Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Meldinger - Telehiv

Sider: [1] 2 3 ... 73
1
Noen som har satt seg inn i hvor le Pen står i klimadebatten?


2
Når jeg tenker Trump, tenker jeg en amerikansk opportunisme-variant av le Pen, dog er Trump en betydelig større politisk amatør enn le Pen.
At le Pen klarer å mobilisere såpass som hun gjør, i et land som er ca. 347% mer politisk avansert og bevisstgjort enn USA, betyr at hun spiller sitt knippe med moralsk tvilsomme kort med svært så nennsom hånd.

Derfor: Hadde hun vært bare dum og vulgær og spilt på muslim-generert samfunnsfrykt så langt, hadde jeg ikke bekymret meg for at hun kan klare å bli valgt. Problemet er at hun er såpass finjustert i sitt opportunistiske program (les: spisbar et godt stykke inn i de litt dannede kretser, den middelklassen som ser sine jobber forsvinne) at det skal ikke så mye til før hun plutselig drar fullt hus.

Det er faktisk det franske folk som skal stemme, som nå er så godt og motstridig rævpulte av både EU, terrorister og en motbydelig dobbeltmoralsk overklasse at de er inderlig forbanna på en annen måte enn de som drar "Marie Simonsen-analyser" her hjemme; altså den bortskjemte sludreklassen som avviste både Trump og Brexit som utenkelig fordi de ikke tenkte slik som dem. Og som selvsagt aldri har hatt et eksistensielt problem fra tåteflasken til desken. De som skal stemme nå er folk som har blitt fratatt tåteflasken og gjerne vil ha den igjen...
 


3
Apropos pest og kolera i Frankrike; her er en analytiker som ikke ser det helt store i noen av de to gjenværende:

https://www.dn.no/nyheter/2017/04/24/1045/Utenriks/spar-dyster-fremtid-for-frankrike-etter-seier-for-macron-og-le-pen

Her er litt av det som ellers kommenteres i artikkelen:

Store forskjeller på de to
Etter at det ble klart at Macron og Le Pen var de to som gikk videre i det franske valget, gikk den franske avisen Le Monde gjennom deres programmer.
På den økonomiske fronten blir det påpekt at det er to liberale programmer, men på ulike vis. Macron vil spare inn 60 milliarder euro i det offentlige gjennom kutt.
– Nasjonal Front, som opprinnelig ville forsvare de små næringsdrivende mot skatter og offentlig inngrep, er også blitt eksponent for offentlig styring av økonomien og vidtgående proteksjonisme. Men i økonomiske saker er partiet splittet mellom økonomiske nasjonalister i nord og liberalister i sør, sier professor ved Universitetet i Oslo, Raino Malnes om den økonomiske politikken i Le Pens parti.

Le Monde peker blant annet på å få ned arbeidsledigheten som en kampsak for Macron, mens Le Pen vil redusere sosiale ytelser til innvandrere og prioritere sosial beskyttelse for franskmenn.


Skilles på Europa

Utenrikspolitisk vil Le Pen ut av EU og kvitte seg med euroen. Macron er derimot Europa-kandidaten, og er opptatt av å beholde et godt forhold til EU. De skilles også ved at bare Le Pen vil lette russiske sanksjoner.
Et spørsmålstegn rundt Macron har vært hans manglende utenrikspolitiske erfaring.
– Macron er yngre og har ingen erfaring fra internasjonal politikk. Men han er smart og vil lære fort. Macron vil verne om integrasjonen i Europa og ellers videreføre fransk politikk, det vil si ingen spørsmålstegn ved NATO og alliansetilknytningen, men heller ingen instinktiv oppslutning om politikken USA til enhver tid fører, sier Malnes.
Også innvandring er et område hvor de to kandidatene strides. Le Pen er kjent for å være innvandringskritisk og vil stenge grensene. Macron er derimot mer åpen for innvandring. Chabert forteller at han har vært åpen for å ta imot flere flyktninger i likhet med Tyskland.

4
Det motsatte kan like gjerne skje, Le Pen har ikke fått støtte av noen av de etablerte partiene, begge disse har allerede gått ut og bedt sine velgere å stemme på Macron.

Vi deler nok de fleste synspunkt rundt dette, ikke minst at le Pen neppe vil bidra til Frankrikes videre sivilisasjonsutvikling :-)
Men dette at de etablerte partiene allerede har "gått ut og bedt sine velgere å stemme på Macron", kan være en bjørnetjeneste for nettopp Macron:

For husk: Hvorfor er le Pen blitt en så stor utfordrer som hun vitterlig er blitt?
Jo, ikke minst pga. folkets økende og brede mistillit til den etablerte sentralmakt, som fjernstyrer dem både fra Paris og Brussel.
De etablerte går nå i praksis ut og sier: "Dere stemte kanskje ikke på oss, men stem da i hvert fall på en av våre medløpere, slik at ikke le Pen begynner å true våre behagelige posisjoner".

Begynner folk å se DEN, ja, da kan mye skje....

5
I UK og i USA var det tale om noen prosenter avhengig av hvilken meningsmåling en omtaler.

Her var det vel slik at meningsmålingene en stund i forveien stort sett ikke levnet verken Trump eller Brexit en sjanse, hvorpå begge vant men på relativt lite flertall. I USA egentlig bare pga. valgmannsystemet og ikke totale stemmer.
Det kan faktisk være at 40/60 for le Pen nå er ganske så nær i tilsvarende fase for Trump og Brexit, så her kan alt skje. Tenk for eksempel om vi får en ny terrorsak i Frankrike før andre runde....
   

6
Jeg vil også normalt tro at le Pen vil slite i andre runde, for da vil sentrumskandidaten Macron trolig få en del mer stemmer enn le Pen fra de tapende. Men folk er ikke bare "normalt" forbanna mot the establishment lenger, så jeg er jaggu ikke helt sikker fremdeles, for velgerne har så langt oppført seg veldig uvanlig og gitt Establishment et første sjokk:

Dette er, som Emeritus også berører, første gang i moderne fransk historie at ingen kandidat fra nasjonens to store partier De konservative og Sosialispartiet er i andre runde.

Så får man spekulere på om det kan gi et andre sjokk i andre runde, at le Pen får en langt større andel av oppsamlingsheatet enn nettopp hva lederskiktet i det samme establishment av politikere og media nekter å tro så langt. Slik som i UK og USA.....   

7
Frexit neste?
Valglokalene stengte 2000 nå, og Macron og Le Pen leder iht. valgdagsmålingene.
De tusener på tusener av EU-byråkrater som bestemmer krummingen på bananene og ellers lever fett på dette udemokratiske fellesskapet holder nok nå engstelig pusten:
Kommer Le Pen inn, og Frankrike går mot en Frexit, trues hele EU-regimet.

Problemet er imidlertid ikke bare at Frankrike kan gå mot en høyreekstrem president som kan undergrave mye av Frankrikes verdipreferanser møysommelig bygd opp siden Bastillen, men at flere av alternativene ikke synes å være så mye bedre: Også i Frankrike ser vi et gammelt kulturland som rives mellom ulike former for pest og kolera. Utover Europas og kanskje spesielt Frankrikes økende fortvilelse over muslimfaenskapet, så må ingen må prøve å unnskylde også EUs rolle med fri distribusjon av sosial dumping og økende fattiggjøring av tidligere trygge yrker. Summen av disse to faktorene er så vidt begynt å jobbe med den politiske reaksjon i Europa.

Men jeg håper inderlig at ikke Frankrike skal framstå som det mest patetiske offeret for disse strømningene.

 
 


8
Andre emner enn klima / Sv: Klovnen Torp og Johan Galtung
« på: 20.04.2017, 09:24:23 »
Johan Galtung har også i andre sammenhenger berørt at Trump lever i sin egen "autistiske" boble om egen storhet og virkelighet koblet med et umettelig og impulstyrt hevdelsesbehov, som hindrer ham i å gjøre realitetsbaserte vurderinger.

Trumps meningsløse bløff om flåtestyrkene: Forstod han ikke at dette raskt ville bli avslørt?! Er alt som heter rådgivere parkert?!
Dette kan jo i verste fall bære aldeles galt av sted, og nylig fikk vi et skremmeskudd på alvorligheten i dette: Hans pinlige bløff om at han hadde store flåtestyrker gående på vei til Korea. Mens sannheten altså var at skipene var på vei i andre retningen, til flåteøvelse utenfor Australia.
Ifølge New York Times skylder Pentagon og Det hvite hus nå på hverandre mht hvem som har gitt feilinformasjon.

Dagbladets Morten Strand har gjort seg noen tanker om dette: http://www.dagbladet.no/kultur/trumps-logn-som-hisset-til-trusler-om-atomkrig/67497641

Av større betydning er at de største internasjonale organene er minst like sjokkert over hvordan det bedrives infantile muskeløvelser som selvsagt aldri kan gå bra i lengden, og som åpenbart savner enhver form for konsekvensvurdering utover at den dramatisk impulsstyrte Trump fikk luftet egoet sitt igjen.

New York Times svinger nå en stadig større slegge over Trump
Sentral kritiker i New York Times, Charles M. Blow, sin nådeløse serie av kritikk finner du her:
https://www.nytimes.com/column/charles-m-blow?action=click&contentCollection=opinion&module=NextInCollection&region=Footer&pgtype=article&version=column&rref=collection%2Fcolumn%2Fcharles-m-blow

Kort sagt, jeg begynner å få mer og mer tro på Galtungs spådom om at "noen" føler behov for å gripe inn snart, før Trump har gjort USA til en politisk parodi verden kanskje ikke er klar for å håndtere ennå.

9
I flere land i Vesten er folk blitt dritt lei og forbannet av både brutalsentralisert byråkratimakt og alle som ankommer for å prøve å utnytte områdets humanistiske idealer. Og de vanlige lalala-journalistene blir like overrasket hver gang over at det ikke skjer som de har messet om i mediene sine:
- Brexit skulle aldri kunne skje
- Trump-valget var en umulighet
- og nå; Frankrike-valget der ingen av de bortskjemte livsfjerne journalistene fra the chattering classes kan tenke seg at Marine le Pen kan vinne - hun er jo helt i utakt med deres egne briljante analyser  :o

Vel, noen som husker Chris Kutarna?



Dette er Oxford-forskeren som var en av de få som forutså både Brexit og Trump.
Nå ser han overhodet ikke bort fra at Marine velges.
Ifølge Kutarna handler verken Brexit, Donald Trump eller Marine Le Pen egentlig om nasjonalisme, men om lojalitet:.

"De store velgergruppene ser at folk rundt seg lider og har store tap, og da trer lojaliteten inn. De ønsker ikke å hjelpe folk langt borte, men hjelpe dem som står nær dem", er Kutarnas analyse.

Ifølge ham står det mellom mot og frykt, og han mener at oppdagelsestiden vi nå lever i kan gi enorme resultater - hvis vi bare lærer av den forrige.

Den første runden av det franske presidentvalget kommer som kjent på førstkommende søndag. Og Kutarna står ikke lenger alene med sin analyse. De fleste meningsmålingene tror nå at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen går videre til andre runde, mot enten sosialdemokraten Emmanuel Macron, venstresidens Jean-Luc Méllenchon eller Francois Fillon fra de konservative.

Vel, vi får bare vente og se. Dagbladet og Marie Simonsen og de andre følerne i fjæra blir vel like overrasket som før, over at dummingene på kontinentet & de ikke adlyder lederartiklene deres. 

10
Andre emner enn klima / Klovnen Torp og Johan Galtung
« på: 19.04.2017, 00:07:24 »
NRK kjørte akkurat nå Torps intervju med Johan Galtung, der Torp avsluttet med å takke for at Galtung "fremdeles tåler tøffe spørsmål".
"Tøffe spørsmål"?!  Snakk om meningsløs selvforherligelse hos Torp: Det som preget hele intervjuet var hans DUMME spørsmål, samt totalt manglende evne til å lytte når Galtung irettesatte ham for mangelfull forståelse av hva han spurte om, men da var jo Torp allerede langt inn i sitt neste klovnespørsmål og dermed ikke fikk med seg poenger som burde vært fulgt opp med mer intelligente tilhørende spørsmål...



Det er lenge siden jeg har sett en NRK-tusseladd så totalt avkledd, uten å skjønne det selv.

Sprek spådom om at Trump snart ryker til

Ellers noterte vel de fleste seg at Galtung mener at det er "meget sannsynlig at (autisten*) Trump ikke overlever sine første 100 dager" (altså at Trump vil være historie i løpet av få uker), enten fordi det kommer en psykiater med sprøyte; at han rett og slett tas av dage; eller at han fjernes på andre måter. Galtung hevdet han kjenner til folk som akkurat nå jobber med å fjerne Trump, i nasjonens interesse som det heter i de kretser. "Dette er et faktum", sa Galtung, men "hvorvidt Trump faktisk fjernes så raskt gjenstår å se". "Jeg kan selvsagt ta feil her", sa Galtung, men gjentok: "Meget sannsynlig". Hans maktpolitiske hovedpoeng rundt USA var at USA ikke lenger vil klare å få andre land til å utføre griseriet sitt, herunder at det nå bare er UK, Danmark og Norge i den vestlige verden som fremdeles løper lydig etter USAs internasjonale hærverkprogram. Utlagt: USAs tid som imperium er over; der Galtung sa omtrent dette: "skal USA fortsette sine maktpolitiske overgrep rundt om i verden må de heretter gjøre det alene".

*Trump som politisk "autist"; Galtung sier at han lever i sin egen konstruerte boble der han tror at ting faktisk er slik han selv ser det inne i denne boblen. Dette i kontrast til at Trump er omgitt av "normale, rasjonelle, riktignok svært konservative" mennesker som i lengden ikke kan leve med disse to ulike verdensbildene eksponert for en hel verden.

Ellers ble Torp totalt avkledd i spørsmålet om Kinas grad av diktatur, der Galtung måtte ta ham i skole om hvordan disse tingene faktisk fungerer; at Kina faktisk er et langt mer mangesidig og komplisert forvaltningsforetak enn en vanlig norsk mainstream-journalist evner å forstå. Jeg har ved tre anledninger hatt gode samtaler med Galtung opp gjennom årene (bl.a. ifm hans betenkninger rundt forholdene som beskrives i Ertresvågs bok "Makten bak makten", der jeg etterpå havnet i en privat prat med ham om klimamaktens storpolitiske irrganger, der vi var ganske uenige om noe og enige om annet; uansett så blir Galtung alltid en original stemme opp mot det norske pressekorpset som han summarisk kaller et "amerikansk avskrivningsbyrå med ett hederlig unntak: Klassekampen"), og det var en sann svir å se ham i manesjen igjen, opp mot en klassisk narsissistisk NRK-fjott som begynte intervjuet med å legge seg på storkar-linjen, og som til slutt ble en pistrete klakør for egen dumskap. Det var nesten så man kunne ønske seg like dumme og tilsvarende selvhøytidelige Anne Grosvold tilbake igjen.

   

11
De typisk miljørelevante foretakene defekasjon og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtales som uttrykk for dårlige manérer eller grov humor. Tegningen viser den engelske satirikeren James Gillrays «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å drite på» fra 1796; i England gjøres det i vannklosett, i Skottland over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i privet (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.



Her til lands har dette vært gjort på lignende måter, men varierende etter distrikt:
- I Bergen, Norges eldste (og eneste) kulturby og landets egentlige hovedstad, kom det allerede i middelalderen i stand et kaggedassystem. På den annen side tok det veldig lang tid å entre den nye tids vannklosettæra; så sent som på 70-tallet var det bortimot 50% kaggedasser i bakgården i indre bydeler.
- I Oslofjordbotnen, i mangel av ordentlig bebyggelse og infrastruktur for folk flest, satt man stort sett på en staur fra fjøsveggen til ut på slutten av 1800-tallet da byen gikk over fra bygdestruktur til mer en landsbystruktur. Deretter dreit fattiglemene mye i Akerselva, etter modell av Nederland som en lokal sjømann (på en bergenskeid skute) kunne fortelle om.
- På kysten langs Vestlandet hadde man fint bygde og rikt dekorerte utedasser allerede i middelalderen, etter hvert pyntet med bilder av kongefamilien og Toralv Maurstad, der ekskrementene inngikk i et nøye uttenkt økologisk kretsløp rundt husene som aldri er blitt tilfredsstillende kopiert selv av moderne økofriksamfunn.
- I det øvrige land, i regioner mer typisk styrt av skyld og skam-syndromer, har det vært vanskelig å få ut presise opplysninger om dette, jfr. begrepet det "unevnelige". 
- Det nyeste, og vakreste, eksempelet i vår nasjonale kulturdritararv var da supermodell Vendela Kirsebom ujålete og uendelig elegant tømte utedassen i Farmen Kjendis på en sånn minneverdig måte at Oslofjordbotn-slyngelen Petter Pilgaard, iht. siste utgave av Se & Hør, har lurt henne med seg til luksusopphold på Mallorca, trolig vennlig betalt av Vendela selv.   

Et miljøteknisk studieområde av betydelig importans, altså.
Imidlertid: Mulige moderne endringsforhold blir det trolig ikke lett å gjennomføre et fullverdig studium av, jfr. den økende utbredelsen av no-go soner, osv.
Men det kan nemlig være at vi etter hvert har etablert også andre basis unevnelighetsformer, og at våre avtredefasiliteter derfor bør revurderes på designsiden. Jeg var for eksempel en tur på toalettet på Oslo S forleden, og der var ringen betydelig dekorert med unevneligheter. Men det kan selvsagt skyldes både sykdom, blindhet, uhell, o.a. Eller dårlig humor. Hva vet jeg?



   

12
En helt annen sak rundt det demokratiske sammenbruddet i USA, the land of the free:

Nektet visum til Sondre Lerche-turné
 
To av musikerne får ikke reise til USA.


http://www.bt.no/kultur/Nektet-visum-til-Sondre-Lerche-turn-333155b.html

13
Nei,
mitt poeng er at man må skille mellom fordeling til privatbrukere og opprettholdelse av samfunnsstruktur.
Når alternativ/fornybar energi ikke virker (overskyet eller vindstille) så får INGEN strøm: Man må ha hovedbasis i fossilkraft i mange tiår videre for at ikke sentrale samfunnsstrukturer skal kollapse.

Det interessante grensesnittet er hvor mye man kan avskaffe tradisjonell kraft (fossilbasert og fisjonskraft) til fordel for såkalt fornybar kraft (i essens sol og vind) med tilhørende intermittens før systemet bryter sammen mer enn akseptabelt. Håpet er kanskje at man kommer raskt lengre med fusjonskraft, som vil bli et kvantesprang av det helt store for de store kraftbehovene i de store industrilandene).

Selvsagt ville det vært hyggelig om man bare kunne tatt i bruk alternativ energi i stort omfang, men vi vet at det vil medføre enorme tilpasningskostnader, men ikke minst: Det vil ta årtier før man faktisk kan begynne å fase ut fossil kraft til under de nivåer der vi er i dag. Siste prognosene er vel at fossilutbyggingen vil øke de nærmeste par tiårene. Store land som India og (et trolig enda mer skakkjørt) Russland, osv. vil tvinges over på det de har minst trøbbel med når de får økonomiske tilbakeslag. Trolig også USA, hvis forfallet fortsetter i samme fart som nå.

14
Det er helt ufattelig hvilke logiske utskeielser du er i stand til å iverksette for å late som du har "vunnet" en diskusjon.

Så når store deler av GB sitter og fryser under lyset av stearinlys, så har det ikke noe med forsyningssikkerhet å gjøre?

Og at kraftverkene angivelig aldri stoppet opp, så gikk altså kraftverkene som vanlig samtidig som det var massive blackouts og energimangel? Har du noen teorier om hvor det ble av all den elektrisiteten som ble produsert bare for moro skyld?

Vis meg et kraftverk som faktisk stanset i disse ukene? At det er rekordkaldt og folk fryser ut fra prioritert strømfordeling er noe annet.
Hvis vi sammenligner med vindmøllene i Nord-Europa nå, så har de en effektivitetsgrad som tilsvarer at nærmere halvparten av de fossile kraftverkene stod stille hele tiden. Sagt på en annen måte: Vindmøller representerer med sin ineffektivitet og intermittente mønster en mye større forsynings-usikkerhet enn både oljekrise og kullstreiker til sammen - i normal bruk!
Mens vi i dette tilfellet snakker om en utplukket "fossilsituasjon" i UK som savner sidestykke etter andre verdenskrig. Og likevel stanset ikke kraftverkene, man rasjonerte for å utsette et evt. forsyningssammenbrudd - som aldri kom. Jeg har som sagt ikke sett dokumentasjon på et eneste fossilt forsyningssammenbrudd til kraftverk i den siviliserte verden etter andre verdenskrig, med den konsekvens at kraftverkene har måttet stenge.

Dette dreier seg ikke om å vinne en diskusjon, jeg bare spør etter eksempler på at fossile kraftverk har vært utsatt for målbar forsyningssvikt i fredstid i den siviliserte verden. Hvilket er de forhold vi selvsagt må måle etter når vi vurderer energialternativer.

Hvis du kan vise til slik forsyningssvikt og at det er et gyldig argument for å unngå fossile kraftverk, skal du gjerne få vinne diskusjonen for min del  ;)
 
PS: Jeg vil ikke misforstås til at jeg med dette vil ha mer fossile kraftverk, men man må her hensynta at alternative energikilder (sol, vind) foreløpig setter mer uheldige samlede miljøavtrykk enn tradisjonell fossilteknologi per watt produsert. Samtidig som de er langt mindre pålitelige/totalt væravhengige og påfører energikrevende samfunn store ekstrakostnader for å kompensere for den store intermittansen. 




15
Sitat Telehiv:

Sitat
Dine eksempler viser kun til transport. Så vidt meg bekjent ble det ikke stoppet et eneste fossilt kraftverk i Europa pga. forsyningsmangel i nevnte periode.
Og heller ikke noen andre ganger.
Det gjenstår å vise til at fossile kraftverk noen gang har blitt stanset av forsyningsmangel i fredstid, dvs. stanset pga. logistikk/lagersvikt eller værforhold.   

Faren med å overlate bevisbyrden til motdebattanten ved å påberope seg ignoranse, er at en kan fremstå som ignorant.

http://www.express.co.uk/news/uk/444213/The-Last-Big-Blackout-40-years-ago-the-lights-really-did-go-off

Jeg har fremdeles ikke sett kilder på at fossile kraftverk har måttet stoppe opp pga. manglende tilgang på brennstoff, hvilket er debatten vi har oppe: Driftsregularitet for fossile kraftverk vs. sol og vind.

Du peker her på en forebyggende britisk rasjoneringssituasjon for 45 år siden grunnet kombinasjonen av en sprengkald vinter og oljekrisen kombinert med den særbritiske gruveuroen som man ikke visste hvor lenge ville vare. Man drev derfor forebyggende rasjonering for å unngå å gå tom for drivstoff til Storbritannias samlede infrastruktur, herunder kull til kraftverkene. Krisen gled derfor over lenge før man gikk tomme. Største innstrammingen gikk på strømkvote for sivilbefolkningen (lys og varme) slik at sentrale samfunnsfunksjoner ikke skulle bli rammet. Kraftverkene stoppet aldri opp.



Sider: [1] 2 3 ... 73