5
« på: 20.06.2018, 00:00:06 »
Steining? Man kan nesten bli islamofob*) av mindre.
*) Islamophobia: A word invented by fascists, used by cowards to manipulate morons - Christopher Hitchens
Mot dette kan det hevdes at mange muslimer ikke vil støtte en slik praksis, men vi husker at en lærd muslim som Tarik Ramadan hadde store problemer med å ta avstand fra det på belgisk TV for noen år siden.
Steining er likevel bare ett av de grimme utslagene av denne æreskulturen. Akkurat hva denne æren skal bestå i, er vanskelig for en utenforstående å fatte - og dette bringer tankene inn på en debatt mellom Torbjørn Jagland og Terje Tvedt i Dagbladet for noen år siden, der Jagland åpenbart tror at alle mennesker, uansett bakgrunn, vil bli slik som oss og omfavne våre verdier bare de får sjansen til det. Jagland er nok er en eksponent for denne universalismen, altså den ideologien som har preget norsk bistands- og innvandringspolitikk de siste 40-50 årene, og som har ført frem til den situasjonen vi har i dag. Problemet er at det finnes mennesker og kulturer som nettopp ikke omfavner disse verdiene, men anser sine egne verdier som overordnet. For islam sin del er disse verdiene nedfelt i sharia.
Erna Solberg sa visstnok for noen år siden at vi burde få mer sharia. Et slikt utsagn burde være nok til å overbevise de fleste om at problemet ikke er islamofobi, men derimot langt fremskreden islamofili blant våre ledere.
Ta for eksempel en sak fra Tyskland her forleden, der en irakisk asylsøker voldtok og myrdet en 14 år gammel jente. (Deretter ble han flyktning - han flyktet til Irak.) Det har kommet fram at drapsofferet var jødisk, og da skal drapsmannen ifølge mine kilder (f.eks. Gad Saad) etter sharia ha mildere straff enn dersom drapsofferet hadde vært en muslimsk jente. (Jeg vet ikke om f.eks. en kristen eller en av en annen tro er mer verd enn en jøde, eller om det går for det samme.) Er dette et rettsprinsipp som kan integreres inn i vårt eget?
Så dersom man nå skal ha en dialog, slik landets kristne ledere vil, hva er det egentlig man skal ha dialog om? Skal det forhandles om vestlige/norske rettsprinsipper og verdier? Hva er formålet i så fall? Mer religion, uansett hvilken? Norske biskoper støtter bønnerop fra moskeer i Sverige, og dermed i vårt eget land. Altså at kreti og pleti skal bli påtvunget andres 1400 år gamle overtro uten å kunne slå det av. Om ikke det blir over mitt lik, blir det i hvert fall over mitt stereoanlegg.
Rotete tanker, og hulter til bulter... debatten om innvandring og integrering er i ferd med å bane seg vei i mye større grad enn før i samfunnet, ikke bare i Norge. Mye takket være Internett. Det er økende misnøye blant folk i mange land etter masseinnvandring og de mange islamistiske terrorangrepene.
Masseinnvandring er ordet - en eller annen mente forleden at vi godt kunne ha integrert en håndfull kannibaler fra et eller annet sted, hvis de fremdeles finnes, men ikke 50.000. Med tanke på det såkalte sigøynerprosjektet for en del år siden, der det var snakk om et par familier og ikke 50.000, kan man jo likevel lure. Resultatet etter en milliard eller to var visst at 1 person hadde fått seg jobb og bolig.
Så må det selvfølgelig nevnes at mange innvandrere, både enkeltpersoner og grupper, er svært godt integrerte og ikke noe problem i det hele tatt, snarere tvert imot, noen kan fullt ut representere den berikelsen som det humanitærpolitiske komplekset sier de er. Det finnes innvandrere og det finnes innvandrere... men noen kulturer er dårligere rustet til å både danne og fungere i et moderne samfunn som vårt. Det er populært blant de "politisk korrekte" å gi Israel skylden for konfliktene og situasjonen for palestinerne, men det er nå en gang slik at det finnes bare ett land i regionen som synes både å fungere demokratisk og tolerant (hadde jeg vært homo på Gazastripen, hadde jeg flyktet til Israel), og til å fungere slik at det kan skapes velstand. Man kan stilles seg spørsmålet om ikke det hadde vært slik at hvis det ikke hadde vært for oljen, hadde alle de andre landene i nabolaget sett ut slik som Jemen. Og i et land som Libanon - som var et kristent land for 100 år siden - fungerer de kristne som "limet" som holder landet sammen.
Ikke at jeg skriver dette for å forsvare kristendommen, som jo springer ut av den samme gudsforlatte (unnskyld uttrykket) steinrøysa i den samme regionen, i likhet med jødedommen og islam. Stamfaren Abraham måtte vise at han var beredt til å drepe sin eneste sønn for å bevise sin lojalitet - det sier noe om hva slags samfunn det hele springer ut av. Ut fra historien om Abraham er det ikke vanskelig å se for seg gud som en skjeggete, halvsenil gammel patriark som utlover dusør til verdens leiemordere for å myrde forfattere og forleggere i fjerne land - les: Ayatollah Khomeini.
Men det var en digresjon - både kristendommen og andre religioner kan fritt kritiseres, med ett unntak, som alle vet. Det finnes en åpenbar grunn til det, og denne aritmetikken er enklere enn atmosfærefysikk: "masse", som i masseinnvandring. Hvis det ikke er masseinvasjon. Resultatet blir da innvandring til egne enklaver, og ikke til "Norge" eller f.eks. "England" i egentlig forstand. Dette har ingen påstått at de ønsker, men det er det nødvendige og empiriske resultatet!
Det politiske svaret på alt dette burde være åpenbart, men det sitter merkelig nok nesten ufattelig langt inne. Vi europeere har - i likhet med alle andre folk i verden, krav på et sted, et land vi kan kalle "hjemme". Når deler av landet blir til forveksling lik Bagdad eller en gate i en fjellby i Pakistan, hvor er hjemme da? Som en franskmann sa da en jødisk kvinne erklærte at hun ville flytte til Israel, siden hun ikke lenger følte seg trygg i Frankrike: "Jeg har ikke noe Israel".
Til slutt, har dette noe med klima å gjøre? Koblingen kan virke søkt, men det pussige er at hvis jeg vet hvilken mening person x har om klima, er sjansen stor for at jeg kan forutsi hvilken mening vedkommende har om Israel, om innvandring / åpne grenser osv. I bunnen av alt sammen synes å ligge et særegent vestlig - ja vestlig, jeg har ikke hørt om det fra noe annet sted i verden - skyldkompleks, der det rådende paradigmet er en slags masochistisk holdning til egen kultur og verdi, koblet til en slags forestilling om at sadister ikke finnes. Mange tar det rett og slett for gitt, for selvinnlysende. Eller ideologisk, altså. Men har vi ikke lov til å måle andre kulturer mot vår egen, uten å late som vi synes visse andre er dårligere? Bevares, hvis vi finner noe som vi synes er bra, så kan vi jo bare gjøre det til vårt eget.
Hvilket assosieres videre til det tåpelige begrepet "cultural appropriation"... Det nyeste på "venstresiden" er identitetspolitikk, der ingen objektive sannheter spiller noen rolle og at alt handler om maktfordeling mellom grupper: hvite og svarte, kvinner og menn osv. Hvite gamle menn er selvfølgelig siste sort. "Antirasister" definerer deg nå på grunnlag av hudfarge! Man får vel si som Brendan O'Neill: Jeg har ikke forlatt venstresiden, men venstresiden har forlatt meg.
Tenkende mennesker trenger sårt til en nyorientering, og jeg er søkende.
Men nok for i dag.
Vis innlegg
