This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.
Show posts MenuQuoteÅrlig går det 13 millioner kubikkmeter varmt vann i sjøen fra Norske Skog Skogn.
Og mens Namsos, Steinkjer, Verdal og Stjørdal har varmegjenvinningssystemer i større skala, sitter Levanger med et mindre biovarmeanlegg på Røstad, Staup og Skogn.
Men ingen av de andre kommunene har potensial på nivå med Levanger.
– Alle som kjenner prosessen, forstår at det kreves store mengder vann og mye energi for å produsere papir av tømmer. På Skogn er temperaturen i avløpsvannet cirka 47 grader, og vannmengden som går til fjorden på dypt vann er 300 liter i sekundet, sier SVs medlem av planutvalget i kommunen, Martin von Heimburg, og SV-nestor Per Aunet til Trønder-Avisa.
QuoteHittil har vi avdekket 262 profiler som sprer feiliformasjon om klima i sosiale medier til ca 1 million følgere. Nå skal vi utvikle kunstig intelligens for å gjøre det lettere for unge å skille mellom sann og usann informasjon om klima, sier prosjektleder Nathalie Wik Lystad i Bellona. I dag mottok prosjektet 600 000 kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
QuoteJeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 år som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Både studiene og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan værvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes, samt deres styrker og svakheter.
Meteorologi er en svært kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren. Værvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene «mates» med observasjoner og kjøres med jevne mellomrom for å lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfæren er så kompleks som den er, må det i modellene gjøres forenklinger av virkeligheten.
Et grunnleggende prinsipp man lærer i studiet er at atmosfæren er et kaotisk system. Dette gjør blant annet at små endringer i startvilkår i en modell vil gi store utslag over tid. Dette erfarte vi i den daglige værvarslingen ved at vi generelt kunne stole på modellenes resultater for de første to døgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. Vårt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid.
Usikkerheten i disse varslene øker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding på langtidsvarsel på yr.no, der grønn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rødt et usikkert varsel.
Mitt hovedpoeng med å skrive dette er å formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.
Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri være eksakte hverken på mikro- eller på makronivå. Å påstå noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen.
Det å påberope seg monopol på sannheten, som for eksempel ved å hevde at «den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil øke med 2 grader i løpet av 20 år», vil hindre sann forskning der man hele tiden søker videre for å finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap. Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spørsmål, for nettopp å finne nye svar.
Så til FNs klimapanel, som fremstår som et autosvar hver gang man stiller spørsmål om disse «vitenskapelige faktaene» om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva går den ut på? Kan det være at de har blitt enige om å eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I så fall har de mistet sin vitenskapelige integritet.
En annen ting jeg lurer på er: Hvorfor det er så viktig å fremstå så skråsikker?
Det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk. Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjør det så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte? Er det derfor de som ikke støtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere?
For min del kjenner jeg det vrir seg i magen når jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! Vær og klima hører sammen. Været er det vi opplever til daglig, fenomener som vind, skyer, regn, snø etc. Mens klima er de lange trendene av været og hvordan gjennomsnittsværet for et større eller mindre område varierer over en tidsperiode.
Været vil variere fra dag til dag og klimaet vil også være i stadig endring, avhengig av hvilken periode og hvilket område vi ser på. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over været som har vært, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.
Men jeg kjenner selvfølgelig til spørsmålet som ligger under, som jeg skulle ønske var et spørsmål og ikke ble presentert som fakta, dette med «menneskeskapt». FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte, og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge.
Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2 medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist, og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk.
For det første er det ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt før forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. Når vi ikke har kontroll på nåtilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur.
Det må også sies at CO2 bare utgjør en mikroskopisk andel av atmosfæren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svært vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. Å fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.
Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.
Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for å redde mennesker enn å redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for våre barn i stedet for å spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsøpling og forurensning av natur og miljø. Jobbe for forbedrede levevilkår og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land.
Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjøre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.
Quote– Akkurat nå er det en heftig debatt. Du har 12 eller 13 modeller som viser at klimafølsomheten ikke lenger er 3 grader, men heller 5 eller 6 grader om CO2-konsentrasjonen dobles, sier forsker Johan Rockström, som er direktør ved Potsdam-instituttet for klimaforskning.
Rockström understreker at flere andre modeller beregner at økningen kan bli betraktelig lavere, men nesten alle endte likevel høyere enn tidligere estimater.
– Klimafølsomheten har vært mellom 1,5 og 4,5 grader i mer enn 30 år. Om den nå blir mellom 3 grader og 7 grader, vil det være voldsomt farlig, sier han.
QuoteDen 24 år gamle mannen nektet straffskyld og hevdet i retten at han befant seg i en nødvergesituasjon da han dro fram kniven og stakk den andre minst tre ganger i ryggen og skulderen. En uttalelse fra Stavanger Universitetssjukehus slår fast at blodtapet kunne være livstruende uten medisinsk behandling. Det kunne også ett av stikkene ha vært, dersom det halle gått litt dypere.
QuoteRetten avviser derfor at tiltalte var i en nødvergesituasjon, som han hevdet, og finner for øvrig hele hans historie er en hjelpeløs konstruksjon i et forsøk på å unndra seg straff. Retten tror heller ikke på at han hadde kniven med seg fordi den tilfeldigvis lå i jakka hans fra en tidligere fisketur.Dette gir altså 10 månders fengsel?
QuoteEn syrisk statsborger som stakk en tolk med kniv utenfor voksenopplæringssenteret i �len i august, er dømt til ti måneders fengsel.