UAH har levert sitt datasett for september 2023, som viser at en ny ENSO er i kjømda, denne gang med en varmende El niño-fase. Vanligvis oppstår en El niño hvert 3–7. år og varer i 9–12 måneder.
Her er ENSOs nedslagsområde (både "varme" El niño og "kalde" La niña):

Avvik i overflatetemperatur i november–januar under de ti sterkeste El niño og La niña siden 1950, basert på indeksen Niño3.4. Under El niño blir havet varmere i det østlige Stillehavet. Den tilsvarende nedkjølingen under La Niña er litt svakere og ligger lengre vest. Illustrasjon fra NOAA Climate.gov.
Vi snakker altså om relativt kortvarige og syklisk tilbakevendende værendringer fra kaldt-varmt-kaldt osv. over noen enkeltår, og ikke varige klimaendringer slik en del media og de mest lurvete "klimaforskerne" prøver å gi inntrykk av.
I det tropiske Stillehavet driver den østlige passaten vannet vestover, fra Sør-Amerika mot Australia og Indonesia. Kaldt vann strømmer opp utenfor kysten av Sør-Amerika. Derfor er overflatetemperaturen lavere der enn på vestsiden av havet. Vinden og havstrømmene samvirker, og endringer i det ene påvirker det andre. Figur tilpasset fra NOAA Climate.gov.
Som alltid er det landområdene som gjennom raskere påvirkning av atmosfæren enn i de "tregere" havene framviser den første og klareste reaksjonen på en ny ENSO-oppstart - uansett om det går i kaldere eller varmere retning. Det ser vi også i septemberdataene fra UAH; at havene selvsagt trenger lenger tid enn atmosfæren på å absorbere varmeeffekten. UAH melder slik om dette:

The Version 6 global average lower tropospheric temperature (LT) anomaly for September, 2023 was +0.90 deg. C departure from the 1991-2020 mean. This is above the August 2023 anomaly of +0.70 deg. C, and establishes a new monthly high temperature record since satellite temperature monitoring began in December, 1978.
Det har vært en del usikkerhet om når denn forventede El niño ville vise seg tydelig. Vi ser nå at en rekke områder, særlig i tropene/sub-tropene og da spesielt over land, er tydelig påvirket og trekker UAHs anomali opp 0.20 C.
Polområdene relativt kjølige
Hvis man derimot ser på hvilke områder på kloden som i mindre/ubetydelig grad påvirkes av ENSO i denne første fasen, så er det polområdene, som i stor grad faller utenfor ENSO-sirkulasjonen. Både Arktis og Antarktis har derfor et annet temperaturmønster enn i ENSO-sonen, jfr. UAHs rangering iht. alle de 538 månedene man har data for siden målingene startet i 1978:
Arctic: #11
Arctic land: 7th
Arctic ocean: 65th
Antarctic: 15th
Antarctic land: 26th
Antarctic ocean: 14th
Australia: 12th
USA skiller seg tydelig ut med en overraskende kjølig september ifht. den øvrige verden:
USA48: 144th
USA49: 148th
UAH kommer vel som normalt tilbake med mer analyser av målingene senere.
Lenke: https://www.drroyspencer.com/2023/10/uah-global-temperature-update-for-september-2023-0-90-deg-c/
Her er ENSOs nedslagsområde (både "varme" El niño og "kalde" La niña):

Avvik i overflatetemperatur i november–januar under de ti sterkeste El niño og La niña siden 1950, basert på indeksen Niño3.4. Under El niño blir havet varmere i det østlige Stillehavet. Den tilsvarende nedkjølingen under La Niña er litt svakere og ligger lengre vest. Illustrasjon fra NOAA Climate.gov.
Vi snakker altså om relativt kortvarige og syklisk tilbakevendende værendringer fra kaldt-varmt-kaldt osv. over noen enkeltår, og ikke varige klimaendringer slik en del media og de mest lurvete "klimaforskerne" prøver å gi inntrykk av.
I det tropiske Stillehavet driver den østlige passaten vannet vestover, fra Sør-Amerika mot Australia og Indonesia. Kaldt vann strømmer opp utenfor kysten av Sør-Amerika. Derfor er overflatetemperaturen lavere der enn på vestsiden av havet. Vinden og havstrømmene samvirker, og endringer i det ene påvirker det andre. Figur tilpasset fra NOAA Climate.gov.
Som alltid er det landområdene som gjennom raskere påvirkning av atmosfæren enn i de "tregere" havene framviser den første og klareste reaksjonen på en ny ENSO-oppstart - uansett om det går i kaldere eller varmere retning. Det ser vi også i septemberdataene fra UAH; at havene selvsagt trenger lenger tid enn atmosfæren på å absorbere varmeeffekten. UAH melder slik om dette:

The Version 6 global average lower tropospheric temperature (LT) anomaly for September, 2023 was +0.90 deg. C departure from the 1991-2020 mean. This is above the August 2023 anomaly of +0.70 deg. C, and establishes a new monthly high temperature record since satellite temperature monitoring began in December, 1978.
Det har vært en del usikkerhet om når denn forventede El niño ville vise seg tydelig. Vi ser nå at en rekke områder, særlig i tropene/sub-tropene og da spesielt over land, er tydelig påvirket og trekker UAHs anomali opp 0.20 C.
Polområdene relativt kjølige
Hvis man derimot ser på hvilke områder på kloden som i mindre/ubetydelig grad påvirkes av ENSO i denne første fasen, så er det polområdene, som i stor grad faller utenfor ENSO-sirkulasjonen. Både Arktis og Antarktis har derfor et annet temperaturmønster enn i ENSO-sonen, jfr. UAHs rangering iht. alle de 538 månedene man har data for siden målingene startet i 1978:
Arctic: #11
Arctic land: 7th
Arctic ocean: 65th
Antarctic: 15th
Antarctic land: 26th
Antarctic ocean: 14th
Australia: 12th
USA skiller seg tydelig ut med en overraskende kjølig september ifht. den øvrige verden:
USA48: 144th
USA49: 148th
UAH kommer vel som normalt tilbake med mer analyser av målingene senere.
Lenke: https://www.drroyspencer.com/2023/10/uah-global-temperature-update-for-september-2023-0-90-deg-c/