Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.


Topics - translator

Pages: [1] 2
1
Aktører og hendelser / Lars Bern
« on: 15.09.2019, 15:59:08 »
Denne svensken, som forlengst av Emeritus - vårt eget "husklimaspøkelse" - er blitt utpekt til en bløffmaker, fortjener en egen tråd på dette forumet. Hans interessefelt og kompetanse går langt utover klimaspørsmålet i seg selv. I dette foredraget, Drömmen om att dö frisk, som det holder å lytte til, tar utgangspunkt i hvordan han selv ble syk og fant ut hvor mye feil og misforståelser legevitenskapen har i forhold til riktig kosthold. Han kommer også innpå klimasaken og hvordan Rockefeller-familien, som skapte slik oppstandelse hos husklimaspøkelset i en annen tråd, og andre bruker både legemiddelindustrien og klimaindustrien til å tjene sine egne interesser.

Quote
En av vår tids största ofriheter är försörjningen med livsmedel. Den styrs av ett knappt dussintal globala företag som är världens största industri och understöds av livsmedelsmyndigheterna i många länder. I och med att matproduktionen har industrialiserats har den gjort maten billigare. Men det har också gett upphov till en kost som människokroppen inte är genetiskt anpassad för. Tillsammans med livsmedelsmyndigheters rekommendationer har det lett till en pandemi av metabola sjukdomar.

Lars Bern är en av grundarna bakom den nystartade Riksföreningen för metabol hälsa är en av sveriges mest namnkunniga libertarianer. Hans meritlista är minst sagt gedigen både inom privat näringslivsverksamhet och inom vetenskapen där han bland annat har varit ledamot i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademin och Kungliga Vetenskapsakademins miljökommitté. tjene sine egne interesser.

https://www.youtube.com/watch?v=fMfhuXXAN1k

2
Åpner dette som en egen tråd for fremtidig referanse og for ikke å avspore diskusjonen for mye i en annen tråd:

Quote
Det som foregår i IPCC er langt unna det som vanligvis forbindes med fagfellevurdering. – en bekymring om at det er en upassende og misvisende beskrivelse er ikke noe nytt. I 2002 reiste Sonja Boehmer-Christiansen og Aisley Kellow dette spørsmålet i boken om Kyoto-protokollen. De observerte at mens IPCCs ledere påberopte seg bruk av fagfellevurdering i produksjonen av IPCC-rapportene, var virkeligheten at «det kommer til kort» sammenlignet med vanlig fagfellevurdering på «fem viktige punkter».

Tradisjonelt, fortsatte de, er fagfellevurderingen anonym. Kritikerne kan snakke fritt, fordi dere identitet forblir ukjent. I IPCC derimot hefter kritikerens navn til hver kommentar som vises forfatteren. I praksis inviterer det forfatteren til å ignorere enkelte kommentarer – enten fordi de mener at den som kommenterte, ikke er viktig, eller fordi de vurderer kritikeren til å være klimaskeptiker som man skal ignorere.

Før et tidsskrift sender ut en artikkel for fagfellevurdering fjerner de forfatterens navn. Dette skal forsikre om at artikkelen blir vurdert etter sin egenverdi. Om forfatteren er en obskur forsker eller en mindre celebritet, skal ikke farge kritikerens bedømmelse. Ved IPCC er identiteten til alle kapittelforfatterne kjent for alle. Da noen av dem har stor innflytelse på sitt eget fagområde, vil mange være forsiktige med å utfordre eller krenke dem i sin rolle som IPCC-ekspertkritikere.

Forskjellene slutter ikke med det. I et tidsskrift leser fagfelleekspertene hele artikkelen de skal bedømme. I IPCC eksaminerer og kommenterer ekspertkritikerne det de måtte ønske av en rapport på totalt 3000 sider. Siden kritikerne ikke får ansvar for avgrensede deler, kan store deler av IPCC-rapporten bli unntatt fra vurdering.

I tillegg til dette pekte Boehmer-Christiansen og Kellow på at «det er ingen mulighet for at kapitler ikke vil bli trykket (deres uthevning). Det betyr at den verste, mest fryktede avgjørelse i den akademiske fagfellevurderingen  - at artikkelen vil bli avvist – helt og holdent er fjernet.

Det som foregår i IPCC er ikke en fagfellevurdering, slik dette vanligvis blir forstått. Det er meget nærmere det jeg opplevde da jeg skrev denne boken. På et gitt punkt sendte jeg et utkast via e-post til mine kolleger, venner og slektninger. De som sjenerøst tok seg tid fra sin travle hverdag til å lese og gi gode råd om hvordan det kunne bli bedre. Det var mitt ansvar å ha vett til å følge disse forslagene.

Det var ingen anonymitet. Det var ingen nøytral part som fortalte meg at om jeg ikke imøtekom rådene, ville ikke boken bli utgitt. Det var ingen risiko for disse menneskene at boken ville bli stoppet.

At inviterte utenforstående kommer med forslag, er ikke det samme som en akademisk fagfellevurdering. Ikke på langt nær. At IPCC lenge har satt likhetstegn mellom sin uformelle prosess og den langt mer rigorøse, uavhengige og risikofylte prosessen man tenker på når man hører ordet fagfellevurdering er bekymringsfullt
.

Utdrag fra Donna Laframboises bok "Den oppblåste tenåring", norsk utgave 2011 (side 160-162)

3
Generelt / Nytt fra Klimarealistene
« on: 07.09.2019, 12:27:25 »
Etter at jeg ble medlem av Klimarealistene får jeg tilsendt informasjon om arrangementer, møter osv. i tillegg til tidsskriftet Klimanytt. Noe av det vil jeg viderebringe her:


4
Media og politikk / Rockefeller!
« on: 06.09.2019, 19:02:02 »
Ta denne videoen som en oppvarming. Det er en propagandafilm laget på 1950-tallet:

https://www.bitchute.com/video/zB7Z6WfUGVAy/

Så ser du dette:

https://www.youtube.com/watch?v=DmJLnlT0CJk&feature=youtu.be



5
Det kan være interessant for dere å vite at det for tiden foregår en debatt mellom skoleforskere som er nesten like innbitt som klimadebatten. Og som i klimadebatten er det en side som har all støtte fra politikere og interessenter, men den andre siden må ta kampen alene. Det dreier seg om den vitenskapelig tvilsomme rapporten av den newzealandske skoleforskeren John Hattie som, etter at den ble publisert for ca. ti år siden, har vært nærmest enerådende for hvilke pedagogiske metoder som skal benyttes i norsk skole. Hattie har rangert over 160 ulike metoder med desimaltall for hvor effektive de er i forhold til utbytte av undervisningen. Dette er en såkalt metaanalyse der han har brukt resultater fra tusenvis av undersøkelser utført av andre forskere over hele verden fra nå og helt tilbake til 1970-tallet, ofte lite relevant for norsk skole.

I dag kom jeg over et innlegg på nrk.no om stresset i norske klasserom der jeg fant følgende kommentar:

Quote
Hattie sier ikke at "dersom premisset er at undervisningsmetoden er lik i begge tilfellene" så blir det ikke bedre undervisning med færre elever i klassen. Det er ikke bare et premiss, men en observasjon: den viktigste grunnen til at man ikke blir bedre med færre elever er at man vanligvis ikke gjør noe annet enn når man har flere elever til stede. En annen forklaring er at hvis man skal ha færre elever i klassene så må man ansette flere lærere. Når man hele tiden ansetter de beste man kan få tak i, så må man med økt lærerbehov også ansette de nest-beste. Så selv om en enkelt lærer blir bedre så blir det likevel mindre læring totalt sett med færre i klassen. Kostnadene ved å redusere klassestørrelsene er også formidable.

Det er heller ikke lurt å avfeie et studium bare fordi resultatene er litt ubehagelige. Hatties bok er en metastudie over metastudier, og er i så fall i det minste temmelig kvalifisert synsing.

Virkeligheten som beskrives med en lærer som løper beina av seg som sosialrådgiver, lærer, IKT-support og arbeidsleder for elever med svært ulik arbeidskapasitet høres kjent ut. Legg på usosiale medier og andre datadistraksjoner, og elevene er godt beskytta mot læring.

Hattie sier også at det er eleven selv som er viktigste variabel for suksess. Mange elever lykkes godt pga solid innsats og gode lærere. Det er sikkert å trekke det altfor langt, men for en lærer ser det ut som om noen elever ikke vurderer skolen som viktig. Konsekvensen av dårlige resultater, eller å droppe ut, er tilsynelatende små, i hvert fall slik det fortoner seg for eleven der og da. Kanskje er det for lite frykt i norske klasserom?

Jeg kunne ikke dy meg, og skrev følgende svar:

Jeg pleier å sammenligne Hattie med klimaforskning for det er mange fellestrekk: 1. Begge er basert på metoder som ikke kan etterprøves av uavhengige forskere uten å måtte ta spesielle hensyn som ikke burde være relevant for resultatet. 2. Mens klimaforskning er manipulert forskning der man har bestemt seg for hva resultatet skal bli på forhånd (etter press fra politikerne) skyldes resultatene Hattie kommer frem til de tilfeldige antakelsene han gjør som må kunne kalles metodefeil. 3. Mens klimaforskning var politisert allerede før den ble utviklet, har (særlig norske) politikere lagt sin elsk på Hattie på grunn av det tilfeldige (og derfor også feilaktige) resultatet at klassestørrelse har ingenting å si for utbyttet av undervisningen. Her fant nemlig rådmenn og (kommune)politikere et kronargument når de skal forklare hvorfor de vil øke klassestørrelsen (for på den måten å spare penger): "dette bekreftes av forskning, er evidensbasert" osv. Dermed er også Hatties forskning blitt politisert, og nåde den som kritiserer den, det fører til 4. Enkelte skoleforskere, særlig Thomas Nordahl og Johan From har gjort seg karriere på å promotere seg på Hattie som de kan holde kursvirksomhet og foredrag om i skolemiljøer landet rundt med politikernes velsignelse, akkurat som de klimaforskerne som er ansatt hos Cicero, Bjerknessenteret osv. med fri tilgang til mediene kan promotere seg på å gjenta og gjenta klimapanelets feilaktige prognoser. Disse vil selvsagt ikke gi fra seg makten og derfor 5. Debatten mellom skoleforskere i skolebladene er nesten like hard som mellom klimalarmister og klimaskeptikere, der de som er skeptiske beskyldes for det ene og andre og de er selvfølgelig vitenskapsfornektere. Dette merkes jo i utsagnet "ikke lurt å avfeie et studie bare fordi resultatene er litt ubehagelige" i innlegget over. Dette kunne jo vært hentet fra Al Gores "the inconvenient truth".

https://www.nrk.no/ytring/to-kroner-her_-ei-framtid-der-1.14670359?fbclid=IwAR2IsO8678gJt2HKZn4J5nyuFUktwWsBSOOHmDscQGE6lG94OfHhpnY5r8Q


6
Media og politikk / Miljøaktivist advarer mot diktatur
« on: 01.06.2019, 14:53:02 »
Da jeg var innom Dagens Næringsliv i forbindelse med et annet innlegg jeg skrev i dag, kom jeg over denne artikkelen av Kjetil B. Alstadheim. Alstadheim har bakgrunn fra Natur og ungdom og han var tidligere journalist i Klassekampen, så jeg har ingen problemer med å kalle ham miljøaktivist. Overskriften hans "Klimatrussel mot demokratiet. Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur." fikk meg imidlertid til å betale 1 kr for å lese hele artikkelen. Her er den:

"
Enten må kongene bli filosofer, eller så må filosofene bli konger.»

Platon (427–347 før vår tidsregning)



Det er de siste månedene skjedd noe som er bra, og noe som er skummelt, i klimadebatten. Det som er bra, er at engasjementet og oppmerksomheten er økt blant annet takket være klimaaktivisten Greta Thunberg. Det som er skummelt, er grønn lefling med autoritære tanker.

Så jeg skvatt litt da nasjonal talsperson Une Bastholm holdt tale på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte sist helg. Hun sa at «vårt politiske system i Norge er veldig bra når en trenger kompromisser, men fungerer dårlig for kriser som ligger noen år frem i tid». Hun sa at økosystemene og klimaet «inngår ikke kompromisser». Og hun sa at «tiden for å spørre pent er forbi».

Bastholm er ingen antidemokrat. Men slike formuleringer leder en lett ut på farlige stier.

Mer eksplisitt er kampanjen «Extinction Rebellion», som har laget mye ståhei, særlig i London. Extinction Rebellion sier de vil ha et «ekte demokrati» som velter de «korrupte» interessene som undergraver dagens demokrati. Også her hjemme er denne gruppen dukket opp. Aktivister limte seg fast utenfor Norges Bank. Og 25 «kulturpersonligheter og akademikere» klistret ukritisk sine navn under et opprop i Aftenposten som etterlyste «opprør mot regjeringen» for å «gjenopprette et ansvarlig folkestyre» og med en påstand om at «samfunnspakten» er «brutt». Og et krav om «at det dannes et råd som skal føre tilsyn med at tiltakene som er nødvendige, blir gjennomført». Nærmere bestemt et ikke demokratisk valgt borgerråd som skal styre klimapolitikken.

Det er mye rart i disse resonnementene. Blant annet baserer de seg på at det korrupte demokratiet, som de ikke har tillit til, skal oppnevne et råd for å bli passet på. Men den greske filosofen Platon ville støttet tanken om en grønn junta. I boken «Staten» argumenteres det for at folket ikke er i stand til å velge ledere som tenker langsiktig og helhetlig. Derfor burde styringen overlates til filosofene. I dette tilfellet økofilosofene.

Også en mer sober stemme har luftet sin bekymring om klima og demokrati. Hans Petter Graver, jusprofessor og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, spurte på akademiets årsmøte om det er nødvendig med «justeringer i måten vi tenker demokrati» og om det er mulig å redesigne demokratiske institusjoner «uten å havne over i autokratiske systemer».

Bekymringen er forståelig. Selv om tegnene er der allerede, handler klimapolitikk om å begrense skader som blir virkelig alvorlige først om noen tiår. Irritasjonen over en ny bomstasjon eller lav pensjon er her og nå. Det er noe av det vanskelige med klimakrisen. Men den utfordringen gjelder ikke bare demokratier.

Noen romantiserer hvor effektivt Kina håndterer miljøproblemer. Men det er der utslippene har tatt av de siste par tiårene. Det er fortsatt uvisst når Kinas utslippskurve vil bøye nedover. For også et autoritært regime som Kina må levere noe av det samme til folk flest som demokratier i Vesten for å sikre stabilitet i samfunnet, nemlig økonomisk fremgang, arbeidsplasser, mulighet til å kjøpe nye dingser – og luft som ikke er helseskadelig å puste inn.

Den nye rapporten fra FNs naturpanel viser at én million arter er truet med utryddelse. Demokratiet bør ikke være blant dem. Hensikten kan være så god den bare vil. Men hvordan skal klimatiltak dyttes ned over en befolkning som ikke støtter dem, uten totalitære midler og begrensninger i ytrings- og pressefrihet? Hvor skal bompengeopprørere og dieseldissidenter interneres?

Autoritære fantasier, også om de er grønne, er en oppskrift på mindre frihet, mindre åpenhet og mindre kontroll av maktbruk. Og mer overgrep og sløsing.

Klimaproblemet er foreløpig løst hverken av demokratier eller autoritære regimer. Det må løses i en verden der det finnes begge deler. I demokratiske land som Norge er løsningen ikke å engasjere seg mot demokratiet.

Løsningen er å engasjere seg i det.
"

https://www.dn.no/uten-filter/klimatrussel-mot-demokratiet/2-1-611703

7
Media og politikk / Klimadebatt på tysk
« on: 19.05.2019, 14:48:58 »
Et meget godt foredrag som også sier mye om den tyske klimadebatten holdt av Prof. Dr. Werner Kirstein. "Der politogene Klimawandel" kan oversettes med 'De politogene klimaendringene' som antyder det som er poenget i foredraget, nemlig at det er politikken som står i førersetet og ikke vitenskapen. Vitenskapen er blitt irrelevant! Foredraget starter med en grundig akademisk presentasjon av foredragsholderen. Verdt å se for de som skjønner litt tysk.

https://www.youtube.com/watch?v=zT5MR8SEvyc



8
Det er så langt mellom disse blant alle alarmistinnleggene (fra grønne drømmere, bekymrede besteforeldre osv.) i min nære, men ikke fullt så kjære, lokalavis, så jeg tar det med her:

Quote
Nå har jeg forstått at faktisk ikke alle vitenskapspersoner er enig med IPCC. Noen har funnet feil i en del rapporter og beregninger. Noen av disse feilene er innrømmet, og noen ikke. Noen vitenskapspersoner har valgt å tre ut av IPCC-«familien», fordi de føler seg utmanøvrert. Er det faktisk slik at den ene forskeren ikke kan godta den andre forskerens motsatte konklusjon? Er det slik at det her i verden bare er en eneste sannhet (religion)? HC Andersen pekte også på denne ene sannheten om keiserens nye klær!

https://www.dt.no/meninger/nyheter/miljo/skal-jorda-oppfore-seg-akkurat-slik-vare-nalevende-generasjoner-er-vant-til-a-oppleve/o/5-57-1137151




9
Desse dagar
11:03 - 12:00
I programmet Desse dagar, tek programleiar Håkon Haugsbø eit steg tilbake for å sjå på aktuelle saker frå nye ståstader. Fenomenet "flyskam" breier seg i vårt naboland Sverige, der fleire og fleire skammer seg for å flyge på grunn av klimaet. Kor skamfulle er nordmenn som nett er tilbake frå flyferie og i gang med å bestille neste? Skal vi skamme oss for å flyge? Eller er flyskam berre nok eit tomt nyord?

https://radio.nrk.no/direkte/p2

10
Skråblikk / Die perfekte Klimaaktivistin
« on: 14.03.2019, 23:47:54 »
Etter å ha sett kveldens NRK Debatten om og med skråsikre ungdommer som streiker for klima, svitsjet jeg over til tysk tv, og hva fikk jeg se:

DIE PERFEKTE KLIMAAKTIVISTIN

https://www.youtube.com/watch?v=NKm8b5HR97E

Viel Spaß  8)

11
Media og politikk / Folkeopplysningen om klima
« on: 03.10.2018, 10:51:18 »
I kveld sender NRK1 en ny del i serien Folkeopplysningen. Programmet er allerede lagt ut på nett.

Quote
Finnes det gode grunner til å tvile på det vi blir fortalt om klimakrisa? Programleder Andreas Wahl lar klimaskeptikerne slippe til, og ettergår alle deres påstander for å sjekke om de har noe for seg.

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50002518/03-10-2018

12
For de som liker John Christy kommer her et nytt bidrag. Dette foredraget er fra mars i år. Basert på egen forskning og undersøkelser oppsummerer han det siste årets utviklingstrekk, vitenskapelig og politisk.

Et par høydepunkt:

17:00 Samtlige klimamodeller bommer kraftig pÃ¥ den faktisk mÃ¥lte temperaturen unntatt en som treffer midt i (gjett fra hvilket land den kom). Alle de øvrige 101 (amerikanske) modellene overdriver temperaturen.  "Their ability to remain as a scientist depends on them being alarmed", sier han.

40:00 Etter at Japan og Tyskland la om energiproduksjonen fra fossil/atomkraft til vind/solkraft, har strømprisen gått opp i begge landene. Det har også CO2-utslippene, som han forklarer med at vind/solkraft er så upålitelig at man må ha backup hele tiden.

https://www.youtube.com/watch?v=KC0elWnSi8M


13
Norske politikere og andre øvrighetspersoner står nå i kø for å kritisere amerikanske myndigheter for å skille ulovlige innvandrere fra sine barn.
https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/06/19/195407986/sv-og-venstre-krever-norsk-reaksjon-mot-trump


Dette blir hyklersk når man sammenligner med hva norske myndigheter gjør. Her har vi nemlig en statlig institusjon som etter eget forgodtbefinnende skiller uskyldige foreldre fra uskyldige barn. Ofte er tilfellene så grove at det er uflaks at man havner i barnevernets søkelys:
https://www.tv2.no/a/9876922


14
Andre emner enn klima / Historier fra pottitlandet Norge
« on: 10.02.2018, 12:02:27 »
Her samles historier som gir en nordmann flau smak i munnen eller tenker at 'slikt kan bare hende i Norge'. Slike som denne:

Quote
En svensk brøytebil på jobb hadde kjørt over Svinesundsbrua og blitt stanset av Vegvesenet på norsk side for teknisk kontroll. Der ble det avdekket av bilen var 4,7 tonn for tung og hadde et over fire meter bredt skjær som det skulle vært søkt dispensasjon for å kjøre i Norge med.

I tillegg manglet bilen bombrikke for å betale bompenger ved passering av Svinesund.

NÃ¥ snur Vegvesenet og frafaller gebyrene, skriver de en melding til NRK

https://www.nrk.no/ostfold/vegvesenet-snur-_-svensk-broytebilsjafor-slipper-forelegg-1.13907590

15
Andre emner enn klima / Er Kims atomprogram en bløff?
« on: 06.02.2018, 00:02:36 »
For de som er interessert (og behersker tysk sånn noenlunde) er en brennfersk dokumentar ute. Ifølge tyske eksperter er Nord-Koreas raketter "lånt" fra andre land, særlig Russland, med gammel teknologi og gjenbrukt på bilder, filmer og militærparader, det hele nøye regissert for å gi inntrykk av at landet har et atomarsenal det egentlig ikke har.

http://www.daserste.de/information/reportage-dokumentation/dokus/sendung/nervenkrieg-um-nordkorea-100.html

Pages: [1] 2