Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Topics - Telehiv

Pages: [1] 2 3 ... 54
1
Posørene rundt den kommende COP26 er i full ferd med å forsterke den globale energikrisen de har allerede har skapt.
- konferansens mål er jo å beslutte grep som skal videreføre arbeidet med å stenge ned klodens rimeligste og påliteligste energikilder
- mens de samtidig skal tvinge gjennom sine "grønnerklærte", men dessverre bare ekstremt ulønnsomme og miljøfiendtlige energikilder (vind og sol)


Noen av røyrslas ledende klimaforskere, som er fast bestemt på å skape sin egen fattigdom

For problemet er at de foreliggende ineffektive og ustabile "grønne" alternativer til atomkraft, vannkraft og fossilkraft ikke vil bidra til annet enn en økende global energikrise, som vil gjøre stadig flere land og samfunn fattigere.

Her er noen energitekniske og sosioøkonomiske fakta COP26 kommer til å gjøre sitt beste for å snakke bort eller forvrenge når de samles til messe i Glasgow snart:
 
- gassprisene i Europa og Asia er historisk høye, 130% opp i Europa bare siste måneden, og åtte ganger dyrere det siste året.   
- dette er langt over det mange husholdninger kan leve med selv i det rike Vesten, og man frykter at mange i fattigere land vil fryse i hjel gjennom den kommende vinteren
- oljen er på det høyeste de tre siste årene
- kullprisen eksploderer rundt om i verden (der de ennå kan få tak i kull) fordi de "grønne" alternativene har ført til stans i industri og infrastruktur, og man leter desperat etter "gode gamle" energikilder for å hindre samfunnskollaps

En av EUs profilerte "grønnskollinger", energipolitisk leder Kadri Simson, leter nå fortvilt etter løsninger etter hvert som meldingene om energisammenbrudd i de ulike medlemslandene strømmer inn, og sa for noen dager siden:
“This price shock is an unexpected crisis at a critical juncture, the immediate priority should be to mitigate social impacts and protect vulnerable households.”

Joda, velkommen etter, O Store Klimatenker.

Etter en såkalt "windless summer" (sa ikke "klimaforskerne" at det skulle blåse mye mer, da?!) der man har stengt ned kullverkene mens vindmøllene ikke leverer (og solceller knapt kan drive mer enn noen hytter på en solrik dag), har ført til at et tidligere typisk klimakrise-jatte-organ, Financial Times, har registrert at Europe og UKs mål om "net zero economies" har “sapped investors’ willingness to put money into developing supplies of a fossil fuel they believe could be largely obsolete in 30 years”.

Joda, velkommen etter her også, O Store Klimatenkere - har dere et bedre forslag til "grønn" energi enn vind og sol som faktisk ikke er dysfunksjonelt, rådyrt, basert på barnearbeid, miljøødeleggende, m.m.?

Men det er håp; statsminister Boris Johnson er vindmølleentusiast på sin hals og har uttalt drømmen om at "the UK will become the “Saudi Arabia of wind power.” Nesten en fjerdedel av UKs elektrisitet er nå ment å produseres av vindmøller - hvis vinden er snill og blåser. Når det ikke blåser rakner hele spredningsnettet.

Her skal anmerkes at de enorme komposittbaserte vindmøllene ikke kan gjenvinnes, de må brennes eller graves ned...
Og solceller bruker mer av knappe, sjeldne råvarer (og barne- og slavearbeid) enn fossilindustrien noen gang har vært i nærheten av. Og verre skal det bli etter hvert som klimaposørene tvinger gjennom mer av galskapen.
O hellige enfold.

Kina? Og India?
Begge disse landene, nesten halvparten av verdens befolkning regionale underbruk innregnet, er under sterkt vestlig klimaindustripress om å kutte ut kull og gå over til "grønn" energi.
Kina har imidlertid sett realitetene i hva den "grønnskapte" energikrisen har gjort med Vesten allerede, og vi har i flere artikler her på forumet tatt opp at Kina kjører nå beinhardt på nye kullkraftverk (og nye kullleveranse-avtaler med andre land) for å unngå en samfunnskollaps av den type Vesten er i ferd med å rigge for årene framover. 
India har sett mye av det samme, og prøver fortvilt å redde sine folkemasser fra å fryse i hjel den kommende vinteren med å reetablere tradisjonelle fossile energikilder.

Phil Flynn er energianalytiker ved Price Futures Group in Chicago, og spør:
“People are starting to realize that risk of higher energy prices could derail growth. Is energy demand a good thing or a bad thing?”

Ja, som sagt, vi får vente og høre om klimaposørene begynner å skjønne hva de steller til, og om de vil snu i døren og prøve å berge verden fra energikræsjen de selv har stelt til?
Vil ikke satse mye på at de tar til vett foreløpig.


2
Equinor kan være i ferd med å sette nye gigantverdier på spill
VG melder i dag om Equinors nye stormannsgale planer om å bli "Europaledende på grønn energi".
Og VG er selvsagt like ukritisk og uforstående som før om de faktiske energitekniske og lønnsomhetsmessige risiki rundt de ulike "grønne" energiformer.


INVITERER (til ny fest i den mest fordrukne krystallkula?): Anders Opedal og Equinor inviterer leverandørindustri, forskningsmiljøene, partene i arbeidslivet, og myndighetene til å delta i selskapets industriplan. Foto: Hallgeir Vågenes

Jeg frykter våre grønnforvirrede politikere kommer jublende til å kaste seg på stormannskarusellen med norske skattepenger (fra olja...) her også. For foreløpig synes det ikke som man har lært noe fra Equinors tidligere sanseløse og stormannsgale bortroting av 300 milliarder kroner i Nord-Amerika, samt et dusin andre mislykkede satsinger andre steder i verden. Hele tiden er det norsk sokkel, norske leverandører og i siste instans norske skattebetalere som har måttet blø for galskapen når regningen skal gjøres opp:
- Norske serviceleverandører er skvist til beinet, siden Equinor (som kontrollerer 80% av verdikjeden på sokkelen) i en årrekke har forsøkt å ta inn igjen tapene ved å misbruke sitt monopol på norsk sokkel. Som har ført til at Norge har fått ut langt færre kroner fra norsk sokkel enn om Equinor hadde forholdt seg mer edru til de opprinnelige (kloke) intensjonene for utvikling, organisering og skattlegging. 

Nå skal Equinor på nytt - også denne gang tydeligvis uten nødvendig korreks fra folk med gangsynet for teknisk lønnsomhet og bærekraft i orden -  begynne å spille med monopolet Norge har tildelt dem, men denne gangen med planer om å bli konger på den "grønne" haugen.

Sjekk hvem som skal betale gildet!
Equinor legger ikke skjul på at Equinor selv ikke akter å dekke inn mer enn 100 mrd. av de 350 mrd. kronene de ser for seg at det skal satses på grønn magi de første 10 årene (sic - noen som husker USA?!).

VGs artikkel er ikke uventet et ukritisk mikrofonstativ for Equinors planer:

"Satser 100 milliarder selv
Strategien som konsernsjef Opedal har invitert VG til hovedkvarteret i Stavanger for å presentere, vil kreve investeringer på 350 milliarder kroner over 10 år. Equinor selv vil legge 100 milliarder kroner i potten, anslår han
– Vi skal bygge på Equinor’s industrielle tradisjon og historie, og vår evne til å omsette teknologi til store prosjekter. Vi er i gang med havvind og fornybar energi, og så skal vi etablere transport og lagring av CO2, samt hydrogen, som nye satsningsområder, sier Opedal."


Her får man en liten ide om hva stormannsgalskapen rettet mot ulønnsom energisatsing vil koste resten av samfunnet denne gangen:

"Han sier at Equinor vil invitere andre selskaper og miljøer inn til samarbeid. LO og NHO er allerede om bord.
– Vi klarer ikke dette alene, sier Opedal.
Invitasjonen går til leverandørindustrien, til forskningsmiljøene, partene i arbeidslivet, og til myndighetene:
Regnestykket går heller ikke opp uten Stortinget og regjeringen stiller opp. Risikoavlastning som Opedal kaller det:
– CO2-avgiften kan gjøre nytte for seg to ganger, sier han.
– Fram til 2035 vil det bli innbetalt 100 milliarder kroner i CO2-avgift fra norsk olje og gassindustri. Vi vil argumentere for at halvparten av dette kan være det offentliges andel av dette, sier Equinor-sjefen."


VG prøver en liten kritisk tanke i farten, men grønnforvirringen når ikke langt når de tenker høyt:
"Skattebetalerne tar allerede en betydelig del av regningen for «Langskip», pilotprosjektet for CCS for karbonfangst og lagring, i Norge."

Men både VG og andre skal nok få anledning til å tenke høyt senere, med spørsmål som:
""Hvem i huleste ga Equinor lov til å begynne å spille med fellesskapets verdier på denne måten?!"
Og derav: "Hvordan kunne våre politikere si ja til disse feilsatsingene?"

Les hele VGs artikkel med dette i bakhodet:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9K65R5/equinor-sjefens-gigantplan-satser-350-milliarder-paa-groenn-industri



3
Jeg har sett på tildelingene de senere årene, der det veksler mellom helt greie tildelinger og de mest pinlige.
Årets nominasjoner spriker veldig i begge retninger der jeg mener å se flere verdige kandidater, men man vil vel samtidig håpe at verden ikke har falt ned til å tildele fredsprisen til St. Greta? Det holdt vel med Al Gore?



Om noen vil tippe resultatet før 1100 i dag er det fritt fram.
Ut fra forhåndstipsene kan Committee to Protect Journalists (CPJ) og/eller Reportere Uten Grenser synes å være aktuell hos mange.

Jeg ville foretrukket disse foran den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja eller den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, da dette ikke er av global betydning og i tillegg trolig bare vil ødelegge mer av forholdet mellom Russland og Europa/Norge. Jfr. da den norske fredspriskomiteen fant ut at å tildele prisen til en kinesisk dissident ville gagne verdensfreden. De eneste som merket noe av det var vel norske eksportnæringer...

Men først og fremst, la oss slippe PK-erne og andre som lever på medias stemningsbølger.


 

4
Det er lagt fram mange eksempler på at global temperatur ikke følger stigningen i atmosfærens CO2-innhold de siste tiårene.
Nedenfor en figur som viser HadCRUT4s observasjoner versus CO2-målingene fra Mauna Loa observatoriet.
Noe som indikerer at mainstream klimaforsknings påstander om effekten av CO2 på global temperatur ikke holder.
Eller sagt på en annen måte: Det har de siste to tiårene blitt stadig tydeligere at IPCCs klimamodeller overdriver effekten av CO2 ifht de faktiske observasjoner.

Likevel har IPCC i sine rapporter hevdet en stadig sterkere andel "menneskeskapte klimaendringer" til de nådde klimaks i 2021 med å hevde at omtrent alle klimaendringer er menneskeskapte, jfr. fig. nedenfor om utviklingen i de tidligere IPCC-rapportene (2001, 2007, 2013).

I fravær av synlige bevis for disse påstandene finner Norges mest ukritiske og maniske IPCC-klakkør, Bjørn Samset, det derfor nødvendig å hevde at "de menneskeskapte klimaendringene er mer komplekse enn det som kan vises i et slikt diagram".
Ja, du store, det er jo helt korrekt: Diagrammet viser f.eks. ikke at de største ismassene i verden (over 90%), Antarktis, har vokst de siste tiårene. Tross den angitte økningen i atmosfærisk CO2.

Utlagt: CO2-hypotesen gjelder bare for den nordlige halvkule?!



5
Aftenposten/e24 legger nå ut siste lekkede informasjon om korrupte og skattesnytende toppfolks største mareritt:
Pandora Papers.


Pandora papers
Pandora papers er en lekkasje av 11,9 millioner hemmelige dokumenter.
- Lekkasjen stammer fra 14 ulike firmaer som alle jobber med å sette opp og administrere anonyme selskaper i skatteparadiser på vegne av sine kunder.
- Mer enn 600 journalister fra 150 mediehus over hele verden har samarbeidet om å granske dokumentene og kontrollere opplysningene med andre kilder.
- Samarbeidet har vært ledet av det internasjonale journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).
- Det var ICIJ som først fikk lekkasjen. Kilden har ikke stilt noen betingelser for å gi ICIJ dokumentene.
- Ingen mediehus har betalt noe for å få tilgang.

Ny dokumentlekkasje avslører:
• 35 statsledere
• 300 politikere 
• 130 dollarmilliardærer

Dette er altså en skurkeavdekning som trolig vil måtte bli et sentralt storpolitisk debattema denne høsten.

Og noen skjelver i buksene også her hjemme:
Over 300 nordmenn er oppdaget i datalekkasjen. Vi får nok vite hvem de er etter hvert, får vi håpe.
Her er et skurkefordelingskart for Norge:



Lenke: https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/0GozX2/dette-er-dokumentlekkasjen-pandora-papers

6
Facebook er riktig nok ikke alene om å undergrave demokratiske spilleregler gjennom rå markedsmakt, alle de store i Big Tech (Amazon, Apple, Google (Alphabet), Facebook, og Microsoft) har i en årrekke vist at de bedriver bekymringsverdig bakspill i de fleste av de globale maktkorridorer.


STÅR FREM: 37 år gamle Frances Haugen har lekket informasjon fra Facebook som har ført til skarp kritikk av selskapet.
Søndag sto hun frem i flere intervjuer, blant annet på CBS’ 60 Minutes.
Robert Fortunato / CBS


Bl.a. Wikipedia har faktisk skrevet kritisk om Big Tech, sitat:
"Concerns over monopolistic practices have led to antitrust investigations from the Department of Justice and Federal Trade Commission in the United States,[9][10][11] and the European Commission.[12] Commentators have questioned the impact of these companies on privacy, market power, free speech and censorship, and national security and law enforcement.[13] It has been speculated that it may not be possible to live in the digital world day-to-day outside of the ecosystem created by the companies.[14] It has been observed that the companies remain popular by providing their services to consumers for free.[15]"

I den stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina som eskalerer stadig videre også gjennom store, udemokratiske nettkontroll styringsmekanismer (i den grad Big Tech kan sies å ha noe fedreland eller vestlig preferanse) så kan vi notere oss at de kinesiskbaserte "Big Tech"-konkurrentene består av selskapene Baidu, Alibaba, Tencent, og Xiaomi (aka BATX).

At først Big Tech, og nå også BATX, har vokst til slike dimensjoner og deretter kunne bedrive så store internasjonale maktspill starter og slutter med tricket med at folk flest tror det er gratis (les: risikofritt) å bruke disse systemene. De skjønner ikke at alle disse selskapene lever i basis av å selge dine personlige data videre til betalende tredjeparter.
Men når folk ikke skjønner verken omfang eller dybde av dette, kan det fort også bli lett å se gjennom fingrene med hva man selv blir brukt til.
Men i kommentarspalten til e24-artikkelen jeg lenker til nedenfor, er det en Roger Johnsen som setter fingeren nøyaktig på hva den faktiske situasjon er:

"If the product is free, you are not the customer. You are the product."

Når vil verden skjønne alvoret rundt en "femte statsmakt"?*
Vel det klarer "verden" neppe før folk flest melder seg av kollektivt, disse selskapene er allerede økonomisk mektigere hver for seg enn mange land.

Jeg har likevel stor tro på at fornuften vil seire over tid i de fleste spørsmål. My best guess er derfor at den opplyste og frihetssøkende del av verden etter hvert vil skjønne bedre konsekvensene av å være uvitende salgsobjekt for big business.
Og dermed finne bedre måter å utøve sine sosiale behov på enn å bli drillet rundt som et uvitende nek i stadig mer udemokratiske prosesser - bare fordi det er "gratis".

*Begrepet Den femte statsmakt ble bl.a. lansert i en bok som kom ut i 2000 og imponerende visjonært sa allerede da:
"…den samfunnsmessige og politiske påvirkning fra det offentlige rom på nettet, fra informasjon fremskaffet og presentert først med/i de verktøy internett er alene om å tilby.
"

Lenke: https://e24.no/teknologi/i/9K6VaM/varsler-facebook-velger-profitt-fremfor-trygghet 


7
Gud velsigne Vårherre, som Aukrusts Ludvig sa på en lykkelig og solrik dag.
Det samme sa jeg i går da det ble klart at SV ikke nådde fram med sin ønskede rasering av olja (les: norsk økonomi) og dermed trakk seg ut av regjeringskabalen. Men det er ikke bare SV som gjør sitt beste for å rasere det som betaler skadene fra våre klimaposører av ulikt slag; så Vårherre grep også inn mot MDG og sendte dem under sperregrensen, og lot samtidig det ganske folk forstå at gamle ærverdige Venstre er blitt en av de største selvskapte parodier i norsk politisk historie. Alle disse tre leke- og poseringspartiene gjør sitt beste for å rasere norsk økonomi og velferd under dekke av å redde verden.

Men også i Ap lusker selvskaderne rundt med sine konspiratoriske undergravingsstrategier mot vår gudbenådede petroleumsindustri med det geniale særskatt-grepet i bunn, f.eks. Espen Barth-Eide som flere ganger har sagt at norsk oljeindustri nå representerer "så stor økonomisk risiko" at skatteregimet må endres dramatisk. Denne globalistinspirerte lobbygruppen vil ha skatteregimet omtrent slik som i Storbritannia som har latt de internasjonale oljegigantene ta ut alt de ønsker med alle sine tricks i ludo, og som derfor ikke har ei krone på bok etter over 70 års oljevirksomhet. Selvsagt løper Barth-Eide ærend for noen unasjonale krefter her, for den norske petroleumsskattemodellen har vært, og er, grunnen til at Norge nå har ca. 12000 milliarder kroner på bok. Jeg har omtalt Barth-Eides og en del andres potensielle landssvik på dette området i flere innlegg tidligere her på forumet, så det får være for denne gang. 

Men la oss ta et eksempel på denne voldsomme "risikoen" i vår nyere tids oljesaga: Johan Sverdrup-feltet var ett av prosjektene grønnfanatikerne mente ville bli en økonomisk katastrofe fordi verden ikke ville trenge olje og gass lenger...feltet ble nedbetalt etter 16 mnd. drift og betaler nå alene for hele den grønnfanatiske politikerbestanden og en god del av de sosiale kostnadene grønngalskapen ellers koster det norske samfunnet.

Men hele oljeregimet må til for å holde Norge flytende økonomisk etter hvert: De samme grønnfanatikerne får heller ikke nok innvandring, som pr. dato er estimert til å koste det norske samfunnet ca. 200-250 milliarder kroner pr. år. De grønne posører tror likevel at alt dette de steller til av sjokkutgifter for det norske samfunnet kan dekkes med fuglekverner og solceller, samtidig som all fossil energi skal stenges ned så fort man bare klarer.


Etter bare 16 måneder i drift var Johan Sverdrup-feltet nedbetalt i begynnelsen av mars 2021.

La oss ta en eksersis i oljens faktiske bidragsforhold her til lands:

Norsk sokkel betaler foreløpig posørpartienes selvskading av norsk økonomi
Oljedirektoratet utarbeidet i fjor høst en grundig analyse av den samfunnsøkonomiske verdien av leting på norsk sokkel. Direktoratet tok med alle kostnader for feltene, fra leting til utbygging og drift, og beregnet deretter de samfunnsøkonomiske enhetskostnader.

Barth-Eide et als bløffing om "økt økonomisk risiko" på sokkelen:
Et av de sentrale funnene Oljedirektoratet gjorde var at enhetskostnaden var betydelig lavere de siste tjue årene (etter år 2000), sammenlignet med tiåret før (1990-årene). De siste tjue årene har gjennomsnittlige enhetskostnader vært 22 dollar per fat. Med en gjennomsnittlig oljepris på 65 dollar fatet, var lønnsomheten og skatteinngangen dermed svært høy.

Havvind knapt lønnsomt - når turbinene ikke står stille, for da er samfunnstapene enorme - jfr. UK nå
En gammel kjenning, professor Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger, peker på at investeringer i olje og gass har i dag mange ganger så høy avkastning som investeringer i havvind.
På Equinors siste kvartalspresentasjon framgikk det at mens nye olje- og gassprosjekter ga en avkastning på 30 prosent, var målet for havvind nedjustert til mellom 4 og 8 prosent, påpeker Osmundsen.
Han underbygger dette med at mens planlagte petroleumsprosjekter i Equinor har en forventet nedbetalingstid på halvannet år, så er det typisk mer enn 15 år for havvindprosjekter. Han trekker også fram gassens rolle som betydelig framover, i en tid med nedtrapping av kullkraft og kjernekraft.

Lønnsomt også i Barentshavet
Også for Barentshavet var ODs konklusjon økt lønnsomhet. Hver tusenlapp som er blitt investert i Barentshavet de siste ti årene, har gitt nærmere 2500 kroner tilbake.

Områdene i Barentshavet og Norskehavet som ble tatt inn i den 25. konsesjonsrunden, var omstridte. Les: Mål for grønn politisk sabotasje. Som selvsagt har gjort at oljeselskapene lurer på hvor langt de grønne fanatikere kan skade de norske oljeindustriplanene. Og de blir usikre på om Norge er stedet å være: Olje- og energiminister Tina Bru uttalte til Aftenposten at hun ikke var overrasket over den labre interessen, men påpekte samtidig at TFO-tildelingene viser at det fremdeles er stor interesse for leting på norsk sokkel.

Europa vil skrike etter norsk gass i mange tiår
Spennende i Barentshavet:
Det er mye gjenværende gass på norsk sokkel, noe som kan øke interessen om å gjøre store funn fra selskapenes side. Vi ser også eksempler på gassutbygginger med bratte produksjonsprofiler og dermed kortere tilbakebetalingstider, sier Osmundsen.

Osmundsen peker også på trenden i Europa hvor det satses mye på gass. Noe gassrøret mellom Russland og Tyskland viser, samt selskaper fra Tyskland og Polen som leter etter gass i Norge.
Han minner også om Shells kutt i oljesatsing, og i stedet øker den for gass.

Norsk sokkel har hatt begrensninger i rørkapasiteten i sør, men nå blir det ledig kapasitet. Vi trenger Barentsrøret, som Gassco har beregnet til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Osmundsen, og legger til at det nå er et bra tidspunkt for Støre-røret i Finnmark. Storskalasatsinger innen hydrogen og ammoniakk vil kreve mye gass. Gasspotensialet anses spesielt stort i Barentshavet og så langt er det primært blitt lett etter olje der, sier Osmundsen.

Som sagt: Gud velsigne Vårherre for å ha holdt de nasjonale selvskadingstroppene utenfor regjering, i denne runden i hvert fall.



8
Det finnes fremdeles historikere med vett og forstand og historisk innsikt (sic) her til lands:
Etter en historikerkonferanse i Vitenskapsakademiet i 2019 er bidragene derfra samlet i en ny bok med Jan Eivind Myhre som redaktør. I denne boka er det 8 norske og en svensk historiker som tar et betimelig oppgjør med de feilaktige påstandene om det påståtte fattig-Norge i Europa.


Fra J. Weydahls kolonialforretning på Tøyen i Oslo. (Foto: Anders Beer Wilse / Oslo bymuseum)

Dette måtte komme: Alt for lenge har særlig hovedstadshistorikerne i hele etterkrigstiden fått bedrive sine tendensiøse påstander om at Norge bare var noe stakkarslig før arbeiderbevegelsen fikk løftet folk ut av elendigheten etter andre verdenskrig. En virkelighet som sikkert passer for fyrstikkpikene i Nittedal, men som det øvrige land ikke kan identifisere seg mye med. Men fattigdomsnarrativet er seiglivet ved at bl.a. journalister og media ennå ikke har skjønt betydningen av at 80% av representantene på Eidsvoll i 1814 var bønder og bygdefolk, og da selvsagt mer enn lesekyndige. Denne lavfolkelige representasjonen var helt uhørt i det øvrige Europa, der de fleste bønder ikke kunne verken å lese eller skrive på denne tid. 
Men her hjemme? Her var hele Norge, jenter som gutter, satt på skolebenken allerede på 1700-tallet for å lære det elementære av lesing, skriving og regning - og selvsagt bli innført i kristendommens regler.

Disse "fattigfolkene" var faktisk ikke ukjente med hovedtankene i både de franske, nederlandske og amerikanske grunnlovene. Ikke så rart: Den organiserte skolen i Norge går tilbake til middelalderen. Kort tid etter at Norge ble eget erkebispedømme i 1152, ble det opprettet katedralskoler for opplæring av prester i Trondheim, Oslo, Bergen og Hamar. Etter reformasjonen ble det i 1539 gitt en dansk kirkeordinans som også gjaldt i Norge. Katedralskolene ble omdannet til latinskoler, og det ble påbudt at hver kjøpstad skulle ha en «latinsk skole».

Men de feilaktige mytene om det fattige, isolerte og uskolerte Norge har fortsatt til denne dag:
Seinest i fjor kom en bok om tidlig bilisme i Norge som fortalte om "da bilen kom til et av Europas fattigste land". I sine taler har både kronprins Håkon og Jens Stoltenberg gjentatt samme budskap, og hele den halvskolerte underskogen av journalister og andre skribenter, organisasjonsfolk (fagbevegelsen har kjørt dette nærmest som et mantra) og politikerne.

Nå syntes altså en del oppegående historikere at det fikk være nok, og i den nevnte bok settes uvitenheten om Norges levekårstilstand ganske mye på plass. Noen eksempler som trolig vil overraske mange, og vise hvor feil de relative levevilkår for Norge har vært framstilt:

- Ut fra brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger lå Norge i 1870 foran både Danmark, Sverige, Finland, rett bak Frankrike og Tyskland, og godt over gjennomsnittet for Europa.
- I 1900 lå Norge fremdeles godt foran Sverige og Finland og på vesteuropeisk gjennomsnittsnivå (og klart over Øst-Europa)
- Frem til ca. 1875 tjente det eksportorienterte Norge mer på oppsvinget i verdenshandelen enn de aller fleste andre land. Den norske handelsflåten ble tidoblet mellom 1835 og 1875, mens trelast- og fiskeeksporten ble firedoblet.
- Norge dro også nytte av at landet lå nær datidens største markeder, først og fremst Storbritannia, men også Frankrike og Tyskland. Fremgangen i eksportnæringene fikk sterke positive ringvirkninger for resten av økonomien og bidro utvilsomt til økende velstand.
- Vel så viktig for den økonomiske fremgangen var nok statens utbygging av jernbane, veier og fyrvesen. Bevilgningene til utbygging av infrastruktur ble nesten trettidoblet mellom 1850 og 1875.
- Norge hadde en effektiv statstjeneste med lite korrupsjon. Man hadde høy grad av rettsikkerhet. Ytringsfriheten var forankret i Grunnloven fra 1814. Alt dette bidro til at landet ble – etter sin tids målestokk – et åpent og impulsmottagelig samfunn.
- Satsingen på skolevesenet har jeg allerede nevnt: Lesekyndigheten og det allmenne opplysningsnivået var høyt. I Norge og resten av Norden var det fra 1730-tallet av skoleplikt for alle, for jenter og gutter, for fattig og rik. Dette medførte at de velstående måtte betale for skolegangen til de fattiges barn. Skoleplikten kom langt tidligere enn de fleste andre steder, i Nederland og Storbritannia kom dette først i andre halvdel av 1800-tallet.
- Den norske fremgangen ble ikke bare skapt av utlandets etterspørsel etter norske produkter eller av offentlige myndigheter. Det kom en omfattende gründervirksomhet i alle sektorer av økonomien, i jordbruket, handelsnæringen og skipsfarten.
- En delforklaring på dette fenomenet kan være landets relativt høye opplysningsnivå. Det kom også statlige låneordninger som bidro til at vanlige bønder og fiskere kunne eie og modernisere eget bruk, redskaper eller båt.
- De mange lokale sparebankene – og etter hvert også lokale forretningsbanker – bidro til at Norge fikk et nokså desentralisert næringsliv.
- I det store og hele fikk Norge svært mange små- og mellomstore bedrifter, men færre storselskaper enn i mange andre land. Mange småbedrifter ble drevet av kvinner, ikke minst i handel og serveringsbransjen (jfr. at norske jenter fikk skolegang lenge før de fleste andre europeiske land).

Oppsummert var veksten i Norge fram til ca. 1875 høyere enn i noe annet vestlig land, men fram til århundreskiftet gjorde internasjonale forhold at sentrale norske næringer innen skipsfart, handel, bergverk, osv. ble noe svekket.
- Likevel viser de samlede levekårsdata at Norge rundt år 1900 var blant de rikeste landene i Europa.

Utvandring som metodisk feilkilde for rikets tilstand
I stedet for å arbeide fram slike faktiske verdiskapings- og levekårstall har mye av vranglæren om Norges "fattigdom" vært bygd på et metodisk uholdbart utgangspunkt; utvandringstall.

Joda, utvandringen i andre halvdel av 1800-tallet var som i mange andre europeiske land høy. Men ikke fordi Norge var spesielt fattig. Folk var ikke rike men hadde penger, og ikke minst: høy leseferdighet ifht. omtrent alle andre land i Europa.         

S. 33 i boken sies det derfor at: "Nordmenn vandret ut i så stort antall, ikke fordi landet var tilbakeliggende, men tvert imot fordi det var moderne og avansert sammenliknet med mange andre europeiske land".   

Det er kanskje å håpe at vi får mindre feilaktige påstander om Norges tidligere tilstand etter dette?

Kilder:
Jeg har sitert fritt fra flere ulike historiske kilder her, men her er en link til tidligere omtale av historikermøtet i 2019, der det gis en nyttig gjennomgang av historikernes hovedpunkter - som kommer igjen i den nye boken nå i 2021.

Lenke: https://forskning.no/historie-okonomi/knuser-myten-om-det-fattige-norge/1591717

PS: Redaktør Myhre tillater seg i nevnte artikkel å hevde at "På slutten av 1800-tallet kan Norge ha utviklet det best organiserte sivilsamfunnet i verden".

Ikke typisk for et fattigsamfunn vel?

9
Alle som trodde på klimaalarmistenes lovnader for en 20-30 år siden om at snø skulle bli "a thing of the past" og kjøpte ny bermudashorts på dette håpet, får en ny smekk nå allerede i september:

Stemningsbilde fra E6


Vegtrafikksentralen i Øst melder nå at flere steder i fjellet ligger det snø i vegen, og NRK Trafikk skriver at det er snø og slaps over 1000 meter ved fjellovergangene i Sør-Norge.
Politiet i Innlandet melder at totalt ni biler har kjørt i grøfta ved E6 Hjerkinn på grunn av utfordrende kjøreforhold. Det er ikke melding om personskader og politiet er i gang med berging.

PS: Vi har ennå ikke fått det bekreftet, men det sirkulerer rykter om at John Smits i direkte forbindelse med disse snønyhetene (som han i år som i fjor og året før dessverre igjen glemte å advare om i meldingene så sent som i går) skal ha gått i akutt vinterleir i NRKs anti lyd- og selvskadingsapterte bøttekott for sjokkskadde klimaalarmister, med bitepinne og alt. Vi har jo lenge observert (ikke modellert!) hans ubehagsrykninger i videre-pekeren etter hvert som det har tikket inn meldinger om feilslåtte modeller for både Antarktis og Arktis.

Særlig den økende sjøisen i Arktis bryter jo voldsomt med klimamodellene og skal ha gitt bøttekottsøking allerede i forrige uke:


 

 

10
Denne uken startet FNs høynivåuke i New York, selve episenteret for statsledernes mest påkostede klimaposering.
Og naturligvis stilte statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide for å overgå alle andre land i denne påfugldansen, en dans der skattebetalerne kontroll med pengebruken er ikke-eksisterende.

Samtidig vet de som fremdeles er velbevarte at Kina økte sin kullbaserte energiproduksjon med 38,4 GW i 2020. I år kjører de enda hardere på. Dvs. at Kina alene nå årlig bygger ut mer enn tre ganger så mye kullkraft som resten av verden til sammen.



Man skulle tro at dette ville gjøre Kina til prügelknabe nr. 1 i et sånt høymoralistisk selskap?
Å neida, president Xi Jinpings tale i FN tirsdag ble en oppvisning i Kinas taktiske håndtering av vestens klimaselvskading, ved å appellere til hvor mye Kina ville bidra til at disse statslederne kunne få tak i mer dysfunksjonell og miljøskadelig grønn teknologi for å holde sine Parisavtale-løfter.

Til rungende applaus kunne han først fortelle at Kina ville slutte å subsidiere kullkraftverk utenfor Kina.
Deretter klarte han å besnære parodisamlingen av klimadyslektiske statsledere om hvilken velsignelse Kina er for klimasaken, ved at Kina vil øke sine allerede dominante leveranser av billig vind- og solteknologi til den øvrige verden - uten at noen klaget på at dette ville bli basert på enorme kullkraftutbygginger i Kina. Selvsagt ble ikke "miljøvern" noe sentralt tema i denne klimaposeringen heller....

Dermed kunne Xi Jinping legge ut Kinas velsignede betydning for "klimasaken" i tre geniale retoriske punkt, og samtidig bistå med å dekke over de øvrige statslederes dobbeltspill rundt faktisk miljøproblematikk:

1) Ved at Kina bygger ut sin kulldrevne industri ytterligere, kan Kina fortsette å levere "fornybar-teknologi" (sic) mye billigere enn OECD-landene.
Som Xi Jinping sa. "Kina skal slik sementere sin rolle som verdens fremste eksportør av fornybar-teknologi". Dette syns de andre statslederne er bra, siden de da vil kunne jage sine "Paris-mål" billigere (les: få mindre kjeft av sine velgere for uvettig pengebruk) 

2) Kina vil samtidig avslutte sin støtte til bygging av kullkraftanlegg andre steder i verden slik at samlet kulletterspørsel kan bli redusert.
Kina er selvsagt smarte her også: Ved å svekke verdens øvrige etterspørsel etter kull vil Kina få redusert sine kullpriser og tjene enda mer netto på sin kullbaserte produksjon.

3) USAs planlagte kritikk mister omtrent all sin relevans 
Kina spilte et genialt "grønt kort" i fanget på d'herrer klimaposørene i de store industrilandene, et glimrende startpunkt for å unngå å bli enda mer prügelknabe under den kommende COP26 i Glasgow i november. Og dermed er også Joe Bidens planlagte angrep på Kina mer eller mindre satt sjakk matt.

Om våre medier her hjemme forstår noe av dette spillet - at Kina med sin nye "grønne klimaprofil" bare øker sin miljøødeleggelse til applaus fra rundkjørte statsledere - det gjenstår å se.
Med en evt. ny regjering med SV i troppen vil vi trolig få en enda verre og mer selvskadende påfuglbestand i FN og EU.
Som selvsagt - ikke minst etter forrige Kina-boikott ifm. Nobeltildelingen - denne gangen ikke vil våge å si et kritisk ord til Kinas pre-eminente klimakannestøperi.   

Kinas bidrag til massiv fuglekverning



11
Klimakonferansen COP26 skal avholdes 31. okt til 12. nov. 2021 i Glasgow.
Den vil dermed bli avholdt parallelt med en akselererende svikt i den britiske strømforsyningen pga. dysfunksjonelle vindanlegg og laveffekt solanlegg samtidig med at man har kuttet i det tradisjonelle energisystemet (gass, atomkraft, kull, samt at man av ren udugelighet og fokusforvirring ikke har videreutviklet vannkraftmulighetene). Årsaken ligger i det halsløse vedtaket om "net zero" karbonutslipp i 2050. Dermed har strømprisene i UK allerede nådd høyder som har gjort at en rekke husstander ikke klarer utgiftene.

Hvordan har UK klart å komme i dette uføret?
Det tragiske er at UK så sent som i 2010 hadde en velfungerende energibasis på 80+ GW "dispatchable capacity" bestående av en balansert CCGT energipakke (naturgass, "conventional steam"/kull, kjernekraft og vannkraft).

Men det var nettopp i 2010 at UK kastet seg ut i de første virkelig selvskadende vedtakene med å redusere i disse energiformene, unntatt gass som man skjønte at man måtte øke bidraget fra for å ikke kræsje allerede innledningsvis
- likevel er man nå i 2021 nede i ca. 55 GW dispatchable capacity 
- herunder er kull redusert fra ca. 40 GW bidrag til ca. 15, mens naturgass er opp fra ca. 20 GW til ca. 30 GW
- med utfasing av kjernekraft og sviktende vannkraft i tillegg havner man altså i et dramatisk kraftunderskudd hvis hovederstatteren vindkraft ikke leverer som i de mest optimistiske prognosene
 
Hvordan passer dette med behovsbildet?
Øvre strømbehov sesongmessig utgjør ca. 30 GW om sommeren, og 50 GW om vinteren.
Når vi da tar en kikk på the Digest of UK Energy Statistics (s. 88) som nylig kom ut, ser vi at dette ikke lenger henger sammen med dagens strømdekning:



Ved første blikk ser man at det trendes mot et kommende sammenbrudd, men foreløpig ikke fullt utviklet. Men en nøyere titt viser at i visse behovsbilder styrer man allerede mot akutte/periodiske kræsj (og langt verre og mer konsistent skal det jo bli hvis man kjører disse planene videre):
- den dramatiske og raske nedskjæringen i kull gjør naturgass kritisk som backupkilde (og gass er jo heller ikke fornybar)
- og hvis både vind og sol ikke leverer som håpet kan ikke foreliggende naturgasskapasitet dekke bortfallet fra nedstengte kull- og kjernekraftanlegg
- og vind og sol svikter som kjent jevnlig i kortere og lengre perioder - sånn som i den siste tiden

Norge trår til med gasstøtte
UKs gassfelt i Nordsjøen er i sterk nedgang, derfor har Norge akkurat fått regjeringens løyve til å trappe opp gassproduksjonen for å komme UK til unnsetning. Det store spørsmålet er likevel når UK skjønner at de kjører et rent selvskadingsløp uten å ha reelle energialternativer, og hva de vil gjøre med det?
Vi har jo sett en rekke land som allerede har blitt tvunget tilbake til mer pålitelige energiformer enn vind og sol, og snart må nok også UK følge etter eller få uhåndterbare og strømruinerte gule vester også i sine gater.

For dette skal dekke storindustrien og strømkundene i UK?!
 


12
Andre emner enn klima / Sverige - det nye Libanon?
« on: 14.09.2021, 10:50:48 »
En del tidligere realitetsfornektende svensker begynner å ligne små kattunger som gradvis får åpnet øynene:

https://www.document.no/2021/09/14/ny-grotesk-rekord-i-sverige-blodigste-sommer-i-moderne-tid/


Oisann - Moderaternas leder Ulf Kristersson mener nå at noe må gjøres med innvandringsvolden i Sverige

Men hvor lenge er det til Norge begynner å vise de samme tegn til sosiale avgrunnsområder og no-go soner?
Vi må vel bare håpe at vi kan lære såpass av Sveriges utvikling at vi unngår å helt blåkopiere dem om en ti-femten års tid?
Foreløpig syns jeg Norge har manøvrert betydelig bedre, men kanskje ikke fordi vi er så mye mindre selvskadende på innvandringsområdet. Kanskje bare at vi ikke har nådd opp i de samme relative innvandringstallene fra de vanskeligste kulturene ennå?

Hvis den nye regjeringen utviser mer klokskap og distribuerer de antatt mest problematiske gruppene mer rundt i landet og ikke lar dem bygge et uhåndterlig "ny-Malmø" i Oslo er det kanskje mulig å ro dette bedre i land?

Vi får håpe SP anvender sin vilje til desentralisering nettopp her, eller?!
For en del forskning har jo allerede vist at typiske problemgrupper kommer bedre ut i Norge om de plasseres mer spredt i distriktene i stedet for å bidra til økt (dysfunksjonell) gettoisering i Oslo.

 

13
Media og politikk / Godt valg!
« on: 13.09.2021, 16:19:07 »
Foreløpig lever vi i ubehagelig uvisse om de sanseløse klimaselvskaderne i de tre-fire unevnelige lekepartiene får nye nakketak på norsk økonomi uten å oppnå det ringeste rent miljømessig.
Man kan jo i et svart øyeblikk tenke seg hvis MDG kommer i vippeposisjon mot en Støre-regjering. Da fins det ikke nok sedativer på norske apoteker til å sikre nattesøvnen.

På den annen side er det omtrent like problematisk å finne noen partier å stemme på som fremdeles har som redelig og overordnet mål å ta vare på Norge og våre verdifulle egalitære og humane tradisjoner - og som har reelle muligheter til å komme med i styringsbildet. Denne runden, i hvert fall.
 
Så mitt håp ved dette valget er at vi, mens vi venter på mer voksne og modige folk, får et resultat som gir minst mulig skade på de norske dyder og grunnlaget for den norske velferdsstaten.

Som sagt: Godt valg!





 

14
Det finnes fremdeles vettuge folk med nok mot til å sette oljeskapet på rett plass i den norske energi- og miljødebatten.
Rystad Energy gjorde det nylig med å legge fram en rapport som bl.a. viste at en nedlegging av norsk oljeindustri vil forverre det samlede globale utslippsbildet.

Nå har Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Energy Norway og Kristin Kragseth, administrerende direktør i Petoro AS lagt ut en artikkel som gir en utmerket skisse over hvilke verdier klimafantastene kan risikere å ødelegge om de får ture vettløst videre som nå.
Jeg legger ut hele artikkelen, den er meget leseverdig:

Ti grunner til at norsk olje og gassaktivitet forblir viktig
Norsk olje- og gassindustri har stor betydning for hele landet, og spiller også en viktig rolle internasjonalt. Her er de ti viktigste grunnene til hvorfor det vil være slik også i fremtiden.

1. Verden trenger energi
Pålitelig og bærekraftig energi til en overkommelig pris er et av FNs 17 bærekraftsmål. Dette målet er i tillegg viktig for å kunne nå flere av de andre målene, som utryddelse av fattigdom, utryddelse av sult, godt helsevesen og gode utdanningsinstitusjoner. I alle scenarier som er skissert fram mot 2050 utgjør olje og gass en betydelig andel i energimiksen. Markedet etterspør olje og gass.

2. 200.000 arbeidsplasser
Sysselsetting er trolig det viktigste enkeltelementet for å skape og opprettholde gode og velfungerende lokalsamfunn. Om vi legger sammen tallet på arbeidsplasser i oljebransjen med alle som leverer varer og tjenester til oljebransjen utgjør det rundt 200.000 jobber. Disse arbeidsplassene er fordelt over hele landet.

3. Enorme inntekter til felleskapet
Petroleumsressursene på norsk sokkel tilhører oss alle. Derfor er skattesystemet lagt opp slik at det meste av overskuddet tilfaller staten. I revidert nasjonalbudsjett 2021 anslås statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten til 154 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn forsvars- og samferdselsbudsjettet til sammen.

4. Mindre produksjon i Norge reduserer ikke klimagassutslippene
Noen mener at om vi reduserer produksjonen fra norsk sokkel så gir det lavere utslipp av klimagasser globalt. Men andre produsenter står i kø for å levere. Felles for disse er at de har vesentlig større utslipp enn vi har fra den norske produksjonen. En brems i Norge kan derfor føre til en økning i utslippene.

5. Fortsatt leting vil bremse nedgangen som kommer
Produksjonen fra norsk sokkel vil gå ned etter 2025. Vi har for få nye funn og potensielle utbygginger til å hindre det. Leteaktiviteten de neste årene vil i beste fall bidra til å begrense nedgangen. Fortsatt leting vil hindre tap av arbeidsplasser og kompetanse. I tillegg er det fornuftig å utnytte den infrastrukturen vi allerede har i form av plattformer og eksportrørledninger.

6. Petroleum brukes til mer enn transport
Om lag 55% av olje og gass som produseres benyttes til transport. Resten er for eksempel innsatsfaktorer til kjemisk og farmasøytisk industri, og til plast og andre produkter vi ikke har gode erstatninger for i dag. Petroleumsprodukter er helt nødvendig i produksjon av vindturbiner, el-biler, mobiltelefoner og mange andre produkter vi alle er avhengige av hver dag.

7. Ny teknologi springer ut fra petroleumsindustrien
Ny teknologi vil bli viktig for at vi skal klare å redusere utslippene av klimagasser og nå målene i Parisavtalen. Petroleumsnæringen i Norge er et lokomotiv på dette området. Vi har kompetanse til å utvikle, og kapasitet til å gjennomføre. Det er bare å se på prosjekter innen karbonfangst og lagring, utvikling av hydrogen- og brenselcelleteknologier og utbygging av ny fornybar energiproduksjon som havvind, for å nevne noen eksempler.

8. Oljeselskap er drivere i grønne investeringer
Mange av de nye fornybarprosjektene drives frem av de tradisjonelle oljeselskapene. Som utbyggere eller på investeringssiden. Dermed er inntekter fra olje og gass direkte med på å finansiere fornybar energi. Når noen snakker om å «heller bruke pengene vi investerer i olje og gass til satsing innen fornybar energi og grønne arbeidsplasser», er dette utfordrende. Å stoppe investeringene i olje og gass frigjør ingenting. Tvert imot vil det redusere selskapenes evne til å investere i fornybar energi.

9. Norsk petroleum bidrar til geopolitisk stabilitet
Størsteparten av verdens olje- og gassressurser kontrolleres av land uten demokratiske styresett. Og de har produksjonskapasitet nok til å erstatte norsk olje og gass nærmest umiddelbart. Ved å flytte produksjonen fra Norge til disse landene gir vi mer makt og innflytelse til ikke-demokratiske land. Norsk gass dekker i dag 22% av Europas samlede etterspørsel.

10. Etterspurt kompetanse i hele verden
Norge er i verdenseliten når det kommer til produkter, teknologier, kompetanse og sikkerhet for petroleumsindustrien. Norsk petroleumsrelatert leverandørindustri står for en eksportverdi på om lag 120 milliarder i året, og er med det Norges nest største eksportnæring nest etter salg av olje og gass. Mange av disse bedriftene sikter seg nå også inn mot fornybarmarkedet internasjonalt. Leverandørindustrien er i verdenstoppen fordi vi har et solid hjemmemarked som fundament. Om dette forringes vil det ramme eksporten.

Publisert: 11. september 2021 08:00


Lenke: https://e24.no/olje-og-energi/i/RrmbbJ/ti-grunner-til-at-norsk-olje-og-gassaktivitet-forblir-viktig


15
Tragikomisk nok, denne klimahypede avisen tar ikke hensyn til at Afghanistan faktisk har hatt rekordavlinger i den tiden Taliban jaget USA-alliansen ut av landet.
I klimafrelsens navn snur de tvert i mot det hele på hodet i artikkelen “A New Breed of Crisis: War and Warming Collide in Afghanistan
( https://www.nytimes.com/2021/08/30/climate/afghanistan-climate-taliban.html ):

Afghanistan embodies a new breed of international crisis, where the hazards of war collide with the hazards of climate change, creating a nightmarish feedback loop that punishes some of the world’s most vulnerable people and destroys their countries’ ability to cope.



Joda, bare de pliktoppfylllende "klimaforskerne" bak dette får tuklet litt mer med statistikkene i Sørøst-Asia også nå, så kan man snart også forklare Vietnam-nederlaget med menneskeskapte klimaendringer.

Lenke: https://climaterealism.com/2021/08/ny-times-blames-afghan-crop-failures-for-taliban-victory-despite-record-crop-production/




Pages: [1] 2 3 ... 54