Messages

1

Ny forskning / Re: Zharkova: Nytt Solar Minimum startet i juni 2020

« on: Today at 11:14:23 »

Magne Strandengen har i dagens Document en pedagogisk godt tilrettelagt artikkel som heter "Knapt noe av klimaendringene er menneskeskapt. Solen bestemmer".

Strandengen viser til at FNs sjette klimarapport hevdet som et faktum at det er den menneskelige aktivitet som har gitt oss et varmere klima (SPM s. 6), noe tyske forskere reagerte på og så behovet for en motstudie for å gjennomgå data som kunne vise hvordan naturlige periodiske svingninger har innvirket på klimaet. Jeg siterer fra Strandengens utmerkede gjengivelse videre:

Fysikeren Horst-Joachim Lüdecke, professor emeritus ved Hochschule für Technik und Wirtschaft des Saarlandes (HTW), gjorde derfor en ny studie av dette i samarbeid med Carl-Otto Weiss, også han fysiker. Weiss er rådgiver for The European Institute for Climate and Energy. Han var tidligere avdelingsleder i Physikalisch Technische Bundesanstalt (PTB) i Braunschweig.

Historiske temperatur­indikatorer fra de siste 2000 år – årringer, isbreanalyse, osv. – ble undersøkt. I alt var det over 500.000 målepunkter. Man ville finne ut hvor mye av endringene som var periodiske, og hvor mye som skyldtes andre årsaker – f.eks. utslipp av CO2. Stedene som ble undersøkt, er vist på dette kartet (alle figurene er gjengivelser av Lüdeckes arbeid):



Etter å ha samlet inn en stor mengde data brukte de en vanlig metode for å skille mellom periodiske og tilfeldige hendelser, en såkalt Fourier-analyse. Denne produserer et spektrogram, hvor en kan lese ut forskjellige frekvenser i temperatur­variasjonene. Resultatet ser vi her:



To viktige observasjoner:

1. Periodiske variasjoner vises som topper i den røde kurven. Både variasjonenes frekvens og styrken (bidraget) kan leses av. Vi finner her tre dominerende frekvenser med periodetid på henholdsvis 190, 460 og 1000 år.

2. Nivået mellom toppene viser hvor mye av temperatur­variasjonene som ikke kommer av de periodiske naturlige syklusene, men kan komme fra CO2-utslipp o.a. Menneske­skapte klima­endringer ville ha vist seg som en forhøyet bunnlinje. Jo lavere bunnlinje, jo mindre er dette bidraget. I vårt diagram er den ikke målbar i det hele tatt, vi ser ingen andre betydelige bidrag til klima­endringene enn de periodiske svingningene.

Dr. Lüdecke valgte så ut de tre kraftigste toppene, og rekonstruerte et temperatur­forløp basert på disse. Dette kan gjøres med en invers Fourier-transformasjon. Resultatet var et temperatur­diagram som bare tok hensyn til de periodiske variasjonene, helt uten andre påvirkninger, som CO2 etc. Resultatet var interessant:



Vi ser her at et temperatur­forløp basert på de tre dominerende sykluser (grønn kurve) følger det virkelige årlige temperatur­forløpet (blå kurve) innenfor 0,5 grader. Dette er en sterk indikasjon på at klimaet styres først og fremst av de tre sterkeste periodiske variasjonene. Man tror at disse er sykluser i solens utstrålte varme. Lüdeckes studie synes å bekrefte at i hvert fall 190-års­syklusen skyldes solens svingninger.

...uten at man skal ha noen forhåpninger om at denne og tilsvarende CO2-falsifiserende forskning basert på reelle data vil bli tatt inn i FNs CO2-manierte og modellbaserte klimaindustriregime.

Lenke: https://www.document.no/2022/01/21/knapt-noe-av-klimaendringene-er-menneskeskapt-solen-bestemmer/

PS: Konklusjonene Strandengen så stegvist pedagogisk viser til her er selvsagt bare enda en bekreftelse på den kunnskap og forskning som var rådende før CO2-manien tok overhånd, og som vår gamle forumvenn Bebben fremdeles vil kunne gjenfinne om han slutter å bruke sine leksika fra 1970-tallet som fyringsved i disse strømkrisetider.

   

2

Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?

« on: Today at 08:51:13 »

Et lite malapropos i denne debatten; nå ser det ut til å bli et eksempel på at man også kan gjøre "karriere" på å være vaksineskeptiker og gå mot den offentlige konsensus rent generelt, for nå melder DN at:

Omstridt analyse
I begynnelsen av 2022 ble det kjent at Steno Larsen forlater Nordea og sin jobb som global sjefstrateg. Årsaken var at han og sjefanalytikeren Martin Enlund hadde publisert en noe oppsiktsvekkende markedsanalyse.
Analysen fikk kritikk for å inneholde vaksineskepsis og en nazireferanse. Analysen ble kort tid etter publisering trukket tilbake, og økonomene ble suspendert mens Nordea satte i gang en undersøkelse.

– Jeg gleder meg til å starte i Heimstaden som sjeføkonom 1. februar.
Det skriver den mye omtalte danske økonomen Andreas Steno Larsen på Twitter, som sluttet i Nordea etter en omstridt analyse. Nå starter han i Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden.
Ett av momentene i analysen var blant annet:
«Å være short på Fauci og hans europeiske motparter har vært en 100 prosent sikker strategi gjennom pandemien, og slik er det fortsatt, mener vi. «Lockdownista-ene» er tilbake i førersetet. Slik trader du på det».
Videre fulgte nesten 2000 ord der forfatterne satte spørsmålstegn ved koronavaksinens effektivitet, offisielle smittetall og inkluderte en referanse til Nürnbergprosessen etter annen verdenskrig.

https://www.dn.no/eiendom/nordea/heimstaden/sluttet-som-sjefstrateg-i-nordea-etter-omstridt-vaksinenotat-na-gar-han-til-ivar-tollefsens-heimstaden/2-1-1149478

3

Andre emner enn klima / Ikonisk VG-oppslag om Nils Arne Eggen: "Det er vi som skal takke"

« on: 20.01.2022, 08:24:01 »

Nils Arne Eggen har vært en engasjerende del av alle idrettsinteresserte, godt voksnes, liv siden han begynte sine trenermirakler med å vinne serien - av alle steder - med Moss. Hans videre eskapader med Rosenberg hjemme og ute er ikke bare norsk idrettshistorie, men også en viktig ledelsesteoretisk kulturhistorie om hvordan man løfter talenter fra den norske steinrøysa opp til internasjonal klasse. Mot alle odds.

Hvordan skal man minnes en slik person?
Noen ganger kan pressen slå til med et oppslag som blir stående, i dagens VG finner vi trolig et sånt - som på en gripende måte oppsummerer landets takknemlige holdning til dette fyrverkeriet av et menneske:

4

Energi og miljø / Re: EUs nye bærekraftklassifisering ("taksonomien") vil ruinere oss enda mer

« on: 18.01.2022, 14:20:49 »

Vår gamle forumvenn Bebben sitter og fyrer med gamle utgaver av Store Norske for tiden. I denne trådens anledning har han sendt en privat svart-humoristisk kommentar, sitat:

"Det er neppe tilfeldig at det er bare ett kontinent med svakere økonomisk utvikling enn Europa nå - Antarktis".

5

Energi og miljø / Re: EUs nye bærekraftklassifisering ("taksonomien") vil ruinere oss enda mer

« on: 18.01.2022, 12:05:27 »

Det har vært reist viktige norske innvendinger fra fagfolk mot EUs taksonomi, men stortinget banket ukritisk det hele gjennom.

For et lite år siden, mens en forhastet høring var begynt å bli dundret gjennom i de ulike medlemsland (med EØS-medlem Norge allerede som ivrigste klakør...) leste jeg med interesse en gjennomgang fra Erlend Engh Brekke, konstituert divisjonsdirektør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB, som ble publisert på DNBs nettsider.

Brekke påpekte innledningsvis at det var snakk om "Taksonomi i trøbbel".
Samtidig prøvde han å balansere sin kritikk ved også å prøve å lete etter forhold ved taksonomien som kunne ha positiv betydning for medlemslandene, ikke minst Norge siden man der allerede var klare som egg for å tiltre.

Brekke påpekte likevel at Europakommisjonens arbeid med klassifikasjonssystemet for bærekraft hadde hard motbør i enkelte av EUs medlemsland, og da særlig mht. hvilke økonomiske aktiviteter som skal regnes som bærekraftige og ikke.

Store konsekvenser for sektorer/foretak som ikke "passer inn" i rådende bærekraftsideologi
Brekke skrev, rimelig forutseende, allerede for et år siden at taksonomien kan bety at en sektor eller et foretak kan få betydelig høyere kapitalkostnader, og slik føre til en flytting av kapital fra en sektor til en annen. Uten at dette nødvendigvis er samfunnsøkonomisk ønsket (jfr. selvskadingspotensialet over hele fjøla i alle sektorer). For nedsiden blir selvsagt da at sektorer som ikke regnes som bærekraftige (av EUs klimakoryfeer), kan bli alvorlig skadelidende. Brekke skrev derfor at "Forslaget til taksonomi er derfor blitt en politisk slagmark mellom sterke økonomiske interesser".

DnBs sektorvurderinger
Før jul 2020 hadde Europakommisjonen på høring et utkast kriterier i fire uker. DNB leverte i den forbindelse innspill både til norske myndigheters høringssvar og et eget svar fra den norske finansnæringen.
Her har DnB blant annet løftet fram:

Shipping: Det er bra at shipping inkluderes i kriteriene, men også skip som frakter fossilt brensel må kunne regnes som bærekraftige.

Vannkraft: Kriteriene er altfor strenge og vil innebære at mye av norsk vannkraft regnes som ikke bærekraftig.
Min kommentar: Merk dere ikke minst dette pillråtne utgangspunktet fra EUs side, her er det mye skummelt i gjære for norsk kostnadskontroll med vannressursene, jfr. det nye strømutvekslingsregimet som tilsvarende ikke skulle føre til "merkbar prisøkning" (sic). 

Havbruk og sjømat: Bør inkluderes i klassifiseringssystemet for at næringens tilgang på kapital ikke skal svekkes.
Min kommentar: Gullgruven norsk sjømat er noe europeisk storkapital gjerne vil få tak i billigst mulig, og en intendert svekking av bransjens kapitaltilgang er en ny pill råtten startblokk for dette.

Olje og gass: Klimatiltak innenfor næringen underkjennes i forslaget til taksonomi, og gir disinsentiver til å rense opp næringen.
Min kommentar: Her inviterer man alle uvitende aktivister til å danse ekstatisk på Europas energigrav, om man kan si det på en humoristisk måte.

Grønn eiendom: Altfor snevre kriterier kan virke mot sin hensikt.

Motstand blant EU-landene
Flere av EUs medlemsland har altså flagget sterke innvendinger mot forslaget (mens Norge stort sett har hoppet opp og ned for å få være med, med et lite unntak for å argumentere mot "ikke-grønt" stempel mot skogbruksnæringen, der Senterpartiet har vært litt våkne). En gruppe sørlige og østlige medlemsland er f.eks. bekymret for at forslaget er for strengt, bla. når det gjelder naturgass som energikilde. Våre nordiske naboer Sverige og Finland er på linje med Norge kritiske til at skogbruksnæringen ikke får noe grønt stempel.

Også store land som Tyskland og Frankrike har berørte miljøer med innvendinger. En studie bestilt av det føderale tyske miljødepartementet har vist at bare 1 prosent av selskapene på DAX-børsen og 2 prosent av selskapene på franske CAC 40 og Euro Stoxx 50 ville regnes som bærekraftige under den foreslåtte taksonomien. For dere med litt bakgrunn i samfunnsvitenskap/samfunnsøkonomi, tygg litt på den!

EUs demokratiske underskudd ubehagelig tydelig i hele prosessen
Kommisjonens forslag er en såkalt "delegert rettsakt", tilsvarende en norsk forskrift, som EUs medlemsland kan legge ned veto mot med kvalifisert flertall. Dette krever at land som tilsvarer 55 prosent av EUs medlemmer og 65 prosent av EUs befolkning, flagger motstand. Utlagt: Hvis man ikke klarer å mobilisere dette, bankes saken gjennom. Når dette er ønsket av storfolket i de største EU-landene er både norske og andre smålands protester selvsagt nytteløse.

Utvannet saus i ferd med å bli sluttresultatet - selv om selvskadingen fremdeles vil bli massiv
Selvskadingen ble tidlig så tydelig påpekt i mange av smålandenes protester at Europakommisjonen likevel måtte begynne å vanne ut taksonomikriteriene betydelig. Men da protesterte de grønnforvridde ideologene i Europaparlamentet (som også må godkjenne forslaget) og varslet at de ikke vil godta en utvannet taksonomi som strider mot det overordnede målet om å "redusere EUs utslipp av klimagasser og verne om miljøet". Selv om de ikke aner hva de legger i disse flosklene, og hvordan dette skal oppnås. De som har sett mer vitenskapelig på saken har for lengst innsett at det er snakk om å opprette enda et skilderhus av opportunistisk fokuserte rapporteringsmodeller som bare plager riker og land - unntatt Norge da, som også her allerede er i ferd med å løpe skoa av seg for å vise hvor flinke de er til selvskading på kne for EU. Vi har jo penger til det....

Dette var altså noen eksempler på at det ikke har manglet på innvendinger i kompetente miljøer rundt om i Europa, såvel som i enkelte frittstående norske fagmiljøer. Men som alltid; politikernes løpegutter i mediene har aldri skjønt alvoret eller konsekvensene av dette, siden de både har ideologiske blindbriller på og ellers ikke leser dokumenter av stor betydning for rikets enker og faderløse. Det er viktigere å dekke hva folk sier av ukorrekte ting på "Farmen", som alle kan bevitne for tiden.
Dermed kan stortinget, etter å allerede ha snublet inn et pinlig og ukritisk vedtak i desember 2021, snart banke resten nedover våre arme hoder.

Som sagt; Gud se i nåde til oss alle.
For nå er vi i trygge forvaltningsmessige stortingshender, dere.
Bare gi dem en leilighet og parkeringshus så går alt det andre kriminelle bra også.

6

Energi og miljø / EUs nye bærekraftklassifisering ("taksonomien") vil ruinere oss enda mer

« on: 17.01.2022, 17:15:41 »

EU opererer med et mål om en 55 prosent "utslippsreduksjon" i 2030 og "klimanøytralitet" i 2050. Den nevnte "utslippsreduksjon" og "klimanøytralitet" er sørgelig nok basert på en for lengst falsifisert CO2-hypotese og satsing på alternative "grønne" energikilder som ikke er i nærheten av å levere det man forutsetter.
Altså en ren selvskading av Europas energisituasjon (jfr. forlengst inntrådt energikrise) og generelle næringsgrunnlag (utkonkurreres pga. dysfunksjonelle energiløsninger), med en økende fattiggjøring av befolkningen som konsekvens.
For ordens skyld: Reelt, funksjonelt miljøvern er knapt mulig å identifisere i disse grandiose planene.

EUs nye klassifiseringssystem for bærekraft ("taksonomien") skal kreve at både investorer, selskaper og långivere må kartlegge sine aktiviteter fra 2022.

En fullstendig feilslått energipolitikk stopper ikke EU-byråkratene fra å gjøre situasjonen enda mer komplisert og dysfunksjonell: Nå rigger de et enormt klassifiseringsapparat/rammeverk for å etablere finansieringsmuligheter (les: som du og jeg skal betale) for denne selvskadende "grønne" omstillingen.

I en kronikk i e24 i dag skriver Anna Strömberg i Carnegie Fonder at "dette rammeverket skal bestemme hvilke aktiviteter som faller innenfor taksonomiens mål og hvilke terskelverdier som kreves for å være i tråd med taksonomien".
I fortsettelsen har jeg delvis sitert henne og delvis lagt inn egne kommentarer til beskrivelsen. Ved å lese lenken nederst vil dette framgå tydeligere.

Hele greia koker foreløpig ned til en utvidet CO2-maniert selvskading, og også Strømberg har ikke uventet oppdaget at "i det første trinnet er det stort fokus på klima og i hvilken grad et selskaps virksomhet anses som bærekraftig i et klimaperspektiv" (sic). 
-Et eksempel er stålproduksjon som er kvalifisert for taksonomien, men kun stålproduksjon som skjer med et CO2-utslipp som ikke overstiger terskelverdien som er i tråd med taksonomien.
Og videre:
- Selskapene forventes å rapportere hvor stor andel av omsetningen som dekkes og er i tråd med taksonomien og forvaltere forventes på sin side å rapportere hvor stor andel av fondets samlede omsetning som er i tråd med taksonomien.

Hvor mye næringsliv som blir pålagt disse enorme inngrepene kan illustreres ved at Carnegie har funnet at "kun 5 prosent av den svenske børsens totale omsetning er i tråd med taksonomien. Dette vil bli utvidet etter hvert som taksonomien bygges på med ytterligere miljømål.
- I dag er det ikke mange bedrifter som rapporterer etter strukturen som nå kreves.
- Samtidig har forvaltningsbransjen i Europa, som ifølge McKinsey har 255 000 milliarder kroner under forvaltning, en stor jobb foran seg. Det svarer til en forvaltningskapital på størrelse med 20 oljefond."

Norge kommer trolig til å selvskade seg mest av alle
Norske politikere kunne knapt vente med å tiltre dette: Allerede 14. desember 2021 vedtok Stortinget nemlig forslaget om å ta EUs taksonomi inn i norsk lov.
Hvem av dere velgere har forresten blitt informert og gitt grønt lys for dette?!
Lovforslaget må deretter godkjennes i EØS-komiteen, noe som trolig skjer i første halvdel av 2022. Finansaktører og store børsnoterte foretak med mer enn 500 ansatte, blir dermed pålagt rapportering i henhold til EUs taksonomi. Finansdepartementet anbefaler rapportering allerede for regnskapsåret 2021.

EUs handleplan for bærekraftig finans er basert på rene klimapolitiske påfunn
For å få finanssektoren til å plassere kapital i "bærekraftige investeringer", la EU-kommisjonen frem den omfattende handlingsplanen for bærekraftig finans i 2018. Som altså er basert på klimakrisemaksimeringer uten støtte i reell vitenskap, og basert på dysfunksjonelle ideer om tilhørende energiløsninger.

EU sier f.eks. at for at en aktivitet skal være bærekraftig må den bidra vesentlig til minst ett av EUs seks bærekraftsmål, og ikke gjøre vesentlig skade på noen av de fem andre:
- begrensning av klimaendringer
- tilpasning til klimaendringer
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- omstilling til en sirkulær økonomi
- forebyggelse og bekjempelse av forurensning, og
- beskyttelse og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer.

Enn så lenge har bare de to første fått detaljerte kriterier.

Vårt norskkontrollerte vann er snart en saga blott
Apropos vann (jfr. "bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser") så vil man for øvrig snart oppdage at vårt norske (hittil rimelige) vann allerede er lagt inn som "target" for EU - vi skal etter hvert få betale blod for å bruke vårt eget vann om noen år. Kent Andersen er den første som synes å ha forstått dette i norske medier:

Lenke: https://www.document.no/2022/01/07/advarsel-snart-tar-de-vannet-ditt-ogsa/

Men Norge deltar ivrige som tente lys, som ventet og helt uten betenkninger, før denne miljø- og energipolitiske skraphaugen engang er seriøst teknopolitisk vurdert, bare ideologisk fremmet.

FN skal selvsagt være med i kravbildet
"Aktiviteten må også oppfylle sosiale minimumsstandarder, som er FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer."

Vi som ennå klarer å tenke, ser jo at dette er er ren selvskading satt inn i et ytterligere oppgiret system der tusenvis av strategisk plasserte og grådige hender - som i klimaindustrien forøvrig - skal forsyne seg på vanlige folks bekostning.
Vi kan altså se fram til ei herlig kostbar, byråkratisk og overnasjonal smørje av miljøteknisk, energi- og sosialpolitisk havari i mange tiår framover.
Galskapen slutter ikke før EU begynner å selge avlatsbrev for å finansiere sitt eget konkursbo.
Dvs. omtrent samtidig med at Helvete fryser til. 

Men ser kronikkforfatteren dette?!
Å nei da, Anna Strömberg er nemlig "ansvarlig for bærekraft i Carnegie Fonder", og ser bare forretningsmuligheter i dette. Hun avslutter derfor kronikken med en hemningsløs/skamløs selvinvitasjon til å bli en del av kaka, sitat: 

"Bærkraftig byråkratiarbeid
Hele formålet med handlingsplanen for bærekraftig finans er å sikre at finansmarkedet finansierer omstilling og samtidig gjøre det lettere for investorer å sammenligne bærekraftige investeringer. EUs taksonomi og tilhørende rapporteringsdirektiv Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), vil bidra til at vi nærmer oss globale felles standarder for rapportering.

Vi forventer at selskapene Carnegie Fonder er investert i gripper dette regelverket med begge hender og sette seg inn i terskelkrav, kartlegger aktiviteter og utarbeide en strategi som igjen bidrar til god dokumentasjon og rapportering.

Selskapene som kan vise at de er en del løsningen på veien mot et lavutslippssamfunn vil også bli vinnerne, ikke bare blant investorer, men også hos kunder og fremtidige ansatte."

Gud se i nåde til oss alle.



Lenke: https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/47GOra/eus-nye-klimaregler-vil-endre-forvaltningsbransjen-for-alltid

7

Ny forskning / Re: Zharkova: Nytt Solar Minimum startet i juni 2020

« on: 17.01.2022, 12:10:59 »

Judith Curry hadde en interessant tråd om solforskningen forleden, der hun peker på ulike (frittstående) solforskeres angivelse av usikkerhetsgrad for solens betydning for de ulike klimafaser som er registrert opp gjennom tidene.
De eneste som hevder "sikkerhet" er som kjent IPCC-miljøet, som i praksis fornekter solens betydning for klimaendringer og i stedet tillegger CO2 omtrent all betydning.

Vel, det er jo konsekvensene av det politisk regisserte konsensustyranniet i IPCC-miljøet, samtidig som vi vet at en rekke solforskere i bl.a. NASA ikke er glade for dette i det hele tatt, og har (utenfor IPCC-rapporteringen) levert en rekke solstudier som ligger nært opp til det tekniske registreringsbildet hos f.eks. Zharkova og Soon - dog uten å våge å dra de samme tydelige klimakoblingene. 
Curry skriver:

"The impact of solar variations on the climate is uncertain and subject to substantial debate. However, you would not infer from the IPCC assessment reports that there is debate or substantial uncertainty surrounding this issue."

Men der er altså en bred forskning utenfor IPCCs CO2-ideologiske tvangstrøye, noe som førte til at det i 2014 ble arrangert en konferanse mellom flere ståsteder, sitat Curry:

"The uncertainties and debate surrounding solar variations and their impact on climate was the topic of a ClimateDialogue, a remarkable blogospheric experiment . ClimateDialogue was the result of a request by the Dutch parliament to facilitate the scientific discussions between climate experts representing the full range of views on the subject. The Dialogue on solar variations (2014) included five distinguished scientists with extensive publication records on the topic. One participant was in line with the IPCC AR5, thinking that solar variations are only a minor player in the Earth’s climate. Two participants argued for a larger and even dominant role for the Sun, and the other two emphasized uncertainties in our current understanding."

Siden dette har det utviklet seg en stadig klarere opposisjon til IPCCs solfornektende holdning, Curry nevner f.eks. Connolly 2021;

"More recently, a review article was published in the journal Research in Astronomy and Astrophysics by Connolly et al. (2021). The article has 23 co-authors with a range of perspectives, but who were united by their agreement not to take the consensus approach of the IPCC.  Rather, the paper emphasized where dissenting scientific opinions exist as well as identifying where there is scientific agreement. The authors found that the Sun/climate debate is an issue where the IPCC’s consensus statements were prematurely achieved through the suppression of dissenting scientific opinions."

Her er link for dem som vil vite mer:

Curry direkte; https://judithcurry.com/2021/11/21/solar-variations-controversy/

Oppfølgende debatt på WUWT: https://wattsupwiththat.com/2021/11/23/solar-variations-controversy/

8

Modeller eller observasjoner / Re: Hva er de faktiske smelteforhold i Arktis og Antarktis?

« on: 12.01.2022, 22:11:47 »

Jeg har tidligere omtalt min kjenning i DMI, som gjorde meg oppmerksom på at man der i gården ville gå til det pinlige skritt å "revidere" isen på Grønland ned 12-15% etter at grafen for 2021/22 begynte å bryte opp gjennom referanseperioden 1981-2010.
Det er jo allerede blitt en historie for minnebøkene til våkne forskere med (galgen)humoristisk sans.

Vil også finnene bukke under for kravene til klimatisk korrekthet?
En liten nyttårsprat med min danske venn kan ha inneholdt ny dynamitt i klimaborehullet, for nå sier han at han har et par kolleger som er godt kjent med finnenes arbeid med den samlede snømengden på nordkalotten. Og at det der har begynt å gå rykter om at "visse sentrale forskermiljøer" ikke er fornøyde med hva finnene fortsetter å vise fram og derfor gjerne skulle sett "en annen framstillingsform", jfr. vår velkjente graf her på forumet over flere år som fremdeles - oh arme klimagud - ser slik ut:



Ikke for å lage en konspirasjon, men hva vil dere tenke om det plutselig begynner å minke kraftig på snøen her også?

9

Ny forskning / Re: Tilbakestråling er reelt

« on: 11.01.2022, 11:48:05 »

Klimarealistene har en artikkel v/Petter Tuvnes nå om "tilbakegang for tilbakestrålingen" som direkte angår denne trådens tema. Artikkelen debatterer nemlig at FNs klimapanel (IPCC) har sterkt redusert betydningen av tilbakestråling («back radiation») i sin siste definisjon av drivhuseffekten. 

Den gamle definisjonen av drivhuseffekten (GHE), fra fjerde hovedrapport (2007) var formulert slik:

«Much of this thermal radiation emitted by the land and ocean is absorbed by the atmosphere, including clouds, and reradiated back to Earth. This is called the greenhouse effect.»

Den nye definisjonen av drivhuseffekten kom i AR5/Annex III Glossary, 2013 (her i 2018 versjon: https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WG1AR5_AnnexIII_FINAL.pdf  ) er i praksis å vende tilbake til det gamle NASA energibudsjettet, se fig. nedenfor.
Et utdrag sier nemlig:
 
«These substances emit infra-red radiation in all directions, but, everything else being equal, the net amount emitted to space is normally less than would have been emitted in the absence of these absorbers because of the decline of temperature with altitude in the troposphere and the consequent weakening of emission.»

Konsekvensen av den nye definisjonen er at man bare ser på nettoeffekten («net amount») av substanser i atmosfæren som absorberer og re-emitterer infrarød stråling fra jordoverflaten, akkurat som man altså gjorde i det gamle NASA energibudsjettet, som nå har fått fornyet aktualitet:



Lenke: https://www.klimarealistene.com/2022/01/10/tilbakegang-for-tilbakestralingen/

10

Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?

« on: 10.01.2022, 14:39:49 »

Vaksinestatus for hele Afrika er ca. 10 %.

Ja, det er svært lav vaksinegrad i Afrika, men samtidig har det vært angitt overraskende lave dødstall.
I kontrast til afrikanere som har havnet i nordligere strøk (f.eks. Nord-Europa), der D-vitaminmangel (bl.a. forårsaket av relativ undersoling) synes å være en av årsakene til en høyere covid-dødsrate blant svarte.
Men som alltid med epidemier: Det er ikke lett å se entydige globale sykdomsmønstre fra land til land, både pga. mangelfull statistikkføring og ikke minst siden ulike populasjoner ofte har ulik immunitetsgrad mot de smittestoffer som til en hver tid sirkulerer. 

Det er nå å håpe at vaksinene her hjemme faktisk beskytter mot alvorligere sykdom slik det hevdes, siden de ikke synes å gi nevneverdig beskyttelse mot smitte.
Og så får vi håpe at det ikke dukker opp enda mer problematiske bivirkninger over noe tid.
Det vil nok ta en god del mer tid før vi har en noenlunde omforent forståelse av denne runden epidemi.

11

Modeller eller observasjoner / Re: Noen norske fagfolk ytrer seg om klimamodeller

« on: 10.01.2022, 11:23:22 »

Joar Dalheim:

Derfor kan man ikke stole på resultatet fra klimamodeller. Og de bør derfor heller ikke ukritisk benyttes til å basere klimapolitikken vår på.

Uforståelig at Dalheim tilsynelatende mener at vi trenger klimapolitikk og at klimamodellene kan brukes i den forbindelse, dog ikke ukritisk.

Jeg tolker Dalheim annerledes; at klimamodellene ikke kan brukes som kvalifisert politisk beslutningsunderlag.
Han sier jo på en pen måte at modellene bare gjengir input'ens (les: forskerens) initielle holdning og slik ikke kan frambringe ny kunnskap.
Det ser vi om vi tar med de to foregående setningene:

"Derfor viser klimamodellene i realiteten bare det svaret som legges inn som en antakelse av de som lager modellene.
Fremtiden som vises av klimamodellene er altså like mye input til modellene som det er resultat av modellene.
Derfor kan man ikke stole på resultatet fra klimamodeller. Og de bør derfor heller ikke ukritisk benyttes til å basere klimapolitikken vår på."

PS: Kred til Steinar som linker til en meget interessant debatt. Dalheim synes å være mer troverdig og kyndig på modeller enn dem som (mis)bruker dem til billige skremsler.

12

Andre emner enn klima / Re: Är Corona den nya klimatfrågan?

« on: 10.01.2022, 09:26:58 »

Jeg hadde en liten opptelling på grunnlag av offisielle tall. Pr. 7.januar ser sammenligningen mellom Uttar Pradesh og Norge slik ut.

En kort sammenfatning:

Uttar Pradesh - 240 millioner innbyggere - 2 coronadødsfall siden julaften - 35% fullvaksinerte


Norge - 5,49 millioner innbyggere - ca 70 coronarelaterte dødsfall siden juleaften - 75% fullvaksinerte

New Delhi Television meldte i går at smittetallene i Uttar Pradesh plystrer til himmels nå de siste dagene: 1,300% Jump In Daily Covid Cases

Så da er det nok mer interessant å se på dødstallene der om en måneds tid. Artikkelen melder også at 53 % av de voksne er fullvaksinerte, ikke 35 %.

EDIT: Uttar Pradesh har 12 Covid-dødsfall de siste 4 dagene.

Hvordan går det i Afrika?
Der var vel situasjonen at det er lav vaksinering men også lave dødstall?
Noen endring rundt det?

13

Ny forskning / Re: Tilbakestråling er reelt

« on: 07.01.2022, 16:25:51 »

Petter T,
fint å få spilt inn et nytt studium på dette området. Konklusjonene synes å støtte tidligere forskning som the usual suspects notorisk har avvist som "fornektende". Regner med det blir litt debatt rundt dette videre?
Kanskje her på forumet også?

14

Energi og miljø / Re: Hannesson: "Det grønne skiftet" blir mer og mer "det skitne skiftet"

« on: 05.01.2022, 15:32:03 »

...er også temmelig grått

...grått beskriver også bra hjernevinningene til dem som (ikke) har vurdert kost/nytte for de mineralslukende solpanelene:

15

Energi og miljø / Hannesson: "Det grønne skiftet" blir mer og mer "det skitne skiftet"

« on: 05.01.2022, 12:42:01 »

Rögnvaldur Hannesson (f. 1943) er pensjonert økonomiprofessor fra Norges Handelshøyskole.  Han er en internasjonalt anerkjent spesialist i ressursøkonomi, makroøkonomi og økonomisk politikk. Hannesson har tidligere publisert ca. 100 vitenskapelige artikler og seks bøker.

Nå har han gitt ut boka "Klimaskepsis – Illusjonen om det grønne skiftet":



Hannesson analyserer naturlig nok klimadebatten og det såkalte «grønne skiftet» fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, med fokus på spørsmål om det han kaller "vinning og tap", og han gir en rekke eksempler på "det grønne skiftets" dysfunksjonelle selvskading av samfunnsøkonomien, i tillegg til at både sol og vind medfører store miljøtekniske utfordringer.

Hannesson har i mange tidligere arbeider inntatt et realpolitisk perspektiv. Han har lenge derfor uttrykt bekymring for de samfunnsøkonomiske konsekvenser av den mest outrerte og hodeløse klimafanatismen, som typisk unnlater å ta på alvor de økonomiske, energikritiske og miljøtekniske problemene ved den "grønne" teknologien de promoterer. 

Hannesson viser til at de fattige landene får sterkt svekket sin situasjon med dyr og dysfunksjonell "grønn" teknologi, og at de (snart bare tidligere?) rike i-landene også nærmer seg "en grense for hva en kan koste på seg av råflotthet, og den grensen er kanskje ikke så langt unna".  Andre løsninger, slik som å "bo tett, gå og sykle i stedet for å kjøre bil, spise fisk og vegetarmat", synes Hannesson er så ubetydelig at han velger å ikke kommentere det. Selv om dette er hoved-credoet til makteliten blant caffe latte klimaposørene.

I Resetts anmeldelse av boken skriver de at "Miljøbevegelsen får sitt pass påskrevet, både på grunn av sin motstand mot atomkraft, som Hannesson viser er den eneste farbare veien for å øke kraftproduksjonen, og for sin motstand mot for eksempel ‘fracking’: Når USAs CO2-utslipp har stått på stedet hvil siden 70-årene, og endog falt svakt de siste årene, så er dette blant annet et resultat av skifergassrevolusjonen og ‘fracking’.

Og motsatt; når miljøbevegelsen i stedet ønsker seg mer solkraft, så later de til å ha gått glipp av at mesteparten av solcellepanelene produseres i Kina, i fabrikker som går på kullkraft.  Det samme gjelder elbiler som krever seks ganger mer mineraler enn fossilbiler, og å utvinne mineraler er langt fra noen grønn industri – heller tvert om.  Det grønne skiftet bør derfor, etter Hannessons mening, kanskje heller kalles «det skitne skiftet»."

Lenke til bokanmeldelse: https://resett.no/2022/01/05/hva-er-det-praktisk-mulig-a-gjore-mot-klimaendringer/