Kent Andersen er en velkjent kritiker av klimahypen, og har i en rekke artikler argumentert for at "klimakrisen" er en falsk krise. Nå har han observert at denne "klimakrisen" har havnet i bakleksa ifht den reelle coronakrisen. I en artikkel i dag setter han derfor opp hovedkjennetegnene på en falsk og udokumentert krise som "klimakrisen", i kontrast til en dokumentert krise som dagens corona-pandemi. Men Andersen hevder at klimaaktivistene med sin falske krise bare er midlertidig skjøvet tilbake av corona-pandemien, og skriver derfor:
"Mennene med koffert og holdingselskaper har kommet litt i bakgrunnen under den pågående koronakrisen, men de står klare til å tre frem på scenen igjen, så snart den er over. De har alltid noen kriser å tilby våre politikere og andre lettskremte." Link:
https://www.document.no/2020/04/01/forbered-deg-pa-klimakrisens-retur-laer-forskjellene-pa-ekte-og-falske-kriser/ «Rules for Radicals» fra 1971At klimakrise-aktivistene vil poppe opp igjen når verste coronafrykten har roet seg er det nok også mange andre enn Andersen som forventer. Men det som vekket min interesse spesielt i Andersens artikkel, er at han har gravd fram en meget kontroversiell bok fra 1971 som var rene håndboken for rabiate og militante aktivister utover hele 1970-tallet, nemlig Saul Alinsky sin bok «Rules for Radicals» fra 1971. Jeg hadde nesten glemt hele boken og hvor mye vi snakket om den i de glade studentdager på 1970-tallet, da AKP-erne herjet rundt i korridorene med akkurat disse strategiene, men da om "kapitalismens kommende sammenbrudd" og at bare de hadde korrekt medisin mot dette - med det unntak fra aktørene bak dagens "klimakrise" at de aldri kom i posisjon den gangen til å ta ut strategien i utøvd maktpolitikk. Derimot har vi de siste par tiåene sett at mange av disse tidligere AKP-erne har inntatt sentrale redaksjonsstoler langt inn i Aftenposten, NRK og forskningsråd, og promoterer dagens "klimakrise" mer maktfullendt og diskret enn den mer plumpe Marx-Lenin-Mao-skrikingen de bedrev på 70-tallet.
Les mer om historien til denne boken her, for hadde verden husket denne boken bedre de nyere tiårene hadde vi i dag kanskje ikke vært så nedsyltet i primitiv klimakriseaktivisme som vi faktisk er blitt:
https://en.wikipedia.org/wiki/Rules_for_RadicalsSalinsky formulerte nemlig oppskriften på hvordan man kupper samfunnet for å skape det samfunnet man selv vil innføre på udemokratisk vis.
Tricket Salinsky anbefaler som en nøkkel til suksess er
forhåndsplanlagte fiktive kriser, der Salinsky sammenfattet fremgangsmåten i seks punkter (i Kent Andersens oversettelse):
1: Bruk en tragedie som en krise, eller opprett en krise der ingen eksisterer.
2: Beskriv krisen med så mye følelser som mulig, og kast logisk analyse ut av vinduet.
3: Foreslå den ene løsningen på problemet, en som sammenfaller med det du har ønsket å implementere i mange år.
4: Beskriv alle som er imot din ene løsning som onde, kalde, ikke smarte nok til å forstå den nyanserte glansen av løsningen din, eller i lommene på…. du velger den onde enheten.
5: Tving løsningen på folket på en eller annen måte, ved lov, ved pålegg eller gjennom rettssystemet.
6: Når de utilsiktede konsekvensene av løsningen din viser sitt sanne vesen, bruk det som en grunn til å komme med enda flere strålende løsninger på de oppfunnede krisene.
Andersen summerer: "Klimahysteriet scorer på alle «rules for radicales» -punktene".
På basis av dette har Andersen satt opp en "manual" for "
alle som ønsker å avsløre forskjellene på ekte kriser skapt av naturen, og fiktive kriser skapt av smartinger, svindlere, grådig blåruss fra BI, og aktører med politiske agendaer". Dette har Andersen satt opp i syv kontrollpunkter:
1: Kriser som gir myndigheter og en haug andre aktører mulighet til å høste makt, penger eller begge deler, er fiktive. Koronakrisen er medisinsk og også økomisk ødeleggende, så svært få har noe særlig å tjene på å holde den i live, derfor er dette en ekte krise.
2: Kriser hvor myndighetene eller profitører går inn for å skape og dyrke panikk, frykt, uro, splittelse eller angst i befolkningen er fiktive. Kriser hvor myndighetene forsøker å dempe panikk, frykt, uro, splittelse eller angst i befolkningen er ekte.
3: Kriser hvor forskere fremstår som 100% bombesikre på hva naturen vil gjøre frem til år 2100, er fiktive. Kriser hvor forskere ikke kan si sikkert hva som vil skje om to uker, er ekte.
4: Kriser hvor politikere, media, myndigheter og pressgrupper kan love en enda bedre fremtid med harmoni og velferd, bare man gjør som myndighetene og pressgruppene sier, er fiktive. Kriser hvor politikere, media, myndigheter og pressgrupper ikke kan love deg noe som helst rundt fremtiden, er ekte.
5: Kriser som bare kan løses ved at folket betaler mer penger til staten gjennom avgifter og skatter, er fiktive. Kriser som bare kan løses gjennom at myndighetene og staten må betale ut mer penger til folket, er ekte.
6: Kriser som bare kan løses gjennom internasjonale fora og imperiebygging, og som fordrer at alt av nasjoner suverenitet, grenser, suverenitet og nasjonal kontroll oppløses, er fiktive. Kriser som bare kan løses gjennom nasjonale tiltak, suverenitet, lukkede grenser, selvråderett og nasjonal kontroll over eget territorium, er ekte.
7: Kriser forårsaket av faktorer du trodde var harmløse, så som jøder, dissidenter, kontrarevolusjonære, aliens, flystriper på himmelen, varme somre, milde vintre, skeptikere eller plantenæringen CO2, er fiktive. Kriser forårsaket av faktorer vi alle vet er farlige av erfaring, så som vulkanutbrudd, orkaner, krig, islamisering, løgnaktige Pravda-media, bakterier eller virus, er ekte.Andersen frykter at den dagsaktuelle tilsidesettelsen av "klimakrisen" ikke vil vare lenger enn til coronapandemien har sunket under fryktkurven for en reetablert "klimakrise". For det er innen "klima" den store butikken ligger fremdeles.
Andersens argumentasjon for dette finner man her:
https://www.document.no/2020/04/01/forbered-deg-pa-klimakrisens-retur-laer-forskjellene-pa-ekte-og-falske-kriser/
Show Posts
