En ny studie i Nature (Smith et al 2020) skriver at IPCCs klimamodeller ikke tar nok hensyn til NAO-syklusene (den nord-atlantiske oscillasjonen; som særlig omfatter de sykliske fluktuasjoner i lufttrykk, vind og temperatur over Nord-Atlanteren).
(https://notrickszone.com/wp-content/uploads/2020/08/NAO-DkS-768x474.png)
Vinterindeks over gjennomsnittlig trykk og temperatur ved havnivå mellom Lisboa, Portugal og Reykjavík, Island siden 1864.
En essensiell beskrivelse av Smith et als kritikk av mainstream klimamodeller er at man i iveren etter å vise CO2s betydning i modeller omtrent har glemt å hensynta de ellers godt empirisk belagte og kartlagte NAO-variasjonene. Smith et al kommenterer de typiske modelltekniske problemer man dermed mener oppstår:
"Dynamical changes in atmospheric circulation are very uncertain. This leads to low confidence in regional projections, especially for precipitation, over the coming decades. The chaotic nature of the climate system may also mean that signal uncertainties are largely irreducible."
Og dermed oppstår dette problemet: "However, climate projections are difficult to verify until further observations become available."
Studien viser derfor til at man her har lange dataserier og omfattende empiri på sykliske mønstre for NAO (der Smith et al fokuserer på de siste 6 tiårene), og viser til hvordan en mer bevisst bruk av dette materialet kan forbedre framtidig predikasjonsevne:
"Here we assess retrospective climate model predictions of the past six decades and show that decadal variations in North Atlantic winter climate are highly predictable, despite a lack of agreement between individual model simulations and the poor predictive ability of raw model outputs. Crucially, current models underestimate the predictable signal (the predictable fraction of the total variability) of the North Atlantic Oscillation (the leading mode of variability in North Atlantic atmospheric circulation) by an order of magnitude."
De oppsummerer med at de med sin metode forbedrer predikasjonsnivået betydelig ifht typiske klimamodeller som undervurderer betydningen av sykliske klimamønstre:
"This approach greatly improves decadal predictions of winter climate for Europe and eastern North America. Predictions of Atlantic multidecadal variability are also improved, suggesting that the North Atlantic Oscillation is not driven solely by Atlantic multidecadal variability. Our results highlight the need to understand why the signal-to-noise ratio is too small in current climate models, and the extent to which correcting this model error would reduce uncertainties in regional climate change projections on timescales beyond a decade."
Det skal bli interessant om denne studien klarer å snu interessen mer mot mønsteranalyse av empiri/reelle observasjoner og mindre mot overdreven CO2-hypotetisk tvangstenkning.
Science har kommentert på studien allerede
Allerede har studien vekket såpass interesse at den ble kommentert på i Science nå i juli:
https://www.sciencemag.org/news/2020/07/missed-wind-patterns-are-throwing-climate-forecasts-rain-and-storms
De som har interesse av å følge med på dette har linken til studien her:
Link: https://www.nature.com/articles/s41586-020-2525-0