Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Topics - Water

Pages: [1]
1
Innlegget til meteorolog Røyland er allerede nevnt og linket til her på kd. Her gjengis hovedinnholdet i innlegget.

Quote
Jeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 år som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Både studiene og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan værvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes, samt deres styrker og svakheter.

Meteorologi er en svært kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren. Værvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene «mates» med observasjoner og kjøres med jevne mellomrom for å lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfæren er så kompleks som den er, må det i modellene gjøres forenklinger av virkeligheten.

Et grunnleggende prinsipp man lærer i studiet er at atmosfæren er et kaotisk system. Dette gjør blant annet at små endringer i startvilkår i en modell vil gi store utslag over tid. Dette erfarte vi i den daglige værvarslingen ved at vi generelt kunne stole på modellenes resultater for de første to døgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. Vårt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid.

Usikkerheten i disse varslene øker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding på langtidsvarsel på yr.no, der grønn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rødt et usikkert varsel.

Mitt hovedpoeng med å skrive dette er å formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.

Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri være eksakte hverken på mikro- eller på makronivå. Å påstå noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen.
Det å påberope seg monopol på sannheten, som for eksempel ved å hevde at «den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil øke med 2 grader i løpet av 20 år», vil hindre sann forskning der man hele tiden søker videre for å finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap. Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spørsmål, for nettopp å finne nye svar.

Så til FNs klimapanel, som fremstår som et autosvar hver gang man stiller spørsmål om disse «vitenskapelige faktaene» om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva går den ut på? Kan det være at de har blitt enige om å eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I så fall har de mistet sin vitenskapelige integritet.

En annen ting jeg lurer på er: Hvorfor det er så viktig å fremstå så skråsikker?

Det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk. Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjør det så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte? Er det derfor de som ikke støtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere?

For min del kjenner jeg det vrir seg i magen når jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! Vær og klima hører sammen. Været er det vi opplever til daglig, fenomener som vind, skyer, regn, snø etc. Mens klima er de lange trendene av været og hvordan gjennomsnittsværet for et større eller mindre område varierer over en tidsperiode.

Været vil variere fra dag til dag og klimaet vil også være i stadig endring, avhengig av hvilken periode og hvilket område vi ser på. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over været som har vært, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.

Men jeg kjenner selvfølgelig til spørsmålet som ligger under, som jeg skulle ønske var et spørsmål og ikke ble presentert som fakta, dette med «menneskeskapt». FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte, og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge.

Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2 medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist, og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk.

For det første er det ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt før forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. Når vi ikke har kontroll på nåtilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur.

Det må også sies at CO2 bare utgjør en mikroskopisk andel av atmosfæren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svært vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. Å fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.

Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.

Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for å redde mennesker enn å redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for våre barn i stedet for å spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsøpling og forurensning av natur og miljø. Jobbe for forbedrede levevilkår og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land.

Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjøre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.

Går det virkelig an å være uenig i noe av det som skrives?

3
"Moderat" overskrift i Aftenposten. "Nøkternt" med "kan være" og "først antatt" 😉
https://www.aftenposten.no/verden/i/Vb2Knp/co2-kan-vaere-en-farligere-klimagass-enn-foerst-antatt
Quote
– Akkurat nå er det en heftig debatt. Du har 12 eller 13 modeller som viser at klimafølsomheten ikke lenger er 3 grader, men heller 5 eller 6 grader om CO2-konsentrasjonen dobles, sier forsker Johan Rockström, som er direktør ved Potsdam-instituttet for klimaforskning.

Rockström understreker at flere andre modeller beregner at økningen kan bli betraktelig lavere, men nesten alle endte likevel høyere enn tidligere estimater.

– Klimafølsomheten har vært mellom 1,5 og 4,5 grader i mer enn 30 år. Om den nå blir mellom 3 grader og 7 grader, vil det være voldsomt farlig, sier han.

No vart æ skræmt 😜

4
Generelt / Falskt alarm Gösta Petterson
« on: 26.06.2019, 21:21:33 »

5
Media og politikk / Journalist om skeptikere
« on: 30.10.2018, 19:36:48 »
"Klimaskeptikerne er de siste anarkistene
På en merkelig måte er jeg fascinert av klimaskeptikerne. De stiller spørsmål ved vedtatte sannheter og lar seg ikke diktere."

https://www.adressa.no/meninger/2018/10/28/Klimaskeptikerne-er-de-siste-anarkistene-17770394.ece

6
Hva er dette for noe?
https://www.h-avis.no/vold/vindafjord/asylsokere/ti-maneder-fengsel-for-a-stikke-tolk-med-kniv/s/5-62-544916#am-commentArea
Quote
Den 24 år gamle mannen nektet straffskyld og hevdet i retten at han befant seg i en nødvergesituasjon da han dro fram kniven og stakk den andre minst tre ganger i ryggen og skulderen. En uttalelse fra Stavanger Universitetssjukehus slår fast at blodtapet kunne være livstruende uten medisinsk behandling. Det kunne også ett av stikkene ha vært, dersom det halle gått litt dypere.
Quote
Retten avviser derfor at tiltalte var i en nødvergesituasjon, som han hevdet, og finner for øvrig hele hans historie er en hjelpeløs  konstruksjon i et forsøk pÃ¥ Ã¥ unndra seg straff. Retten tror heller ikke pÃ¥ at han hadde kniven med seg fordi den tilfeldigvis lÃ¥ i jakka hans fra en tidligere fisketur.
Dette gir altså 10 månders fengsel?
Quote
En syrisk statsborger som stakk en tolk med kniv utenfor voksenopplæringssenteret i �len i august, er dømt til ti måneders fengsel.

Hva er det folkene i Haugaland tingrett driver med?

7
Generelt / The Uncertainty has Settled
« on: 18.10.2017, 19:08:38 »

8
Media og politikk / NRK's klimakompass
« on: 21.07.2017, 15:14:08 »
Ubekreftet:
Og så NRK's redaksjonssjef som sa. Vi mener vi er nøytrale, men følger samtidig et kompass. Vi ville f.eks aldri omtale en forskningsrapport som sår tvil om menneskeskapte klimaendringer.

9
Er det bare meg som stusser på man vil slakte masse villrein for å unngå skrantesjuke?

Quote
Råda frå fagmiljøa er brutale og eintydige: Skal vi klare å unngå fleire tilfelle av den dødelege dyresjukdomen skrantesjuke, så må ein heil villreinstamme utryddast.
Kilde: https://www.nrk.no/sognogfjordane/ber-styresmakter-og-jegerar-forebu-seg-pa-masseslakt-1.13451889


Er det virkelig så enkelt?

Quote
Smitteoverføringen ved CWD kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Smittestoffet er påvist i spytt, urin og avføring fra smitta (syke) dyr. Prionene er svært resistente mot fysiske og kjemiske påvirkninger, og beite hvor syke dyr har oppholdt seg kan være smittefarlig i flere år.

Quote
Tiden fra et dyr blir smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er lang, trolig rundt to år, og sykdommen opptrer oftest hos 3-5 år gamle dyr.

Quote
Forekomsten og betydningen av denne sykdommen i norske hjorteviltpopulasjoner er så langt ukjent.

Quote
Prevalensen (antall smittede dyr i populasjonen) av CWD i Nord-Amerika er vist å variere sterkt fra område til område, fra ca 0,5-5 % til ca 30% i noen hjorteviltbestander.
Kilde:http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/chronic-wasting-disease

Min magefølelse sier at det allerede er for sent å gjøre noe og at man helt unødvendig ødelegger verdifullt genmateriale. Hvorfor ikke la naturen gå sin gang?

10
Reelle miljøutfordringer - reelle tiltak / Tap av biotoper
« on: 27.03.2017, 22:51:40 »
Utfylling av Brekstadfjæra til næringsareal gjør meg trist.
Quote
Regjeringen godtar at Brekstadfjæra fylles ut:

- En tragedie for fuglelivet er et faktum
- I mange år har vi jobbet for å redde Brekstadfjæra, et av de viktigste fugleområdene i landet. Men nå har fuglelivet tapt.

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/03/27/En-tragedie-for-fuglelivet-er-et-faktum-14507458.ece

11
I kjølvannet av Hagens utspill i Aftenposten sensureres klimarealistene i debatten ifølge siste innlegg på deres hjemmeside.

Følgende utdrag fra deres innlegg er helt essensielt:
Quote
IPCCs påstander om 1,5-4,5 °C, hviler på antakelsen om at en liten økning i temperatur som følge av litt mer CO2, fører til en mye større økning av temperaturen som følge av ekstra vanndamp i atmosfæren. De baserer seg på at vanndamp er den mest effektive drivhusgassen i atmosfæren og at ekstra vanndamp ikke lager skyer, som da i tilfelle vil dempe drivhuseffekten ved at mer solenergi blir reflektert tilbake til verdensrommet.

Det er tre meget alvorlige mangler ved denne forstÃ¥elsen av atmosfæren â?? som for øvrig er innbakt i alle de 114 klimamodellene som IPCC benytter.

For det første viser ikke målinger i atmosfæren noen økning i vanndamp. For det andre viser mer enn 28 millioner værballongmålinger, ingen oppvarming i troposfæren, der den ekstra vanndampen skulle gjort seg gjeldende. For det tredje sier IPCC selv at den store ukjente faktoren i klimamodellene er graden av skydannelse på jorda. Dette har store konsekvenser for den andelen av solenergi som faktisk når ned til jordoverflaten/havet. I følge IPCCs egne tall er usikkerheten i strålingsbudsjettet som følge av manglende kontroll med skyene, mer enn hundre ganger større enn det pådraget som ekstra CO2 evt. gir. Modellene gir altså et anslag for framtidig gjennomsnittstemperatur på Jorda, med et absurd usikkerhetsområde rundt anslaget. Men, denne usikkerheten sies det ingen ting om.

Tatt på kornet og meget lettfattelig formulert.

12
Viktige klimatema / Seims CO2-forsøk
« on: 19.12.2016, 22:40:07 »
Forsøk 1
http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1308-et-lite-co2-eksperiment
Quote
Konklusjon

Resultatene støtter de teoriene som postulerer at IR-kvanteabsorpsjon i CO2 ikke fører til økt oppvarming av luft når CO2-nivået øker. Hvilken av disse teoriene som er korrekt blir ikke vurdert her.

Resultatet av eksperimentene vist her er så uventet at man må stille noen kritiske spørsmål:

Siden 1858-59, da Tyndall gjorde sine eksperimenter, har vi målt absorpsjon av varmestråling i CO2. De fleste måleinstrumenter er laget for å måle absorpsjon av IR-stråling ved forskjellige bølgelengder. Kan det virkelig stemme at man ikke tidligere har utført tilsvarende målinger av hva som skjer med IR-kvantene etter absorpsjonen?
Kan det være noen egenskaper ved eksperimentene som hindrer oppvarming av luften? Imidlertid, resultatet av forsøket vist i figur 3, tyder ikke på det.
CO2 absorberer IR-stråling, men sender den ut igjen i alle retninger. En del av strålingen som er absorbert av CO2 i forskjellige høyder i troposfæren vil sendes tilbake til bakken og varmer den.

Det betyr at, i stedet for å varme gassmolekylene i troposfæren, sørger CO2 for å redusere avkjølingen ved å returnere en del av IR-strålingen som ellers ville ha blitt sendt ut av atmosfæren tilbake til jordoverflaten og varme denne.

Det er derfor ingen tvil om at CO2 er en drivhusgass som vil varme kloden. Spørsmålet er da: hvor mye?
Spørsmålet som stilles er det vel ingen som vet svaret på.

Forsøk 2
http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1346-et-lite-co2-eksperiment-del-2
Quote
Konklusjon

�kt energi i troposfæren på grunn av økt mengde CO2 er summen av kinetisk energi (som bestemmer temperatur) og økt vibrasjon/rotasjonsenergi. Det ser ut til at økt energi i atmosfæren primært skyldes økt vibrasjonsenergi for CO2.

Kun målinger kan si hvor mye økt vibrasjonsenergi kan overføres til økt kinetisk energi. Våre målinger tyder på at bidraget er lite og sannsynligvis uten betydning for global oppvarming.

Har virkelig IPCC klimaforskerne oversett/glemt å beregne energibidraget til ikke-kinetisk energi i modellene sine?
Dette spørsmålet er det kanskje noen av dere på forumet her som kan svare på?

Pages: [1]