Jeg har originalutgaven "Norsk vær i 100 år" i papirutgave.
Her er "nettutgaven":
http://www.nb.no/nbsok/nb/a836bfe7b370f6368c72de0918b91379#115
Quote from: Boris den nye on 23.01.2016, 08:42:42
Jeg har originalutgaven "Norsk vær i 100 år" i papirutgave.
Her er "nettutgaven":
http://www.nb.no/nbsok/nb/a836bfe7b370f6368c72de0918b91379#115
Boris,
flott at du legger ut denne!
Dette var et hyggelig gjensyn med en bok som det er lenge siden jeg har sett noen diskutere.
PS: Kjenner du noen planer om å lage en ny utgave som er oppdatert helt til de siste årene?
Quote from: Telehiv on 23.01.2016, 09:07:16
Quote from: Boris den nye on 23.01.2016, 08:42:42
Jeg har originalutgaven "Norsk vær i 100 år" i papirutgave.
Her er "nettutgaven":
http://www.nb.no/nbsok/nb/a836bfe7b370f6368c72de0918b91379#115
Boris,
flott at du legger ut denne!
Dette var et hyggelig gjensyn med en bok som det er lenge siden jeg har sett noen diskutere.
PS: Kjenner du noen planer om å lage en ny utgave som er oppdatert helt til de siste årene?
Takk for det Tele!
Nei, jeg kjenner ikke til noen planer om nyutgivelse.
Alt skal vel være på nett nå for tiden.
Der er et lite spørsmål som lurer i bakhodet mitt rundt statistikkene gjengitt i denne boka:
Denne boka utkom i 1994, dvs. før de omfattende etterjusteringene av historiske temperaturdata (m/ulike grunngivinger) hadde skutt skikkelig fart i klimaindustrien:
Er det noen som har sjekket om dagens klimaforskere har justert mye på disse "gamle" dataene?
Jeg har ikke tatt noen skikkelig sjekk på det, men jeg synes f.eks. å se både en tydeligere varmeperiode i mellomkrigstiden i denne "gamle" boka og kaldere 1950-60-tall enn hva som presenteres av historisk statistikk nå?
Hadde vært meget interessant om noen har tid å undersøke dette.
Her er "dagens versjon" av historiske data m/tabeller:
http://www.yr.no/sted/Norge/klima.html
(http://www.yr.no/sted/Norge/klima.html)
Man kan merke seg at 2014 var varmere enn 2015 (3.3 vs 2.9) og at 1934 ikke var så langt unna 2015 (2.7 vs 2.9).
Her er en sammenstilling mellom årstemperaturer i Norge og AMO i perioden 1890 til dd. Som vi ser er var AMO varm i fra ca. 1925 til ca. 1950, sammenfallende med varmeperioden i Norge der vi har to enkeltår med temperaturer over 2,5 C. Noe vi ikke fikk på ny, før på slutten av åttiallet, og da var AMO i kald fase. Etter den tid har tid har vi hatt syv enkeltår med med 2,5 C eller mer over snittet. Og skal AMO følge samme kurve i denne runden - noe mange mener den ikke vil gjøre - så er vi enda et stykke fra toppen.
(http://www.yr.no/sted/Norge/klima.%C3%83%C2%A5r.png)
(http://climexp.knmi.nl/tsiamo_ersst_tsyr0.png)
Man bør ikke gå samme fellen som IPCC der man har en naiv tilnærming med at en enkeltfaktor overstyrerer alle andre faktorer i klimaet.
Alt i fra UV stråling fra solen, månesykluser og variasjoner av havstrømmer til modulasjon av kosmisk stråling spiller også inn.
Jeg har ikke konkludert med noe som helst, og har lest fint lite IPCC stoff. Men jeg nekter å tro, selv uten å ha lest noe av det, at IPCC mener at det bare er en enkeltfaktor overstyrer alle andre faktorer i klimaet. Tvert i mot, i den ringe utstrekning jeg har lest klimavitenskapelige artikler, og kommentarer til klimaforskning, så er svært mye av forskningen rettet mot å forstå hvilke ulike faktorer som bestemmer klima. Det var eksempelvis dette forums ubestridte helt, Michael Mann, som introduserte AMO som fagterm, etter at Schlesinger and Ramankutty hadde påvist fenomenet i 1994.
Hele eksistensen til IPCC hviler på påstanden om at mer enn 50% av oppvarmingen etter 1950 skyldes CO2.
Jeg vet nå ikke om det er tilfellet, om det er 30% eller 70%, så er dette noe vi uansett bør finne ut av. Jeg oppfatter ikke IPCC som et ondsinnet foretak som skal tilrettelegge for en ny verdensorden. Jeg har omtrent ingen bakgrunnskunnskap om hvorfor IPCC ble etablert, var det forskere som tok initiativet, var det politikere eller var det noen andre. Men ble IPCC etablert med noe annet motiv enn å finne ut om vi hadde et mulig klimaproblem i fremtiden?
AR5 sier klart og tydelig:
QuoteIt is extremely likely that more than half of the observed increase in global average surface temperature from 1951 to 2010 was caused by the anthropogenic increase in greenhouse gas concentrations and other anthropogenic forcings together. The best estimate of the human-induced contribution to warming is similar to the observed warming over this period. {10.3}
Uttrykket "extremely likely" er forklart slik:
Quoteextremely likely: 95â??100%
Kilde:
http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_SPM_FINAL.pdf (http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_SPM_FINAL.pdf)
Administrator; jeg tror ikke vi er uenige i noe som helst. Jeg kjenner utrykket "extremely likely: 95â??100%," som sannsynlighetsangivelse fra IPCC, men hadde det ikke klart for meg om dette knyttet seg til 50 %, eller en annen verdi. Mitt poeng er at om det er 30 % eller 70 %, sÃ¥ mÃ¥ det avklares. Og derfor er historiske data alfa og omega for Ã¥ fastslÃ¥ betydningen av AGW. Og jeg tror at IPCC's eksistens ikke er avhengig av om 30% eller 70% av de siste tiÃ¥rs oppvarming skyldes naturlige prosesser eller A'en i AGW.
Men igjen, dette finner vi ut av, og jeg har ingen andre motiver i denne debatten enn å finne det ut. Debatten har nå pågått i et par tiår, riktignok ble jeg advart av kjemilærer Oterhals allerede på 70 - tallet om at dette var i ferd med å skje. Men svært få, inkludert meg selv, tok det særlig alvorlig da. Klimadebatten har hatt en voldsom oppblomstring, og særlig etter The Hiatus har den blitt ekstremt politisert. Jeg er 97 % sikker på at det meste er klarlagt innen 2025, der vil fortsatt være en livlig debatt, men ikke med de frontlinjer vi ser i dag.
Quote from: Emeritus on 23.01.2016, 17:30:36
Jeg har ikke konkludert med noe som helst, og har lest fint lite IPCC stoff. Men jeg nekter å tro, selv uten å ha lest noe av det, at IPCC mener at det bare er en enkeltfaktor overstyrer alle andre faktorer i klimaet. Tvert i mot, i den ringe utstrekning jeg har lest klimavitenskapelige artikler, og kommentarer til klimaforskning, så er svært mye av forskningen rettet mot å forstå hvilke ulike faktorer som bestemmer klima. Det var eksempelvis dette forums ubestridte helt, Michael Mann, som introduserte AMO som fagterm, etter at Schlesinger and Ramankutty hadde påvist fenomenet i 1994.
Det fascinerer meg hvor lite du vet om IPCC. Ondsinnet eller ikke? Dette er irrelevant. Det er vel omtrent bare narkotikatrafikk og menneskesmugling (inkludert flyktninger) som er mer lukrative geskjefter på denne kloden for tiden. Og at systemet er gjennomkorrupt og uten kontroll behøver man ikke naturvitenskapelig bakgrunn for å forstå. Ett enkelt eksempel illustrerer dette: Du nevnte Michael Mann, som i 1998 leverte arbeidet med hockeykøllegrafen og påstanden om at det aldri hadde vært varmere på 1000 år. Dette var to etter at han tok sin doktorgrad (1996). I 2001 var den samme Michael Mann sjefforfatter i det kapitlet som tok stilling til om MBH 1998 (altså hans eget arbeid) skulle tas med i IPCCs klimarapport eller ikke. Er ikke dette å være aktor og dommer i samme person, herr Advokat? Da jeg tok opp dette med klimaforsker Hans Olav Hygen i en nettdebatt for noen år siden, fikk jeg til svar (etter først å måtte forklare for ham hvem Michael Mann er!) at det var vel antagelig fordi han (altså Michael Mann) var den som kunne mest om dette temaet.
QuoteDet er vel omtrent bare narkotikatrafikk og menneskesmugling (inkludert flyktninger) som er mer lukrative geskjefter på denne kloden for tiden. Og at systemet er gjennomkorrupt og uten kontroll behøver man ikke naturvitenskapelig bakgrunn for å forstå.
Ja og hvis ikke det er sant så skal jeg spise hatten min.
QuoteEr ikke dette å være aktor og dommer i samme person, herr Advokat?
Hvis du er av den oppfatning at alle forskere skriver artikler som er fulle av løgn og bedrag, så er det sikkert en god løsning å la sannhetsgehalten i vitenskaplige artikler bli godkjent (med mer enn seks stemmer) av 10 legmenn med bakgrunn som førskolelærer, agronom, førstekonsulent og matros på Fjord1. Men du kan umulig kjenne til forskningsmiljøet ut over de vitenskapsfiendtlige holdninger som spres i en del blogger i klimadebatten. Ni av ti høykompetente forskere behøver ikke å bli forskere, de kan finne seg langt bedre betalte jobber hvis det var pengene som stod i fokus. Vet du hva en forsker med doktorgrad og fem års erfaring tjener? En kranfører i Nordsjøen slår han med et par hundre tusen, og han arbeider i to uker og har fire uker fri. Slutt å rakk ned på den yrkesgruppen som har bragt menneskeheten dit vi er i dag. Vær gjerne kritisk, men denne Stuttumholdningen til vitenskapen generelt, er bare tåpelig.
QuoteDa jeg tok opp dette med klimaforsker Hans Olav Hygen i en nettdebatt for noen år siden, fikk jeg til svar (etter først å måtte forklare for ham hvem Michael Mann er!) at det var vel antagelig fordi han (altså Michael Mann) var den som kunne mest om dette temaet.
Og Translator, siden vi først er inne på det. Når jeg eller hvem som helst andre her på forumet trenger en fagmann. Enten det er en medisinsk sakkyndig, en marinbiolog som vet noe om Rhodomanas Salina eller gulvlegger som kan støpe et gulv med en presisjon på pluss/minus 5 mm, så prøver vi alle å finne den beste. Og hvis Michael Mann var den som ble oppfattet som å være den beste, så må man jo være komplett idiot for ikke å spørre han. I den virkelige verden legger en vanligvis til grunn at fagfolk - i alle kategorier - som har prestert noe, som har et bra rennomè, og ellers fremstår som kompetente, vet hva de holder på med. En kan selvsagt ta feil, men aktor og dommer sammenligningen gjelder altså når noen er beskyldt for en kriminell handling, der noen andre skal avgjøre om vedkommende er skyldig. Man setter ikke ned et panel av elektrikere, portører, kassadamer på Rema 1000 og en hundepasser fra Fusa, for å vurdere kvalifikasjonen til en gulvstøper. Og i enda sterkere grad vil dette prege vitenskapen, der spisskompetansen er forbeholdt noen få, og slik vil det alltid forbli. At en til tider bommer er en sak, men ditt forslag om å innføre en uavhengig instans for om en vitenskapsmann kan uttale seg om noe eller ikke, til tross for at han i utgangspunktet fremstår som høykompetent, er bare totalt virkelighetsfjernt.
Jeg har i denne debatten også sett at noen mener det er feil at NOOA både skal samle inn dataene, og presentere de. Også her blir aktor og jury problematikken bragt inn. NOOA er bukken som skal passe på havresekken. Jeg ser at juridisk metode er i ferd med å trenge inn i klimadebatten, men at de som bringer den inn, ikke forstår noe som helst av juridisk metode, og enda mindre av den vitenskapelige. Mitt mottrekk ar at vi deler NMI i tre deler, ett organ som skal lese av temperaturene, ett organ som skal presentere temperaturene og et tredje organ som skal se til at de to første gjør dette på en riktig måte. Dette siste organet skal selvsagt ha sine uavhengige målinger slik at det første organets målinger blir kvalitetssikret. Vi bør muligens ha et fjerde organ, NMI's svar på Riksrevisjonen, som passer på at både organ en, to og tre gjør slik de skal.
Ditt svar her er ganske avslørende. Hvis du hadde tatt min kritikk seriøst hadde du ikke kommet med en masse svadaprat og raljeringer ved å prøve å legge ord i munnen på meg som jeg ikke har sagt. Javisst, Michael Mann kunne være en seriøs forsker som hadde mer kunnskap om statistikk og temperaturmålinger enn alle andre, men han kunne også være en lurendreier. Poenget er at dette var det ingen som visste siden ingen kunne kikke ham i kortene. Og jeg mener selvsagt ikke at en jury av vanlige folk skulle bedømme hans arbeid. Men at det ikke skulle finnes personer, uavhengig av Mann, med tilstrekkelige kvalifikasjoner til å forstå hva han egentlig holdt på med, nekter jeg å tro.
Der har du også hovedproblemet med IPCC. Det er et organ hvor vitenskapsmenn- og kvinner skal ta stilling til hvorvidt diverse arbeider fra ulike forskere er liv laga. Når da de samme forskerne sitter og bedømmer sine egne arbeider uten at bidrag fra uavhengige forskere er med (de som er kritiske blir i beste fall lest, men deretter ignorert), er man kommet ganske langt fra det som er naturvitenskapelig metode. I tillegg vet vi at det er de politiske føringene som bestemmer hvilke budskap i de vitenskapelige arbeidene som når fram til politikere, journalister og publikum (sammenfattet i det såkalte Summary for Policymakers, nesten ingen leser de vitenskapelige rapportene som publiseres en god stund senere). Dette viser at iPCC er langt mer politikk enn det er vitenskap. Og de aller fleste politikere har ikke stort mer greie på naturlovene enn elektrikere, portører, kassadamer på Rema 1000 og en hundepasser fra Fusa, som du skriver. Ser du fortsatt ikke problemet?
Nei, jeg ser ikke problemet i det hele tatt når du begynner å snakke om dommer og aktor i valg av bidragsytere til vitenskapelige arbeider, i det hele å tenke dommer og aktor i denne sammenheng er meningsløst og fortjener raljering.
Forskningsresultater kvalitetssikres gjennom fagfellevurderinger og utgivelse, og hvis et paper er publisert så er det en del av det vitenskapelige grunnlag. Om dette er godt eller dårlig er en helt annen diskusjon. Etter det lille jeg har lest om den vitenskapelige prosessen i IPCC, så er der sterke og store meningsforskjeller også innen dette miljøet. Det er vel en grunn til at klimafølsomheten ble gitt med en margin (så vidt jeg husker) på pluss/minus en grad C.
Mener du at disse "uavhengige" - hvem nå det skulle være - skal inn å kvalitetssikre IPCC's arbeider etter at de har avgitt sin rapport. Og hvem skal peke ut de "uavhengige?" - den opposisjonelle siden av klimadebatten, kan jeg by på Jim Inhofe og Lamar Smith? Er de akseptable? La vi få en revisjon av Darwin i samme slengen. Og hvem skal bestemme hva som er "riktig," hvis de "uavhengige" er uenig med IPCC panelet, Ban Ki Moon?
Det er ikke slik det virker, IPCC er et slags minste felles multiplum og er verken riktig eller galt, og enhver kan være uenig i konklusjonen, det har ingen rettskraftsvirkninger i den forstand at det bestemmer noe som helst, dette i motsetning til der vi snakker om en dommer og en aktor, en kan sjelden velge om en vil følge en dom eller ikke.
Forskere er pr. definisjon uavhengige, kritiske og ubestikkelige, dette er mitt utgangspunkt. Dette gjelder selv om vi alle vet at det finnes i bøtter og spann av korrupte sjarlataner som skriver hva som helst for en femmer, og som har alle papirene, titlene og utmerkelsene. Men du starter med det motsatte utgangspunkt, at forskere generelt er så korrupte at det må etableres et kontrollorgan for å kvalitetssikre hva de driver på med, og dette i tillegg til den generelle vitenskapelige kvalitetssikringsprosessen, det er der du bommer fundamentalt.
PS; Translator, jeg har visst lest mer om IPCC enn jeg innrømmer. Er det ikke slik at enhver forsker kan melde seg på og bli med i den vitenskapelige debatten og endog få sine synspunkter fremmet. Hvis en forsker mener at IPCC i tidligere rapporter har undervurdert noe, har tatt feil eller vedkommende har andre innfallsvinkler, er der ikke en metode eller adgang til å bli tatt med? Jeg bare spør her, men mener å ha lest at der er en mekanisme for nettopp dette.
Translator problematiserer prosessen som tillater Mann å være hovedforfatter for kapitlet i Klimapanelets rapport TAR (2001) der nettopp Manns hockeykølle inntok en fremtredende plass, med det formål å underbygge påstanden om at vår tids temperaturer var "unprecedented" og 90-tallet det varmeste tiåret på 1000 år. Som ettertiden har vist holdt ikke denne vitenskapen vann.
Det er andre eksempler, for eksempel i et kapittel fra AR4 (2007) der en artikkel av Pielke Jr. om ekstremvær (en review-artikkel om status i den vitenskapelige litteraturen) ikke var nevnt i det hele tatt, men der Kevin Trenberth ble referert over 60 ganger (jeg talte dem selv). Hovedforfatter var Kevin Trenberth... hvis uttalelser igjen hadde vært hovedårsaken til at orkanforsker Chris Landesa trakk seg fra Klimapanelet i 2005 i protest mot uvitenskapelig alarmisme.
Utvelgelsen av forfattere skjer etter forslag fra de forskjellige landene og prosessen er etter det jeg har forstått, udokumentert. Dvs. ingen vet hvorfor noen blir valgt og andre ikke.
Review-prosessen er snudd opp-ned i forhold til det normale, dvs. at fagfellene kan komme med kommentarer, kritikk, forslag osv., men forfatterne kan velge å svare på dem, ikke svare på dem, ta dem til følge eller ikke, eller peke nese til dem.
I kjølvannet av Climategate ble Klimapanelets prosesser og rapporter gjennomgått av et internasjonalt akademisk råd, IAC. De kom med en rekke anbefalinger. Status for disse anbefalingene ser det ikke ut til at noen har vært interessert i.