Denne tråden er et par år, men den er stadig like aktuell. Og på mellomtiden har vi fått enda en nyhetskategori der faktafornektelsen er nesten på høyde med klimakategorien, nemlig velferdsmigrasjonen til Europa. Jeg håper de fleste faktafornektende redaksjoner i Europa dør en rask død. Noe annet blir slutten på tilværelsen slik vi kjenner den.
Hva angår politisk integritet hos journalister, blir det feil å si at "media spiller ikke på lag med noe politisk parti".
http://journalisten.no/2016/05/journalistene-blir-rodere
Det er interessant å se at MDG går tilbake blant journalistene, selv om det fremdeles er et stort parti i media i forhold til hva det er i folket. At media er venstrevridd, er ellers velkjent, jf. den humoristiske referansen til "journalistisk venstreparti".
Jeg ser likevel ikke noen nødvendig kobling mellom politisk orientering og "faktafornektelse". Journalister er mennesker som alle andre og vil nødvendigvis ha politiske oppfatninger. Men som nevnt av meg her på forumet for en stund siden så er det jo artig med denne etableringen av "faktisk.no", altså at journalistene har bestemt seg for å drive med journalistikk. (Hva drev de med før, mon tro.) (Tror det var Elin Ørjaseter som skrev omtrent det samme i Nettavisen her forleden, men finner ikke linken.)
Klimaspørsmålet er litt spesielt når det gjelder media. I stedet for vanlig kritisk journalistikk har flere medier, f.eks. Aftenposten, holdt seg med egne kampanjejournalister. Andre har neppe ressurser verken i form av penger eller folk med adekvat bakgrunn til å drive noen særlig kritisk journalistikk. Når det gjelder klimapolitikk finnes det likevel enkelte hederlige unntak, som kritiske blikk på handelen med klimakvoter. Men det er et spørsmål hvor mye det er rimelig å kreve av massemedier, ikke minst med tanke på hvordan overgangen til Internett har tæret på ressursene. For NRK er det kanskje litt annerledes, og spørsmålet er om de ikke kunne ha informert litt bedre og mer objektivt, eller kanskje litt mer "flerkulturelt".
Klima og innvandring er ganske forskjellige spørsmål på den måten at folk flest ikke er opptatt av klima. De er derimot opptatt av innvandring. Og etter min mening tar de ikke feil, for dette er et atskillig mer akutt og viktigere spørsmål enn klima. En nylig rapport fortalte at det er over seks millioner migranter som kan ventes å forsøke å krysse Middelhavet til Europa, og enda flere vil følge hvis ikke utviklingen snus. Så selv om emeritus har rett ovenfor i at stemningen har snudd og at realitetsorienteringen er på full fart inn, betyr ikke dette at problemet er løst.
Klima og klimavitenskap er ikke veldig viktig, men klimapolitikk er i ferd med å bli det, særlig nå når alliansen mellom grønne aktivister, klimaforskere og media har satt seg fore å ramme norsk oljevirksomhet, som er noe av det viktigste grunnlaget for vår moderne velstand og velferd. Dette til tross for at selv de må innse at det ikke kommer til å gjøre noen verdens forskjell for "klimaet", verken slik eller slik.
En slik tankegang synes å være basert på en type "banal godhet" som er innoverskuende, på den måten at den søker å finne politiske svar ut fra hva som fremstår som moralsk riktige og viktige valg. Med en slik tilnærming kommer konsekvensene av politikken i andre rekke: Godhetspolitikeren fritar seg selv fra å analysere hva som blir følgene av sin egen poltikk. Den kan også skue inn i andre enn en selv, slik som når Sylvi Listhaug blir beskyldt for å være "rasist". Den påståttet rasismen - uansett om den er sann eller ikke - fremstår da som det som er relevant for vurderingen, og ikke hvorvidt politikken hun vil føre, er fornuftig eller ikke, eller om konsekvensene av den er det vi ønsker eller ikke.
Tilsvarende er det et underordnet spørsmål om Norge blir et fattigere land hvis vi faser ut olje- og gassvirksomheten, og om vi da vil ha råd til å framstå som de mest klimahellige som viser verden vei.
Og her har jeg altså sett et likhetspunkt mellom klima- og innvandringsdebatten... men så var det media.
Media ja... de "vinkler" jo stoffet sitt. Noe jeg regner med er uunngåelig, det gjør vel en blogger eller en facebook-fyk også. Både vinklingen og utvelgelsen av hva som skal være med, er resultatet av diverse valg, både bevisste og ubevisste antar jeg.
Bildet av en død liten gutt på en strand i Tyrkia gikk verden rundt for en tid tilbake. Ingen medier hadde betenkeligheter med å vise bildet av det døde barnet. Men ingen medier har vist bilder av den døde skolejenten på Drottningsgatan i Stockholm, eller restene av ungjentene fra Manchester, etter at de var oppdelt i biter i Allahs navn. Dette er selvfølgelig fæle bilder (jeg har sett dem fra Stockholm), og jeg kan forstå argumentet om at de kanskje ikke egner seg for gjengivelse i media. Men så var det dette med agendaen da. Hvilken rolle, om noen, spilte ønsket om ikke å vekke "hat mot grupper"? Ville folk i Sverige ha uttrykt mindre "kärlek" og mer raseri mot islamistene hvis bildene av den maltrakterte 11-åringen på Drottningsgatan hadde blitt vist på svensk TV? Den syriske gutten døde tross alt i en ulykke, det var ingen fanatisk morder som bevisst ønsket å drepe ham på grunn av forestillinger fra 600-tallet.
Agendaen synes å være at folk skal være passive, selv om det finnes en uttrykt og ytterst reell trussel mot oss og våre barn.
Tidligere i dag leste jeg en artikkel fra NTB der syriske flyktninger i en leir i Libanon spør om Norge ikke er et rikt land, og om det er så at vi bare har tatt imot 12000 syrere. Og jeg finner det forunderlig dersom syrere generelt, med et utdannelsesnivå som tilsvarer det i Norge for over 100 år siden, er så godt informert om norsk politikk på området. Det er jo mulig, men på den andre siden, kan det være slik at det er NTB som rusler rundt nede i Libanon og tegner og forteller om Norge, og at de i tillegg til det å bare rapportere om tingenes tilstand, også skaper sin egen agenda, med det for øyet å legge press på den norske regjeringens politikk? Jeg bare spør...
... agendasettende journalistikk er også å velge ut hva man forteller om til enhver tid. Bilbranner og andre branner i Sverige er det hver natt, og at biblioteker nekter å låne ut politisk ukorrekte bøker, eller må stenge på grunn av trakassering av lånerne, er så normalt at det ikke er så interessant. Isflak i Antarktis, derimot... nei nå må jeg slutte, tankene blir litt for udisiplinerte. Eller kanskje det er noe i glasset.
Vis innlegg
