Emeritus påstår på karakteristisk vis at jeg forsøker å "fordumme" debatten:
Ikke forsøk å fordumme denne debatten. For det første er der flere enn den hypotetisk/deduktive metode som kan benyttes og ulike metoder passer bedre på noen vitenskaper enn andre, men det er ikke tema nå.
Ikke forsøker jeg å "fordumme" noen debatt, og ut fra emeritus' nå intense lesning av Wikipedia kan jeg være trygt forvisset om at jeg i stedet har "forkloket" den.
Jeg påsto forresten ikke at det ikke fantes andre metoder ("helst"), heller ikke sa jeg noe om andre vitenskaper enn den naturvitenskapelige. Emeritus gjentar i praksis bare det samme som jeg skrev selv.
Så følger det smått avsindige
Du synes å antyde at den vitenskapelige metode er et redskap som benyttes kun frem til observasjonene er gjort og hypotesen er ferdig utviklet, og at det i prinsippet ikke en gang er nødvendig å skrive ned hva som er gjort.
"...
synes å antyde" - Jeg får et
"So you're saying moment"!
Etter fritt å ha diktet opp hva jeg mener, kan det selvfølgelig enkelt sables ned, og opp
popper...Popper med dype filosofiske betraktninger. Ikke delen om vitenskapsteori så klart, men det om bevissthetsteori. Man får vel ta det man kan finne.
Men jeg har ikke argumentert verken mot Per eller Pål eller Popper, jeg har bare påpekt at emeritus, slik han beskrev den vitenskapelige metode, egentlig beskrev en Konsensus som vokser frem gjennom den vitenskapelige kanon som produseres gjennom institusjonene, noe jeg mener er en utilstrekkelig beskrivelse, ettersom vitenskapen som metode (og filosofi for den del) er noe mer enn de veggene som omgir den. Bare spør Robin Warren og Barry Marshall, som påviste at magesår skyldes en bakterieinfeksjon - og fikk hele etablissementet mot seg. Vitenskapen avgjøres ikke ved håndsopprekning, og en distinksjon mellom institusjon og metode kan til tider være en nyttig påminnelse.
Jeg har, for å presisere, heller ikke påstått at dette i seg selv uønsket eller at det er noe alvorlig galt med det, selv om den moderne versjonen med masseprodusert institusjonell vitenskap har problemer med slikt som replikerbarhet, som påpekt av blant andre redaktøren av Lancet for en tid tilbake. Slikt som dette, sammen med McIntyres avsløringer av at den såkalte fagfellevurderingen langt fra er det samme som en grundig etterprøving og kontroll, vil nødvendigvis bidra til å devaluere vitenskapen en smule, løfte den litt ned fra pidestallen påtrykt Vitenskapen med stor V, så og si. Det kan godt være at det bare er sunt.
Utgangspunktet for denne tråden var forresten at jeg via Ross McKitrick siterte institusjonell vitenskap på at det ikke er gjort noen funn som indikerer eksistensen av noen "klimakrise". Deretter kom jeg i skade for å nevne at Bern-modellen utfordres av blant andre Ed Berry, der bare navnet har samme virkning på emeritus som en rød klut på en stut. Men Ed Berrys artikkel er antatt til publisering, og Hermann Hardes artikkel er publisert, så de befinner seg altså trygt innenfor den vitenskapelige metode slik emeritus beskriver den.
Hermann Harde ble imidlertid nektet tilsvar til sine kritikere i tidsskriftet. Dette er slik jeg forstår det et brudd på det som har vært skikk og bruk og god praksis i vitenskapelige kretser, og støtter opp om min arbeidshypotese om at "klimaforskere er ikke som andre forskere".
Og dermed setter jeg strek for akkurat denne minidebatten.
Show Posts