FNs klimapanel utgir hovedrapporter hvert femte til syvende år, samt spesialrapporter med ulike mellomrom.
Slik så klimahistorien ut i Klimapanelets første rapport i 1990, før man skjønte at tidligere varmeperioder på lavere CO2-nivåer ville ødelegge hele CO2-narrativet.
(http://www.realclimate.org/images/ipcc_1990_panel3.jpg)
Fra 1996 fikk man som kjent en enda sterkere vekt på CO2-narrativet, som kulminerte i Michael Manns famøse "hockeykølle" i 1998, men som var så cherrypicket til formålet at IPCC til slutt måtte ta den ut av sine presentasjoner. Men riggingen av lignende historiske grafer har bare fortsatt med stadig nye villige aktører for å unngå en altfor synlig falsifisering av CO2-hypotesen. Og i samme prosess: En stadig mer bastant fornekting av solens sykliske mønstre og betydning.
Resten er "klimamaktpolitisk" historie og ikke vitenskapshistorie, og det en sørgelig en:
Etter 1990 har man bare pumpet opp CO2-narrativet og tilsvarende jukstert bort solens betydning, mens man parallelt har måttet "revidere" de CO2-drevne modellene som systematisk feiler mot faktiske observasjoner - men tross all jukstering: Spriket mellom modeller og faktiske observasjoner står fremdeles og skriker mot himmelen mot dem som vil se med nøkterne øyne:
(https://i0.wp.com/www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2021/06/Oppvarming_CMIP6.jpg?resize=787%2C453&is-pending-load=1#038;ssl=1)
Observasjoner i blått, CMIP6-modeller i rosa søyler. Sitat John Christy, UAH:
"CMIP6-modellene er grunnlaget for AR6-rapporten, og for klima- og energipolitikk de neste 10 årene. Beklageligvis, som figuren over viser, så virker det ikke som om de blir bedre. Observasjoner i blått til venstre. CMIP6-modellene (i rosa) varmer opp raskere enn vår virkelige verden. De har faktisk en høyere klimafølsomhet enn CMIP5-modellene. De blir faktisk dårligere og dette er et stort problem."
Både Roy Spencer og John Christy har levert talende illustrasjoner av denne sprik-problematikken, her et mye brukt eksempel:
(https://curryja.files.wordpress.com/2015/12/christy_dec8.jpg)
Her er IPCCs rapportutvikling fra 1990:
FAR: Den første rapporten fra klimapanelet, IPCC First Assessment Report (FAR), ble lansert i 1990.
SAR: Andre hovedrapport, IPCC Second Assessment Report: Climate Change (SAR), kom i 1995 og utgjorde en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Kyotoprotokollen fra 1997.
TAR: Tredje hovedrapport, IPCC Third Assessment Report: Climate Change (TAR), kom i 2001.
AR4: Fjerde hovedrapport, IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change (AR4), ble publisert i 2007.
AR5: Den femte rapporten, IPCC Fifth Assessment Report: Climate Change 2013 (AR5), ble lagt fram i 2013/2014. Den består av fire delrapporter, det vil si en rapport fra hver av de tre arbeidsgruppene og et sammendrag, også kalt en syntese.
Synthesis Report: Synteserapporten (Synthesis Report), trakk ut hovedelementer fra de tre arbeidsgruppenes rapporter. Dette sammendraget er beregnet på politikere og beslutningstakere og ble presentert i Norge i november 2014.
Spesialrapporten om 1,5-grader: Denne ble lagt fram i oktober 2018 som konsekvens av Parisavtalen. Her får vi servert hovednarrativet:
- En oppvarming på 2 grader gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser sammenlignet med en oppvarming på 1,5 grader.
- For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må globale utslipp kuttes med om lag 45 prosent fra 2010 til 2030, og nettoutslippene må være null innen 2050
Så langt det offisielle bildet.
Problemet er at forskernes funn i rapportenes vitenskapelige del ikke stemmer med den politisk riggede historien og troserklæringen rundt CO2-hypotesen som man drar i Synthesis rapporten. Kort sagt:
- Bak kulissene har forskernes tekniske bidrag til hovedrapportene i økende grad siden 1996, etter som observasjonene og modellene ikke matcher, blitt stadig mer misbrukt i den famøse og politisk dikterte Synthesis rapporten, der en engere krets av politikere og byråkrater har omformulert forskernes data til å passe bedre med CO2-narrativet.
En rekke lekkasjer om hva man planlegger å presentere i den kommende AR6 (og skrekkmenasjeriet man antar vil få utspille seg i den tilhørende nye Synthesis Report) gir urovekkende bekymring for at man vil forlate den virkelige verden i enda større grad enn før. For det som måtte være igjen av nøytrale og redelige klimaforskere er det bare å stålsette seg og skjerpe pennen skal disse skjenslene kunne bremses så ikke politikerne og andre beslutningstakere ender opp i enda større selvskadingsprosesser enn hva vi allerede har fått.
Klimarealistene har nå en artikkel som beskriver litt av dette skuespillet, og hva vi kan forvente av ytterligere modellforvrengninger for å holde CO2-narrativet i gang:
https://www.klimarealistene.com/2021/06/08/klimamodellene-blir-enda-varmere/
Ja, for du hadde vel ikke trodd noe annet, Telehiv :o
Vitenskapen - den ekte vitenskapen, altså ikke korrupte, selverklærte "eksperters" synsinger, men selve datamaterialet, observasjonene - har jo lenge vist at det slett ikke finnes noen spor i det virkelige klimasystemet etter en såkalt "forsterkning av drivhuseffekten", som er hva CO2-hypotesen hevder, og som så klart er oss pustende vesener sin skyld (måtte vi brenne i Helvete!). Men alle slike faktisk relevante data (altså ikke bare skrik og rop om hvor varmt vi har det) er jo blitt feid under det berømmelige teppet helt fra starten av. Det vil si, i IPCC sin aller første rapport framstod de faktisk lite grann ærligere enn de senere skulle bli. Jeg har skrevet om dette, samt om det endelige beviset på at hele CO2-oppvarmingshypen kun er en eneste feit politisk drevet bløff, på bloggen min:
Testing - and refuting - the central prediction of the 'AGW hypothesis' (https://okulaer.com/2021/03/27/testing-and-refuting-the-central-prediction-of-the-agw-hypothesis/)
Ha ellers en strålende sommer :D 8)
Takk for den Okular, og god sommer til deg også!
PS: Fint at du la ut link til bloggen din, der er det mye stoff å grave i.
Quote from: Telehiv on 09.06.2021, 10:58:15
Her er IPCCs rapportutvikling fra 1990:
FAR: Den første rapporten fra klimapanelet, IPCC First Assessment Report (FAR), ble lansert i 1990.
SAR: Andre hovedrapport, IPCC Second Assessment Report: Climate Change (SAR), kom i 1995 og utgjorde en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Kyotoprotokollen fra 1997.
TAR: Tredje hovedrapport, IPCC Third Assessment Report: Climate Change (TAR), kom i 2001.
AR4: Fjerde hovedrapport, IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change (AR4), ble publisert i 2007.
AR5: Den femte rapporten, IPCC Fifth Assessment Report: Climate Change 2013 (AR5), ble lagt fram i 2013/2014. Den består av fire delrapporter, det vil si en rapport fra hver av de tre arbeidsgruppene og et sammendrag, også kalt en syntese.
Synthesis Report: Synteserapporten (Synthesis Report), trakk ut hovedelementer fra de tre arbeidsgruppenes rapporter. Dette sammendraget er beregnet på politikere og beslutningstakere og ble presentert i Norge i november 2014.
Spesialrapporten om 1,5-grader: Denne ble lagt fram i oktober 2018 som konsekvens av Parisavtalen. Her får vi servert hovednarrativet:
- En oppvarming på 2 grader gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser sammenlignet med en oppvarming på 1,5 grader.
- For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må globale utslipp kuttes med om lag 45 prosent fra 2010 til 2030, og nettoutslippene må være null innen 2050
Så langt det offisielle bildet.
Problemet er at forskernes funn i rapportenes vitenskapelige del ikke stemmer med den politisk riggede historien og troserklæringen rundt CO2-hypotesen som man drar i Synthesis rapporten. Kort sagt:
- Bak kulissene har forskernes tekniske bidrag til hovedrapportene i økende grad siden 1996, etter som observasjonene og modellene ikke matcher, blitt stadig mer misbrukt i den famøse og politisk dikterte Synthesis rapporten, der en engere krets av politikere og byråkrater har omformulert forskernes data til å passe bedre med CO2-narrativet.
En rekke lekkasjer om hva man planlegger å presentere i den kommende AR6 (og skrekkmenasjeriet man antar vil få utspille seg i den tilhørende nye Synthesis Report) gir urovekkende bekymring for at man vil forlate den virkelige verden i enda større grad enn før. For det som måtte være igjen av nøytrale og redelige klimaforskere er det bare å stålsette seg og skjerpe pennen skal disse skjenslene kunne bremses så ikke politikerne og andre beslutningstakere ender opp i enda større selvskadingsprosesser enn hva vi allerede har fått.
Klimarealistene har nå en artikkel som beskriver litt av dette skuespillet, og hva vi kan forvente av ytterligere modellforvrengninger for å holde CO2-narrativet i gang:
https://www.klimarealistene.com/2021/06/08/klimamodellene-blir-enda-varmere/
Og så har vi X-tremvær rapporten fra 2012:
https://www.ipcc.ch/report/managing-the-risks-of-extreme-events-and-disasters-to-advance-climate-change-adaptation/