Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Emner - Telehiv

Sider: [1] 2 3 ... 15
1
Andre emner enn klima / Tragedien i Manchester
« på: 23.05.2017, 12:29:00 »
Så skjedde det altså igjen:



Foreløpige offeroversikt er 22 døde og 60 skadde. Trolig er flertallet barn og ungdom.

Politiet har foreløpig ikke sagt noe om hvem som står bak. De mener å ha påvist en enkelt gjerningsmann så langt (omkommet), uten at identitet er diskutert offentlig.

Samme muslimske gjerningsmann-mønster igjen?
Her til lands har vi forhåpentligvis lært å være forsiktige med å trekke for tidlige konklusjoner, jfr. da det raskt ble bredt antatt at det var snakk om en muslimsk terroraksjon da Behring-Breivik slo til i Oslo og på Utøya. Men når det er sagt; ut fra modus operandi (å sprenge seg selv i lufta) vil det likevel ikke overraske om det (som i en rekke andre nylige tilfeller) er snakk om en andre- eller tredjegenerasjons muslim med innvandringsbakgrunn, dvs. en britisk statsborger, som er en sosial taper med kriminell fortid, men som på denne måten gjenvinner både egen og familiens tapte ære.

Som alle klassisk utdannede kulturanalytikere vet og som ikke har latt seg totalt overkjøre av kaffelatteslurperne rundt våre forkvaklede kvasi-radikale (egentlig stokk reaksjonære) media, så er tre generasjoner i et vestlig land ikke engang et musepiss i havet mht. å endre noe særlig på kulturelt signifikante styringskodekser i lillehjernen: ære/skam problematikk; fundamentale religiøse overbevisninger/hjernevaskinger; patriarkalske maktbilder, lave sperrer mot hevnmønstre, paradisillusjonene om 72 jomfruer, osv.

Siste:
Nå har IS kommet ut og sagt at de står bak angrepet. Samt at politiet har arrestert en mulig medskyldig.
   

2
I kveld dukket det opp en interessant konstellasjon i nyhetene: Parallelt med at bl.a. briter og franskmenn retter anmodninger til FN om å gjøre noe med Nord-Koreas stadige provokasjoner og lek med atommissiler, kommer plutselig "amerikanske kilder" med at Nord-Korea (!!) synes å stå bak de siste dagers globale hacke-angrep. En av kildene er Symantec, et programvareselskap i USA som utvikler og selger sikkerhetsprogramvare. Det mest kjente produktet er Symantec AntiVirus. Det er fra før hevdet at Symantec er en av kildene/redskapene til USAs omfattende overvåkning av andre stater, jfr. wikileaksinformasjonen. Jeg tar det derfor for gitt at Symantec sier det de får instruks om.

Vi kan kort og godt stå overfor et scenario med klare linjer til da USA rigget sine Irak-konspirasjoner og påfølgende folkerettslige overgrep. Vi er vel mange som sitter og lurer på hvor Trump vil kjøre sin endelige militære dick extension, og kanskje får vi svaret her?

Interessant å høre om noen andre har gjort seg noen tanker her?



3
Finansmarkedene har ofte en god nese for hvordan anvendt politikk ting vil påvirke den økonomiske samfunnsutviklingen, ikke minst siden det legges ned mye arbeid i å spå hvordan man best forsvarer sin kapital. Men hvor mye kan man stole på de rene politiske ekspertene i økonomiske spørsmål? Alle politiske ekspertvurderinger var faktisk at Parisbørsen ville oppleve et formidabelt lettelsesrally etter at Macron vant, dvs. EU-linjen.

Men det motsatte skjer: Parisbørsen har økt sitt fall utover dagen. Hva er det det "harde" markedet ser som ikke "politikkekspertene" ser? Stadig flere økonomer begynner å antyde at EUs fire friheter er i ferd med å knekke selve makroøkonomiens grunnfjell i de mest utviklede vest-europeiske land: Sosialdumpet arbeidskraft blir så billig at forutsetningene for hele pris- og kostnadsmodellen i samfunnsbyggverket rakner - og dermed forutsetningene for å hevde seg som avansert, kostnadseffektivt høyteknologisk land i framtiden. Hvis de største vest-europeiske børsene lukter noe slikt, vil de bli urolige. FTSE 100 (Londonbørsen) har for eksempel i sterk kontrast styrket seg kraftig etter Brexit, altså stikk i strid med de EU-lojales "analyser" og påstander: Markedet tror altså ikke at Brexit vil knekke britisk økonomi. Jeg syns det er svært interessant.

La oss teste dette mot hva som skjer politisk i Frankrike nå:

1) Presidentvalget i Frankrike har avdekket grunnleggende usikkerhet for framtidig økonomisk suksess, fordi EU-medisinen har feilet monumentalt
Bakgrunn: Den såkalte "sosialisten" Hollande lovde i sin tid å redusere arbeidsløsheten, stramme inn utglidningene i arbeidsmarkedet med ukontrollert flyt av arbeidskraft og sosial dumping, osv. Men deretter har han bare fulgt EUs fire friheter lojalt, og har i sin presidentperiode sett det motsatte skje. Arbeidsløsheten er nå rekordhøy, og en rekke yrkesgrupper er i ferd med å bli utraderte som seriøse foretak og overtatt av rene røverbander av uorganisert/ulovlig arbeidskraft. Jfr. at Arbeidstilsynet selv her hjemme i lille Norge nylig fant at over 50% av kontrollerte arbeidere på anlegg i Osloområdet var uten pass og papirer, manglet selvsagt arbeidstillatelse, jobbet langt under tariffer, osv. I Frankrike er ting mye verre. Stadig flere samfunnsgrupper ser sine framtidige inntekter og jobbsikkerhet truet. Den lurvete delen av næringslivet synes selvsagt dette er stas, siden de kan vasse i stadig mer umoralsk billig arbeidskraft dess flere "dyre franskmenn" som blir arbeidsledige. Mens folk flest blir fattigere og fattigere. Man synes altså å drives mot uføret i USA de siste tiårene: I stedet for å konkurrere om å bli mest mulig utdannet, avansert og effektiv og benytte seg av moderne teknologi konkurrerer man i den primitive enden av markedet om å bygge opp et nytt illegalt filleproletariat av stort sett ukvalifisert innvandringsarbeidskraft. Som får stadig større tilvekst av fortvilte, utkonkurerte tidligere franske fagarbeidere. 

2) Macron gjør ikke annet enn å forsterke satsingen på EU-medisinen
Opp mot Hollandes mislykkede politikk vil den økonomisk sett ytre høyre-liberalisten Macron faktisk satse på enda mer "EU-medisin" når det gjelder fri flyt av personell, kutte skattene enda mer (les: svekke statens handlekraft); og helt åpenbart provosere fram sterke fagforeningsstridigheter allerede fra juni i år. Macrons slagord har nemlig vært sånt som:
- "fordype samarbeidet i EU"
- "gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt"
- "kutte 120.000 offentlige stillinger"
- "senke selskapsskatten for å tiltrekke flere investeringer til Frankrike".

Som en kommentator faktisk klarer å registrere i dag er dette "saker som vanligvis får fagorganiserte til å marsjere i gatene. Uten et solid flertall i nasjonalforsamlingen blir det vanskeligere å stå imot streikebølgene som sikkert vil komme."

Mye står også på spill i Frankrike ifm det kommende valget til nasjonalforsamlingen:

11. og 18. juni: Valg til fransk nasjonalforsamling
Utgangspunktet er at både Sosialistpartiet (Hollande) og de konservative republikanerne er sterkt svekket etter å ha blitt feid av banen i presidentvalget. Samtidig er valg til nasjonalforsamling noe helt annet enn presidentvalg. Front Nasjonal (le Pen) som dro en drøy tredjedel av stemmene kommer selvsagt nå til å satse for å beholde momentumet, men foreløpige beregninger gjort for Francetvinfo viser at det bare vil få mellom 20 og 40 medlemmer av de 577 plassene i nasjonalforsamlingen. Her kan man selvsagt stusse over hva det betyr ifht å dra over 1/3 av stemmene ved presidentvalget. 
 
Men kanskje anti-EU synspunktene vil fanges bedre opp av venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon som gjorde et brakvalg i første runde av presidentvalget og som man antar vil sikre seg flere mandater i valget i juni med et anti-EU og anti-globaliseringsprogram.

Vingeklippet president i nasjonalforsamlingen?
Dersom Macron ikke får et eget flertall, eller inngår allianser med konservative eller moderate sosialister, kan han ende opp med et flertall mot seg. Det er da flertallet i nasjonalforsamlingen som bestemmer hvem han skal utnevne til statsminister som kan komme fra et annet parti enn hans eget. Iht. det franske systemet kan presidenten oppløse nasjonalforsamlingen og utskrive nyvalg, henvise viktige spørsmål til folkeavstemning, og kan i evt. krisesituasjoner også styre gjennom dekreter. Han kan også tilbakeholde sin signatur på regjeringsdekreter og slik midlertidig stanse regjeringsforslag.

På den annen side vil han ikke få igjennom lover og budsjett, uten støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen. Det kan bli en stillingskrig mellom nasjonalforsamlingen og presidenten – som vil handlingslamme begge. Dette er noe de store finansmarkedene har registrert allerede, og blir sett på som en potensiell trussel mot en ny og ekspansiv finans- og næringspolitikk.

Den store arbeidsløsheten
Den rekordhøye arbeidsløsheten er Macrons største konkrete utfordring, selv om gemyttene trolig er hetere rundt innvandringselementet i det hele. François Hollande gikk som kjent i 2012 til valg på å få den ned, men den har økt i siste presidentperiode. Men dersom Macron ikke får et styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen, blir det vanskelig å få til de reformene han ønsker. Jeg nevnte de typisk liberalistiske slagordene hans ovenfor. Men det franske folk føler sterkt både rundt innvandrere, sosial dumping, og terror, noe Macron er svært utydelig rundt, i verste fall at han faktisk vil fortsette en EU-markedsliberalisme som bare vil forsterke problemene i fortsettelsen. 

I og med at Macron er et så ubeskrevet politisk blad, er nok både vi og Frankrike dømt til å vente og se hvor dette bærer hen. Jeg leste akkurat en interessant kommentar i en fransk avis, der det sies (hvis min fransk ikke svikter meg) at "en ting er at Frankrike avviste le Pens trusler mot landets EU-tilhørighet, en annen sak er om vi får en president som akter å videreføre de svakeste sider ved EU i stedet". Hmmmmm....


Kilde til figur: http://www.neitileu.no/spesial/migrasjon/migrasjonskart

4
Det underlige med klimadebatten er at påfallende mange av dem som mener de har den rette vitenskapen på sin side - selv om de knapt klarer å formulere en konsistent setning om det og åpenbart knapt har lest en bok utover å ha sett på isbjørnbildene i Dagbladet og Aftenposten - ikke kan skjule sin underliggende trang til selvskading når de beskriver "den perfekte verden".

Jeg tillater meg i denne forbindelse å sitere et helt fabelaktig klartenkt innlegg i VGs klimadebattspalte, av signaturen BorisA:

"Jeg har noen spørsmål til forumets klimaaktivister om hva de mener skal til for at menneskehetens livsbetingelser skal bli så ideelle som mulig.

1) Hvor mye bør jordens totale ismengde øke? (Er vel for lite nå)

2) Hvor mye lavere global gjennomsnittstemperatur?

3) Hvor mye lavere nivå av C02?

4) Eller for å summere det til ett spørsmål: Hvor mye verre bør vi få det før det blir bra nok?

Nb! Det skulle tatt seg ut om vi skulle få lengte vekstsesonger, større avlinger og generelt forbedrede livsbetingelser."



Kanskje vi skulle sett nærmere på all den selvskading som avdekkes i BorisAs lynskarpe observasjoner her, og ikke kaste vekk mer tid på å drøfte hvor mye NASA og NOOA trikser med observasjonsdataene. Det er uansett mer enn nok, derimot har kritikken sviktet mot hvor inkonsistente de typiske klimafølernes angrep på sunn fornuft faktisk er. Den underliggende årsaken til klassisk følelsesbasert klimasludder er selvsagt total kunnskapsmangel om hva som er den faktiske nullhypotese.

 

5
Forumets Skråblikkspalte må også få sin oppmerksomhet, og for noen få dager siden fikk vi en gudegave i den anledning:

Colorado Climate March Postponed Due to Heavy Snow



Dette er riktignok ikke i klasse med Københavnkonferansen i 2009, da man trygg på egne klimamodeller hadde satt opp en isbjørn som skulle smelte ned i løpet av konferansen. Problemet var imidlertid at det var blåkaldt under hele konferansen, og det hele ble pinligere og pinligere for arrangørene. Ikke minst da man oppdaget at man drev nattestider med blåselamper for å få fram den ønskede effekt....




Årets morsomste beskrivelse av de store klimatenkere så langt i år, kan være denne:
"Some of the protestors at the Colorado events which weren’t cancelled braved seriously cold weather, well protected by synthetic plastic snow gear manufactured from petroleum products, to protest against fossil fuels and global warming."




Linker:
http://westernwire.net/winter-blast-putting-climate-protests-on-ice-in-colorado/
https://wattsupwiththat.com/2017/05/01/colorado-climate-march-postponed-due-to-heavy-snow/

PS: Om dette var et engangstilfelle?
Å nei da, i vinter hadde man også et forsøk på en "anti-fossil" protest, som gikk så der det også:
https://energyindepth.org/mtn-states/bitter-cold-freezes-out-anti-fossil-fuel-protest/

PS2: Om galskapen i 2009 stoppet der?
Nei, jeg unner alle å mimre over denne herlige Dagbla'-artikkelen fra 2009 (da man bare var 95% sikker på sine modeller), Arktis skulle bli isfri innen 2013, to av tre isbjørner ville dø ut innen 2050, osv.:

http://www.dagbladet.no/nyheter/to-av-tre-isbjorner-utryddet-innen-2050/65327246


6
Når "miljøvern" blir til "klima" - og deretter "Trumps klimapolitikk" - vet vi at noen har en plan



De siste dagene har vi gledelig nok opplevd flere utspill i media om bl.a. NASA og NOAAs langvarige tendensiøse framstilling av "klimadata"; altså den verkebyllen som har vært hevdet av kritiske observatører i en årrekke. Men betyr det at media har tenkt å slutte å være ukritiske mikrofonstativ for Michael Mann, James Hansen, Gavin Schmidt, osv., og deres tilhørende alarmisttropper?
 
Nei takk du, allerede i går ble vi revet brutalt ned fra vår lykkerus:
I går ble det nemlig av bl.a. Reuters slått stort opp om et funn fra en amerikansk undersøkelse - selvsagt henrykt gjengitt av de etiske vrakene i NTB, der man ukritisk kunne meddele at:

"59% av amerikanerne er mot Trumps klimapolitikk".

Å? Hva var det man spurte om som kunne forsvare denne konklusjonen?
Jo, man spurte om det var rett å prioritere miljøvern foran industriell vekst.
59% svarte at det burde man.

Når utgangspunktet er som galest, bare skriker manipuleringen og dritt-journalistikken mot oss:
- Siden man spør om miljø, burde selvsagt ikke 59%, men 100% av en vettug befolkning svart bekreftende på dette, inkludert alle "klimaskeptikere" av alle varianter. For folk flest vet forskjellen på udiskutabelt miljøskadelig industriavfall versus et enøyd fokus på "drivhusgassen" CO2 som i praktisk politikk dessverre har vist seg å representere en alvorlig avsporing og svekking av nettopp (reelt) industrielt miljøvern. 

De svarerne som klarer å lese et spørsmål noenlunde meningsfullt ville med "miljø" her derfor helt logisk tenke på miljøskadelige utslipp av gifter, kjemikalier, luftforurensing, osv. fra industriell produksjon.
- Men budskapet blir altså profilert til at "59% av amerikanerne er mot Trumps klimapolitikk" (!)

Men hva har folks mening om "miljøvern" med "Trumps klimapolitikk" å gjøre?
"Trumps klimapolitikk"?! I utgangspunktet er jo argumenteringen ufrivillig komisk i seg selv, siden Trump ikke har verken en miljø- eller klimapolitikk, bare noen ting han slenger ut når det passer. Hans politisk-økonomiske budskap er i essens bare en primitiv industriargumentering for at USA skal bli "great again", der han helst ikke vil høre noe om verken miljø eller klima.

Men verre, i stedet for Trumps vilkårlige eventyrpolitikk-vås snakker vi her om andre gruppers bakenforliggende og 100% beregnede manipulasjon med hva folk tenker og tror:
Vi ser igjen det kyniske sammenrotingsmisbruket av "miljø" og "klima" i aktivistkretser og deres oppfølgende klakører i media, der man først
a) spør om udiskutable miljøutfordringer som selvsagt ikke blir mindre av økt industriproduksjon så lenge man ikke tar grep for å redusere miljøskadelige utslipp.
b) Og deretter bruker folks svar som om det var "klima" man svarte på.
c) Til slutt drar man så det politiske budskap man egentlig ville ha fram:  "59% av amerikanerne er mot Trumps klimapolitikk".

Hva med å begynne å argumentere mot Trump-spilloppene med rene, blanke og vitenskapelig sett redelige våpen? 

7
Tidligere tjenestemann Steven Koonin i det amerikanske energidept'tet ("at a very high level" iflg intervjueren i Wall Street Journal) har nå stått fram med påstander om hyppig "misleading of news releases about climate data to influence public opinion". Koonin navngir konkret folk som Gavin Schmidt og James Hansen. 
Link til Wall Street Journals intervju om dette:
 
http://www.wsj.com/video/opinion-journal-how-government-twists-climate-statistics/80027CBC-2C36-4930-AB0B-9C3344B6E199.html?mod=trending_now_video_3



Her artikkel om det samme i Daily Caller:
http://dailycaller.com/2017/04/24/former-obama-official-says-climate-data-was-often-misleading-and-wrong/#ixzz4fGS3GICc

Det vil være naturlig å spørre om Koonins faglige bakgrunn for å kunne hevde disse tingene:
Wiki sier bl.a. dette: Steven E. Koonin (f. 12.des. 1951) er "a theoretical physicist and Director of the Center for Urban Science and Progress at New York University. He is also a professor in the Department of Civil and Urban Engineering at NYU's Tandon School of Engineering."
Koonin har sin doktorgrad i teoretisk fysikk fra MIT.




8
I flere land i Vesten er folk blitt dritt lei og forbannet av både brutalsentralisert byråkratimakt og alle som ankommer for å prøve å utnytte områdets humanistiske idealer. Og de vanlige lalala-journalistene blir like overrasket hver gang over at det ikke skjer som de har messet om i mediene sine:
- Brexit skulle aldri kunne skje
- Trump-valget var en umulighet
- og nå; Frankrike-valget der ingen av de bortskjemte livsfjerne journalistene fra the chattering classes kan tenke seg at Marine le Pen kan vinne - hun er jo helt i utakt med deres egne briljante analyser  :o

Vel, noen som husker Chris Kutarna?



Dette er Oxford-forskeren som var en av de få som forutså både Brexit og Trump.
Nå ser han overhodet ikke bort fra at Marine velges.
Ifølge Kutarna handler verken Brexit, Donald Trump eller Marine Le Pen egentlig om nasjonalisme, men om lojalitet:.

"De store velgergruppene ser at folk rundt seg lider og har store tap, og da trer lojaliteten inn. De ønsker ikke å hjelpe folk langt borte, men hjelpe dem som står nær dem", er Kutarnas analyse.

Ifølge ham står det mellom mot og frykt, og han mener at oppdagelsestiden vi nå lever i kan gi enorme resultater - hvis vi bare lærer av den forrige.

Den første runden av det franske presidentvalget kommer som kjent på førstkommende søndag. Og Kutarna står ikke lenger alene med sin analyse. De fleste meningsmålingene tror nå at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen går videre til andre runde, mot enten sosialdemokraten Emmanuel Macron, venstresidens Jean-Luc Méllenchon eller Francois Fillon fra de konservative.

Vel, vi får bare vente og se. Dagbladet og Marie Simonsen og de andre følerne i fjæra blir vel like overrasket som før, over at dummingene på kontinentet & de ikke adlyder lederartiklene deres. 

9
Andre emner enn klima / Klovnen Torp og Johan Galtung
« på: 19.04.2017, 00:07:24 »
NRK kjørte akkurat nå Torps intervju med Johan Galtung, der Torp avsluttet med å takke for at Galtung "fremdeles tåler tøffe spørsmål".
"Tøffe spørsmål"?!  Snakk om meningsløs selvforherligelse hos Torp: Det som preget hele intervjuet var hans DUMME spørsmål, samt totalt manglende evne til å lytte når Galtung irettesatte ham for mangelfull forståelse av hva han spurte om, men da var jo Torp allerede langt inn i sitt neste klovnespørsmål og dermed ikke fikk med seg poenger som burde vært fulgt opp med mer intelligente tilhørende spørsmål...



Det er lenge siden jeg har sett en NRK-tusseladd så totalt avkledd, uten å skjønne det selv.

Sprek spådom om at Trump snart ryker til

Ellers noterte vel de fleste seg at Galtung mener at det er "meget sannsynlig at (autisten*) Trump ikke overlever sine første 100 dager" (altså at Trump vil være historie i løpet av få uker), enten fordi det kommer en psykiater med sprøyte; at han rett og slett tas av dage; eller at han fjernes på andre måter. Galtung hevdet han kjenner til folk som akkurat nå jobber med å fjerne Trump, i nasjonens interesse som det heter i de kretser. "Dette er et faktum", sa Galtung, men "hvorvidt Trump faktisk fjernes så raskt gjenstår å se". "Jeg kan selvsagt ta feil her", sa Galtung, men gjentok: "Meget sannsynlig". Hans maktpolitiske hovedpoeng rundt USA var at USA ikke lenger vil klare å få andre land til å utføre griseriet sitt, herunder at det nå bare er UK, Danmark og Norge i den vestlige verden som fremdeles løper lydig etter USAs internasjonale hærverkprogram. Utlagt: USAs tid som imperium er over; der Galtung sa omtrent dette: "skal USA fortsette sine maktpolitiske overgrep rundt om i verden må de heretter gjøre det alene".

*Trump som politisk "autist"; Galtung sier at han lever i sin egen konstruerte boble der han tror at ting faktisk er slik han selv ser det inne i denne boblen. Dette i kontrast til at Trump er omgitt av "normale, rasjonelle, riktignok svært konservative" mennesker som i lengden ikke kan leve med disse to ulike verdensbildene eksponert for en hel verden.

Ellers ble Torp totalt avkledd i spørsmålet om Kinas grad av diktatur, der Galtung måtte ta ham i skole om hvordan disse tingene faktisk fungerer; at Kina faktisk er et langt mer mangesidig og komplisert forvaltningsforetak enn en vanlig norsk mainstream-journalist evner å forstå. Jeg har ved tre anledninger hatt gode samtaler med Galtung opp gjennom årene (bl.a. ifm hans betenkninger rundt forholdene som beskrives i Ertresvågs bok "Makten bak makten", der jeg etterpå havnet i en privat prat med ham om klimamaktens storpolitiske irrganger, der vi var ganske uenige om noe og enige om annet; uansett så blir Galtung alltid en original stemme opp mot det norske pressekorpset som han summarisk kaller et "amerikansk avskrivningsbyrå med ett hederlig unntak: Klassekampen"), og det var en sann svir å se ham i manesjen igjen, opp mot en klassisk narsissistisk NRK-fjott som begynte intervjuet med å legge seg på storkar-linjen, og som til slutt ble en pistrete klakør for egen dumskap. Det var nesten så man kunne ønske seg like dumme og tilsvarende selvhøytidelige Anne Grosvold tilbake igjen.

   

10
De typisk miljørelevante foretakene defekasjon og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtales som uttrykk for dårlige manérer eller grov humor. Tegningen viser den engelske satirikeren James Gillrays «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å drite på» fra 1796; i England gjøres det i vannklosett, i Skottland over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i privet (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.



Her til lands har dette vært gjort på lignende måter, men varierende etter distrikt:
- I Bergen, Norges eldste (og eneste) kulturby og landets egentlige hovedstad, kom det allerede i middelalderen i stand et kaggedassystem. På den annen side tok det veldig lang tid å entre den nye tids vannklosettæra; så sent som på 70-tallet var det bortimot 50% kaggedasser i bakgården i indre bydeler.
- I Oslofjordbotnen, i mangel av ordentlig bebyggelse og infrastruktur for folk flest, satt man stort sett på en staur fra fjøsveggen til ut på slutten av 1800-tallet da byen gikk over fra bygdestruktur til mer en landsbystruktur. Deretter dreit fattiglemene mye i Akerselva, etter modell av Nederland som en lokal sjømann (på en bergenskeid skute) kunne fortelle om.
- På kysten langs Vestlandet hadde man fint bygde og rikt dekorerte utedasser allerede i middelalderen, etter hvert pyntet med bilder av kongefamilien og Toralv Maurstad, der ekskrementene inngikk i et nøye uttenkt økologisk kretsløp rundt husene som aldri er blitt tilfredsstillende kopiert selv av moderne økofriksamfunn.
- I det øvrige land, i regioner mer typisk styrt av skyld og skam-syndromer, har det vært vanskelig å få ut presise opplysninger om dette, jfr. begrepet det "unevnelige". 
- Det nyeste, og vakreste, eksempelet i vår nasjonale kulturdritararv var da supermodell Vendela Kirsebom ujålete og uendelig elegant tømte utedassen i Farmen Kjendis på en sånn minneverdig måte at Oslofjordbotn-slyngelen Petter Pilgaard, iht. siste utgave av Se & Hør, har lurt henne med seg til luksusopphold på Mallorca, trolig vennlig betalt av Vendela selv.   

Et miljøteknisk studieområde av betydelig importans, altså.
Imidlertid: Mulige moderne endringsforhold blir det trolig ikke lett å gjennomføre et fullverdig studium av, jfr. den økende utbredelsen av no-go soner, osv.
Men det kan nemlig være at vi etter hvert har etablert også andre basis unevnelighetsformer, og at våre avtredefasiliteter derfor bør revurderes på designsiden. Jeg var for eksempel en tur på toalettet på Oslo S forleden, og der var ringen betydelig dekorert med unevneligheter. Men det kan selvsagt skyldes både sykdom, blindhet, uhell, o.a. Eller dårlig humor. Hva vet jeg?



   

11
Over 18.000 har fått gravferdsstøtte av Nav siden 2012

For bare en generasjon siden var det utenkelig at en "vanlig" familie skulle havne i den skam at man måtte be om ekstra offentlig støtte til å få sine nærmeste i graven (fram til 2003 fikk alle utbetalt 4.000 kroner fra staten for å dekke utgifter til gravferd). På landsbygda har ekstra offentlig støtte alltid vært helt utenkelig, slikt kunne knapt skje der det ikke engang fantes etterlatte å ta seg av saken, for da ordnet vanligvis bygdas beste familier saken i all stillhet. I de større byene hadde man en høyere andel såkalte "fattiglemmer" og filleproletariat uten nåla i veggen, og når disse døde var det selvsagt ingen utenfor familien som følte seg personlig forpliktet, så da tok det offentlige seg av saken.



Deler av den moderne generasjon synes imidlertid å ha mistet perspektivet på hva man kan tillate seg å ligge det offentlige (her: mine og dine skattepenger) til byrde med. Særlig i de store byene, kulturhøyborgen Oslofjordbotngryta i særklasse overrepresentert, har dette nå gått over alle støvleskaft:
- Over 18.000 har fått gravferdsstøtte av Nav siden 2012
- De siste fem årene har 18.469 personer mottatt til sammen 339 millioner kroner fra Nav til å dekke gravferd.
 
NTB har nå sendt ut en melding om utviklingen:
"Gravferdsstønaden blir behovsprøvd. Det kan gis opptil 22.723 kroner til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden", skriver Nav på sine nettsider. Ifølge Vårt Land søkte 26.700 om behovsprøvd stønad fra 2012 til 2016. 18.469 av disse fikk søknaden godkjent.
– I 2016 innvilget vi 71,2 prosent av denne typen søknader, sier seniorrådgiver Lise Jørenn Grøndahl Berg i Nav. Det er som oftest ektefellen eller barna til avdøde eller nærmest pårørende som mottar stønad.
Tom Budalen i begravelsesbyrået M. Jacobsen i Oslo sier en gjennomsnittlig gravferd koster rundt 40.000 kroner, men at støtten fra Nav vil være nok.
– Vi hjelper nok mange sosialklienter, vi holder jo til i Oslo øst. Men vi snakker også om vanlige lønnsmottakere, som har null i formue.


PS: I gamle dager langs vår lange kyst var det vanlig at gamlefolket snekret sine egne kister for ikke å ligge de etterlatte til ekstra bry. Disse hadde de så stående til dagen kom. Trygg i troen på at etterkommerne ville ta sitt ansvar når de hadde fått dem trygt i jorda; både bake og brygge øl og si noen godord over liket før man gikk videre i livet. Nå staker man i stedet ut kursen mot NAV for å få dekning der, slik at ikke den gjenliggende bankbok skal bli redusert av bryet og kostnadene med å få gamlingen i jorda.

Har vi egentlig kommet så mye lengre i vår sivilisasjon, selv om vi har lært oss å bruke mobiltelefon?

   
 

12
Norsk fagbevegelse splittes stadig mer mellom
a) de offentlig forsørgede og næringspolitisk bevisstløse caffelatte-posørene i Oslofjordbotngryta (hovedmottaksområdet for de faktiske distriktsoverføringer) og
b) de ærlig arbeidende menneskene ellers i landet - de som holder oppe grunnlaget for vår velferd og industrielle utvikling.

Oslofjordbotngrytas bortskjemte og offentlig forsørgede fagbevegelse - i spann med de lallende og velferdsstruende idiotene i MDG, SV og Venstre - syns imidlertid det ville vært høymoralsk stas om man kunne lagt ned oljeindustrien, fiskeriene, smelteverkene og alt annet som trenger maskineri av ulikt slag og derfor kan sende mindreverdige industriassosiasjoner inn i deres forfinede liv. Faktum er at hvis disse livsfjerne drittungene får holde på så mye lengre med sin nasjonale selvskading, kan den verdiskapende delen av fagbevegelsen bli så forbannet at de forlanger en splittelse før landets formue og verdier ødes totalt. I tillegg kommer dagens blårussregjering som spriker i alle slags privatiseringsretninger, uten at en konsistent ivaretakelse av nasjonens naturlige fortrinn kan spores.



Min gamle kloke kjenning Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi (landets største energi- og kjemiarbeiderforening), har sett dette klarere enn de fleste, og her er en leder han nå har skrevet om dette (med mine understrekinger noen steder i teksten nedenfor):
 
Folk og industri må få billig strøm
Norge produserer verdens billigste strøm. Det skal vi som bor her, nyte godt av.
Jeg gleder meg til å slåss for det i valgkamp for Ap.
Olje– og energiminister Terje Søviknes kommer i Dagens Næringsliv 3. april med en rekke påstander om meg og min kamp for billig strøm til folk og industri. Dette er en sak jeg og fagforbundet Industri Energi har kjempet for i mange år, og den har ingenting med at jeg snart skal gå av som forbundsleder og starte valgkamp for Arbeiderpartiet.
Men saken om billig strøm vil jeg selvsagt ta med meg inn i valgkampen.
I Norge produserer vi verdens billigste strøm. Det skal vi som bor her, nyte godt av. Jeg gleder meg til å gå ut i valgkampen for å sloss med Frp og Søviknes, som hevder at strømregningen skal opp. Jeg vil slåss for at den skal ned.
Samtlige analyser som er gjort vedrørende konsekvenser av den nye englandskabelen sier at de norske strømprisene skal opp.
For over 100 år siden kom industrien til Norge. Selskapene investerte i vannkraftverk hvor kraften ble foredlet til eksportprodukter og sysselsetting. Denne industrien vokste mye, og likeså antall vannkraftverk i Norge. Selskapene kom til Norge fordi de her fikk tilgang til billig vannkraft. Det var mye billigere enn kullkraft, som da var alternativet i resten av verden.
Dette fortrinnet har eksistert i 100 år, men forsvinner med flere utenlandskabler og regjeringens kraftpolitikk.
Fra 1960-tallet og frem til 2000-tallet ble det bygget ut noen utenlandsforbindelser for å trygge forsyningen. Den kom godt med når det var tørt år. I 2000, som var et mildt år med mye snø og regn, eksporterte Norge 20 terawattimer (Twh), mer enn 15 prosent av Norges kraftproduksjon. I 2004 importerte Norge 11 Twh for å dekke opp i et kaldt og tørt år. 20 Twh utgjorde bare halvparten av den eksport- og importkapasiteten vi hadde da.
Det er ikke behov for flere kabler ut fra forsyningssikkerheten. Likevel er det siden 2007 bygget kabler til Nederland og Danmark, og nå bygges to nye kabler til Tyskland og England.
Formålet med disse kablene er å sluse ut så mye kraft som mulig, slik at vi får høye priser i Norge. For å gjøre det enda verre importerer man høye kraftpriser til Norge. Det er hovedsakelig kullkraft, som fremdeles er dyr, og blir enda dyrere med økte kvotepriser.
I fjor eksporterte Norge om lag 20 Twh med en inntekt på syv milliarder kroner. Foredling av denne kraften til aluminium ville gitt en verdiskaping på 25 milliarder kroner, men det fordrer rimelige kraftpriser.
Terje Søviknes argumenterer om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er kun i Norge at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kraftprisen for alle forbrukere slik at kraftselskapene skal få høyere inntjening. Der skjer samtidig som investeringskostnadene, samlet opp mot 140 milliarder i hele Norge, skal betales av de samme forbrukerne.
Man utreder bevisst ikke de indirekte negative konsekvensene av økte kraftkostnader for næringsliv og industri, hva det betyr for lønnsomhet og sysselsetting, samt investeringsvilje.
Det er et faktum at norsk krafteksport erstatter kull og gasskraft i utlandet, og selv om mye av gassen som erstattes er norsk, utredes ikke det heller. Regn på hvor mye AS Norge taper i gassinntekter, hvor mye lønnsomheten i industrien reduseres, og hvor mye det reduserer skatteinntektene. Men regjeringen øker vel bare elavgiften for å kompensere for reduserte gassinntekter. Så hvor mye må den økes for å dekke tapte gassinntekter? De 115 milliardene Søviknes skriver er fordelt fra kraftselskaper, er 115 milliarder som forbrukerne har betalt inn allerede.
Regjeringen forvalter vannkrafta som en indirekte flat skatt uten hensyn til betalingsevne. Jeg skjønte hvilken vei det gikk da Søviknes’ forgjenger Tord Lien uttalte at han var «lut lei lave kraftpriser». Det var en historisk uttalelse.
For første gang har vi en regjering og en olje -og energiminister som vil fjerne konkurransefortrinnet vi har hatt i over 100 år og som sikrer verdiskapning og sysselsetting.


Endelig en leder på høyt plan som sier hva disse (feilslåtte) utbyggingsgrepene faktisk går ut på, og hva de medfører for den jevne borger.
Jeg satser på at vi får regjeringsskifte til høsten, og at Leif Sande blir ny olje- og energiminister.

13
Allerede i 1972 (etter Ekofisk-funnet men før noen andre større funn) hadde et knippe eminente og fremsynte norske strateger (en lang historie i seg selv, men la oss for enkelthet si en gruppe politikere, økonomer, jurister m.m. som forstod hvordan en aktiv sosialdemokratisk stat kunne utnytte disse ressursene til innbyggernes fordel) etablert en forvaltningsmodell for norsk oljeindustri som i ettertid har trumfet alle andre oljeproduserende lands løsninger:

1) Etableringen av sentrale byråkratiske organer for å sikre en funksjonell rollefordeling   
- Olje og Energi-deptet i Oslo, som i samarbeid med statens skatte- og finansetater laget de nødvendige rammene for hele "butikkens framtid": Den økonomiske og strukturelle petroleumslovgivningen, herunder det todelte petroleumsskattesystemet for å hindre at utenlandske selskaper stakk med hele fortjenesten: Selskapene fikk 78% refundert av kostnadene ved verdiløst felt, men da kunne de til gjengjeld ikke protestere på 28% selskapsskatt + 50% petroleum særskatt hvis de kom i skatteposisjon.
- Oljedirektoratet i Stavanger (med en lisensforvaltningsdel og en tilsynsdel senere skilt ut som Petroleumstilsynet)
- Rask oppbygging/tilpasning av "oljelinjer" og miljøer ved alle våre læresteder i hele landet, standardisering av formalkrav for ulike støttenæringer, konstruktiv åpning for å slippe til de beste utenlandske serviceselskapene som man raskt lærte av /fikk avspinning fra, osv. som igjen var sentralt for å etter hvert bygge opp en stor gruppe høyt kvalifiserte norske leverandørselskaper.

2) En tredelt norsk oljeselskapsmodell:
Et helstatlig Statoil; et halvstatlig Hydro (etter en elegant hjemkjøping fra Canada); og et privat Saga.
- Staten innførte økt kontroll med sokkelverdiene gjennom prioritering av norske felttildelinger + den såkalte "glideskala" (statens rett til å ta større andeler hvis man fant store felt)

3) - En egen "goodwill"-modell
som krevde at selskaper som ville ha rettigheter på norsk sokkel måtte støtte opp under alt fra nye utdannelsessentra til spesifiserte utdanningsprogram, lokale infrastrukturinvesteringer, osv.

Resultatet har vært sensasjonelt vellykket for den norske stat: Det er nok å vise til statens samlede inntekter de siste tiårene og til slutt Oljefondet som p.t er på ca. NOK 7.860 milliarder.



Norge har spilt sine kort unikt bra:
Storbritannia som sverget til en typisk frikapitalistisk høyreside-modell med passiv stat har i dag ikke en oljekrone på bok (tilgjengelig for befolkningen) etter sitt enda lengre oljeeventyr. Det samme gjelder andre oljeproduserende land, der pengene har gått til en blanding av innenlandske og utenlandske utplyndrere av alle slag. Danmark klarte til og med å selge sokkelen sin til A.P. Møller for håndpenger.

NB: Statoils gnål om høyt kostnadsnivå på norsk sokkel har økt proporsjonalt med deres egne tap i utlandet. Det som finnes av unødige kostnader på norsk sokkel har vært generert av Statoillederes krav om "egne" spesialstandarder og slikt påført Statoil egengenererte kostnader. Sannheten er at kostnaden pr. produsert fat på norsk sokkel likevel er under halvparten av den på britisk sokkel, og slik har det vært i flere årtier: Norsk oljeindustri er overlegent bedre organisert enn de halvtamme modellene i land vi kan sammenligne oss med. Disse leverandørkvalitetene har Statoil aldri forstått, slik at selskapet går rett på snørra når de kommer til utlandet og tror de får den samme profesjonelle hjelp og oppfølging som på norsk sokkel. Tallenes tale er her nådeløs, som dere skal få se videre.     
 
Statoils svik mot norsk forvaltningsmodell siden børsnoteringen i 2001
Stadig mer stormannsgale ledere i Statoil (og Reiten i Hydro) i kombinasjon med en statsminister som glemte sin sosialdemokratiske arv (Jens Stoltenberg) åpnet i 2001 dessverre for at lederne i Statoil og Hydro kunne foreta et rent "statskupp": Plutselig hadde man avtalt en fusjon mellom Statoil og Hydro samt børsnotering i USA.
De gamle nasjonslojale ringrevene som i sin tid snekret vår eminente oljestruktur var på dette tidspunkt dessverre gått av vakt og blårussen kunne begynne å herje fritt.

La oss gjøre historien kort: her er det som skjer når Statoils ledere
a) glemmer sin "fedrene arv" og nasjonale forpliktelser og spilleregler og begynner å agere storkar på områder de ikke lenger har de VIRKELIG kompetente folkene til å hjelpe seg med, og deretter
b) syns Norge blir for lite og tuslete for dem, og de må følgelig til UTLANDETs stølsheim for å gjøre seg fete 
 
Min gamle kjenning Øystein Noreng, som jeg har drøftet tilhørende oljepolitikk med flere ganger siden 1990-årene har nå levert en gjennomgang av utviklingen i Statoil siden børsnoteringen i 2001 (også tidligere kommentert/linket til her på forumet). Noreng kan med basis i de harde tall fastslå at privatiseringen av Statoil IKKE har vært vellykket:
https://www.tu.no/artikler/statoil-har-behov-for-en-kritisk-gjennomgang-av-sin-internasjonale-virksomhet/378448

Noen sentrale trekk ved utviklingen:
Statoil har tapt 121 milliarder kroner i utlandet bare siden 2014, 108 av dem nedskrivninger.
De faktiske tapene siden 2001 er ikke klart diskutert hos Noreng, og mye er omfattende maskert gjennom nesten ugjennomtrengelige posteringer.
Man vet uansett en ting: De faktiske utenlandstapene er enormt mye større enn myndighetene har latt regnskapene komme unna med. Så vidt egne vurderinger kan jeg ikke se at Statoil har tjent penger noe sted i utlandet med unntak av Angola i en periode, og det var i den 100% statseide perioden før 2001(!).

Jeg har skrevet både her og i andre fora at Statoil har behov for en kritisk gjennomgang av sin internasjonale virksomhet. Nå sier altså Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, det samme i sin kommentar i Teknisk Ukeblad.

I Stavanger Aftenblad kommenterer han også luksusdirektørstaben i London. Jeg skrev en gang: "Hva i alle dager skal Statoil med disse blårussene i London - de kan jo ingenting av suksesskriteriene for norsk oljeindustri?!"

Noreng sier i praksis det samme: "Tallene viser at Statoils godt betalte direktørstab i London, med ansvar for strategiutvikling og internasjonale operasjoner, har vært vesentlig mindre kompetente enn sine mer beskjedent gasjerte kolleger på Forus. Etter å ha gått gjennom årsrapportene for hele tidsserien siden børsnoteringen i 2001, trodde jeg ikke mine egne øyne" sier han i Aftenbladets oppslag (abonnementartikkel).

Statoil har prestert å investere mest i utlandet, trass massive tap hele veien - når skjønner de at de må snu?
Noreng har gått gjennom Statoils resultater for perioden 2001 – 2016 ifm. et bokprosjekt som skal utgis i august.

Blant annet konkluderer han med at:
• Over halvparten (54 prosent) av nærmere 1100 milliarder kroner, som totalt er investert i leting og utvinning, er brukt i utlandet.
• Statoils driftsresultat i utlandet var negativt før skatt i 2014, 2015 og i 2016, med et samlet underskudd på 121 milliarder kroner.
• Statoil hadde et samlet overskudd oppstrøms etter skatt i Norge på 431 milliarder kroner i årene 2001-2016. Tilsvarende tall for utlandet gir et underskudd på 67 milliarder kroner i samme periode.
• Statoilkonsernet som helhet har hatt et underskudd etter skatt i 2015 og 2016.
• I løpet av tre år (2014–2016) tapte Statoil før skatt 140 milliarder kroner i Amerika alene.

Summert:
Statoil har siden 2001 brukt mer penger enn selskapet har tjent, i motsetning til de fleste andre store oljeselskapene, med unntak av italienske Eni.
Derfor har altså Statoil - i beste blåruss børstradisjon - måttet ta opp lån og snekre pinlige aksjetildelingsløsninger for å betale utbytte de siste par år: Hvorfor skal den norske stat gi bort (til og med lånte!!) penger til utenlandske investorer på denne måten?

Spørsmålet er når mer edruelige myndigheter skjønner at de må gripe inn og få dette fremdeles (formelt) statskontrollerte selskapet ut av blåruss-karusellen. Her har jeg selvsagt ingen forhåpninger til dagens regjering; de drømmer jo bare om få solgt både Statoil, Statkraft og andre statlige irritasjonsmomenter ut av landet så fort og mye de kan.
 
Mer øding av landets formue på stadig nye idiotiske tapsprosjekter i det forjettede utland må selvsagt stanses av mer voksne folk: Se de enorme verdiene selskapet har tjent - og fremdeles tjener!! - på norsk sokkel. Tenk om hundrevis av feilsatsede utenlandsmilliarder i stedet hadde gått til "gammeldags" kontrollert industriutvikling i Norge?

Men blåruss-viljen til å dra ut i verden og være storkar med våre penger synes fremdeles grenseløs: Nå har selskapet begynt et vanvittig investeringsløp i vindmøller både nasjonalt og internasjonalt mens gullklumpene på norsk sokkel forvitrer og fagforeningene skriker opp om nedpint sikkerhetsarbeid. Og selvsagt, som konsekvens av utenlandstapene har de ikke lenger råd til å utnytte sine felter optimalt, slik de kunne før selskapet begynte å kaste vekk mer enn hele overskuddet i utlandet.

Dette bare som et innspill om at NASJONALE SELVSKADERE ikke bare finnes i aktivistorganisasjonene og blant de skinnhellige, bortskjemte borgerbarna i selvskadermiljøene SV, Venstre og MDG, men også i det Statoil som før privatiseringen i 2001 var nasjonens store rikdomsprodusent og distributør. Nå en lurvete, inkompetent og verdiødende blårussgruppe utenfor statlig kontroll - og i klart brudd med de fleste intensjoner i Petroleumsloven.

   
 

14
Andre emner enn klima / Vår arme hovedstad: Boss og bæsj
« på: 18.03.2017, 11:53:22 »
Gjennom vraking av kommunens velfungerende bosshåndtering og i stedet tildele hele Oslos bossansvar til en eller annen privat-Johnny etablerte man raskt  Napoli-tilstander i Oslos gater. Miljøets klimavitenskapelige fyrtårn og lysbærer Lan Marie - som egentlig skulle ha ryddet opp i dette for lengst i stedet for å snakke om klima hun ikke forstår noe av - skjønner heller ikke hvorfor folk er så bestyrtet. Nei, si det? Hva vet et stakkars klimauvitende søppeloffer om sånt? Denne berta er nok snart moden for større oppgaver enn å rasere skarve Oslos infrastruktur. Caffe latte-gjengen kommer sikkert til å stemme henne inn på stortinget i par med selveste sjefsselvskader Rasmus Hanson, for denne damen har potensial til mer: Vi husker jo da hun foran forrige valg skulle nedlegge oljeindustrien og antok at staten enkelt burde betale for det. At staten får hoveddelen av sine ressurser fra olja er selvsagt uinteressant for bortskjemte og komplett unyttige urbane caffe latte-parasitter av denne art.



Men stakkars Oslo sliter med mer: Nettavisen la forleden ut et interessant bilde fra Klosterhagen Borettslag i Gamle Oslo:



De som vil lese mer om denne saken, får begynne her:
http://www.nettavisen.no/nyheter/borettslag---trist-at-vi-matte-sette-opp-et-slikt-skilt/3423322888.html

Vi får alle samle oss i inderlig bønn - med den religion man finner tryggest - for vår arme hovedstad.




15
Ved å starte med VG i dag kan enhver bli forvirret, for på framsida hevdes dette:

"Klimatallene som skaper frykt"




På innsida finner vi dette:

"Ny forskning: Kloden kan bli fem grader varmere i år 2100"

Link: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/ny-forskning-kloden-kan-bli-fem-grader-varmere-i-aar-2100/a/23932719/

Det er altså ikke tvil hos VG: Vi går mot et snarlig Thermageddon. Basert på den ypperste forskning, må man tro, siden dette fortjener et slikt førstesideoppslag i landets mest leste avis en rolig fredagsmorgen?

Trøste og bære, for å dempe frykten er det bare å søke trøst hos det påstått blytunge Nature, som nå har publisert en artikkel som hevder det stikk motsatte, nemlig at:

"Abrupt cooling over the North Atlantic in modern climate models"

Link: http://www.nature.com/articles/ncomms14375

For hva er det denne artikkelen hevder? Jo, The Guardian slår nå stort opp at:
"The findings by the British and French team, published in the Nature Communications journal, in sharp contrast to the IPCC, put the probability of rapid North Atlantic cooling during this century at almost an even chance – nearly 50%." 

Link:
https://www.theguardian.com/environment/2017/feb/24/drastic-cooling-north-atlantic-beyond-worst-fears-scientists-warn

Det er som jeg har sagt lenge: Lenge leve the settled science!
Og som Gro alltid har sagt: "Det er umoralsk å tvile!"

Sider: [1] 2 3 ... 15