*NSB - ja jeg vet at det heter VY, Jernbaneverket etc.
Ja, Gud hjelpe oss om NSB - i disse globalisttider - skulle fortsette å hete noe med stat i....hehe
Ellers satt jeg i går og leste meg opp på mulige nye og/eller revitaliserte gamle konfliktsoner Europa kan komme opp i etter hvert, kan nevne i fleng:
- UK er nok ikke så ferdig med de katolske terrorister som man har ønsket å tro en stund, Irland-syndromet kan blusse opp på nytt i slagskyggene rundt Brexit hvis de gale kortene spilles klossete nok enda en gang
- Syria er i utgangspunktet et MØ-land, men konflikten er like mye vestlig: Den syriske borgerkrigen er en konflikt mellom myndighetene, ledet av Bashar al-Assad, og ulike opprørsgrupper. Flere av opprørsgruppene kjemper også seg imellom. Russland og Iran støtter Assad-regimet. USA og allierte som Frankrike, Tyrkia og Saudi-Arabia bistår noen av opprørsgruppene, og kjemper mot andre, blant annet mot Den islamske staten (IS). Med Tyrkias nye aggresjon dras NATO og verden forøvrig inn i et stadig mer ukontrollerbart spill som kan eskalere til storkonflikt.
- Libya kan ikke ses løsrevet fra de europeiske spenninger, siden (den i hovedsak europeiske ledete) invasjonen i 2011 har ført til kaos og lovløshet, inkludert oppblomstring av menneskehandel og islamistisk ekstremisme som spilles over på Europa i økende grad.
- Balkan er en hvilende og flersidig revansjelysten bombe, særlig i Serbias mer sekulære maktkorridorer lyser hatet mot både resten av Balkan og ikke minst Europa forøvrig, som de mener seg svært usaklig behandlet av ifm borgerkrigene. En (sentralstyrt) europeisk forskyvning av (MENA) immigrant-problematikk til større byrde for denne delen av Balkan kan bli en fyrstikk til lunten
- Kosovo er en ekstra følsom sak her, med konflikttråder ikke bare til Serbia men også til stormaktene: Kosovo erklærte seg uavhengig 17. februar, 2008. Løsrivelsen førte umiddelbart til opptøyer i Serbias hovedstad Beograd, og i nord i Kosovo hvor de fleste kosovo-serberne bor. Serberne protesterte mot løsrivelsen, og hevdet den var i strid med folkeretten. Noen land gikk umiddelbart ut og anerkjente uavhengigheten (blant andre Frankrike, Storbritannia, USA og Norge), mens Serbia og deres gamle støttespiller Russland fortsatt nekter å anerkjenne Kosovo som en egen stat.
- Øst-Europas rolle i EU; hvis EU fortsetter å omtale de øst-europeiske "immigrantfiendtlige" landene like nedlatende som nå, kan det vokse opp ganske militante og store anti-demokratiske bevegelser - de har knapt kommet seg etter Sovjets etno-rokkeringer og prøver å reorganisere seg som nasjonalstater. Noe som havner i stadig større konflikt med EUs overstatlige sentralisme. De mottar samtidig en overrepresentativ økonomisk støtte fra EU og sliter med å få nok folkelig støtte for å dra en Ugrit osv. foreløpig.
- Ukraina er selvsagt allerede en åpen konflikt som foregår på ulike nivåer: Mellom grupperinger innad i Ukraina; mellom ukrainske myndigheter og Russland; og mellom NATO og Russland. Det er en konflikt om landområder, makt og sikkerhet, hvor spørsmål knyttet til historie, identitet og folkerett er viktig
- Jødene: Det er skremmende og vondt å se hvordan jøder over hele Europa, i takt med økningen av islamske ekstremister, nå antastes på åpen gate om ikke de passer på å skjule sin kippa ("jødekalotten") og andre "jødestjerne"-indikatorer. Jeg hørte et intervju med en jødisk Oslo-dame på radioen i morges, og hun opplyste at de nå følte seg svært utrygge ved å bevege seg på åpen gate i Oslo. Inntrykket er at de nå er reddere islamistene enn de høyre-ekstreme.
- I et større bilde: Hvor lenge vil Europa passivt se sin liberale, demokratiske og kjønnslikestilte kulturplattform smuldre? Og hvordan vil et evt. mot-opprør utvikle seg? Farlige undergrupper vil alltid utvikle seg i sånne scenarier, og landene med kortest og dårligst demokratisk erfaring vil mest trolig først degenerere til gatejustis.
-
Show Posts
