprat, jfr. nedenstående siterte "forklaringer" på hvorfor strømprisene er blitt så skyhøye.



Beregningen er den som må betales av sluttbruker pr. 100kwt. Tysklands pris på 452kr betyr da 4,52 kr/kwt.

1. Tyskland: 44,6 USD (ca. 452 kr)
Dette er det ultimate resultatet av Merkels Energiewende, men her er årsaksforklaring snudd helt på hodet:
"Tyskland har Europas høyeste strømpriser på grunn av høye nettavgifter og omfattende markedsreformer. Selv med store investeringer i vind og sol (det skulle selvsagt stått "pga. de store investeringene i vind og sol") er strømprisene fortsatt de dyreste på kontinentet."

2. Belgia: 41,4 USD (ca. 419 kr)
Her er en ren tåkelegging: "Belgia har høye strømpriser grunnet dyre nettavgifter og lite egen kraftproduksjon. Stor avhengighet av import og kompliserte avgifter gjør at strømprisene er blant Europas høyeste.". Hovedårsaken er selvsagt import av høye priser fra nabolandenes vind- og solstrøm.

3. Danmark: 40,4 USD (ca. 408 kr)
Et snev av ærlighet her: "Danmarks store vindkraftsektor gir ikke lavere strømregninger. Skatter og nettavgifter holder strømprisene godt over det europeiske gjennomsnittet."

4. Italia: 38,2 USD (ca. 387 kr)
Det lyves så det renner: "Mer fornybar energi hjelper". Det er jo omvendt!
"Italia har høye strømpriser på grunn av importert energi og ustabile gassmarkeder. Mer fornybar energi hjelper, men landet er fortsatt blant de dyreste i Europa."

Vi hopper til våre naboland:

11. Sverige: 30,8 USD (ca. 316 kr)
"Vannkraft og kjernekraft gir Sverige relativt stabile strømpriser. Det er store regionale forskjeller, men på landsbasis ligger prisene nær det europeiske gjennomsnittet."

19. Finland: 26,1 USD (ca. 268 kr)
"Kjernekraft, særlig Olkiluoto 3-reaktoren, har stabilisert strømprisene i Finland. Strømkabler til Norden holder prisene relativt forutsigbare."
Tankekors: Hvorfor hevder klimaaktivistene at kjernekraft ikke vil være konkurransedyktig hos oss!?

23. Norge: 23,1 USD (ca. 234 kr)
Det endelige bevis for at den faktiske sannheten om prisdannelsen ikke skal snakkes tydelig om (utenlandskablene):
"Vannkraften holder strømprisene nede i Norge, men eksport og markedssvingninger kan sende regningene opp."
Sannheten er jo at 2,34 kr/kwt er skyhøyt over strømprisen før utenlandskablene og importen av europeiske strømpriser begynte.

Lenke for dem som vil se hele listen:
https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/str%C3%B8mpriser-i-europa-hvilke-land-er-dyrest-i-2025/ss-AA1QN348?ocid=msedgntp&pc=U531&cvid=69204d01dec84c6ba6e9e76eb61623b3&ei=19#image=1
#5
Hvorfor denne tråden?
Den nå brennhete saken om mulige hemmeligholdelser og manipuleringer rundt Shadas faktiske skjebne kom opp i en annen tråd, der Water skrev at:
"Et internettsøk på "Shada saken" viser kun treff på nordlandske medier hos meg. Avisa Nordland, Bodøposten og Ranaposten. Ellers er det treff på alternativmediene Steigan, document og inyheter. De store glimrer med sitt fravær ja. Istedenfor en tråd om denne spesifikke saken kunne det kanskje vært en tråd om tilstanden til "rettsstaten" Norge hvor både denne saken og andre saker kan beskrives. For eksempel kunne saken med Kongen av Kongsberg vært med. Se "snakk med Silje" nok en gang".

Jeg har fulgt Waters oppfordring, og overfører fra den andre tråden at:
Det er selvsagt krevende å sette opp en oversiktlig og samtidig noenlunde lettfattelig intro til disse komplekse problemstillingene. Det har jo hopet seg opp en rekke saker de siste tiårene der både politi, påtalemakt/rettsvesen og offentlig forvaltning og tilhørende mektige institusjoner har havnet i dypt problematiske roller mht effektiv og reell rettssikkerhet.
- I mange av sakene er det f.eks. påvist offentlige maktpersoner, alene eller i samspill, som blokkerer og straffer varslere som truer deres egen maktposisjon uten at de legalt forventede reaksjoner har blitt foretatt.
- I andre saker har politiet blitt avslørt for det samme - igjen uten at avsløringene har ført til de legalt forventede konsekvenser
- I atter andre saker er det rett og slett personer i ulike maktposisjoner som har råd til å bruke de nødvendige midler, herunder mobilisere støttepersonell i politi- og rettsvesen, til å kneble avsløringer
- I flere saker er forøvrig felles losjetilhørighet mellom involverte parter hevdet som en medvirkende faktor bak tildekninger/hemmelighold.
   
Nevner et utvalg velkjente saker:
- Kode 6-barna (relevant for Shada-saken vi diskuterer ovenfor)
- Baneheia (20 år for å få gjenopptagelse og deretter avslørt justismord)
- Bollerud-saken (som inkluderer Kongen av Kongsberg-saken)
- Sjøvold-saken (måtte til slutt gå av som PST-sjef)
- Tenold-saken (PST oppkonstruerte bl.a. stillingskrav for å fjerne ham)
- Monica-saken (ligner på Shada-saken; først avfeid som selvdrap)
- Karlsen-saken (saksrotet rundt unggutten som ble jaget på elva)
- Hulback-saken (gjenopptagelseskamp for drapsdom)
- Schrøder-saken (sykepleier som varslet om manipulasjon med sykdomsdata)
- Siri Ann Moen-saken (sparket for varsel om vold mot pasienter)
- Gran-saken (ph.d.-utdannet varsler om barnevernet ble angrepet tilbake av barnevernet)
- Ødegård-saken (drap på 13-årig jente, surr rundt bevisføring)
- Loinsworth-saken (et skremmende justismord; en politianmeldelse fra DNB med fire falske påstander ble sendt til Oslo Politidistrikt, og landet på bordet til en ærgjerrig etterforsker med et eneste mål for øyet: Domfellelse)
- og mange flere saker med rystende dårlig rettssikkerhet i nyere tid

Mange av de ovennevnte saker er søkbare bl.a. hos
a) Foreningen rettssikkerhet for alle! Lenke: https://www.rettssikkerhet.org/
b) Podcasten "Snakk med Silje". Lenke: https://open.spotify.com/show/3XIJBJlX8FyZkyluivEch7

I nevnte Shada-sak holder lege Rodgeir Vinsrygg akkurat nå kl. 1130 pressekonferanse om Shada-saken - og Vigdis Bollerud innleder!
Document legger den ut live her : https://www.document.no/2025/11/10/livestream-om-shada-saken-tirsdag-kl-11-30/

Dette er sterke påminnelser om det akutte behovet for større åpenhet, habilitet og rettferdighet i politiet og ellers i landets justissektor.
Jeg håper at flere av våre forumbrukere legger inn det de ønsker rundt disse sakene.
#6
...som våre medier har vært disiplinert tause om. Selv om tilhørerne i EU-parlamentet gispet av sjokk over det han la fram, for:

Hvis Dr. Martins analyse er noenlunde korrekt, er dette tidenes modigste tale i EU-parlamentet

Noen stikkord i talen:
- Corona-viruset var slett ikke noe nytt i 2019 som det ble hevdet; det har vært laboratorieteknisk frameksperimentert siden 1960-tallet og oppover, der man i flere tiår visste at vaksiner ikke ville virke fordi viruset muterte for hurtig, dvs. at en "global vaksine" ble ansett uaktuell.
- Dr. Martin nevner f.eks. Anthony Fauci (tidligere øverste medisinske rådgiver for USAs president) sin rolle bak tidlig patentering i 2002(!), men der fraværende virkningsgrad hindret kommersiell lansering.
- Coronapandemien fra 2019/20 ble imidlertid den nødvendige kommersielle trigger som startet med en massiv oppskremming av statsledere og politikere, selvsagt oppfulgt av clickbait-kåte medier.
- Dette ble dermed startskuddet for farmaindustriens lenge etterstrebede gjennombrudd for global massevaksinering siden pandemipotensialet ble beskrevet og drevet fram av tunge helsepolitiske organisasjoner og aktører som påtvang store deler av verden obligatorisk vaksinering/diverse former for sanksjonering ved å ikke ta vaksinen. 
- Iflg dr. Martin har det vært snakk om en bevisst framdriving av et sammenhengende bioteknologisk mareritt; "biological terrorism/warfare" for å skaffe seg et voldsomt globalt vaksinemarked.

Jeg skal ikke fortelle dere hva dere skal tro om denne tordentalen, dere klarer selv å lytte dere gjennom (dr. Martin snakker ualminnelig tydelig og er lett å følge) og deretter søke på saken i en rekke utenlandske nettsteder.

Lenke: https://youtu.be/FZdDJinc-CQ
#7
Bare siden i sommer innrømmer IEA nå større globale behov for gass


Kårstø-anlegget i Rogaland er en av Norges sentrale eksportterminaler for gass. Foto: Pål Christensen / Stavanger Aftenblad

I juli 2025 spådde OPEC 2025 World Oil Outlook "større oljeproduksjon i 2050 enn nå".
Fra en global etterspørsel idag på ca. 105 millioner fat per i dag forventet OPEC over 106 millioner fat per dag i 2026 og deretter en videre vekst til 111,6 millioner fat per dag i 2029. Noe som selvsagt avfødte ramaskrik fra klimaorganisasjonene som lever på midler fra FN og medlemslandenes nasjonale støtteordninger.

Og her ble skriket et hyl: OPEC forventer økt oljeetterspørsel over en enda lengre periode.
På lengre sikt forventet OPECs rapport nemlig at India, Midtøsten og Afrika vil drive veksten selv om Vesten skulle redusere sin etterspørsel.
- OPEC forventet dermed at verdens oljeetterspørsel vil nå 122,9 millioner fat per dag innen 2050, opp fra 120,1 millioner fat per dag forventet i fjorårets rapport. Det er langt over andre 2050-prognoser fra bransjen, for eksempel BP og IEA (Det internasjonale energibyrået)

IEA og BP ventet i sommer derimot en kortere veksthorisont; "toppen nås i 2029"
Dvs. at oljebruken vil nå toppen allerede dette tiåret. Mens OPEC altså holdt på sin 2024-prognose om at etterspørselen i 2030 i gjennomsnitt vil være 113,3 millioner fat per dag (uendret fra i fjor) forventet IEA at den globale etterspørselen vil nå en topp på 105,6 millioner fat per dag innen 2029 og deretter falle litt i 2030.

IEA har nå lagt frem rapporten Gas 2025, som tegner opp et styrket gassmarked fram mot 2030.
Og nå er tonen en del endret: IEA venter nå en kraftig utbygging av oljemarkedskapasiteten, ikke minst innen eksport av flytende naturgass (LNG).
- IEA venter at gassetterspørselen årlig vil stige med 1,5 prosent i snitt mellom 2024 og 2030. Det utgjør en samlet økning på 380 milliarder kubikkmeter.

Nå har IEA i sin nye rapport altså pusset litt mer på sine realitetsbriller etterhvert som "det grønne skiftet" stadig mer utarmer dets finansiseringskilder, og funnet dette:



Kraftig økt eksportkapasitet for LNG (flytende gass)
Eksportkapasiteten innen LNG er ventet å stige med rundt 300 milliarder kubikkmeter innen 2030, ifølge IEA.
Til sammenligning var Norges eksport av gass i rør til Europa i fjor på 118 milliarder kubikkmeter.
«Denne utvidelsen uten sidestykke er ventet å styrke global leveransesikkerhet og avdempe presset i markedet etter en periode med stramhet», skriver IEA.
- Det er særlig USA og Qatar som trapper opp sin kapasitet. I USA er det i år tatt beslutninger om ny LNG-kapasitet på 80 milliarder kubikkmeter, ifølge energibyrået.
- Dette gjelder prosjektene Louisiana LNG, Corpus Christi tog 8 og 9, fase én av Cameron Parish (CP2), Rio Grande LNG tog 4 og 5 og fase to av Port Arthur.
Man ser nå tydelig avtrykket av ny satsing på gass i USA:



Lenke til IEA-rapporten: https://www.iea.org/reports/gas-2025

#8
Norsk Klimaservicesenter har produsert en ny "Klima i Norge"-rapport, og har også denne gangen fått maks ukritisk dekning fra NTB, Forskning.no, NRK, VG, osv. Og intet er nytt under klimasolen:

Samme alarmismemønster som før:
Siden man foreløpig ikke har noe skrekkelig å rapportere om som ekte forskere ville avslørt med et gjesp - selv hvor mye man prøver å true noen grafer i sin retning - er fokuset for den kommende klimakatastrofe satt til 2100. Ikke så rart, på 1990-tallet skulle jo Arktis være isfritt og verden generelt gå under innen 2013, og det er jo litt pinlig å bli minnet på. Så nå har man funnet å gi seg selv litt mer tid.

Alle de tidligere klimaspådommene fra samme miljø (Meteorologisk institutt, Kartverket, NVE, NORCE og Bjerknessenteret) har som kjent overdrevet og spådd klimaproblemer som fremdeles glimrer med sitt fravær. 

Men viljen til alarmisme og håpet om verdensfrelserkarriere er like sterk, og idag kl 1100 la man fram denne siste rapporten for klimaministeren, selvsagt perfekt i forkant av COP30:



Som alltid, også denne rapporten er full av fargerike grafer og påstander i kaldsvettende konflikt med ekte forskning, og de som ønsker å gå inn og se nærmere på dette finner hele rapporten her: https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin-2025

Ellers finner man de faste mikrofonstativmeldingene om rapporten bl.a. her:
NRK: https://www.nrk.no/klima/norge-kan-miste-32-vinterdager-i-lopet-av-de-neste-75-arene-1.17621876
Forskning.no: https://www.forskning.no/flom-klima-ntb/stor-klimarapport-dobbel-vannkrise-med-torke-og-flom-norge-er-ikke-forberedt/2569730
VG: https://www.vg.no/nyheter/i/Xjx3nr/stor-klimarapport-farvel-vintersesong
Og så må vi ikke glemme det ledende klimainstituttet Dagbladet, som nesten synes å utvide med egen forskning her: https://www.dagbladet.no/nyheter/slar-alarm-ma-forberede-oss/83774601

PS. Den våkne leser vil se at denne anmeldelsen ikke er lagt under emneområdet Ny forskning, men under det mer passende Media og politikk. Det får da være måte på.
#9
Europas største og frieste ånd noensinne ville trolig vært like rystet nå som for 250 år siden
Det rådende klimaregimets hersing og undertrykking av kritiske motforestillinger vekker tanker om personen som i hele sitt lange liv stod opp mot sin tids trusler mot menneskerettigheter og religionsfrihet - som han mente hang uløselig sammen. Og som dessverre minner ubehagelig mye om dagens overnasjonale klimaregime, som i sin religionslignende og kritikkfornektende aktivisme mest av alt minner om en "klimakirke". For enkelhets skyld kan vi sitere litt om Voltaire fra leksikale kilder:


Voltaire

François-Marie Arouet (1694–1778), kjent som Voltaire, var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.
Voltaire skrev verker i bortimot hver eneste litterære form og sjangre, inkludert skuespill, poesi, romaner, essayer, historiske og vitenskapelige verker, mer enn 20 000 brev og mer enn 2000 bøker og pamfletter. Voltaires tekster, og særlig hans private brev, inneholdt stadig ordet l'infâme (det «beryktede», «nedrige», «infame» eller «fryktelige») og uttrykket écrasez l'infâme («knus det fryktelige»).

Voltaires samfunnskritikk passer smertelig godt inn i også vår samtid:
(Jeg har nedenfor lagt inn understrekinger der Voltaires samfunnskritikk sammenfaller med dagens kritikk av klimaregimet):

"Enkelte har hevdet at med dette har Voltaire henvist til Jesus Kristus, men det er trolig en misforståelse. «Det fryktelige» i Voltaires vokabular behøver ikke tolkes som Gud, Kristus eller kristendommen.
Voltaire rettet derimot sin kritikk mot samtidens katolske kirkes maktapparat (her kan vi for sammenligningens skyld erstatte "katolske kirkes maktapparat" med "dagens klimamaktapparat") og dens privilegerte gruppe av «rettenkende» som hadde både makt og myndighet til å forfølge og true de som mente eller trodde på noe annet. Representanter for denne privilegerte gruppen opplevde Voltaire selv både i kirken som i andre maktsfærer, og han fikk selv føle deres makt da han ble tvunget i eksil og når hans bøker ble konfiskert og brent. Den religiøse undertrykkelsen i Voltaires Frankrike rammet enkeltpersoner som Jean Calas og François-Jean de la Barre på den mest bestialske måte, noe som engasjerte Voltaire dypt."


Voltaire hevdet her at maktens sanne tilstand forstås best om man finner ut hva som mest hindrer kritikk av nettopp den rådende makt. Flere varianter over samme tema opptrer i ulike maktkritiske arbeider, om han ett enkelt sted har formulert seg akkurat slik som vist nedenfor er usikkert. Her er hovedpoenget uansett gjengitt i engelsk språkdrakt:



De som ønsker å lese mer om denne hyperinteressante personen, vil finne en omfattende omtale her:
Lenke: https://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
#10
Die Welt har nå et dramatisk oppslag om at:

"Byråkrati lammer Tysklands stagnerende økonomi"
Die Welt skriver videre at "det er nesten et under at det fortsatt blir startet bedrifter og bygget hus i Tyskland". EU-byråkratiet ligger selvsagt som en klam neve over dette, men Tyskland har i tillegg på egenhånd overprodusert på regler og forskrifter for gud vet hva. Die Welt påpeker at "Enhver som ønsker å få til noe, må starte med å fylle ut en bunke papirer. Dette lammer den allerede stagnerende økonomien på en måte som uoppsigelige embetsmenn knapt kan forestille seg".


OPPGITT: Elon Musk under byggingen av Tesla-fabrikken utenfor Berlin.  Foto: NTB

Tesla møtte byråkrativeggen i Berlin:
Elon Musk kunne knapt tro det da han måtte levere en lastebillast full av skjemaer til myndighetene for å få bygge sin bilfabrikk utenfor Berlin. Et annet eksempel: Bilforhandleren Anja Bauer fra Schleswig-Holstein må fylle ut 18 sider med forskrifter for virksomheten sin, og 40 prosent av arbeidstiden går med.


SLITER: Tysk økonomi har hatt lav vekst eller tilbakegang i flere år. Her finanssenteret Frankfurt vest i landet. Foto: Dreamstime

Energiselvskading og byråkrati et dobbelt problem for Tyskland
Die Welt hevder at byråkratinedbygging så langt har vært et tomt løfte. Det vokser tvert i mot frem et apparat som rettferdiggjør sin egen eksistens ved stadig å finne nye oppgaver.
Resultatet er at Tyskland mister teknologiske talenter til mer dynamiske land og samtidig tapper sin egen industri for energi. Die Welt ser her ingen grunn til optimisme:
- Et stivt og oppblåst system er ikke i stand til å reformere seg selv, og embetsverkene har ingen smertegrense. For dem er prosessene viktigere enn resultatene, og personlig ansvar er frakoblet alt. Embetsmenn innrømmer til og med selv at de ikke anser sine apparater som reformerbare. Stadig flere - inkludert framvoksende opposisjonspartier - mener at regjeringsdyktighet nå først og fremst bør måles på hvor mange regler man faktisk klarer å avskaffe.

Die Welt-oppslaget ble lagt bak betalingsmur, men Finansavisen omtaler saken her:
https://www.finansavisen.no/samfunn/2025/10/23/8301691/die-welt-elon-musk-kunne-knapt-tro-det

En syndig ettertanke:
Men nye rabiate klimapåfunn, det klarer EU og Tyskland å banke gjennom i rasende fart!
#11
Vijay Jayaraj har bl.a. en doktorgrad i energiledelse, og har lagt ut en meget interessant kommentar om den vedvarende undertrykkingen av  sentrale vitenskapskrav i dagens rådende klimaregime.
Hans kritikk er gjengitt en rekke steder allerede, bl.a. hos Climate Change Dispatch ( https://climatechangedispatch.com/climate-dogma-orthodoxy-overrules-evidence/ ) og hos American Thinker.
Kritikken er nå også lagt ut hos verdens største klimanettsted WUWT:
https://wattsupwiththat.com/2025/10/14/conventional-climate-science-threatens-civilization/

Interessen skyldes ikke minst at Jayaraj stiller et helt sentralt spørsmål:
"Does conventional climate science threaten civilization?"

Hans kritikk er så interessant at jeg har tillatt meg å oversette den til norsk i sin helhet.

"Truer konvensjonell klimavitenskap sivilisasjonen?"
"Utøvere av streng vitenskapelig metodikk – fra det 17. århundrets Galileo til vinneren av Nobelprisen i 1965 i fysikk, Richard Feynman – ville betraktet dagens klimaforskning som en forlegenhet, formet av ukritisk ortodoksi og fanatisme snarere enn ekte testing av hypoteser.

Klassisk vitenskap ønsker skepsis velkommen. Den trives i et miljø der debatt og revisjon oppmuntres. Dagens klimakonformister erklærer derimot debatten «avgjort» og stempler de med spørsmål som fornektere, og forbyr effektivt skepsisen som driver vitenskapelig fremgang.

En mengde av dette århundrets tyngste forskere har protestert mot denne parodien. Dr. Matthew Wielicki, tidligere ved University of Alabama, sa det rett ut: «Vitenskap bør være selvkorrigerende. Klimavitenskap er det ikke. Det er selvbevarende.»

Dr. Richard Lindzen fra Massachusetts Institute of Technology bemerker at klimadogmer har lite med bevis å gjøre: «Fortellingen er en kvasi-religiøs bevegelse basert på en absurd vitenskapelig fortelling.»

I hovedsak har moderne klimavitenskap blitt forvandlet til et politisk apparat dominert av kampanjestil, og undergraver de grunnleggende prinsippene for evidensbasert undersøkelse.

Klimakultister behandler enhver oppvarming eller avkjøling som menneskeskapt som standard, og ignorerer årtusener med naturlig variasjon. "Selv om det har blitt uttrykt betydelig bekymring for at utslipp kan forårsake betydelige klimaendringer, indikerer målte eller rekonstruerte temperaturregistreringer at klimaendringer i det 20 og 21 århundre verken er eksepsjonelle eller vedvarende, og de historiske og geologiske registreringene viser mange perioder varmere enn i dag," sier forskere i henvendelser til American Physics Society.

Gregory Wrightstone, geolog og bestselgende forfatter av "A Very Convenient Warming", sier at lange geologiske registreringer avslører mange epoker med mye høyere temperaturer og nivåer av atmosfærisk CO₂, alle før innflytelsen fra moderne menneskelig aktivitet.

Wrightstone avviser beskrivelser av nåværende forhold som farlige, og sier at «Jorden blir grønnere, og temperaturrelaterte dødsfall synker». Bevisene indikerer at planeten ikke er truet, men blomstrer.

Dødsfall fra naturkatastrofer er på historisk lave nivåer, forventet levealder fortsetter å stige, og globale avlinger i både avanserte økonomier og utviklingsøkonomier er rekordhøye. Økende atmosfærisk CO₂ er assosiert med forbedret plantevekst, ikke planetarisk nedbrytning.

De mye hypede «forsvinnende øyene» i Stillehavet fortsetter å eksistere. Mange atoller har vokst i størrelse på grunn av korall- og sedimentakkumulering. Arktisk sjøis har også nektet å forsvinne; Minimumsutbredelsen for 2025 er hele 1,2 kvadratkilometer større enn 2007.

Likevel kommer ingen av disse realitetene inn i skolebøker eller FN-orienteringer. Krisenarrativet opprettholdes for å opprettholde en «grønn» industri på billioner dollar som er avhengig av frykt, politisk støtte og offentlig finansierte subsidier. Feilfylte datamodeller som støtter dommedagsspådommer bryter med kjerneprinsippene i vitenskapelig metodikk. Når de testes mot kjente utfall, mislykkes de rutinemessig.

I 2014 sammenlignet Dr. Roy Spencer satellittdata fra den virkelige verden med over 90 klimamodeller. Nesten alle modellene overdrev oppvarmingen. Spencer oppsummerte absurditeten: «Hvis 95 % av modellene dine er uenige i observasjoner, er modellene feil – ikke virkeligheten.»

Dr. William Happer, fysiker ved Princeton University og tidligere vitenskapelig rådgiver for den amerikanske regjeringen, sier: «Observasjoner forankrer vår forståelse og luker ut de teoriene som ikke fungerer. Dette har vært den vitenskapelige metoden i mer enn 300 år ... Datamodeller er ikke ment å erstatte teori og observasjon og tjene som en egen autoritet.»

Likevel driver disse modellene den globale politiske agendaen. Insisteringen på korte tidsrammer og håndplukkede data brukes til å støtte katastrofale scenarier; langsiktige geologiske registreringer motsier dem. Steve Milloy, forfatter av JunkScience.com, beskrev fenomenet perfekt: «Klimavitenskap har blitt et politisk foretak. Konklusjonen kommer først; dataene justeres senere.»

Vitenskap tilhører kritiske tenkere, ikke komiteer. Klimaetablissementet vil kollapse etter hvert som finansieringen tørker opp eller offentligheten slutter å tro på profetene. Virkeligheten vil vinne – som den alltid gjør – men jo lengre kampen er, jo høyere blir de menneskelige kostnadene ved irrasjonell politikk.

Fornuft, empirisk undersøkelse og intellektuell frihet har blitt undergravd av en politisk ladet klimabevegelse, som er en trussel mot vitenskapen og sivilisasjonen selv."


Et avsluttende hjertesukk herfra: Dagens klimaregime tråkker ned etablerte vitenskapsidealer
Salig Karl Popper (1902-94) formulerte det klassiske vitenskapelige falsifikasjonsprinsippet, der han sier at
vitenskapelig fremskritt bygger på falsifikasjon av hypoteser. Fremskrittet består i at den vitenskapelige kunnskapen etter hvert får et høyere sannhetspreg, og den blir mer robust overfor falsifikasjon.


Karl Popper i 1990

Kort sagt, det er grunn til å frykte at salig Karl Popper roterer i sin grav over det maktbaserte bruddet på vitenskapelig redelighet som dagens rådende klimaregime står for.
#12
Sannhetens time er kommet for enda et grønt prestisjeprosjekt:
Ivanpah Solar Power Facility - verdens største reflektorsolkraftverk - legges ned etter bare ti års drift.
Dermed har nok et grønt prestisjeprosjekt havnet på skraphaugen i USA 
Dette politiske pilotprosjektet har kostet vanvittige 24 milliarder dollar, men klarte aldri å levere det reklamen og optimistene lovet, og i tillegg viste det seg å være en dødsfelle for fuglelivet, ifølge New York Post: I følge Association of Avian Veterinary antas kraftverket "å være ansvarlig for minst 6,000 fugledødsfall hvert år." Fuglene blir rett og slett stekt «hvis de flyr inn i området der varmerefleksjonen går opp til tårnet", forklares dette med.


Sporingsspeilene, såkalte heliostater, viste seg å være en fare for fugler som fløy gjennom varmestrålene. Via Bloomberg

New York Post skriver videre:
"Ivanpah stands as a testament to the waste and inefficiency of government subsidized energy schemes,"Jason Isaac, CEO of the American Energy Institute, an American energy advocacy group, told Fox News via statement this past February. It "never lived up to its promises, producing less electricity than expected, while relying on natural gas to stay operational."



Lenke: https://nypost.com/2025/09/23/us-news/2-2-billion-ivanpah-solar-facility-in-california-turned-off-after-years-of-wasted-money/
#13
Årets klimatoppmøte COP30 arrangeres i Brasil 6.–21. november.
For å rette oppmerksomheten mot regnskogen (Brasils største klimapenge-jaktmark der ikke minst Norge har gitt svære milliardsummer uten kjent adresse, virkning og revisjonskontroll), har Brasil valgt å legge møtet til den huttaheiti-plasserte byen Belém (som ikke engang ble valgt som en av de 12 VM-byene i fotball).

Men samlet bilde bærer viktige tegn på at hele klimabutikken begynner å rakne:
Årets møte fortsetter nemlig nedgangen i antallet deltakere, som toppet seg med 
- Dubai 2023 med 83.000 (jetflybårne, hark hark) deltakere, etterfulgt av
- Baku 2024 med nedgang til 65.000 jetflybårne (hark hark).
- Årets COP30 i Belém er estimert med videre nedgang til ca. 50.000, der arrangørene prøver å snakke lavt om alle de viktige landene som ikke stiller i det hele tatt. Klimaplaprelandet Norge er faktisk også blant landene som har redusert sin planlagte delegasjon. 

Årets COP30 kan også bli en skikkelig lokal gyser på kostnadssiden for dem som fremdeles vil stille opp:

Skyhøyt prisnivå
Arrangementsbyen har få hoteller. Med titusener av delegater, lobbyister, journalister og andre ventet til toppmøtet, er prisene skrudd kraftig opp. Prisnivået er skyhøyt for Brasil.
Og dårlig forberedt:
Arrangørene lanserte – flere uker forsinket – tidligere i august en nettside for bestilling av hoteller.
De billigste hotellrommene koster 4500 dollar – vel 46.000 kroner – for hele toppmøtet. Og man må bestille for hele perioden.
Andre leier ut leiligheter. To soverom i Travessa alferes Costa koster 12.700 dollar – over 130.000 kroner – for hele perioden.

Her er imidlertid de mest alvorlige generelle bekymringene for klimapengejakten:
1. En rekke store industriland erkjenner i stadig større grad at de er sterkt svekket/selvskadet av dysfunksjonelle og ulønnsomme "grønne" omstillinger, og vil ikke lenger automatisk støtte en videreføring av store pengemidler og tilhørende klimaskattepåfunn dette klimaindustrielle bakteppet står for.

2. COP-apparatet frykter dermed en svikt i tidligere forventede pengebidrag fra en rekke store industriland, og har allerede i gang et forsterket fokus mot store private aktører. Vi ser at bl.a. milliardærklubben i WEF har engasjert seg i dette. Et underliggende mål på årets COP30 er derfor en økt indirekte finansieringsløsning for å holde narrativet i gang; å prøve å få de rikeste landene til å vedta mer forlokkende støttepakker til bl.a. NGO'er, store forretningsaktører, og mediegigantene.

Josh' snart 10 år gamle karikaturtegning av pengejakten står seg derfor bedre for hvert år som går:



#14
Cyberangrep er bruken av digital infrastruktur for å ramme et definert mål.
Et cyberangrep kan enten rettes mot fysiske gjenstander som datamaskiner, servere, rutere og kabler, eller mot programvaren og informasjonen som lagres i systemet, eller det kan rettes mot adresser, passord, brukertilganger og lignende.
Selv om cyberangrepsvåpenet er digitalt, kan konsekvensen av angrepet, som et avsporet tog eller sammenbrudd i elektrisitetsforsyningen, få store fysiske og samfunnsmessige konsekvenser. Verden har derfor lenge sett med på bekymring på hva utviklingen av stadig kraftigere og mer avanserte cyberangrep kan komme til å bety over hele verden:
- at deler av eller hele forsvarssystemer kan settes ut av spill gjennom cyberangrep
- at viktige deler av næringsliv og statsinstitusjoner kan gjøres dysfunksjonelle over natten
- at verdens monetære systemer kan misbrukes og lammes på kort varsel
- at kravene om "løsepenger" for å avslutte ulike former for cyberangrep kan bli et stadig større framtidig håndteringsmareritt

Her et par eksempler på hva som herjer verden på dette området akkurat nå:

Det pågående angrepet på Jaguar Land Rover (JLR), Storbritannias største bilprodusent
Jaguar Land Rover har måttet forlenge nedstengningen av fabrikkene sine til 1. oktober etter cyberangrepet mot selskapet, melder Sky News.
Nedstengningen påvirker mer enn 33.000 ansatte som jobber direkte for JLR i Storbritannia, samt rundt 200.000 ansatte i flere hundre selskaper i JLRs forsyningskjeder.
Forlengelsen vil koste bilprodusenten titalls millioner pund pr. dag i tapte inntekter, skape store bekymringer for aktørene i forsyningskjedene samt reise nye spørsmål om britisk industris sårbarhet for cyberangrep, ifølge Sky. Nedstengningen startet 31. august. JLR produserer bilmerker som Jaguar, Range Rover og Land Rover.



ANGREPET: Jaguar Land Rovers drift er satt ut av spill av cyberangrep. Her ferdigstilte SUV-er av merket Range Rover ved fabrikken i engelske Solihull. Foto: Chris Ratcliffe/Bloomberg

Lenke: https://www.finansavisen.no/motor/2025/09/23/8295002/luksusbiler-angrepet-vi-vet-ikke-hva-som-skjer

Cyberangrep på flyplasser
Akkurat nå er også europeiske flyplasser rammet:
Et cyberangrep rettet mot leverandøren av innsjekkingssystemer fører til forsinkelser ved flere europeiske flyplasser. Angrepet, som skjedde fredag kveld, har gjort automatiserte systemer ubrukelige, slik at innsjekkings- og ombordstigningsprosedyrer må gjøres manuelt.
– Dette har stor innvirkning på flyplanen og vil dessverre føre til forsinkelser og kanselleringer av flygninger, heter det i en uttalelse publisert på Brussel lufthavns nettsider.
– Leverandøren jobber aktivt med saken og forsøker å løse problemet så raskt som mulig, heter det videre.

Også Brandenburg lufthavn i Berlin og Heathrow lufthavn i London melder om problemer.
– På grunn av et teknisk problem hos en leverandør som opererer på tvers av Europa, er det lengre ventetid ved innsjekking, skriver Brandenburg lufthavn på sine sider.
Heathrow skriver at problemene stammer fra leverandøren Collins Aerospace.
NTB har vært i kontakt med Avinor, som sier at de undersøker saken, men at det så langt ikke er noe som tyder på at de er berørt.


Lenke: https://www.finansavisen.no/reise-og-fritid/2025/09/20/8294622/cyberangrep-pa-europeiske-flyplasser

Men problemet synes å vokse videre:

Flyplass-problemene fortsetter i Europa etter cyberangrep
Igår ble det en rekke innstilte flyginger mens dataproblemene ved europeiske flyplasser fortsetter etter et dataangrep fredag.
Brussel lufthavn ber flyselskapene innstille nesten 140 av dagens 276 planlagte flyginger, skriver BBC.
I Berlin og London var det også innstillinger og forsinkelser mandag, men betydelig mindre enn i helgen. I Norge er det lite forsinkelser og få innstillinger mandag morgen, viser Avinors oversikt.
Underleverandøren Collins Aerospace ble rammet av et dataangrep fredag. Det har ført til en rekke utfordringer med innsjekking av passasjerer, og flere flyselskaper har måttet sjekke inn passasjerer manuelt. British Airways er blant flyselskapene som har tatt i bruk et reservesystem i mellomtiden.
En talsperson fra selskapet sier de nå er i innspurten på oppdateringer og nødvendige endringer for å få systemene til å fungere som normalt igjen.
Det britiske cybersikkerhetssenteret samarbeider med leverandøren, flyplassene, samferdselsdepartementet og politiet for å undersøke hendelsen.
EUs cybersikkerhetsbyrå sa i går at typen av dataangrep er identifisert, og at det etterforskes av politiet.
Her hjemme ser vi også at både Gardermoen og København har måttet gå til nedstenginger siste døgnene pga. droneinntrengninger.

Russland?
Droneprovokasjoner ser man også i Baltikum, Polen og andre land nært opp til Russland.
Det har også vært snakk om cyberangrep fulgt av løsepengekrav, men er vel stadig flere som mht. både cyberangrep og droner mistenker at vi ser et omfattende russisk test- og provokasjonsprogram mot land som de ønsker å utfordre og straffe for å støtte sanksjoner mot Russlands aggresjonsatferd i Ukraina.
Og stadig flere frykter vel også at de baltiske statene står i neste linje for russisk intervensjon.   
En talsmann for Forsvaret på NRK i dag prøvde vel ikke akkurat å skjule at man har diverse mistanker mot Russland. Problemet er at man foreløpig ikke har håndfaste beviser, og heller ikke kjenner konkrete motiver og planer bak verken cyberangrep eller droneplager.

   
Norske cyberforsvar
Store Norske skriver at i Norge er det overordnede ansvaret for forsvar mot cyberangrep lagt til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det praktiske arbeidet gjøres gjennom deres operasjonssenter Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT), som er Norges nasjonale senter for håndtering av alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon.

I Forsvaret er Cyberforsvaret, med hovedkvarter på Jørstadmoen, ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsfrihet i det digitale rom, og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra militære og sivile aktører.
#15
Vi starter med å takke for Nettavisens artikkel om kostnadseksplosjonen ved det økende innslaget av vind og utenlandskabler i landets energisystem:

"Vanvittig bom: Vil gi deg dyrere nettleie"


BAKSIDE: Statnetts kostnader til å holde strømnettet i balanse har eksplodert. Vindkraft og utenlandskabler sentral årsak.

Altså det vi her på forumet - med henvisning til reelle fagfolks analyser og ikke partipolitiske programmer og oppdragssiklende kvasiforskere og konsulenter - har advart om i årevis, forsterket av siste års EU-skandaler:

For å ikke kopiere linjesammenbruddene i bl.a. Spania og Portugal må Norge investere stadig mer i systembalanserende tiltak.
Der kostnadene går ut av kontroll relativt til økningen av vind og sol i miksen. Balansekostnader som ytterligere forverres ved økt innslag av uregulert, uoversiktlig og spekulativ disponering av utenlandskabler. Nå har vi allerede de første SKANDALETALLENE på bordet:

Kostnadene ved å holde strømnettet i balanse med ustabil sol og vind i miksen
Nettavisen bekrefter selvskadingen i dagens artikkel:
"For under et år siden reagerte Stortinget på at kostnadene til å holde strømnettet i balanse hadde mangedoblet seg på få år. Energiminister Terje Aasland svarte at årsaken til økningen i stor grad skyldes utenlandskabler og mer uregulerbar kraftproduksjon, og at det skulle videre opp:
– Kostnadene vil kunne øke med i størrelsesorden 20–50 prosent fra dagens nivå, svarte energiminister Terje Aasland i oktober i fjor."


Han viste til at dette var Statnetts interne anslag de neste fem årene.
Men kostnadene er forlengst forbi dette, og forlengst ute av kontroll. Nettavisen skriver videre:

"Nesten doblet på ett år
Nå viser det seg at dette var skivebom:
Regnskapet viser at kostnadene allerede er nær doblet: I første halvår av 2025, brukte Statnett nesten like mye penger på «systemtjenester», som i hele 2024."


Hele 2024: 4482 millioner
Første halvår 2025: 4232 millioner
"Disse utgiftene har gått fra å være nesten ubetydelige i regnskapet, til å nå utgjøre rundt 37 prosent av selskapet inntekter."

Årets stortingsvalg der f.eks. både Høyre og Venstres valgtap kan relateres til bevisstløs omgang med denne energipolitikken - bl.a. ved å ikke imøtegå Ap-regjeringens insistering på samme selvskading - viste at en god andel av velgerne har begynt å lukte hva et vind- og solbasert "grønt skifte" vil koste:

"Nettleien din vil øke
I sin halvårsrapport har Statnett få gode nyheter: Ifølge selskapet det «underliggende faktorer som Statnett ikke kan påvirke, og vi forventer dermed varig økning i kostnader».
De sier de jobber med kostnadskontroll, men at det blir «enda mer krevende å holde kostnadsveksten nede i tiden fremover».
Da tallene ble lagt fram, påpekte finansdirektør Cathrine Lund Larsen at de ekstra kostnadene «vil bli kompensert gjennom økt regulert tillatt inntekt i 2027».


I klar tekst betyr det at nettleien vil gå opp i 2027 fordi Statnetts utgifter øker."

Resten av elendigheten kan du lese videre om her:

Lenke: https://www.nettavisen.no/okonomi/statnetts-kostnader-mangedoblet-vil-gi-deg-dyrere-nettleie/s/5-95-2609002
#16
Støreregjeringen har foreløpig reddet seg i land på at MDG kom over sperregrensen og Venstre under, så sant støtten fra Sp, SV, MDG, og Rødt opprettholdes.


De fem til venstre skal styre Norge de neste 4 år. Valgets to store tapere, Høyre og Venstre, vil neppe ha dagens ledelse lenge

Det helt sentrale spørsmålet:
Hvor mye nærings- og energipolitisk selvskading og dysfunksjonell klimaposering kan leke- og posørpartiene SV, MDG og Rødt påtvinge denne regjeringen før Sp får nok og skifter side?
Det kan ta sin tid, for med dagens Sp-ledelse sitter nok en overgang til borgerlig side langt inne. Her må folk som Borten Moe o.a. inn igjen skal Sp ta et slikt grep. 

La oss ta en titt på sakene som alle kan gi regjeringsproblemer, og der Sp kan havne i strid med de andre støttepartiene:

Olje og gass
Ap og Sp vil fortsette å lete mens MDG, SV og Rødt vil stanse videre olje- og gassleting.
Vi husker her at Senterpartiet fikk tidligere i år flertall for å gjennomføre 26. ordinære konsesjonsrunde på norsk sokkel sammen med Høyre, Frp og uavhengige Christian Tybring-Gjedde. Ap, SV, Rødt og MDG stemte mot.
Det er usikkert hva som skjer med konsesjonsrunden med et nytt flertall på Stortinget.

Israel og Gaza
Både SV, MDG og Rødt er å anse som aktive støttespillere for Palestinakomiteen, og krever enda mer fordømmelse av Israel fra regjeringen. SV har stilt krav om at Oljefondet må selge seg ut av flere selskaper som kan anses knyttet til krigføringen.

Klima
Ap kan her bli presset på flere hold:
Både MDG, Rødt og SV har krav om økte klimaavgifter som delvis skal tilbakeføres til forbrukerne. Dette kaller de «klimabelønning», «klimarabatt» eller «folkebonus».
Ellers må Ap selv begynne å dra i nødbremsen for de mest selvskadende og energiteknisk meningsløse "klimasatsingene", noe som trolig vil møte diverse motstandsrop fra MDG, SV og Rødt.

Strøm og EU
Kombinasjonen av strøm og EU har vist seg brennbar tidligere.
Sp forlot regjeringen i januar etter motstand mot EU-direktiver om strøm.
Støres budsjettpartnere har ulike syn:
Rødt, SV og Sp er skeptiske til EU-samarbeid og ønsker å melde Norge ut av samarbeidsorganet Acer
MDG og Ap er mer positive til EU-samarbeid innen strøm og klima
Også her er partiene uenige: Ap ønsker økt utbygging av vindkraft, mens SV og MDG er skeptiske og Rødt er sterkt mot. Sp åpner for vind der det er lokal støtte.

Skatt
Skatt har preget årets valgkamp, og skiller også Støres budsjettpartnere.
Mens Ap ønsker uendret skattenivå, har SV, Rødt og MDG foreslått å øke dem med titalls milliarder.

Hvis Støre rakner: Er Høyre og Frp et reelt Sp-alternativ for en borgerlig samlingsregjering?
Regjeringen vil her raskt kunne gå på viktige budsjettap i stortinget særlig på ovennevnte saksområder.
Forutsetningen må først bli at Sp nekter å fortsette å støtte rødgrønt og gir sin støtte til det som da blir et nytt borgerlig flertall.
Men en annen forutsetning vil da også være at Høyres ledelse er skiftet ut med ledere som mer villig enn Erna kan innrømme at man må sjalte ut de verste og mest kostbare, dysfunksjonelle, miljøskadelige, og prisdrivende "klimatiltakene".
Her er Frp og Sp mer på linje, mens Høyre ennå ikke har offentlig innrømmet egen klima- og energipolitisk selvskadingshistorie i sine 8 regjeringsår:
- Årets krisevalg for Høyre var åpenbart relatert til en økende tverrpolitisk mobilisering for å gjenvinne norsk kontroll med energipolitikken. Noe som kan ha vært svært sentralt i det nylig avviklede stortingsvalget og Høyres brutale magaplask. Her må Høyre snarest krype til korset, ellers vil de aldri få med Sp i en ny borgerlig koalisjon.

Mitt stalltips for ny Høyreledelse?
At man snarest vil prøve å bringe inn lederkandidater uten for mange svimerker etter siste tiårs mislykkede klima- og energipolitikk. 
Og da kan kanskje Sp melde sin interesse for å melde overgang, uten at fotballens begrep "silly season" blir altfor tydelig?

#17
Denne kraftsalven om EUs energipolitiske selvskading kommer ikke fra noen hvem som helst:
Dr. Samuele Furfari er professor i energigeopolitikk i Brussel og London, en tidligere høytstående tjenestemann ved EU-kommisjonens generaldirektorat for energi og medlem av CO2 Koalisjon. Han er forfatter av artikkelen «Energy Addition, Not Transition» og 18 bøker, inkludert «Energy Insecurity: The organized destruction of the EU's competitiveness».



Jeg har oversatt til norsk for å gjøre artikkelen lettere tilgjengelig, men beholdt den engelske tittelen:

'Green' Europe's Industrial Masochism
"Hvis en selvutnevnt leder opplever at ingen følger etter, er lederskap til stede? Kanskje. Det neste spørsmålet kan være, hvor er lederen på vei?

Disse spørsmålene kan godt stilles til EUs energipolitiske beslutningstakere, som ser på seg selv som banebrytere for en antatt overgang bort fra fossilt brensel til fordel for "grønne" teknologier. (Vi bruker kvalifiserende anførselstegn fordi vindturbiner og solcellepaneler har mange miljømessige ulemper.)

Men ifølge nylige data fra Energy Institute ( https://www.energyinst.org/statistical-review ) kjører europeiske ledere ikke en vogn som verden hopper på, men snarere en likbil mot selvødeleggelse.

EUs politiske valg har ført til at såkalte fornybare kilder – først og fremst vind og sol – utgjør mer enn en tredjedel av den europeiske elektrisitetsmiksen, og overgår kull med betydelig margin.

Globalt vokser fornybar energi raskt i absolutte tall. I 2024 bidro vind, sol og annen fornybar energi med 5,6 % til den globale energimiksen.

Veksten i fornybar energi holder imidlertid ikke tritt med økende global energietterspørsel. I løpet av det siste tiåret økte forbruket av fossilt brensel mer enn syv ganger raskere enn veksten av fornybar energi. I motsetning til fortellingen som ofte presenteres av media, har kullproduksjonen økt, og økt med mer enn 10 % det siste tiåret.

Fossilt brensel – kull, olje og naturgass – sto for 87 % av verdens energi i 2024, mens fornybar energis andel forblir ensifret til tross for at mer enn 5 billioner dollar ( https://robertbryce.substack.com/p/what-the-media-still-wont-tell-you ) har blitt brukt på vind og sol de siste 20 årene.

I fjor økte den globale energiforsyningen med nesten 2 %, drevet av økende etterspørsel etter alle typer energi. Asia-Stillehavsregionen sto for 65 % av økningen, som representerer 47 % av verdens energiforbruk og hvor 83 % av kullet brennes og regjerer som kongen av drivstoffkilder. Til sammen produserte Kina, India og Indonesia 71 % av klodens kull.

I løpet av de siste 10 årene har EUs energietterspørsel gått ned med nesten 6 exajoule (EJ), mens verdensomspennende bruk har økt med 13 ganger – nesten 77 exajoule EJ.

Så EUs "lederskap" har klart å redusere europeisk energibruk og øke rollen til fornybar energi på kontinentet. Men til hvilken pris?

«I 2008 var økonomiene i USA og eurosonen omtrent like store,» skriver Andy Kessler i Wall Street Journal  ( https://www.wsj.com/opinion/al-gore-helped-the-u-s-surpass-europe-bastille-day-climate-economy-e0f6ad5a?mod=author_content_page_1_pos_1 ).
«Siden 2010 har Europas bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i utgangspunktet flatet ut. I dag er USAs nominelle BNP per innbygger nesten dobbelt så stort som Europas.»

I stedet for å gjennomgå den globale EnergieWende pålagt av Tyskland, vokser verden økonomisk og i en fase med å legge til nye kilder til eksisterende i stedet for å erstatte dem. (Se min artikkel "Energitilsetning, ikke overgang" for en mer utfyllende diskusjon: https://co2coalition.org/publications/energy-addition-not-transition/ ).

Gitt at mesteparten av verdens befolkning ønsker større velstand – og derfor billig, rikelig med energi som ønsket av EU før omleggelsen til økologi – er det høyst usannsynlig at disse trendene vil bli snudd. Økonomiske og sosiale imperativer, samt behovet for sikker energiforsyning, gjør en reduksjon av etterspørselen etter fossilt brensel usannsynlig.

Som et resultat vil gapet mellom dårlige klimaambisjoner og realiteten i det globale energiforbruket bare øke ytterligere. Manglende oppfyllelse av annonserte klimamål er nå så åpenbar at det er rimelig å forvente en oppgivelse av Parisavtalen, da det vil bli stadig vanskeligere å skjule omfanget av denne fiaskoen.

Paradoksalt nok, mens den siste utgaven av Energy Institute's Statistical Review of World Energy tydelig viser denne fiaskoen
( https://www.energyinst.org/statistical-review ), fortsetter EU-kommisjonen å foreslå utopiske mål, for eksempel en 90 % reduksjon i sine egne utslipp innen 2040.

Realiteten er at europeisk industri visner bort, arbeidsplasser flytter andre steder, og innbyggerne blir lei av å betale regningen for en klimapolitikk som uunngåelig fører til økonomisk selvmord. Ja, EU kan oppnå netto null, men det vil være null over hele linja: null industri, null velstand og null global innflytelse.

Så der har du det: EU, forkjemper for politikk som ikke kan gjøre noen forskjell i klimaet – og for industriell masochisme.
"

Lenke: https://wattsupwiththat.com/2025/08/26/green-europes-industrial-masochism/

#18
Vi er for 2025/26 nødt til å forlate den finske korrumperte dataframstillingen
Vi har i flere år brukt det finske met. inst. for å følge med på dette, men som de fleste forumbrukerne vil huske gikk det aldeles galt med grafikken siste sesong: Etter at snømengdene allerede senhøstes gikk utover alle forventede nivåer begynte man plutselig å rote med datainput og -prosessering, hvorpå det ble lagt ut de rareste grafer med reduksjon i snømengdene, som brøt helt med mønsteret som samtidig ble presentert i de kanadiske oversiktene.

Allerede i november 2024 fikk flere enn meg mistanker (jeg fikk bl.a. et tidlig tips fra min danske kontakt i DMI om at noe var i gjære) om at man forsøkte å fjerne inntrykket av rekordhøye snømengder, da grafen plutselig skjente ut i sterkt negativt lende, mens de kanadiske målingene samtidig viste nettopp den sterke snøveksten som finnene nå hadde fjernet:



Til slutt ble en meningsløst feilaktig graf stående i det finske systemet som oppsummering for 2024/25 - dog med de rekordhøye novembermålingene (delvis) tilbakeført i grafen. Deretter opptrer dataene bl.a. for både april, mai og juni (etter å ha fått delvis tilbakeført de rekordhøye nivåene midtvinters) sporadisk og feilaktig (snømengde redusert ifht de parallelle kanadiske dataene).
I år vil vi derfor primært holde oss til de kanadiske dataene til tilliten til de finske dataene blir gjenopprettet. 

Som vi ser har begge de kanadiske grafene startet sesongen i tydelig pluss:

1. Environment Canada (EC) GCW Snow Cover Extent Tracker
Denne gir et estimat av den nåværende snødekke-utbredelsen (må ikke forveksles med grafen for snø-MENGDE) på den nordlige halvkule i forhold til perioden 1998-2011 basert på Canadian Meteorological Centre operasjonell daglig snødybdeanalyse.
Analysen bruker sanntidsobservasjoner av snødybde og modellbasert informasjon.




2. Environment Canada (EC) GCW Snow Water Equivalent Tracker
Denne gir et estimat av nåværende SWE (Snow Water Equivalent Tracker) på den nordlige halvkule i forhold til perioden 1998-2011.
Dvs. tilsvarende FMI-grafen det har gått så galt med i 2024/25-sesongen.
ECs graf er basert på Canadian Meteorological Centre operasjonelle daglige snødybdeanalyse med SWE estimert ved hjelp av en tetthetsoppslagstabell. CMC-analysen bruker overflateobservasjoner i sanntid av snødybde og modellavledet informasjon.



Canadian Meteorological Centre sin rapportering har altså startet sesongen i tydelig pluss. Nå er det å håpe at ikke også kanadierne får beskjed et eller annet sted fra om at de må "forbedre" grafene sine....
PS: Vi vil selvfølgelig fortsette å kontrollere de finske grafene (starter fra oktober) mot de kanadiske også denne sesongen.
#19
Først om hovedbildet siden starten på satelittmålingene i 1979:
- Etterkrigstidens kalde periode bunnet ut i 1976, og vi fikk en ny varmere periode i 1980-90-årene som toppet ut i det uvanlig varme utliggeråret 1998 da en rekke forhold (bl.a. ENSO/en ekstra varm El Niño) samvirket i å produsere en global temperatur som ikke ble nådd igjen før i 2016
- I årene 1998-2015 kom derfor den opphetede (sic) debatten rundt "the hiatus" (pausen) der IPCCs klimamodeller feilaktig hadde regnet med en videre jevn temperaturstigning.
- Fra 2016/17-2023 fikk man til og med en fallende trend som brøt ytterligere med klimamodellene, som så snudde opp igjen ifm. en ny varm El Niño-fase 2024-25.

NB: Det er bred enighet om at de vekselvis varme og kalde ENSO-fasene (El Niño og La Niña) er naturlige sykluser som ikke kan relateres til drivhushypotesen. De siste 30 åra har det vært to ekstreme El Niño-hendelser. Den første strakte seg fra 1997 til 1998, og den andre fra 2015 til 2016, og nå den siste i 2024-25, som fremdeles venter på en utfyllende utredning. Bl.a. NASA har omtalt hvordan de to førstnevnte førte til tydelige endringer i de globale luft- og havtemperaturene, i nedbørsmønstre, havnivå og atmosfærisk vind. Alt tyder på at El Niño-toppen i 2024-25 vil bli vurdert på omtrent samme måte.

Så hvor er vi nå?

Juli 2025-anomalien viste et fall, mens August 2025 er omtrent flat:
Version 6.1 global gjennomsnittlig nedre troposfærisk temperatur (LT) anomali for august 2025 var +0.39 grader C avvik fra gjennomsnittet for 1991-2020, opp litt fra juli 2025-anomalien på +0.36 grader. C.



Den varme El Niño-fasen 2024-25 synes altså å ha toppet ut nå (omtrent tilbake til 1998-nivå), og den globale lineære temperaturtrenden for versjon 6.1 (januar 1979 til august 2025) forblir på +0,16 grader/C/tiår (+0,22 C/tiår over land, +0,13 C/tiår over hav).

Det er forøvrig interessant å merke seg at anomalien i tropene (20N – 20S) har falt betraktelig, til +0.16 grader C.
Og USA var under 30-års gjennomsnittet i august. Her kan nevnes at USA satte 76 nye månedlige kalde temperaturrekorder i løpet av den siste uken i august, mot bare en for varme.

PS: Dette er Spencers første kommentar til august-dataene. Vi får den fullstendige UAH Global Temperature Report, sammen med LT global gridpoint anomali bilde for august 2025, og en mer detaljert analyse av John Christy i løpet av de neste dagene her: http://nsstc.uah.edu/climate/
#20
Det er ikke slik som IPCC-miljøet hevder, at CO2-hypotesen er "settled science"
Tvert i mot, stadig flere studier veksler mellom å sterkt nedgradere CO2 sin betydning som klimaregulator, til helt å avvise hele hypotesen.

Chemke og Kaspi 2017 ( https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-4357/aa7742 )  peker på at atmosfærisk masse er mye tettere nær overflaten, og avtar med høyden. Dette fører til en temperaturgradient på 6,5 °C per km i troposfæren ved at høyere atmosfærisk masse øker varmekapasiteten til atmosfæren, og reduserer dermed overflatens netto strålingskjøling [og] øker den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen.

Dette grunngir de med et observasjonsbasert eksempel fra Kilimanaro:
(Mens) temperaturene ved foten av det ekvatoriale Kilimanjaro-fjellet varierer rundt 24 °C årlig, er gjennomsnittlige topptemperaturer i gjennomsnitt rundt -18 °C. Denne temperaturforskjellen på 42 °C er lik, fysikkmessig, overflateoppvarmingen på 36 Kelvin (K) (252 K vs. 288 K) som vanligvis tilskrives jordens såkalte drivhuseffekt (atmosfærisk strålingseffekt), eller til klimagasser (strålingsaktive gasser) som CO2 og vanndamp.

Men herfra angripes CO2-hypotesen:
"Men akkurat som temperaturforskjellen på 42 °C Kilimanjaro fra topp til base har å gjøre med bortfallshastigheten/temperaturgradienten, og ikke den påståtte strålingseffekten av variasjoner i konsentrasjonen av gasser som CO2, må også innregnes temperaturforskjellen på 36 K for overflateatmosfæren. Dermed kan CO2, en ikke-kondenserende strålingsaktiv gass (NC-RAG), sies å ha nøyaktig null effekt på temperaturgradienten 252 K vs. 288 K.

Derfor er det temperaturgradienten som gjør at temperaturen på overflatenivå øker fra omtrent 252 K til omtrent 288 K (dvs. med 36 K). Denne økningen tilskrives vanligvis 'drivhuseffekten', men den er hovedsakelig et resultat av temperaturgradienten."


Dermed avviser de i praksis hele CO2-hypotesen:
"Effekten av NC-RAG [ikke-kondenserende strålingsaktive gasser] er null for en isotermisk atmosfære."

En ny studie i den fagfellevurderte forskningsjournalen Frontier bekrefter: Nesten alt er vanndamp og skyer
Koutsoyiannis and Tsakalias, 2025 ( https://www.frontiersin.org/journals/complex-systems/articles/10.3389/fcpxs.2025.1617092/full ) angriper IPCCs rådende paradigme med kirurglignende presisjon. På knappe 20 sider leverer forfatterne en overbevisende kritikk av CO2 som driver av klimaendringer. Noen av nøkkelpunktene inkluderer:

• CO2 bidrar bare med ca. 4-5 % til drivhuseffekten, mens vanndamp og skyer bidrar med 95 %.
• Av det 4-5 % drivhuseffektbidraget fra CO2, kan bare 4 % av det tilskrives menneskelige aktiviteter (dvs. utslipp av fossilt brensel). Herunder kan altså hele 96 % av dette menneskelige CO2-bidraget på 4 % tilskrives naturlige prosesser.

Forskernes krav til observasjoner og deres viktige advarsel til "automatisert konsensusforskning":
Dette er så viktig, og så godt formulert, at det bør tas med her:

"Et siste poeng som er verdt å understreke er at i komplekse systemer, som klimasystemet, er observasjonsdata den eneste vitenskapelige testbenken for å lage hypoteser og vurdere deres gyldighet. Å fokusere på en av faktorene som påvirker klimasystemet, nemlig de menneskeskapte CO2 -utslippene, og basere på modeller som understreker denne faktoren, kan forvrenge vår oppfatning av det store bildet og være skadelig for vitenskapen, hvis mål er å forfølge sannheten."

Derav følger:
WV [vanndamp] og skyer (som WV er ansvarlig for) dominerer ARE [atmosfærisk strålingseffekt], mens CO2 bare bidrar med 4-5 % til den. Dessuten er menneskeskapte CO2-utslipp bare 4 % av totalen, og det store flertallet (96 %) er naturlig. I tillegg tyder bevis på at endringer i temperatur går foran utviklingen i CO2-konsentrasjonen, og utfordrer dermed antakelsen om at CO2 driver temperaturen."

Som fig. 10 i studien indikerer (se nedenfor), kan observerte endringer i atmosfærens CO2-konsentrasjon ikke påvises å ha utøvd noen effekt på å endre langbølgede strålingsmålinger, langt mindre overflatetemperaturen. En hypotetisk dobling av CO2-konsentrasjonen [NC-RAGs, eller ikke-kondenserende strålingsaktive gasser] resulterer da i en temperaturøkning på null.

"Selv om CO2s rolle i fotosyntesen er viktig i biokjemiske termer, blir den ubetydelig når det gjelder dens bidrag til overflateenergibalansen."

"Den observerte økningen av atmosfærisk CO2 [fra 300 ppm til 420 ppm] har ikke endret ARE [atmosfærisk strålingseffekt eller drivhuseffekt] på noen merkbar måte."



Den korte og presise studien summerer sine funn slik:

• Det er en empirisk verifisert ARE ("atmospheric radiative effect") i atmosfæren, ikke bare på jorden, men også på de andre planetene. På jorden domineres ARE av WV og skyer (water vapor (WV) and non-condensing radiatively active gases (NC-RAGs), der CO2 spiller en svært liten rolle, for ikke å snakke om den lille andelen menneskelig tilført CO2 som representerer bare 4 % av de totale utslippene til atmosfæren.

• Likevekts termodynamikk viser tydelig (enten ved hjelp av prinsippet om maksimal entropi, eller stokastisk simulering av molekylkollisjoner) at jordens atmosfære ville være isotermisk ved likevekten, med eller uten RAGs. I en isotermisk atmosfære vil temperaturen være litt høyere enn 250 K, en verdi som representerer den vertikale gjennomsnittstemperaturen til standardatmosfæren over troposfæren og stratosfæren.

• Faktum er at atmosfæren ikke er isotermisk. Troposfæren har snarere en vertikal temperaturgradient på omtrent 6,5 K/km i standardatmosfæren. Gradienten er et resultat av makroskopiske endringer som driver atmosfæren ut av likevekt. Selv om de fuktige adiabatiske endringene spiller en rolle i å forme denne gradienten, kan de ikke fullt ut forutsi virkelige atmosfæriske forhold.

• Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen på 288 K i standardatmosfæren, er mye høyere enn likevektstemperaturen. Mens RAG-er (for det meste WV og skyer) spiller en rolle i å gi denne temperaturen, er den kritiske faktoren den vertikale temperaturgradienten, uten hvilken ARE alene ikke ville være i stand til å øke likevektstemperaturen.

Gitt viktigheten av den atmosfæriske temperaturgradienten, som beskrives av storskala atmosfærisk termodynamikk, snarere enn strålingsfysikk, er det forvirrende at vekten i klimaforskningen har vært på sistnevnte. Denne gradienten er ikke en universell konstant, men den varierer med rom og tid. Det er derfor nyttig å overvåke og analysere endringene. Dataene viser at siden 1950 har gradienten svekket seg i tropene og vokst i de polare områdene, noe som har resultert i en reduksjon av overflate-ekvator-til-pol-gradienten, som forventet under globale oppvarmingsforhold.