Topics

I Bodø skal vi nå være foregangsmenn/kvinner ved å kaste enorme summer etter et hydrogendrivstoffs-eksperiment.

I midten av august i år bekreftet selskapet Green H at de vil bygge en hydrogenfabrikk til nesten en milliard kroner på Langstranda i Bodø. Fabrikken skal primært forsyne Torghatten Nords nye hydrogendrevne ferger over Vestfjorden.

Men det stopper ikke der for Green H.

Tirsdag (5. september ettermiddag) fikk selskapet et møte med olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Temaet i møtet var hvordan Bodø kan bli en internasjonal testarena for nullutslippsfly. I praksis fly som bruker hydrogen som drivstoff. Nøkkelen er nettopp den nye hydrogenfabrikken som ligger tett inntil den flyplassområdet. Dette er noe sjefen for Widerøe har snakket om en stund - sikkert i håp om å bedre selskapets økonomi ved bruk av flere subsidier.

Her har vært et skrytemøte som ble avsluttet med at ordfører Ida Pinnerød Ap, benyttet anledningen til å peke på at Nordlandsbanen helt åpenbart kan benytte tog som bruker hydrogen. Elektrifiseringen av Nordlandsbanen har aldri blitt fullført og per i dag kjøres det dieseltog.

– Derfor tok jeg oppe dette i dag med statsråden, kommenterte Pinnerød dette siste initiativet.

Lenke --> https://www.an.no/hydrogen-pa-langstranda-dette-var-helt-umulig-for-inntil-to-ar-siden/s/5-4-1824647

[Klimaet avhenger mye mer av H2O enn av CO2, og er ikke i krise]

Ketil Haarstad, Sivilingeniør, Norsk teknisk høgskole, Trondheim, Norge, 1982; Doktor i filosofi i ingeniørfag, Norsk teknisk institutt, Trondheim, 1989 har nå sparket fra med en artikkel i Document.no.

Tittelen er "Klimaet avhenger mye mer av H₂O enn av CO₂, og er ikke i krise"

Utdrag:

Klimamodellene feiler, og temperaturer og havnivå stiger langt saktere enn IPCC forutsier (beregner med sine modeller).

Forklaringene stemmer ikke med målingene.

Klimaendringene er ikke farligere enn før.

Det er ingenting som tyder på at 1,5 eller 2 graders temperaturstigning er farlig (en bedre klode opp til + 2 ºC).

Vanndamp er den desidert viktigste drivhusgassen.

Vanndamp og skyer kontrollerer Jordens klima.

CO₂ nærmer seg strålingsmessig metning, og litt mer av den betyr derfor lite.

Norske klimatiltak har liten – om noen – effekt på den globale temperaturen.

Kostnadene ved klimatiltakene er enorme.

Sur nedbør-debatten viste at det tar lang tid før media og utvalgte eksperter innrømmer feil i kritiske spørsmål.

Det kan komme klimakriser, men trolig ikke på grunn av menneskelige utslipp av karbon.

Alarmer om klimakriser og katastrofer virker hysteriske, og de blir alltid mindre troverdige over tid, før de til slutt blir nullet ut.

Katastrofefilmer og -fantasier er populære. Jobben nå er å få dem bort fra skoleverket, media og politikken før skadene blir uopprettelige.

Tregheten i media/politikken er så stor at gitt at klimadebatten er på ville veger, vil det ta mange tiår før det innrømmes, og innen da vil mye være tapt.

Det er to ting som kan avsløre hvilke faktorer som styrer klimaet: vitenskap og tid. Den første krever åpenhet og absolutt ytringsfrihet, den andre krever tålmodighet.

Lenke til hele artikkelen

Sverige har lenge hatt swebbtv.se som har kritisert klima-alarmismen, covidtiltak m.m.

Interessant å se er at nå går Tucker Carlson på Fox News åpent ut og setter navn på dette samtidig som han går gjennom en god del av de feilede spådommene

Andrew Bolt i Sky News Australia er også helt klar på hva hen mener. I Australia er de jo plaget på samme måte som i Norge med den ville vindmøllebyggingen, noe som kritiseres kraftig her -->

Tre kvarters intervju med Donna LaFramboise.
"Every time I turn over a rock, I find another scandal"

[Document.no]

Document.no har som kjent lenge hatt et avslappet forhold til "klimatrusselen", ofte ført i penn av Kent Andersen.

Helge Lurås hadde i sin tid som redaktør i resett.no en god del aktivist-kritiske artikler om klima. Så vidt jeg kan forstå var det en del uenighet med styret i resett.no som gjorde at han måtte ta sin hatt og gå. Dermed startet han opp som redaktør i iNyheter.no. Også der ser det ut til at han fortsetter med samme holdning til klimaoverdrivelsene. 31. oktober la han ut en artikkel med denne headingen:

Tidligere journalist om "protestantiske" klimaaktivister: - vanvidd å ignorere realitetene

Lenke: https://inyheter.no/2022/10/31/tidligere-journalist-om-protestantiske-klimaaktivister-vanvidd-a-ignorere-realitetene/

Etter den andre verdenskrig har vår kulturkrets hatt en god periode med en positiv utvikling hva angår materielle forhold.. Utdanningsmessig har vesten nytt godt et godt skolevesen, høyskoler og universitet. I de siste tiårene har dette imidlertid begynt å forfalle. De religiøse finner etter hvert en mengde endetids-tegn i den retningen samfunnsutviklingen har tatt.

De fleste av vestens politikere ser nå ut til å ha gitt seg klimahysteriet i vold. Noe lignende har vi ikke sett siden hekseprosessene, selv om nok de samme psykologiske mekanismene  var i sving ved Bjugnsaken. Vi har en tilbakevendende klimaperiode på omkring 60 år som gir oss vekselvis kaldere og varmere klima. Siste gang man var redd for en ny istid var på 1970-tallet.

Nå kappes politikerne med å kaste milliarder av våre skattepenger etter det å minke CO2-utslippene i den tro at dette skal til for å hindre at jorda kommer til å koke om få år.

I og med at vi har hatt en rimelig stabil temperaturforbedring siden den lille istiden (fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet ), er det jo slett ikke noe grunnlag for panikk om temperaturen skulle fortsette å gå opp en tidels grad eller to pr. tiår – noe den ikke gjør mer.

Lenke: https://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut4gl/from:2015/to:2023/plot/hadcrut4gl/from:2015/to:2023/trend

I avkarboniseringens navn fjerner man nå her i vesten de fleste, ja kanskje alle stabile energikilder, og prøver forgjeves å erstatte disse med upålitelig kraft fra vind og sol. Dette gjør at bedrifter går konkurs og/eller legges ned eller flytter til steder der politikerne har et mer realistisk syn på hva som trenges for å holde industri oppegående og folk i live. Man skal ikke være svært klarsynt for å se at slik ustabil energiforsyning vil gi oss uoverstigelige problem  hva angår matproduksjon og transport. Dette vil igjen kunne forårsake kuldedød, hungersnød og alvorlig varemangel i årene som kommer.

Om man skulle fundere  på hvilke mekanismer som står bak en slik ødeleggelse av vestens samfunn, kommer jeg i hu en rottestudie som ornitologen John B. Calhoun startet i 1947. På 1960-tallet konstruerte han imidlertid "a Paradise of Mice", et spesialdesignet rom hvor mus hadde overflod av mat og vann, samt et stort oppholdsrom. I begynnelsen plasserte han fire par mus som i løpet av kort tid begynte å formere seg, noe som resulterte i at bestanden deres vokste raskt. Etter 315 dager begynte imidlertid reproduksjonen deres å avta betydelig.

Da antallet gnagere nådde 600, ble det dannet et hierarki mellom dem, og da dukket de såkalte «vrakene»  ("wretches") opp. De større gnagerne begynte å angripe gruppen, med det resultat at mange hanner begynte å "kollapse" psykologisk. Som et resultat beskyttet hunnene seg ikke og ble nå aggressive mot ungene sine. Etter hvert som tiden gikk, viste hunnene mer og mer aggressiv oppførsel, isolasjonselementer og mangel på reproduktivt humør. Det var lav fødselsrate og samtidig en økning i dødelighet hos yngre gnagere.

Så dukket det opp en ny klasse mannlige gnagere, de såkalte "vakre musene". De nektet å parre seg med hunnene eller å "kjempe" om plassen sin. Alt de brydde seg om var mat og søvn. På et tidspunkt utgjorde «vakre hanner» og «isolerte hunner» majoriteten av befolkningen. Etter hvert som tiden gikk, nådde ungdomsdødeligheten 100 % og reproduksjonen nådde null. Blant de truede musene ble homoseksualitet observert og samtidig økte kannibalismen, til tross for at det var rikelig med mat. Til slutt var den siste musen i universet 25 død. John Calhoun gjentok det samme eksperimentet 25 ganger til, og hver gang var resultatet det samme.

Dette vitenskapelige arbeidet har blitt brukt som en modell for å tolke sosial kollaps, og denne forskningen fungerer som et samlingspunkt for studiet av urban sosiologi.

 

Det er visse likhetstrekk med det som skjer i vesten i dag.

Jeg er fremdeles på Facebook, og observerte i dag en meningsutveksling mellom noen personer som har en smule bedre faglig bakgrunn en gjennomsnittspolitikeren.

Joar Dalheim:

Her er min forklaring på hvorfor ingen klimamodeller er pålitelige.
Først kort om min bakgrunn. Jeg har doktorgrad fra NTH (NTNU) innen numerisk løsning av partielle differensialligninger (som også er grunnlaget for alle klimamodeller, selv om jeg i min doktorgrad ikke fokuserte på klima men på turbulent strømning rundt objekter).
Fremtidig klima kan i teorien beregnes med basis i Newtons andre lov for fluider (Navier-Stokes), men det er i praksis umulig å sette nøyaktige nok randbetingelser til å få pålitelige resultater.
Det er i tillegg så mange skalaer (rom og tid) involvert at det i praksis er umulig å simulere alle skalaer uten å legge inn forenklede modeller for noen av skalaene. For direkte numeriske simuleringer (søk på DNS Navier-Stokes om du vil lese mer) er det i praksis umulig å regne på noe større enn et eksosutslipp fra en bil uten at simuleringene blir så komplekse at de ikke kan regne i sann tid (det tar mer enn 1 sekund simuleringstid å regne seg 1 sekund frem i simulert tid). Det betyr at man må lage forenklede modeller for deler av fysikken om man skal regne fremover i tid for systemer som er større enn et eksosutslipp fra en bil. For et system som skal dekke hele kloden og være gyldig 50 år frem i tid, er det nødvendig med så mange og store forenklinger at de ikke lengre kan regne direkte på fysiske lover men på semi-fysiske lover basert på antakelser.
Og her ligger problemet med klimamodeller:
De er i hovedsak styrt av antakelser og forenklede modeller for hvordan randbetingelser vil endre seg fremover i tid.
Som et eksempel kan ikke endringer i randbetingelser pga El Ninjo beregnes direkte i klimamodeller, men må legges inn «manuelt» som en forutbestemt dynamisk randbetingelse.
El Ninjo blir input, ikke output av klimamodellene.
På samme måten må man legge inn antakelser om både fremtidig atmosfærisk innhold av CO2, og man må legge inn svært forenklede modeller (antakelser) om hvordan atmosfærisk CO2 påvirker randbetingelsene.
Derfor viser klimamodellene i realiteten bare det svaret som legges inn som en antakelse av de som lager modellene.
Fremtiden som vises av klimamodellene er altså like mye input til modellene som det er resultat av modellene.
Derfor kan man ikke stole på resultatet fra klimamodeller. Og de bør derfor heller ikke ukritisk benyttes til å basere klimapolitikken vår på.

Geir Hasnes:

Takker for fremstillingen. Imidlertid er den altfor høytflyvende for den jevne mann inkludert politikerne. De vet ikke engang hva en 'modell' er. Problemet med ordbruken 'modell' er at den har forskjellige betydninger alt etter fagfeltet. Folk flest vet ikke at innen ditt område så brukes modellen gjennom å være implementert i et program som kan kjøre simuleringer. De tror modellen speiler virkeligheten, omtrent som en modell av et fremtidig bolighus viser hvordan bolighuset blir seende ut i virkeligheten. Du bruker i ditt innlegg over minst 15 termer som folk flest ikke har noe forhold til eller ikke aner hva er - eller ikke greier å danne seg et mentalt bilde. Dette er ikke for å være ekkel - jeg prøver å påpeke at uansett hva man sier rent faglig preller det av som vann på gåsa. Folk flest inkludert bortimot samtlige politikere skjønner ikke hva randbetingelser gjør i en klimamodell, de skjønner ikke sanntid, de detter av lasset når du sier Navier-Stokes. I det øyeblikk du sier partielle differensialligninger så har du mistet 99 prosent av tilhørerne. PS. Jeg er assistant professor på Institutt for Teknisk Kybernetikk, og jeg antar du kanskje tok doktorgraden der?

Joar Dalheim:

Jeg er enig i det du sier.
Selv om jeg har forsøkt å «folkeliggjøre» terminologien og logikken til et nivå der folk flest kan forstå, så er det kanskje fortsatt for teknisk?
Men når jeg snakker om N-S og differensialligninger så er det kanskje også for å snakke til de som egentlig ikke søker å forstå, men å heller vurdere HVEM som snakker og hvem de vil stole på..
Det enkle budskapet mitt er at resultatene fra klimamodellene hovedsaklig bare er en oppsummering av alle antakelsene som legges inn som input.
..og da har jeg ikke engang utfordret hvor mange parametre som ikke er tatt med i inputen og modellen..
PS! Jeg tok min doktorgrad i grensesnittet mellom flere institutter; konstruksjonsteknikk, marin, maskin og matematikk. Men mine to veiledere satt på SINTEF fluidmekanikk og NTH Konstruksjonsteknikk.

Dag Lukkassen:

Viktige påpekninger som i stor grad overensstemmer med mine egne tanker   
Som matematiker kan det ofte være morsomt å gå igjennom påstander fra folk som tror de har funnet moteksempler på kjente setninger som ikke er noe diskusjonstema i fagfeltet. Jeg kjenner også lysten til å dra meg i mitt imaginære hår når folk som ikke har peiling nekter å akseptere uomtvistelige matematiske kjensgjerninger.
Når man hører tonen i debatten rundt global oppvarming får man inntrykk av at man har å gjøre med mye av de samme utfordringene: Hvordan få Carl I, Taxi-sjåfører, og sinte gamle gubber til å skjønne at de er helt på bærtur, at de bestrider en viten og en forståelse som er langt over deres fatteevne, og som gjør dem like latterlige overfor ekspertene som når en lekematematiker viser meg "beviset" for at mengden av reelle tall likevel er tellbare.....
...Men slik er det ikke. Da jeg på slutten av 80 tallet for alvor begynte å jobbe meg fram mot forskningsfronten innen numeriske løsninger av partielle differensiallikninger, som er basisen for å forstå dynamikk og endringer i naturen, gjorde jeg som så mange andre av mine nåværende kolleger, jeg leste bøkene til den kjente svenske matematikeren Claes Jonsson. De er i dag pensum blant mine egne PhD studenter. Jeg oppdaget nylig at Johnson nå er blant de ytterst få som tør å ta bladet fra munnen og som går i strupen på det han oppfatter som feilslutninger om global oppvarming.
Joda vi har hørt den før. Det vil alltid være en eller annen dusteprofessor som på død og liv må gå mot strømmen, uansett hvor åpenbare realitetene er for alle de andre. Men i dette tilfellet tror jeg bakteppet er mer nyansert. Blant mine nærmeste kolleger vender mer enn halvparten tommelen ned for den politiske korrekte vinklingen som klimadebatten har fått, men svært, svært få tør å åpne slusene i full offentlighet av frykt for stigmatiseringen som vil følge.
Hva som er den fulle og hele sannhet, om vi får global oppvarming eller nedkjøling, er jeg ydmyk nok til å si at det vet jeg ikke, men jeg skulle ønske debatten tok en mer åpen form der oppegående mennesker fritt kan få si hva de mener uten å bli idiotforklart, uansett om de er taxisjåfører eller matteproffer.

Arve Tunstad, som har jobbet 31 år i NRK, la i dag ut et minne på Facebook.

Seks år tilbake. Paris. Blomsterhavet utenfor Bataclan. Væpnede soldater i gatene. Folk takket dem for at de var der.

Alt var preget av den islamistiske terroren 13. november.
Og av klimatoppmøtet.
Jeg hadde tatt meg fri fra jobben. Mye bedre å oppleve den kollektive psykosen fra tilskuerplass i Paris, enn å måtte formidle det hele til lytterne her hjemme, uten rom for nyanser og motforestillinger.
I løpet av dette året ble grunnlaget lagt for den senere formaliseringen av styring og ensretting av klimajournalistikken i NRK, hvor det allerede i flere år hadde vært et de facto forbud mot nyansering. Det ble avholdt store interne møter som ledd i koordinering av journalistikken, og hvor medarbeidere som skulle dekke klimaspørsmål fikk veiledning i korrekt journalistikk på området.
Helt siden de første store internasjonale klimamøtene på 90-tallet hadde «riktige» holdninger vært et nødvendig kriterium for å kunne dekke begivenhetene for NRK. På et av møtene var vi uten egen reporter, jeg tror det var i Johannesburg 2002, der Kyotoprotokollen skulle settes i kraft. Eller på COP7 i Marrakesh høsten før. Uansett, miljøvernminister Børge Brende rapporterte villig, og ringte oss både sent og tidlig med rapporter, kommentarer og analyser. Jeg har vel aldri opplevd en så ivrig korrespondent.
Men lenge var det faktisk mulig å nyansere stoffet, og bringe inn andre synspunkter enn klimabevegelsens og myndighetenes. Etter Københavnmøtet i 2009, og fram til Paris 2015, ble denne muligheten fjernet. Resultatet ble, året etter, en egen klimastab fordelt på grupper i Oslo, Bergen og Trondheim. Det ble formulert retningslinjer om å unngå såkalt «falsk balanse». Utestengelsen av klimafaglige motforestillinger ble dermed formalisert. Den eneste formen for kritisk journalistikk som kan aksepteres nå, er å hevde at det grønne skiftet er for pinglete, og at klimakrisa er enda verre enn tidligere antatt, som det heter.
Vel, jeg bodde i Oberkampf-området, i Rue de Malte, hvor jeg fant meg et trivelig og billig hotell noen år tidligere. I nabokvartalet lå Bataclan og blomstene, den andre veien, Republikkplassen. Café Republique ble min daglige observasjonspost mot forsamlinger av kjente fjes fra klimabevegelse og presse som frekventerte plassen. Når mine norske kolleger dukket opp, løftet jeg Le Figaro litt høyere og tok på meg solbrillene, selv om det var grått og trist.
Anything for a quiet life, som Ray Davies synger.
Noe liv og røre trenger man likevel, men det må være av den oppløftende sorten. Jeg tok en taxi til Hotel California i Rue de Berri. Der var det god stemning og høyt under taket. På den alternative klimakonferansen kunne man senke skuldrene og se verden slik den faktisk er. Man snakket om fysiske observasjoner, ikke om hypotetiske skrekkscenarier.
Og ingen i lokalet fordømte deg for dine klimasynder. Inntil pressen dukket opp. Et mer pinlig opptrinn fra mine kolleger i journalistikken kan jeg ikke huske å ha opplevd. Reportere og TV-team plasserte seg mellom stolradene i lokalet, og ropte skjellsord mot foredragsholderne. Det var en helt uvirkelig seanse.
Klimaalarmistiske bloggere har senere beskrevet episoden som «Heartland Institute's overgrep mot pressen». De stakkars seriøse journalistene skal ha blitt kastet ut, og fri journalistikk kneblet. Sludder. For en ro og tålmodighet arrangørene og foredragsholderne viste! De lot journalistene få utløp for sine primitive barnlige lyster, før de tilbød å la seg intervjue, noe som selvsagt ikke var hensikten med opptrinnet.
En av pøbeljournalistene traff jeg igjen utenfor Cinéma du Panthéon i Latinerkvarteret kvelden etter. En fyr fra NBC, så vidt jeg husker. Også der sto han og brølte, denne gang mot premiere-visningen av filmen Climate Hustle. Det ble litt for heftige bruduljer utenfor kinoen, så politiet dukket opp. Journalistpøbelen stakk med halen mellom beina. Jeg tok et bilde av fyren, der han rømte over et fotgjengerfelt og svingte ned mot en McDonald's-restaurant.
Så ankom filmens produsenter og aktører i hvit limousin, ble ønsket velkommen av en kar i isbjørnkostyme, og gikk opp den røde løperen i god Hollywood-stil. Noen har fortsatt humoren i behold...
Jeg var ikke påmeldt til noe som helst, hverken film eller premierefest, men tenkte jeg kunne gjøre et forsøk på å få bli med på moroa. Jeg gikk opp den røde løperen og prøvde å sjarmere kvinnen som tok imot. Hun beklaget, og jeg så at hun var oppriktig lei seg. Da grep en mann bak henne inn: He is my guest. Det var Christopher Horner, en kjent jurist, forfatter og skeptiker, forhatt av alarmistene for sin skarpe penn.
Filmen var framifrå, og festen en stor opplevelse. De var der, alle sammen, de med beina på jorden og fornuften i behold.
Dagen etter gikk jeg på stamkaféen til en av de mest profilerte katastrofistene i NRK. Han var ikke der, men jeg sendte ham det bildet jeg deler nederst her, og det satte han stor pris på.

Jeg har lagt ut bildene på bloggen min:

https://stjakobs.blogspot.com/2021/12/rapport-fra-en-som-har-jobbet-31-ar-som.html

[vi som aktivt gjennomlevde begivenhetene i november 1989, har begynt å frykte at de tider kommer tilbake som vi trodde aldri ville komme tilbake. Nok en gang, med stadig økende press og makt, tvinges vi inn i en utopi som hevdes å være basert på vitenskap, og nok en gang må individuell frihet ofres i de antatt høyere måls navn. Nok en gang hindres ytringsfrihet, meningsfrihet og samvittighetsfrihet. Vi er klar over tilfeller av brudd på grunnleggende borgerrettigheter garantert av Grunnloven, som ignorerer domstolenes meninger og strammer tauene til alle mulige forbud og restriksjoner.]

En markering fant sted ved Hlávka College i Tsjekkia til minne etter fløyelsrevolusjonen (16. november til 29. desember 1989) i Tsjekkoslovakia, da det kommunistiske styret blr tvunget til å gå av etter fredelige massedemonstrasjoner. Blant talene var det bare én forberedt, gjennomtenkt og seriøs politisk tale. Den ble levert av tidligere president Václav Klaus på minnestedet foran Hlávka College. Det var her studentprotestene både mot den voksende nazismen og kommunistregimet hadde startet i sin tid.

Václav Klaus holdt en statsmannaktig og inspirerende tale til de høye representantene for tsjekkiske akademia og deres studenter. Det er ikke hans feil at den tilstedeværende reporteren begrenset innholdet i talen i et forkortet utdrag til setningen om at «kommunismen ikke ble beseiret av studenter eller meningsmotstandere», bare for å få denne forenklingen senere til å bli kopiert av resten av media. Dette er en grov og målrettet feilfremstilling av innholdet i talen. Derfor bør slik journalistisk slurv ikke gå upåaktet hen.

Václav Klaus snakket faktisk om noe annet enn bidraget fra studenter og dissidenter til kommunismens fall i 1989. Han brukte den høytidelige dagen i november til å oppfordre til at "vi ikke skulle la retten til kritisk tenkning og til utdanning uten indoktrinering være tatt fra oss" og for å minne den tsjekkiske offentligheten på den høytidelige dagen om at "leksjonene fra våre to 17. november er en inspirasjon og en veiledning for våre handlinger i nåtiden". Hans oppfordring om at vi «ikke skulle akseptere ting vi er uenige i, akkurat som studentene som bodde på disse hyblene for 82 år siden ikke aksepterte dem» var grunnleggende og avgjørende.

Innholdet i Václav Klaus' budskap var så forskjellig fra de overfladiske slagordene og tomme politiske snarveiene som media og dagens politikere oversvømmer oss med i dag. Som i Norge var det enkelte ting media kviet seg for å referere, i denne sammenheng kritikk av både COVID-stenging av samfunnet, WOKE-indoktrinering og klimaaktivisme.


Her er en oversettelse av talen:



"Kjære professor Pavlíček, ærede rektorer, ærede gjester, mine damer og herrer,

Takk for at du inviterte meg til dette årsmøtet på dette historiske stedet denne kalde morgenen, som er med på å fremkalle stemningen over det som skjedde her for 82 år siden. Jeg har aldri takket nei til en invitasjon for å snakke her. Mange av oss møtes her gjentatte ganger i full visshet om at årsdagen 17. november faktisk er to merkedager – på noen måter like, på andre forskjellige. Begge merkedagene fortjener vår tilstedeværelse her.

Dagens nasjonaldag minner den nåværende generasjonen om to vendepunkt  i vår moderne historie – nazistenes terror og forfølgelse av den tsjekkiske nasjonen for åtte tiår siden og kommunismens fall et halvt århundre senere. Den eldste av disse merkedagene, 17. november 1939, er et symbol på første akt av den mørkeste perioden i vår moderne historie, nemlig den tyske okkupasjonstiden. I de seks årene det varte, var det ikke bare livene til studentene som ble henrettet og forfulgt i forbindelse med demonstrasjonene på årsdagen 28. oktober som sto på spill, men hele nasjonens skjebne. De som levde da visste at den endelige «løsningen» på det tsjekkiske spørsmålet ville komme etter at tyskerne hadde vunnet andre verdenskrig.

Studentene i 1939 hadde ikke til hensikt å underkaste seg den tyske okkupasjonsmakten i stillhet. Den tragiske skjebnen til de henrettede, 1200 av deres kolleger i konsentrasjonsleire, nedleggelsen av de tsjekkiske universitetene og de facto forsøket på å utrydde den tsjekkiske intelligentsiaen brøt ikke nasjonens motstand mot okkupantene. Det som skjedde da imponerte ikke bare de nåværende generasjonene, men også fremtidige generasjoner rundt om i verden. Det er ingen tilfeldighet at denne dagen har blitt den internasjonale studentdagen.

Budskapet fra den første av disse to 17. november-hendelsene lot seg ikke viske ut, selv etter anstrengelsene til det andre totalitære regimet – kommunismen – som prøvde å overta tolkningen og misbruke det til sine egne maktformål.

Paraden av studenter og publikum til minne om Jan Opletal (en student som ble skutt og drept på et anti-nazistisk møte) og hans kolleger 17. november 1989 ble utløseren for slutten på kommunismen i vårt land. Brutaliteten som kommunistregimets undertrykkende krefter slo ned med på unge mennesker, åpnet øynene til de som kanskje ikke før da hadde sett og følt det uakseptable og uholdbare i det allerede fullstendig diskrediterte regimet.

Selv om det har gått 32 år siden disse hendelsene, er mange av oss fortsatt husker dette. Vi vet at kommunismens fall var epokegjørende og av global karakter, at verken våre studenter eller våre dissidenter beseiret kommunismen, at den kollapset som alle lignende arrogante forsøk på å voldelig undertrykke menneskelig frihet og bygge en utopi som ikke er levedyktig, og at det kostet utallige menneskelige og materielle ofre. Trampingen på minnet om de modige studentene under den tyske okkupasjonen ble det siste dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vi, som den 17. november 1939 fortsatt taler til oss selv den dag i dag, vi som aktivt gjennomlevde begivenhetene i november 1989, har begynt å frykte at de tider kommer tilbake som vi trodde aldri ville komme tilbake. Nok en gang, med stadig økende press og makt, tvinges vi inn i en utopi som hevdes å være basert på vitenskap, og nok en gang må individuell frihet ofres i de antatt høyere måls navn. Nok en gang hindres ytringsfrihet, meningsfrihet og samvittighetsfrihet. Vi er klar over tilfeller av brudd på grunnleggende borgerrettigheter garantert av Grunnloven, som ignorerer domstolenes meninger og strammer tauene til alle mulige forbud og restriksjoner.

Akkurat som i fortidens triste tider, kreves det ofre av den nåværende generasjonen, som visstnok vil sette en stopper for epidemien, og som om noen få århundrer angivelig vil bidra til at utviklingen av temperaturen på planeten vår vil bli korrekt. Frykten for fremtiden påtvinges oss og vi får beskjed om å gi etter og underkaste oss. Vi blir fortalt at mennesket er fremtidens fiende, vi blir fortalt at vi må ofre velstanden og fremtiden til landet vårt og skjebnen til våre barn og barnebarn til klimakrigens monstre. Vi må ofre oss selv nå, vi vil aldri se resultatene, eller først etter mange århundrer.

Hvis vi ikke vil gjenta den tragiske skjebnen til våre foreldre og besteforeldre på 1900-tallet, hvis vi vil unngå meningsløse og unødvendige ofre og prøvelser, må vi holde øyne og ører åpne. Lærdommen fra våre to arrangementer 17. november er en inspirasjon og en veiledning for våre handlinger i nuet. Vi må ikke akseptere ting vi er uenige i, akkurat som studentene som bodde på denne høgskolen for 82 år siden ikke godtok dem. Vi må ikke fratas vår rett til kritisk tenkning og til utdanning uten indoktrinering. Derfor er det bra at rektorene ved to av våre mest fremtredende universiteter er her.

Arven fra 17. november antyder optimistisk at utropere og talsmenn for den nye felles sannhet til slutt vil tape, og at de vil tape akkurat som deres forgjengere tapte i 1939 og 1989. Det er bra at vi fortsatt blir minnet om denne arven."




Václav Klaus, minneseremoni for den internasjonale studentdagen og nasjonaldagen 17. november foran Hlávka College, Praha, 17. november 2021


Lenke til den originale talen:
https://www.klaus.cz/clanky/4829

Om Václav Klaus:
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1clav_Klaus

Luboš Motl var den som opprinnelig la ut dette:
https://motls.blogspot.com/2021/11/president-klaus-speech-on-17-november.html?m=1

De fleste av oss gremmet oss vel over fredsprisen som ble utdelt til Al Gore. Selv skrev jeg en klage-epost til min tidligere klassekamerat, Geir Lundestad, men fikk aldri noe svar.

Nå har også den svenske Nobelkomitéen begått en svært politisk tildeling. Jeg vil tro at tildelingen til datamodellørene faktisk er i direkte strid med statuttene satt opp av Alfred Nobel.

Nok om det. Her er hva tidligere Harvard-fysiker, Dr. Lubos Motl,  sier om tildelingen av fysikkprisen til klimamodellørene:

"The climate modeling hasn't led to any new yet reliable insights. In those 50 years, while the short-term weather models have made some progress, the long-term models have made virtually none and it is especially the case of the question about the magnitude of the influence of CO2 on the climate. All the relevant quantities (like the climate sensitivity) remained about as uncertain as when these modeling efforts were launched and the claim about the "reliable prediction of global warming" is a pure lie. So there is no reason for a Nobel Prize, especially not one that would go to somewhat random "physicists of the climate." ...

"The political motivation of this prize is 100% obvious. These people have been picked to steal a part of the credit accumulated by physics, the hardest discipline of sciences, and give it to one of the worst pseudoscientific superstitions of the contemporary era." ...

"Al Gore got his one-half of a Nobel Prize for a fraudulent PowerPoint presentation about the catastrophic global warming because tons of dishonest leftists loved these kinds of anti-scientific lies."

Se forøvrig bloggen til Dr. Lubos Motl:

https://motls.blogspot.com/2021/10/global-warming-nobel-prize-in-physics.html?m=1

Klipp fra lokalavisa vår:

1. oktober satte Vinmonopolet ned prisene på en rekke rødviner og hvitviner, slik de pleier å gjøre hver høst. Det gjør at du kan få mye godt drikke til en langt lavere pris enn før.

Priskuttene kan være på så mye som 35 prosent mot førpris, noe som gjør at du kan gjøre noen skikkelige kupp. For eksempel er Gran Feudo Rioja redusert fra 200 til 129 kroner, mens en lang rekke viner er redusert fra 140 kroner til under en hundrelapp.

Det største priskuttet i kroner er Samuel Billiaud Chablis Grand Cru Valmur som går fra 999,9 kroner til 829,9 kroner. Hvis det er noe utenfor sin prisklasse, er Balgera Sforzato di Valtellina satt ned med fra 529 kroner til 399 kroner, mens Kranskop Cabernet Sauvignon er satt ned fra 299,9 kroner til svært overkommelige 199,9 kroner.

Vin-nestor Ulf Dalheim på Vinplus trekker frem flere av vinene som godbiter.

Han trekker spesielt frem nevnte Balgera Sforzato di Valtellina 2001.

Han omtaler den som «den mest spesielle, men kanskje også den som best tåler lang lagring av de nedsatte vinene. Så en 2001-årgang skal egentlig være ganske så perfekt å drikke nå.»

I et annet prisspekter peker han blant annet på du kan få en 12 år gammel Bordeaux til 139,90 kroner, nemlig Château Carpena 2008. Den omtales på vinsiden Apertif som «en moden og saftig (...)bordeaux som er best innen 3-4 år» og får 84 poeng. Den betegnes som et godt kjøp allerede før prisnedsettelsen.

Et annet knallkjøp er Roger Goulart Coral Cava Brut, en rosévin som får 85 poeng på Apertif.no og som er nedsatt fra 180 til 130 kroner.

Også vinen Balgera Sassella Valtellina Superiore 2006 bør nevnes blant de prisnedsatte. Den får hele 89 poeng på Apertif.no og betegnes der som et meget godt kjøp allerede før prisnedsettelsen fra 319 til 229 kroner.

Rune Valaker slår nå om seg i debattfeltene til Avisa Nordland. Så vidt jeg har kunnet registrere, startet det med en artikkel der Ole Julian Eilertsen etterlyste kvalitetssikring i klimasaken. Deretter ble det en mengde kommentarer og innlegg. Man kan få en slags oversikt ved å gå hit:

https://www.an.no/debatt/klima

Facebookgruppen "Folkeopprøret mot klimahysteriet", som ble startet opp 7 februar i år, har for øyeblikket oppnådd å få 56 337 medlemmer. Og nye medlemmer kommer til hver minutt. 

Ikke noe politisk parti i Norge har et tilsvarende antall medlemmer - AP har litt over 50 000.

Når dette har stabilisert seg kan man vente aksjoner.

https://resett.no/2020/02/16/folkeopproret-mot-klimahysteriet-har-nadd-45-000-medlemmer/

https://www.document.no/2020/02/16/over-46-000-medlemmer-pa-fa-dager-folkeoppror-mot-klimahysteriet-tar-av-pa-facebook/

[De har utmerket seg med å gå mot klimahysteriet.]

Donald Trump er et lysende eksempel på en statsleder som ikke tror på klimaskremslene.

Nå har det også skjedd noe med politikken i Finland. Ved riksdagsvalget i Finland på søndag var det med et nødskrik at ikke Sannfinnene (finsk: Perussuomalaiset, forkortet PS, svensk: Sannfinländerna) ble det største partiet. De har utmerket seg med å gå mot klimahysteriet.

Artikkel om dette: https://resett.no/2019/04/15/sannfinnene-gjorde-brakvalg-i-riksdagsvalget-i-finland/

Kary Mullis - nobelpris i kjemi 1993 - er en av de som undersøker selv - han stoler ikke på autoriteter.

Her holder han et morsomt TED-foredrag der han både beskriver barndom og oppvekst (jeg kjenner meg faktisk igjen), men ikke minst, han avslutter med å avkle hele klimaskremselen.

Kvaliteten pÃ¥ temperaturmÃ¥lingene har vært diskutert i mange Ã¥r. De stadige justeringene av sentrale temperaturserier gÃ¥r ofte igjen - noe som de fleste IPCC-forsvarerne forsvarer - av en eller annen merkelig grunn. Jeg har ved flere anledninger prøvd Ã¥ gjengi noe av dette, delvis plukket fra blogger som Wattsupwiththat, klimaforskning.com  o.l. Dette har jeg lagt ut pÃ¥ bloggen min, og delvis ogsÃ¥ pÃ¥ debatt1.no:

https://debatt1.no/den-globale-temperaturen-har-ikke-steget-sa-mye-som-mange-tror/

Det er verd å merke seg rapporten fra John McLean, som påpeker en rekke mangler ved temperaturdataene:

https://stjakobs.blogspot.com/2018/10/alvorlige-mangler-ved-sentrale-klimadata.html

[Climate of Complete Certainty]

Den Pulitzerpris-vinnende journalisten Bret Stephens ble hentet fra Washington Post til New York Times. Dette er tydelig et alvorlig forsøk på å rette opp "lygemedia"-stemplet.
Hans første artikkel for den nye arbeidsgiveren lover godt.

Climate of Complete Certainty

"When someone is honestly 55 percent right, thatâ??s very good and thereâ??s no use wrangling.
And if someone is 60 percent right, itâ??s wonderful, itâ??s great luck, and let him thank God.

But whatâ??s to be said about 75 percent right? Wise people say this is suspicious. Well,
and what about 100 percent right? Whoever says heâ??s 100 percent right is a fanatic, a thug, and the worst kind of rascal.

â?? An old Jew of Galicia

https://www.nytimes.com/2017/04/28/opinion/climate-of-complete-certainty.html?_r=0

Dersom siden ikke kommer opp, må men slette nettlesingsdataene i nettleseren og prøve på nytt.
NYT sjekker nemlig hvor mange ganger du har lest i avisa og tillater bare et begrenset antall leste artikler pr. måned.



Reaksjonene kommer også. Her er det ikke mangel på adjektiver:

https://thinkprogress.org/bret-stephens-climate-flip-flop-c05c6230e36c

Er det noen som har lagt merke til at New York Times nylig har tilsatt journalisten Bret Stephens? Han har til nå hatt tilholdssted i Washington Post, fikk Pulitzerprisen i 2013 og har gjentatte ganger gjort narr av klimahysteriet. Han står eksempelvis bak utsagn som:

Consider the case of global warming, another system of doomsaying prophecy and faith in things unseen.
As with religion, it is presided over by a caste of spectacularly unattractive people pretending to an obscure form of knowledge that promises to make the seas retreat and the winds abate. As with religion, it comes with an elaborate list of virtues, vices and indulgences. As with religion, its claims are often non-falsifiable, hence the convenience of the term â??climate changeâ? when thermometers donâ??t oblige the expected trend lines. As with religion, it is harsh toward skeptics, heretics and other â??deniers.â? And as with religion, it is susceptible to the earthly temptations of money, power, politics, arrogance and deceit.

Se forøvrig: https://rclutz.wordpress.com/2017/04/16/nyt-readers-face-diversity/

PÃ¥ websiden til Argo, http://www.argo.ucsd.edu/Marine_Atlas.html  ligger nÃ¥ programvare som gjør at man kan fÃ¥ presentert disse dataene pÃ¥ grafisk vis. Det er ogsÃ¥ mulig Ã¥ hente et overlegg som kan presentere plasseringen av bøyene i Google Earth.

Illustrasjonen er en tidsserie for Nord-Atlanteren.

"Javel Statsminister", eller "Yes Prime Minister", nye episoder.
Episoden "A Tsar Is Born" handler om hva som ligger bak utnevnelsen av en "Klima-diktator". Dette er
så tatt på kornet at man måper:

https://www.youtube.com/watch?v=4Waks6enbjg