Klimadebatt

Klimadebatt => Media og politikk => Topic started by: translator on 06.09.2019, 19:02:02

Title: Rockefeller!
Post by: translator on 06.09.2019, 19:02:02
Ta denne videoen som en oppvarming. Det er en propagandafilm laget på 1950-tallet:

https://www.bitchute.com/video/zB7Z6WfUGVAy/

Så ser du dette:

https://www.youtube.com/watch?v=DmJLnlT0CJk&feature=youtu.be


Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 06.09.2019, 19:56:29
Hvor blir det av teorien din om at:

QuoteÅ tro at man skal ha en forskerkarriere og samtidig tråkke IPCC-tilhengere på tærne, er jevngodt med personlig karrieremord.

Du har jo falsifisert deg selv ved å presentere en åpenbart syk person som har fått doktorgrad i faget IPCC kritikk. Han har til alt overmål følgende adresse:

Svante Arrhenius väg 8

https://www.su.se/profiles/jacon-1.321499

Riktignok er han bare universitetslektor i faget kulturgeografi og har således nesten like lite realkunnskap som Tim Ball som har doktorgrad i heimstadlære, men uten IPCC ingen akademisk karriere for Nordangård.

Ved neste Stortingsvalg kommer jeg til å stemme på de partier som foreslår å øke bevillingene til PST's avdeling for overvåkning av patologiske klimaoppfatninger samt en reetablering av Reitgjerdet, dog med et helt nytt navn på institusjonen:

"Svante Arrhenius og Greta Thunbergs rekalibreringsinstitusjon for personer som lider av SPCC*"


* For de som enda ikke er innlagt, SPCC er en diagnose i det internasjonale diagnosesystemet ISD - 10:

ISD - 10, F-73 - 5: Severe Pathological Climate Confusion
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Ex-administrator on 06.09.2019, 23:57:01
2 timer er mye. Noen høydepunkter? Spesielt relatert til den første videoen.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 07.09.2019, 10:41:44
Quote from: Administrator on 06.09.2019, 23:57:01
2 timer er mye. Noen høydepunkter? Spesielt relatert til den første videoen.

Det er nok best å se den i sammenheng, men ta gjerne noen pauser. Jeg brukte en del tid på å fordøye den selv, men nå begynner brikkene å falle på plass.

Den første videoen må du inn på uansett, fordi youtube har lagt inn copyrightsperre på den (ca. 40 min inn i foredraget). Den viser at man hadde skremmescenariene klart allerede på 1950-tallet. Det var to mulige scenarier: enten en global oppvarmingskatastrofe (den gang var de ikke sikker på om det skulle være pga. CO2) eller en nedkjølingskatastrofe som fører til istid basert på for mange aerosoler i atmosfæren sluppet ut fra industrien. Målet var uansett 1. Det må føre til katastrofe (ellers er det ingen som bryr seg) og 2. Mennesket har skylden (ellers er det ingenting å tjene på det).
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 07.09.2019, 12:11:38
Quote2 timer er mye. Noen høydepunkter? Spesielt relatert til den første videoen.     

To timer er definitivt mye tid på dette vrøvlet og ikke finn på å bruk det, det holder med en titt her og der. Storyen er at "Rockefeller og de" (som de hadde sagt det i Stavanger) på forhånd har plukket seg ut ulike scenarier de skal skremme verden med slik at de kan styre den fremtidige verdensutvikling ved å ha en skjult agenda med eksempelvis klimatrusselen som en falsk trussel for å oppnå noe helt annet. Kulturgeografen - som er en elendig pedagog - plukker ut enkelthendelser og enkeltorgansiasjoner opp gjennom tiden og legger uten videre til grunn at "Rockefeller og de" står bak.

Et foreløpig høydepunkt (så langt jeg har giddet og lest) er denne svisken:

QuoteNär Reagan mötte Gorbatjov i december 1987 för att underteckna ett nedrustningsavtal påbörjades skiftet till det kanske mest bisarra hot som pådyvlats mänskligheten. Samma år släpptes Brundtlandrapporten med den talande titeln – Vår gemensamma framtid. Det nya hotet kom nu upp på agendan och skulle tjäna samma syfte som de tidigare hade haft. Från att människorna sedan krigsslutet ha bombarderats med propaganda om atombombens förgörande krafter och drillats till att känna en ständig domedagsångest uppkom hotet från koldioxiden.

Altså: etter at den ubegrunnede frykten for atomkrig som hadde fungert som effektivt middel til å skremme befolkningen i flere tiår ble svekket etter Reykjavikmøtet i 1987, dukket heldigvis og høyst beleilig vår egen Gro opp med Bruntlandrapporten for å ta over for bomben og føre frykten videre med nye midler.

Det faktum at Mikhail Gorbatsjov først kom til makten to år etter at Brundtlandkommisjonen ble etablert bare viser at "Rockefeller og de" endog hadde kontroll over det tidligere Politbyrået og begynte allerede i 1983 - ved å sette ned Brundtlandkommisjonen - for å erstatte den i 1987 nedslitte og foreldede oppfatning av at atomkrig var noen trussel, og i stedet introduserte klima som nytt virkemiddel for å kontrollere verdens befolkning.

Jeg har advart dere tidligere. Forløperen til KD.com var et nå nedlagt forum styrt av en viss Jostemikk:

https://www.jostemikk.com/

Også han synes å ha et spesielt forhold til IPCC, Brundtland, jødeutryddelsene og terrorangrepene september 2001. Vi har faktisk et overvåkningspoliti her i landet som passer på slike utrerte miljøer som kan representere en reell fare hvis en ny Breiviktype skulle begynne å forlese seg på dette vrøvlet og deretter bestemme seg for å gjøre noe med det. Og PST tar ikke smålige hensyn, finner de at person X innehar usunne oppfatninger, så kan person X sin sønn eller datter forvente trøbbel når han/hun 20 år senere skal sikkerhetsklareres for et eller annet formål.



Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 07.09.2019, 13:02:05
Jeg er ikke overrasket over at Emeritus har litt vanskeligere for å fordøye dette enn oss andre som har skjønt at klimatrusselen er bare bløff og har visst det lenge.

Emeritus, her er godt råd: Hvis du sitter på kontoret (selv om det er lørdag). Finn deg et stille sted der ingen kan høre deg, stikk et tørkle i munnen og skrik så høyt du orker. Du vil føle deg bedre etterpå.

Og hvorfor blander du inn Jostemikk? Jeg har diskutert med Jostemikk en rekke ganger, og han sa aldri noe om Rockefeller. Det han sa til meg var at jødene er en oppfinnelse, og da fikk jeg nok.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 07.09.2019, 13:34:25
QuoteJeg er ikke overrasket over at Emeritus har litt vanskeligere for å fordøye dette enn oss andre som har skjønt at klimatrusselen er bare bløff og har visst det lenge.   

Det forekommer meg at du ved å påberope deg "oss andre," uttaler deg på vegne av et betydelig flertall her på KD.com.

Jeg tviler oppriktig på at dette er tilfellet, jeg tror faktisk du er ganske alene om disse oppfatningene, og mangelen på andre forumdeltagere som erklærer seg enig i, eller i det hele tatt vil berøre dette vrøvlet er jo oppløftende.

Jeg har vært så pass ofte inne på dette forumet de siste årene at jeg stort sett greier å skille mellom patologiske vrangforestillinger og ulike former for klimaskepsis.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 07.09.2019, 14:12:44
Nordangård, som selv har bakgrunn i miljørørelsen og var medlem av det svenske Miljøpartiet(!), har gitt et intervju til Swebb-tv der han forteller hvorfor han begynte å granske Rockefeller. Dette kan man høre på som et radiointervju.

https://www.youtube.com/watch?v=k8rBL4gv7c0
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 07.09.2019, 15:14:46
Quote from: Emeritus on 07.09.2019, 13:34:25
QuoteJeg er ikke overrasket over at Emeritus har litt vanskeligere for å fordøye dette enn oss andre som har skjønt at klimatrusselen er bare bløff og har visst det lenge.   

Det forekommer meg at du ved å påberope deg "oss andre," uttaler deg på vegne av et betydelig flertall her på KD.com.

Jeg tviler oppriktig på at dette er tilfellet, jeg tror faktisk du er ganske alene om disse oppfatningene, og mangelen på andre forumdeltagere som erklærer seg enig i, eller i det hele tatt vil berøre dette vrøvlet er jo oppløftende.

Jeg har vært så pass ofte inne på dette forumet de siste årene at jeg stort sett greier å skille mellom patologiske vrangforestillinger og ulike former for klimaskepsis.

Det er egentlig ganske enkelt. Vi andre har gått igjennom denne tankeprosessen, og det har ikke du Emeritus:

1. Det er noe alvorlig galt med klimaforskningen, særlig den som kommer fra FNs klimapanel.
2. Det ser ut til at forskerne i FNs klimapanel ikke bryr seg om det vitenskapen faktisk sier.
3. Da må det ligge noe annet bak, som ikke har med vitenskap å gjøre.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 07.09.2019, 16:09:25
QuoteVi andre har gått igjennom denne tankeprosessen.....     

Der er ikke et snev av intellektuell eller kognitiv virksomhet i det du bedriver, det vi andre (99% av verdens befolkning) ser, er en aktiv utestengelse av alle ens kritiske fasiliteter for å komme frem til et resultat som en nøktern historisk og politisk analyse vil måtte utelukke.

En slik analyse vil imidlertid kreve et visst minimum av generell allmennkunnskap, dette i tillegg til særlig god kunnskap på det område en skal analysere.

Når du så skriver:

QuoteDet er noe alvorlig galt med klimaforskningen, særlig den som kommer fra FNs klimapanel   

Så er du altså uvitende om at det ikke kommer noe "klimaforskning" fra FN's klimapanel, men at det en kan lese i bl.a. AR5 WG1 er sammenfatningen av hva anslagsvis 1000 (jeg har ikke umaket meg med å telle opp) ulike forskere har konkludert med på ulike områder, og dette basert på foreliggende vitenskap som til dels er utviklet for flere tiår siden, se side 1477 flg. her:

https://archive.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_AnnexV_FINAL.pdf

https://archive.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_AnnexVI_FINAL.pdf

Hvor mange Volts elektrosjokk må til for at du skal skjønne at det er inntil margen å sykt å hevde at disse stort sett høykompetente folkene ikke forstår at de er et ledd i Rockefellers Grand Plan, eller er de medvirkende vel vitende at de er "Rockefeller og des" nyttige løpegutter, men holder kjeft om det?

Dene Rockefeller fantasien er kort og godt den perverse og outrerte ekvivalent til den tilsvarende perverse og outrerte klimaalarmisme:

https://steigan.no/2019/09/svensk-forsker-spis-menneskekjott-for-a-redde-klimaet/

Og begge er for øvrig svenske samfunnsvitere, hva faen er det med disse svenskene?
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 07.09.2019, 16:32:30
Den eneste jeg har sett uttale seg negativt til nå, er deg Emeritus.
http://www.klimatupplysningen.se/2019/05/24/rockefeller-en-klimatsmart-historia/
(bla ned til kommentarfeltet)

Hvorfor bråker du slik når du er så overbevist om at dette er bare tull? Da kan du jo bare slappe av og la hvert enkelt forummedlem selv få avsløre "feilene". Jeg mener de skal få lov til å tenke selv og ta seg den tid de behøver.

Du tar forresten feil i at IPCC ikke produserer egen forskning (en av de vanlige misforståelsene om IPCC). I flere tilfeller har ny forskning blitt publisert i en IPCC-rapport FØR noen har hatt sjansen til å fagfellevurdere den. Og da regner jeg ikke med den 1/3 av kildematerialet som aldri blir fagfellevurdert, og ergo ikke er forskning.

Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 07.09.2019, 17:32:59
QuoteHvorfor bråker du slik når du er så overbevist om at dette er bare tull?   

Fordi jeg allerede betaler nok skatt, og vil ikke at dårekistene de neste tiårene skal bli fylt opp av nye grupper hvis det kan forebygges. For øvrig kan hvert enkelt forummedlem tenke så mye de vil selv, men du driver jo åpenbart og pusher denne dritten, og da må du også tåle motbør.

QuoteDu tar forresten feil i at IPCC ikke produserer egen forskning (en av de vanlige misforståelsene om IPCC). I flere tilfeller har ny forskning blitt publisert i en IPCC-rapport FØR noen har hatt sjansen til å fagfellevurdere den. Og da regner jeg ikke med den 1/3 av kildematerialet som aldri blir fagfellevurdert, og ergo ikke er forskning. 

Sett deg heller inn i hva du snakker om før du finner opp fakta, deretter kan du slutte å radbrekke alminnelig logikk. Selv om en rapport ikke skulle være peer reviewed før den gjengis i IPCC, så er det fortsatt ikke IPCC's forskning som gjengis, men noen andres forskning.

Og klimaforskning i tradisjonell forstand finnes i WG1 - The Physical Science Basis. Og om dette har vi følgende fakta;

QuoteHowever, for WGI AR5 as for WGI AR4, the over-riding principle will be to avoid the use of non-published and non-peerreviewed ("grey") literature as much as possible. The WGI TSU has carried out an analysis of all the references cited in the WGI AR4 and found that more than 90% of WGI AR4 citations referred to traditional peer-reviewed journals. The percentage increased to 92% when peer-reviewed conference proceedings and earlier IPCC reports were added in, and to over 98% when other sources such as technical reports, textbooks and monographs, and PhD theses were included. As such sources may not have gone through a standardised peer-review process they must be examined critically.

https://wg1.ipcc.ch/guidancepaper/AR5GuidanceNotes_Literature.pdf

Dette var fakta hva angår AR4 WGI, hva som var tilfellet for den siste, AR5, vet jeg ikke, men IPCC synes å ha et svært bevisst forhold til dette, og tallmaterialet ditt er kort og godt Bullshit. Og her er retningslinjene for AR6 for de som skulle ha interesse for det.

https://wg1.ipcc.ch/AR6/documents/AR6_WGI_General_Guidance_note_on_literature.pdf

Jeg finner det aldeles ubegripelig hvordan du kan ha så "avanserte" tanker om motivet og den "egentlige" bakgrunnen for IPCC rapportene, og dette samtidig som du ikke synes ha noen reell eller detaljert kunnskap om noe som helst i selve rapportene?
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 08.09.2019, 11:05:20
Vet ikke helt hvorfor jeg gidder å fortsette å krangle med deg. En gang fikk jeg et råd: Ikke bruk tid og krefter på å diskutere med noen du aldri klarer å overbevise uansett, med mindre du har et publikum. Vel, her er iallfall et lite publikum, så da så...

Quote from: Emeritus on 07.09.2019, 17:32:59

QuoteDu tar forresten feil i at IPCC ikke produserer egen forskning (en av de vanlige misforståelsene om IPCC). I flere tilfeller har ny forskning blitt publisert i en IPCC-rapport FØR noen har hatt sjansen til å fagfellevurdere den. Og da regner jeg ikke med den 1/3 av kildematerialet som aldri blir fagfellevurdert, og ergo ikke er forskning. 

Sett deg heller inn i hva du snakker om før du finner opp fakta, deretter kan du slutte å radbrekke alminnelig logikk. Selv om en rapport ikke skulle være peer reviewed før den gjengis i IPCC, så er det fortsatt ikke IPCC's forskning som gjengis, men noen andres forskning.

Har du lagt merke til den lille signaturen som står nederst på alle mine innlegg? IPCC er ikke hva det gir ut seg for å være på noen som helst måte. Det ser pent og flott ut på utsiden, men det som finnes inni er pil råttent. Dette er et propandaorgan laget for å lure slike som deg og meg. Når ny forskning først blir presentert i IPCC-rapportene (noe du bekrefter har skjedd), hva har da skjedd med kvalitetssikringen som fagfellevurderingen er ment å ta seg av? Før reviewerne har tatt stilling til om forskningen er liv laga, så har politikerne begynt å ta beslutninger basert på denne forskningens konklusjoner!
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 08.09.2019, 11:40:05
QuoteNår ny forskning først blir presentert i IPCC-rapportene (noe du bekrefter har skjedd), hva har da skjedd med kvalitetssikringen som fagfellevurderingen er ment å ta seg av? Før reviewerne har tatt stilling til om forskningen er liv laga, så har politikerne begynt å ta beslutninger basert på denne forskningens konklusjoner!

   

For det første har jeg ikke bekreftet noe som helst av det du påstår. Deretter bør du bare holde absolutt kjeft om "kvalitetssikring."

Dine innlegg viser at begrepet kvalitetssikring er et ord du overhodet ikke forstår meningsinnholdet i, og din bekymring for manglende kvalitetssikring hos IPCC blir en øvelse i kvalmende hykleri når en ser all den dritten du formidler der du endog ikke er i nærheten av å vite noe som helst om IPCC's bruk av grå litteratur.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Bebben on 08.09.2019, 23:19:59
Vedrørende kvalitetssikring i form av fagfellevurdering så er det allment kjent at dette ikke er det samme som en grundig etterprøving. Det varierer sikkert en del, men noen ganger er det visst ikke stort mer enn en kursorisk gjennomlesning.

Noe hockeykøllestriden demonstrerte til fulle.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Emeritus on 09.09.2019, 10:37:41
Du slår inn åpne dører hva angår dine generelle kommentarer til fagfellevurdering.

Spørsmålet i denne sammenheng er om IPCC's bruk av grå litteratur per se har svekket det vitenskapelige innholdet i AR4 WGI eller AR5 WGI.

Og som IPCC selv skriver skal en være forsiktig med å benytte ikke fagfellevurdert materiale, men i noen tilfeller er det vanskelig å unngå, og i så fall må det benyttes med forsiktighet eller som det står: they must be examined critically. Og det skulle vel ikke mangle på personer med review kompetanse blant IPCC forfatterne?

Og siden skeptikerne er så veldig opptatt av dette og herunder seriemessig sprer bløffer om IPCC's hemningsløse bruk av grått materiale, skulle det nå etter seks år være enkelt å påvise hvordan AR4 WGI og AR5 WGI har blitt svekket ved bruk av slik materiale?

Hvor blir det av den eneste relevante form for kritikk knyttet til dette spørsmålet?

Når kritikken til alt overmål fremsettes av miljøer som benytter Tony Heller og TnTZ som pålitelige kilder, er kritikken så latterlig at "hykleri" blir et understatement.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 09.09.2019, 17:05:39
Quote from: Bebben on 08.09.2019, 23:19:59
Vedrørende kvalitetssikring i form av fagfellevurdering så er det allment kjent at dette ikke er det samme som en grundig etterprøving. Det varierer sikkert en del, men noen ganger er det visst ikke stort mer enn en kursorisk gjennomlesning.

Noe hockeykøllestriden demonstrerte til fulle.

Vi kan vel i grunnen slå fast at fagfellevurdering hos IPCC er noe helt annet.

http://klimadebatt.com/forum/index.php?topic=1293.0#new
Title: Rockefeller del I
Post by: translator on 02.01.2020, 23:53:02
Så, nå har jeg endelig fått tak i boken "Rockefeller - en klimatsmart historia" av Jacob Nordangård og begynt å lese...

Førsteinntrykket når man blar i boken er at dette minner om en historiebok, den er gjennomillustrert med fotografier og diagrammer, også i farger, og med fotnoter på nesten hver eneste side. Her er forfatteren så grundig at der han har brukt artikler fra Internett som kilde, så er ikke bare URL-adressen oppgitt, men også hvilken dato artikkelen er hentet. Og allerede på de første sidene i boken fremstår det som virket å være en temmelig vill konspirasjonsteori både sannsynlig og faktisk ganske logisk. Her noen små utdrag (hasteoversatt fra svensk):

QuoteTil å begynne med ble oljen kun brukt til å lage parafin - et revolusjonært produkt for sin tid, som effektivt lyste opp hjem over hele verden. John D. Rockefeller hadde en velutviklet evne til å kunne forutse og fremskaffe det som mennesker etterspurte.

På grunn av sin motvilje mot ressurssløseri fant han dessuten ut et bruksområde for et restprodukt som øvrige produsenter innen oljeindustrien bare helte ut: bensinen. Gjennom å være forutseende utviklet Standard Oil et brensel som var skreddersydd til å drive den gryende bilindustrien (s. 11)

Quote1896, samme år som Svante Arrhenius (1859-1927) ble den første vitenskapsmannen til å beregne hvordan nivåene av karbondioksid i atmosfæren kunne påvirke drivhuseffekten, trakk John D. seg tilbake fra Standard Oils direkte virksomhet og overlot ledelsen av selskapet til sin nærmeste mann, John Dustin Archbold (1848-1916), samtidig som sønnen John Jr fikk stadig større ansvar.

John D. hadde nå nye planer. Han begynte, akkurat som stålmagnaten Andrew Carnegie (1835-1919) å investere penger i virksomheter og filantropi (veldedighet). Nå fantes kapital for på alvor å omforme samfunnet og utstyre det med et like effektivt lederskap som Standard Oil. Verden var klar for hans filantropiske misjon.

I løpet av bare noen tiår skulle Rockefellers filantropi komme i kontakt med og støtte opp under forskningsfeltet som Svante Arrhenius igangsatte. (s. 17)

QuoteTidlig forsto John D. fordelene med kontroll over utdanningsvesenet og kunnskapsproduksjonen. Med hjelp av sin finansielle rådgiver Frederick Gates (1853-1929), som ble ansatt for å drive den filantropiske virksomheten, påbegynte han grunnleggelsen og/eller finansieringen av en lang rekke institusjoner.

Gjennom generasjonene kom familien til å støtte hele syttifem ledende høyskoler og universiteter, inklusiv Harvard, Yale, Brown, Columbia, Coronell, Massachusetts Institute of Technology (MIT), Princeton, Tufts, University of California (Berkeley), University of Chicago. Dette innebar en enorm innflytelse over utdanningssystemet, mest i USA, men også delvis i andre land (via bl.a Central Phillippines University og London School of Economics). (s. 17)

QuoteFamiliens innflytelse økte enda mer da John D. Jr i 1901 giftet seg med sosietetsdamen Abby Aldrich Rockefeller. Abby var datter til den republikanske senatoren Nelson W. Aldrich. Ekteskapet kan ses på som et tidlig eksempel på offentlig-privat samkvem, da det kombinerte den økonomiske makten hos den rikeste familien i USA med en politiske makten hos en av tidens mest innflytelsesrike politikere.

Senator Aldrichs kontakter i det politiske og økonomiske etablissementet var av store verdi for Rockefeller, og skulle senere utgjøre en kilde til inspirasjon for John og Abbys sønn, Nelson Rockefeller. Senator Aldrich, som selv var frimurer av høy rang, var kjent som "landets sjef". (s. 21)

Jeg kan legge til (beskrives senere i boken) at Nelson Rockefeller senere ble USAs visepresident under Gerald Ford, og at han selv hadde ambisjoner om å bli president, men lyktes ikke.
https://no.wikipedia.org/wiki/Nelson_Rockefeller

Tror jeg allerede kan si at hvis det er en bok du bør lese (på svensk) i 2020, så er det denne!

Title: Rockefeller del II
Post by: translator on 05.01.2020, 11:30:07
Når historien går videre er det de fem sønnene til John Jr som er i fokus: John D. III, Nelson, Laurance, Winthrop og David. Dette tar oss gjennom hele 1900-tallet, ja den yngste sønnen David døde så sent som i 2017, 101 år gammel.

QuoteI 1940 dannet de fem brødrene stiftelsen Rockefelder Brothers Fond (RBF) (...) Hensikten med RBF var å "fremme en sosial forandring som bidrar til mer rettferdig, robust og fredelig verden". Her fikk brødrene mulighet til å øve sine ferdigheter i filantropiens kunst. (s. 33)

De to filantropiskt innstilte brødrene, John D III og Laurance, var til å begynne med mest aktive i fondets arbeide, mens Nelson og Winthrop ga seg inn i politikken (som guvernører i hhv New York og Arkansas) og David tok seg av finansvirksomheten i familiens innflytelsesrike bank Chase Manhattan. (s. 34)

I 1948 grunnla Laurance Rockefeller og Fairfield Osborn miljøorganisasjonen Conservation Foundation (CF) med finansiering fra RBF (...) I styret inngikk blant andre William Vogt, Samuel Ordway og fredsprisvinneren Sir John Boyd-Orr fra FNs Agriculture Organisation (FAO). Hensikten med CF var å stoppe global miljøforurensning og gjenskape en balanse mellom menneske og natur. Organisasjonen ble dominert av et neo-malthusiansk syn på planetens bærekraft i forholdet til andre mennesker.

For å håndtere problemene talte de om globale løsninger med en sentral planlegging, ideelt en verdensregjering. Tidlig interesserte man seg for menneskets rolle i klimasystemet og flere av medlemmene kom til å spille en avgjørende rolle med å gjøre saken politisk både i USA og i verden. Dette bygde til stor del på Laurance' innsatser. Kontaktene med USAs øverste ledelse var dypt forankret. Laurance  var f.eks. rådgiver for flere presidenter. (s. 35)

Men Laurance' miljøengasjement sluttet ikke der. I 1958 grunnla han American Conversation Association og året etter Resources for the Future. Totalt var han sentral i flere enn femti miljøvernorganisasjoner, inkludert National Geographic Society og WWF. (s. 36)

Faren, John D. Jr hadde allerede på 1920-tallet forsøkt å opprette en mellomstatlig organisasjon, Nasjonenes Forbund (Folkeforbundet), for å bevare verdensfreden.

QuoteI slutten av 1945, da det nystartede Forente Nasjoner søkte tomt til sitt nye hovedkvarter, tilbød John D. Jr og hans sønner en tomt på famlieeiendommen Pocantico Hil utenfor New York. Området lå imidlertid ikke sentralt nok. John D. Jr instruerte da Nelson til isteden å kjøpe et stort markområde ved Hudsonelven, i gangavstand fra Rockefeller Center. Nelson arbeidet senere med familiens arkitekt Wallace Harrison for å skaffe alle nødvendige tillatelser, hvilket gikk rekordraskt. Hele forretningen var i land på 36 timer. Tomten, som var verd 8,5 millioner dollar, ble deretter gitt av John D. Jr til FN. (s. 44)

Familiens sterke bånd til FN illustreres av den forrige generalsekretærens tale til familien i 2012:
"Jeg vil personlig takke Rockefellerfamilien for mitt eget kontor - og for hele FNs campus på østre del av Manhattan. Når Rockefellers donasjon av tomten ble kunngjort i generalforsamlingen i 1945, fyltes salen av høylydt applaus. USAs ambassadør priset Rockefellers 'fantastiske velvilje'. Jeg kjenner den dypeste takknemlighet for de ærede medlemmer av Rockefellerfamilien og Rockefeller Foundation fordi de har fortsatt sin noble tradisjon med å støtte internasjonale organisasjoner som hengivent arbeider for fred. (FNs generalsekretær Ban Ki-moon, 2012) (s. 44)

Videre beskrives det hvordan familien investerte i moderne kunst (Museum of Modern Art (MoMa) ble opprettet av familien i 1929 og knyttet senere bånd til CIA for å eksportere moderne kunst i propagandaøyemed) og arkitektur:
Quote
Gjennom årene har styret i MoMa inkludert Walt Disney, varehuseieren Marshall Field, Henry Luce (Time-Life), Beardsley Ruml (New York Federal Reserve) og mange andre innflytelsesrike personer fra New Yorks sosietet, inkludert medlemmer av familiene Ford, Goodwin, Guggenheim, Payson, Phillips, Sachs, Vanderbilt og Warburg. Ifølge intendanten Phillip Johnson var det imidlertid ingen tvil om hvem som bestemte over MoMa: "It's a Rockefeller institution; it's a democracy of one." (s. 46)

Etter å ha arbeidet som reporter i Tyskland 1936-39, der Phillip Johnsen ved et massemøte for Hitler Jugend i Potsdam ble fortrollet av nazismen, vendte han hjem til MoMa som fortsatt hadde mest fokus på moderne arkitektur. I 1988 arrangerte han igjen en banebrytende utstilling, "Deconstructivist Architecture". Gjennom å definere, navngi og løftes opp av MoMa, skaptes det umiddelbar berømmelse og status for arkitektene og denne med hensikt destruktive stilen har forblitt dominerende når det gjelder store byggverk. (s. 48)

Deretter beskrives hvordan Rockefellerfamilien (særlig Nelson), gjennom byplanleggeren Robert Moses, omformet New York og bygget opp en rekke av byens mest kjente bygninger, inkludert WTC. 
Title: Re: Rockefeller!
Post by: ConTrari1 on 05.01.2020, 15:09:11
Quote from: translator on 05.01.2020, 11:30:07

Etter å ha arbeidet som reporter i Tyskland 1936-39, der Phillip Johnsen ved et massemøte for Hitler Jugend i Potsdam ble fortrollet av nazismen, vendte han hjem til MoMa som fortsatt hadde mest fokus på moderne arkitektur. I 1988 arrangerte han igjen en banebrytende utstilling, "Deconstructivist Architecture". Gjennom å definere, navngi og løftes opp av MoMa, skaptes det umiddelbar berømmelse og status for arkitektene og denne med hensikt destruktive stilen har forblitt dominerende når det gjelder store byggverk. (s. 48)

Skal ikke uttale meg om Rockefeller generelt, men stusser litt over dette avsnittet. Det gir inntrykk av at Philip Johnson var en slags "sovende agent" for nazismen (må ha vært en meget lang søvn i så fall), ettersom han angivelig ble fortryllet av deres propaganda på 1930-talet, noe som førte til at han arrangerte den omtalte utstillingen i 1988?? Hva slags surr er dette? Hitler ville neppe hatt stor sans for en de-konstruktivist arkitekt som Daniel Liebeskind, og var som kjent meget sterkt i mot modernistisk arkitektur generelt. Kjente tyske modernister som Mies van der Rohe og  Walter Gropius valgte landflyktighet, mens en annen sentral arkitekt som Hans Scharoun valgte å bli igjen, og fikk under nazi-tiden bla. arbeid som toalettvakt. Hvor i alle dager er forbindelsen mellom nazi-arkitektur og de-konstruktivisme? Vanligvis blir den regnet som en reaksjon på post-modernismen. Det må være noen store hull i forfatterens kunnskap og forståelse av arkitektur.

https://en.wikipedia.org/wiki/Deconstructivism

Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 05.01.2020, 23:38:42
Takk for innspill! Her er kilden som oppgis:
https://www.vanityfair.com/culture/2016/04/philip-johnson-nazi-architect-marc-wortman

Jeg tror kanskje ikke nazismen som ideologi slo så sterkt an hos Rockefellerne, men det kan jo hende de lærte noen propagandametoder der. Poenget mitt med å ta med det avsnittet var at i nesten alle større byer var siste halvdel av forrige århundre preget av rasering av vakre og klassiske bygårder (noen ganger nedslitte) som ble erstattet med mastodonter og høyhus. F.eks Klara-distriktet i Stockholm. Nå kan vi ane hvor denne ideen kom fra, og hvorfor den ble så dominerende. Mulig forfatteren kommer tilbake til det.
Title: Rockefeller del III
Post by: translator on 12.01.2020, 00:38:09
QuoteI 1948 ble den internasjonale tankesmien Aspen Institute of Humanistic Studies grunnlagt i Aspen, Colarado av industrialisten og filantropen Walter Pepke, adm. direktør og styremedlem i University of Chicago:

Her forberedte man flere FN-konferanser og tidlig på 1960-tallet begynte klimasaken å diskuteres av solforskeren Walter Orr Roberts. Han fikk senere en sentral rolle gjennom sin posisjon som bestyrer av National Center for Atmospheric Research i Boulder.

Utover seminaravgifter og donasjoner ble Aspeninstiuttet fiansiert av stiftelser som RBF, Rockefeller Foundation, Carnegie Corporation, Ford Foundation, German Marshall Fund, Kettering Foundation, Lilly Endowment, foretak som Exxon, Chase Manhattan Bank, Coca Cola og IBM. (s. 53)

Dommedagsklokken: I 1947 begynte Bulletin of the Atomic Scientists å anvende den symbolske Dommedagsklokken for å vise hvor nær undergangen jorden var. Dommedagsklokken stiltes først til sju minutter på tolv. I 1991, etter Sovjetunionens fall og den kalde krigens slutt, ble den stilt tilbake til hele sytten minutter på tolv. I 2007 ble klimaet inkorporert som en trussel og viserne på Dommedagsklokken begynte sakte men sikkert å nærme seg midnatt. Trusselen om global oppvarming vokste frem i nær symbiose mellom Bulletinen og Rockefellerfamiliens ulike institusjoner. (...) Det skulle imidlertid gå noen tiår før klimasaken fikk feste politisk. Først måtte eliten overbevises - blant annet på Aspen Institute - og deretter behøvde den popularises og føres ut til grasrota. (s. 55)

Videre beskrives karbondioksidteoriens svenske røtter, fra Svante Arrhenius, som så på en global oppvarming som noe positivt, til Carl-Gustav Rossby, som så på den som en trussel.

QuoteKlimasaken var i utgangspunktet et militært prosjekt og ble utviklet i samspill mellom institusjoner og personer med nære koblinger til Rockefellerfamilien. Trusselen om atomvåpenkrig og klimaendringer var på den tiden tett sammenknyttet da det ene ble ansett som opphav for det andre. Hvilke effekter atomvåpen kunne få på klima var et spørsmål både militæret og Rockefeller Foundation ønsket svar på. (s. 60)

Gjennom Rossby ble Sverige etter andre verdenskrig USAs viktigste allierte i å studere menneskets påvirkning på klimaet. (...) Dette samarbeidet inkluderte også det amerikanske militæret, som hadde militært personell på plass for trening i Stockholm helt til midten av 1950-tallet. (s. 66)

I 1955 startet Rossby det Internationella Meteorologiska Inistitutet (IMI) i Stockholm. Rossby ville få instituttet anerkjent av UNESCO og søkte økonomisk støtte fra Rockefeller Foundation til dets grunnleggelse. Gjennom sine gode relasjoner med statsminister Tage Erlander og tidligere utenriksminster Richard Sandler fikk instituttet direkte støtte fra den svenske regjeringen, der Sandler ble styreleder. (s. 66)

I april 1956 opprettet Detlev Bronk, i egenskap av direktør for National Academy of Sciences, en nasjonal meteorologisk komite som skulle "overveie og anbefale midler for å økte forståelsen og kontrollen av atmosfæren". Komiteen besto av lederen Lloyd Berkner, Carl-Gustav Rossby, Jule Charney, John von Neumann og Edward Teller, samt Roger Revelle i en rådgivende rolle. (s. 70)

Sammen med kjemikeren Hans Suess skrev Revelle i september 1956 artikkelen "Carbon dioxide exchange between atmosphere and ocean and the question of an increase of atmospheric CO2 during the past decades." Etter råd fra Rossby ble artikkelen publisert i februar 1957 i Tellus (der Rossbys tidligere doktorand Bert Bolin var redaktør) (s. 70)

Media hadde samtidig begynt å rapporter om fenomenet. New York Times skrev i oktober 1956 at menneskelige utslipp av karbondioksid skulle kunne føre til et varmere klima. I desember samme år havnet Rossby på omslaget av Time Magazine der han i et intervju advarte om konsekvensene av menneskenes påvirkning på naturen. (s. 70) 

Etter Rossbys plutselige død i 1957 tok Bert Bolin over svenskenes rolle:

QuoteUnder Bolins ledelse fikk IMI en sentral rolle i årene før opprettelsen av iPCC (som han, knapt tre tiår senere, skulle bli leder for) (s. 72)

Forskningen om karbondioksidens påvirkning av klimaet var således allerede i begynnelsen en svensk-amerikansk affære, med et tett samarbeidende nettverk av forskere fra begge sider av Atlanteren. Det var også et hovedsaklig militært prosjekt, der Sverige ble den nøytrale basen og skulle komme til å spille en av hovedrollene. I desember 1957 advarte hydrogenbombens opphavsmann, Edward Teller, om smeltende polariser som følge av stigende karbondioksidutslipp (fire tiår senere skulle han imidlertid ta avstand fra den oppfatningen) (s. 72)
Title: Rockefeller del IV
Post by: translator on 02.02.2020, 14:45:24
Vi en nå kommet til 1960-tallet, og Nelson Rockefeller forsøker tre ganger å bli nominert som republikanernes presidentkandidat, i 1960, 1964 og 1968, uten å lykkes. Hans brødre Laurence og John jobber iherdig for å få miljø- og befolkningsspørsmål opp på den politiske dagsorden. Det opprettes så mange organisasjoner og selskaper og trekkes inn så mange navn at jeg må gjøre et utvalg:

WWF
QuoteI 1961 grunnlegges Verdens naturfond WWF av Julian Huxley for å samle inn penger til International Union for Conservation of Nature (IUCN) og dets virksomhet.

Til styreordfører velges Bilderberger-gruppens grunnlegger Prins Berhard av Nederland. Godfrey A. Rockefeller (barnebarn av John D.s bror William) ble fungerende sjef og bygde opp organisasjonen til å bli ledende innen det internasjonale miljøvernarbeidet.

Royal Dutch Shell ble en av WWFs første donatorer og Shells styreleder John Loudon inngikk i WWFs styre fra 1966 og ble i 1977 styreleder etter Prins Bernhard. (...) Miljøets beskyttere besto altså av planetens fremste finansfolk og oljemagnater. Disse skule også få en betydelig innvirkning på klimasaken. (s. 79-80)

Club of Rome
QuoteI 1968 ble den mektige miljøtankesmien Club of Rome grunnlagt av bilprodusenten Fiats nestleder Aurelio Peccei (også styreleder i flyselskapet Alitalia) og OECDs vitenskapelige sjef Alexander King, med bidrag fra Fiats grunnlegger, Giovanni Agnelli (1921-2003).

Agnelli, som ble sett på som den mektigste kapitalisten i Italia, var nær alliert med David Rockefeller og satt i Chase Manhattan Banks International Advisory Committee. Det var et nettverk som skulle få en voksende betydning på internasjonale arena, med David som koordinator. (s. 87)

I 1970, etter en ganske uorganisert start, fikk Romaklubben en fastere grunn å stå på. Dens hensikt var å "arbeide for forståelse av de globale utfordringer og menneskene står overfor og vise til løsninger gjennom vitenskapelig analyse, kommunikasjon og opinionsdannelse", med skapelsen av en global sivilisasjon som sitt endelig mål. (s. 88)

Systemteoretikerne tok også i bruk John von Neumanns ideer om å kontrollere verden gjennom å gjøre matematiske beregninger om fremtidens utvikling. Dette lå til grunn for den datamodellering som senere kom til å anvendes som politisk påtrykningsmiddel for å motivere det globale systemskiftet.

Båndene til Rockefeller-familien og den finansielle eliten var tette. Max Kohnstamm, som inngikk i Romaklubbens indre krets, var også involvert i Bilderbergergruppesn styrende komite sammen med David Rockefeller og Giovanni Agnelli. Detlev Bronk fra Rockefeller University ble rekruttert i 1969. I Romaklubbens utøvende ledelse rekrutterte man også Nelson Rockefellers personlige venn Carrol L. Wilson fra Sloan School of Management ved MIT. (s. 89)

Vekstens grenser
Quote1972 utkom Romaklubbens Vekstens grenser med sine pessimistiske og malthusianske dataprojeksjoner om fremtidens utvikling. De to løsningene som ble beskrevet i boken var:
- et systemskifte til global forvaltning av planeten
- nullvekst (s. 89)

Klimakonferansene SCEP og SMIC
QuoteCarrol L. Wilson ble den som for alvor førte opp klimasaken på den internasjonale dagsorden under opptakten til Stockholmskonferansen gjennom å arrangere konferansene Study of Critical Environmental Problems (SCEP) i Williamstown, Massachusetts 1970, og Study of Man's Impact on Climate (SMIC) i Wijk, Sverige 1971.

Den andre konferansen (SMIC), som på symbolsk vis ble holdt på Svante Arrheinus' fødested Wijk utenfor Uppsala, ble arrangert i samarbeid med Kungliga Vetenskapsakademin (KVA) og Kungliga Ingeniørakademin (IVA). De svensk-amerikanske båndene var fortsatt sterke. Denne konferansen var ment å å tjene som en autoritativ kilde til stort sett alle spørsmål som berørte klimaspørsmål og nærliggende områder og hadde blitt etterlyst av Stocholmkonferansens generalsekretær Maurice Strong. Ennå var man ikke enige om hvorvidt det var aerosoler, sotpartikler (som ble ansett å ha en kjølende effekt gjennom å stenge ut solinnstrålingen) eller karbondioksid (som bidrag til en oppvarmende drivhuseffekt) som var det hovedsakelige problemet. Konklusjonen ble uansett at mennesket påvirker klimaet gjennom forbrenning av fossil energi. (s. 90)



På slutten av 1960-tallet begynte et mer aktivt arbeide med å spre miljøbevissthet ut til folket, og det er olje- og bilindustrien som finansierer miljøbevegelsen:
QuoteRockefeller-familien sørget for at miljøsaken også kom på den nye amerikanske presidenten Richard Nixons agenda. Russel E. Train fra Conservation Foundation ble leder for presidentens miljøarbeidsgruppe, mens Laurance Rockefeller fortsatte sin jobb som presidentens rådgiver.

Kort deretter tilkom nye institusjoner med klimaforskning på agendaen. I 1971 dannet Graham Sutton og Lord Zuckerman Climate Research Unit (CRU) på University of East Anglia i England. Finansieringen kom fra BP, Shell Oil og Rockefeller Foundation. (s.  92)

Friends of the Earth
QuoteI 1969 grunnlegges Friends of the Earth (Jordens venner) som er en mer radikal gren av den tidligere overklassedominerte naturvernbevegelsen (som først og fremst gikk inn for å opprette nasjonalparker). Friends of the Earth kom til å lokke ungdommer og radikale som stred mot etablissementet og mot finansfamliers innflytelse over politikk og næringsliv, uten å forstå hvem som egentlig trakk i trådene.

Finansieringen kom fra Aspen-instituttets sjef, oljemagnaten Robert O. Andersen. Styrelederen, David Brower, ble hentet fra Sierra Club og i styret inngikk også Romaklubbens styreleder, grunnleggeren av flyselskapet Alitalia, Aurelio Peccei. Det hele fremstår ytterst motsetningsfullt. (s. 92)

Akkurat som tidligere gikk befolkningsspørsmålet hånd i hånd med miljøsaken og kom til å påvirke Friends of the Earth. Ifølge Dixie Lee Ray (tidligere sjef for U.S. Atomic Energy Comission) hadde styrelederen David Brower uttrykt et ganske drastisk syn på overbefokningsproblemet:

"Barnefødsel [burde være] en straffbar forbrytelse mot samfunnet, med mindre foreldrene har lisens fra regjeringen ... Alle potensielle foreldre [burde tvinges til] å anvende kjemiske prevensjonsmidler som kun regjeringen har motmiddel mot, som den kan dele ut til borgerne utvalgt for forplantning..." (David Brower, Friends of the Earth) (s. 93)

Future Shock
QuoteI boken Future Shock (1970) av sosiologen, finansmannen og futuristen Alivin Toffler, beskrives overgangen fra jordbrukssamfunn til industrielt til postindustrielt samfunn med et tempo som bare fortsetter å øke (der forbruksvarer er engangs eller blir raskt foreldet og der både arbeidere, yrker, hjem, relasjoner, kroppsdeler og til og med nasjonaliteter blir mer midlertidige og utskiftbare). Alle disse sosiale og tekniske forandringer på altfor kort tid mente Toffler ville føre til en tilstand av nedbrytende stress og desorientering som han kalte "fremtidssjokk" (s. 94)

Dette skremmende trusselbildet, ispedd teknikk-optimistiske fremtidsløfter, skulle bli gjentatt nesten ordrett et halvt århundre senere av Klaus Schwab (World Economic Forum) og 2010-tallets futurister (s. 95).

Earth Day 1970
QuoteEarth Day 1970, som ble markert på tusenvis av skoler, høyskoler og universiteter over hele USA, innebar fødselen av den moderne miljøbevegelsen. Her samlet seg fredsaktivister, borgerrettsforkjempere, marxister, hippier og andre radikalere. De representerte den nye "revolusjonen". Samfunnet var i forandring og det gamle skulle brytes ned.

David Rockefellers venn, oljebaronen Robert O. Anderson, lettet enda en gang på lommeboken for å finansiere prosjektet. Samtidig spredte man bildet av en truet planet gjennom familiens venn Henry Luces tidsskrifter Time og Life.

Fem tiår senere feires Earth Day i mer enn 193 land verden over, og koordineres av Earth Day Network (s. 98)

Stockholmskonferansen 1972
QuoteDen 5-16. juni 1972 holdt FN konferanse om menneskelig miljø i Stockholm. Den kanadiske oljemannen Maurice Strong ble
generalsekretær for konferansen, med riksdagens talmann Ingemund Bengtsson som svensk ordstyrer. Åpningstalen ble holdt av statsminister Olof Palme. Konferansens motto var "Only One Earth" og ble introdusert i en propagandafilm fra UNEP med "Man Builds, Man Destroys". (s. 100)

FNs miljøkonferanse resulterte i Stockholmsdeklarasjonen, The Declaration of the United Nations Conference on the Human Environment. Det innebar at FNs miljøprogram UNEP startet opp, med Maurice Strong som leder, og et System-wide Earthwatch-program under UNEP "for å overvåke store globale forstyrrelser i miljøet og gi tidlige varsler om problemer som krever internasjonale tiltak". Dessuten påbegynte man datainnsamling om klimaet gjennom samarbeid mellom FN-organisasjonene UNEP, WMO og ICSU. Planen hadde gått i lås. (s. 102)
Title: Re: Rockefeller!
Post by: Telehiv on 02.02.2020, 17:50:14
Mange har gravd i persongalleriet bak den offisielle verden - "makten bak makten". Som translator viser med en rekke eksempler her; Rockefeller-klanen og dens ulike globale nettverk peker seg ut som særlig sentrale det siste hundreåret. Av flere grunner:
a) Fordi dette har vært blant klodens rikeste og mektigste personer, og at de
b) har vært mer enn vanlig opptatt av å etablere et sett av ulike sterke påvirkningsorganisasjoner, fra forretningsrelaterte til miljø, forskning og
(i alle fall tilsynelatende) altruistiske formål, samt mer lokalt hos oss og andre USA-allierte i Europa; 
c) alle de norske studentene som i årtier etter andre verdenskrig gjorde seg nytte av mulighetene til USA-opphold gjennom de såkalte Rockefellerstipendene, og som i påfallende høy grad etterpå kom inn i sentrale politiske og overvåkningstekniske posisjoner.   

Og omtrent alle som har sett på disse nettverkene kommer til samme konklusjon:
- De samme maktpersonene tenderer til å gå igjen på tvers av alle faglige, politiske og samfunnsrelaterte linjer, selv i organisasjoner som tilsynelatende er opprettet for å gå i strupen på andre organisasjoner de også sitter i.

Som igjen har avfødt alle slags konspiratoriske debatter rundt hva som egentlig foregår over hodet på - og bak ryggen på - folk flest.

En analytiker jeg første gang leste på 80-tallet hadde en enkel og grei forklaring på uroen rundt dette: "Når sånne storfolk (tycoons) slår seg sammen i globale interesseorganisasjoner, vil det uansett framstå som udemokratiske konspirasjoner - fordi disse folkene er dem de er."     

Apropos Rockefeller-klanens tilsynelatende paradoksale deltakelse i like tilsynelatende motstridende organisasjoner som miljøidealister i WWF versus rene oljetruster, så var Arbeiderpartiet og Gerhardsen den norske tversoverskrevings-parallellen til Rockefeller-klanens internasjonale dominans de første tiårene etter krigen. Dermed ble det heller ikke så overraskende å registrere hva strategen Gerhardsen sa på Aps ekstraordinære EU-landsmøte i 1972:

"Hadde det ikke vært noen motstandere av medlemskap i partiet, burde vi ha funnet opp noen".

Dette til trøst for alle som ikke forstod hva som foregikk bak ryggen deres den gangen (heller).  8)

   
Title: Rockefeller del V
Post by: translator on 16.02.2020, 12:30:52
Perioden 1972-82 preges av at Rockefeller-familien sprer sin innflytelse utover hele verden, inkludert Kina og Midtøsten.

European Management Forum (EMF)
QuoteI 1971 startet professor Klaus Schwab (1938-) EMF, hvis tredje konferanse ble holdt i Davos i januar 1973, sponset av Prins Bernhard av Nederland og EF-kommisjonen (...) I løpet av et par tiår skulle EMF (i 1987 omdøpt til World Economic Forum) utvikles til et av verdens ledende globale samarbeidsforum med kraft til å påvirke den internasjonale politiske dagsordenen. I 1980 innstiftet EMF en pris for å feire forumets første ti år. Henry Kissinger (som hadde vært Schwabs veileder da han tok sin Master of Public Administration på John F. Kennedy School of Government ved Harvard University) ble den selvsagte prisvinneren "for sin innsats med å styrke det internasjonale samarbeidet." (s. 110)

Trilaterale kommisjonen (TriCom)

QuoteNoen måneder senere, i juli 1973, grunnla David Rockefeller og Harvard-professoren Zbigniew Brzezinski TriCom sammen med blant andre Carrol L. Wilson og Giovanni Agnelli. Henry Kissinger var også medlem og ble senere medlem av den utøvende komiteen etter at han forlot sin posisjon som utenriksminister i begynnelsen av 1977.

Tricom ble dannet utifra David Rockefellers ønske om å utvide det transatlantiske samarbeidet man hadde i Bilderberger-gruppen til flere regioner enn Europa og Nord-Amerika. Den tredje ble Asia-Stillehavsregionen. Først sluttet Japan seg til, senere ble flere land i området invitert. David Rockefeller ble leder for den nordamerikanske gruppen mens den europeiske ble ledet av Romaklubb-medlemmet Max Kohstamm.

Finansieringen kom først fra David Rockefeller personlig, Ford Foundation, Lilly Endowment og Kettering Foundation. Senere av RBF, Rockefeller Foundation, Exxon Corporation og andre filantropiske stiftelser og foretak.

Til sammen med Romaklubben kom TriCom til å spille en sentral rolle i å gjennomføre Rockefellers transnasjonale klimaagenda under de kommende tiårene og TriComs rapporter kom på et vellykket sett til å påvirke verdenspolitikkens innretning. Snart skulle flere av TriComs medlemmer besitte viktige poster i den amerikanske presidentadministrasjonen og i Europa, inklusiv presidenter for EU-kommisjonen som Roy Jenkins og Jacques Delors. (s. 112)

Kina
QuoteI 1970 hadde David Rockefeller ytret at det var logisk å opprette en form for kontakt med det kommunistiske Kina. Året etter reiste Henry Kissinger til Peking for hemmelige forhandlinger med regimet. Dette åpnet for et toppmøte mellom Richard Nixon og Kinas leder Mao Zedong i februar 1972. Møtet ledet til en gradvis opptining av forholdet mellom de to landene.

David Rockefeller og hans kone Peggy reiste selv til Kina sammen med representanter for Chase Manhattan Bank i juni 1973. David møtte statsminister Zhou Enlai og Chase skrev deretter, som første amerikanske bank etter kommunistene tok over makten, en samarbeidsavtale med Bank of China.

I 1982 ble et nytt møte arrangert mellom TriCom og Kinas nye ledelse (Deng Xiaoping) for å befeste det økonomiske samarbeidet. David Rockefeller og Chase Manhattan Bank ble Kinas port inn i USA - og vice versa. (s. 113)

Oljekrisen 1973
QuoteMens Nixon var opptatt med Watergate-skandalen var skytteldiplomat og nyutnevnt utenriksminister David Kissinger dypt innblandet i hendelsene som førte til Jom kippur-krigen mellom Israel og araberlandene 6.-23. oktober 1973. Dette resulterte i et oljeembargo mot Vesten fra araberne som lamslo verdensøkonomien og forårsaket akutt oljemangel i forbrukerleddet. Oljeprisen steg med hele 400 prosent. Saudi-Arabias daværende oljeminister, Sheik Ahmed Zaki Yamani, ansvarlig for arabernes embargo, sa i et intervju i britiske The Guardian tre tiår senere at amerikanerne, med Kissinger som opphavsmann, lå bak prisøkningen.

"Jeg er hundre prosent sikker på at amerikanerne lå bak prisøkningen på olje. Oljeselskapene var i en prekær situasjon akkurat da, da de hadde lånt mye penger og behøvde en høy oljepris for å komme ut av knipen. (...) Kong Faisal sendte meg til Sjahen av Iran, som sa: 'Hvorfor er du imot prisøkningen på olje?' Det er det de vil ha. Spør Henry Kissinger - det han som vil ha en høyere pris.' (Sheik Ahmed Zaki Yamani, januar 2001)" (s. 115)

Som kilde til dette siste, mildt sagt, oppsiktsvekkende sitatet oppgis i boken artikkelen "Saudi dove in the oil slick"
https://www.theguardian.com/business/2001/jan/14/globalrecession.oilandpetrol

Videre står:
QuoteKonsekvensene av en eventuell oljekrise hadde også blitt diskutert på Bilderberger-møtet i Saltsjobaden 11-13. mai 1973 (altså et halvår før den virkelige oljekrisen). Med på møtet var den politiske rådgiveren Zbigniew Brzeszinski, Henry Kissinger, Robert O Anderson (ARCO), Giovanni Agnelli (Fiat/Club of Rome) og Carrol L. Wilson, samt representanter for oljeselskapene Exxon, BP og Shell. Man diskuterte blant annet hva som skulle hende med verdensøkonomien ved en økning av oljeprisen med 400 prosent! (s. 116)

Utviklingslandene
QuoteI 1976 utga TriCom rapporten Reform of International Instituitions (med C. Fred Bergsten, økonom og tidligere assistent til Kissinger, som en av forfatterne). Rapporten foreslo et omfattende program, inklusiv anbefalinger for GATT, IMF og OECD, for å gjøre verden "sikrere for gjensidig avhengighet" (interdependence på engelsk). Målet var et styringssystem for gjensidig avhengige stater, basert på et tredelt system:
1. En liten indre uformell gruppe;
2. en bredere gruppe med de større landene;
3. en formell implementering av beslutningene gjennom eksisterende eller nye universelle institusjoner.

Bergsten mente at fremvoksende økonomier så som Saudi-Arabia, Iran, Brasil og Mexico burde inkluderes i den indre sirkelen for unngå at utenforstående skulle "forstyrre systemet". Dermed kunne øvrige utviklingsland utelukkes. (s. 121)

Nelson Rockefeller visepresident
QuoteDen 19. desember ble Nelson utnevnt til visepresident av Nixons erstatter Gerald Ford. En unik situasjon hadde oppstått der landets ledning besto av to som ikke var valgt av folket. Nelson var nå et hjerteslag fra den øverste makten i USA. Ved sin side hadde han sin trofaste våpendrager Henry Kissinger som utenriksminister. Familien eide i prinsippet Det hvite hus. Med Nixon borte kunne Rockefellers befolknings- og miljøagenda nå føres opp på høyeste politiske nivå.

Gerald Ford godkjente Nelsons (egentlig Brzezinskis) forslag om at presidenten skulle fokusere på innenrikspolitikken og la utenrikssaker filtreres gjennom visepresidenten på vei til presidenten. (s. 124)

Klimaprosjektet på Aspen Institute
QuoteI 1974 startet Project on Food, Climate and Environment på Aspen-instituttet. Sjef for prosjektet var Walter Orr Roberts (som tidligere hadde blitt finansiert av Laurence Rockefeller). Prosjektet resulterte i et antall studier om klimaendringer og matproduksjon i ulike deler av verden. I en tale til FNs generalforsamling i 1974 (som ble publisert i New York Times 16. april) oppfordret Henry Kissinger ICSU/WMO å gjennomføre bedre forskning på klimakatastrofer og indikerte USAs vilje til å lede dette arbeidet. (s. 127)

I november 1974 spådde Olof Palme i Svenska Dagbladet at et endret klima skulle være det viktigste spørsmålet ved tusenårskiftet. Som nær venn til den blivende IPCC-lederen Bert Bolin var han godt informert. (s. 128)

Foruten til IFIAS ga Rockefeller Foundation midler til Climate Research Unit (CRU) ved East Anglia i Norwich i England, for å drive med klimaforskning. CRU arrangerte året etter, sammen med WMO, klimakonferansen International Symposium on Long-term Climate Fluctuations der det ble gitt større støtte for karbondioksiden som hovedårsak til økte temperaturer. Veien lå nå til rette for å forankre denne teorien blant forskerne. (s. 128)

Konferansen Crisis and Opportunity 1975
QuoteI juni 1975 holdes den viktige konferansen The Next 25 Years: Crisis and Opportunity, av World Futere Society (grunnlagt 1966).

Konferansen ble arrangert av Graham T. T. Molitor (1934-2017), en advokat og ekspert på fremtidsprognoser som arbeidet som policy-utreder for Nelson Rockefeller under presidentkampanjene hans 1964 og 1968 og ble forskningssjef i Det hvite hus 1973. På konferansen diskuterte et antall futurister hvordan verden kunne forenes om et felles prosjekt. Om oppfatningen av "en verden i krise" kunne gjøres mer allment akseptert skulle gi den muligheter til å skape en global sivilisasjon med en enhetlig global bevissthet og et globalt lederskap (klimaendringer ble senere identifisert som den krisen som ville passe best til å motivere allmennheten til å akseptere de forandringer man ønsket å gjennomføre, og New Age som en måte å forene massene). (s. 130)

Graham Molitors teorier om hvordan politiske saker utvikles og gjennomføres hadde en sterk innflytelse på den strategi man ble enig om på konferansen, for å oppnå de futuristiske målene, den såkalte Molitor-modellen:

a) LEDENDE HENDELSER (f.eks. oljekrisen 1973), så alarmerende at forandring av offentlig eller privat policy kreves.
b) LEDENDE AUTORITETER/TALSPERSONER begynner å drive saken.
c) LEDENDE LITTERATUR gir skrevet analyse, logisk begrunnelse og hjelper til å spre nye ideer og konsepter.
d) LEDENDE ORGANISASJONER hopper på toget og tilbyr en institusjonell basis som saken kan drives fra.
e) LEDENDE POLITISK LOVSTIFTNING implementerer nye politiske løsninger. (s. 130)

I 1976 vinner demokraten Jimmy Carter presidentvalget og flytter inn i Det hvite hus januar 1977. I 1978 dør Nelson Rockefeller av hjerteinfarkt. Det oppstår også uenighet blant de gjenværende Rockefeller-brødrene.
QuoteTross turbulensen innom familien så besto kontrollen over Det hvite hus, nå gjennom David. Jimmy Carters presidentadministrasjon ble dominert av medlemmer fra TriCom, mens Zbigniew Brzezinski ble sikkerhetsrådgiver. Cyrus Vance, som tidligere hadde vært formann i Rockefeller Foundation og medlem i TriCom, erstattet Kissinger som utenriksminister. (s. 139)

First Global Conference on the Future, Toronto 1980
QuoteTemaet for konferansen var "Think Globally, Act Locally", som siden ble et populært slagord under det kommende tiåret. (...) Mer langtgående teknologiske løsninger på verdensproblemene ble også lagt frem på konferansen. Her ble for første gang presentert transhumanistiske ideer om et teknologisk oppgradert menneske med hjernen oppkoblet til datakraft ("Symbionic Minds")

Ordstyrer for den avsluttende sesjonen var Romaklubbens Maurice Strong, som senere skulle inkludere mange av konferansens ideer i FNs mål for bærekraftig utvikling (og som etter sin formannsposisjon i UNEP ble utpekt til sjef for oljeselskapet Petro-Canada).

Snart skulle Rockefeller-familiens initiativ for å redusere befolkningen i utviklingslandene omformes til kampen mot klimaforandringene og en reduksjon av det fossile energiforbruket. Det var tid for å forme "en felles fremtid" for menneskeheten. (s. 143)
Title: Rockefeller del VI-A
Post by: translator on 28.02.2020, 09:57:57
1980-tallet. Mye av det som beskrives her er så drøyt at det er vanskelig å fordøye, og denne hendelsen legger jeg ut som et eget innlegg. Det dreier seg om høringen i senatet i 1988 der NASAs James Hansen deklarerte at han var 99 prosent sikker på at de høye sommertemperaturene som hadde blitt målt i USA det året skyldtes drivhuseffekten.

QuoteI et intervju for det undersøkende TV-programmet Frontline to tiår senere skrøt Tim Wirth (amerikansk senator (demokrat) og TriCom-medlem) åpenhjertig av hvordan de hadde valgt en av temperaturhensyn strategisk dato for høringen og sabotert klimaanlegget (!) for å skape ulidelig varme i rommet:

"Tro eller ei, men vi ringte meteorologene og fikk vite hvilken dag som historisk hadde vært den varmeste dagen om sommeren. Tja, det var den 6. juni eller 9. eller hva det nå var, så vi planla arrangementet til den dagen, og bingo: Det var den varmeste dagen som noensinne hadde blitt målt i Washington, eller noe sånt. det var en kvelende hete den sommeren. Samtidig som vi hadde denne tørken over hele landet, så koblingen mellom Hansen-høringen og tørken ble meget intensiv (...)

Jeg innrømmer at det vi gjorde var at vi gikk dit natten før og åpnet alle vinduene, ok? Slik at klimaanlegget ikke fungerte i rommet ... Så avgir Hansen sitt vitnemål, man har alle disse tv-kameraene lengst bak som varmer opp rommet, og klimaanlegget ser ut til å ikke fungere. Så det var liksom en perfekt samling hendelser som inntraff den dagen, med den fantastiske Jim Hansen, som tørket seg i pannen ved vitneboksen mens han avga sitt bemerkelsesverdige vitnemål." (Tim Wirth, 2007)

Værets krefter ble dermed, akkurat som ved Henry Kissingers opptreden i FNs generalforsamling 14 år tidligere, en alliert i å føre frem budskapet. Få av klimaforskerne var enige med Hansen om at man kunne trekke konklusjoner av det slaget. Det hele ga imidlertid ekko over hele verden og klimaet fikk i og med høringen sitt politiske gjennombrudd. (s. 159-160)

Som kilde oppgis: Wirth, Timothy (2007), Intervju i PBS Frontline, 24. april, 2007
(www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/hotpolitics/interviews/wirth.html hentet 29. januar 2018)

Her er muligens traileren til Frontline-programmet:
https://www.youtube.com/watch?v=Fnp3EEFc-Kg

Det fremgår i intervjuet med Wirth at president George H. W. Bush ble presset til å reise til Rio-konferansen i 1992 mye på grunn av det som skjedde fire år tidligere.

QuoteSo then do you think that's what explains why President Bush, the father, said after [the 1992 Earth Summit in] Rio, "Our way of life is not up for negotiations"?

Yeah, he was under a lot of pressure by the time he went to Rio and then post-Rio. First, President Bush almost did not go to Rio, and it became a major issue: Was he or was he not going to go to the Earth Summit? And at that point we on the Democratic side were beating up on them as hard as possible, saying: "What do you mean the president's not going to go to the Earth Summit? It's the most important gathering in the history of the world." And on the right, the Competitiveness Council, the conservative Republicans, were all saying, "You don't want to go down to that trendy thing with all those nuts people and this false science," and so on.

So he was really caught, and his biggest mistake was that he didn't make a decision; he appeared to waffle. He was getting pushed one way and pushed the other, and only at the last minute did he decide to go to Rio. And so it wasn't a victory that he went to Rio; it was a sign of all the pressures that were on him, and it became a sign of weakness. So he really got beaten up for doing the right thing, which was to go to Rio. ...

Do you see a direct connection between what [Hansen] said on television ... [and] the way to get a U.S. president to go to Rio?

Oh, of course. There was a direct line between the Hansen hearings in 1988; the Clean Air Act amendments of 1990; Energy Policy Act of 1992; Rio and the president's ambivalence about going to Rio; the climate treaty, which was one of the products of Rio; and then the ratification of the climate treaty in late 1992. Quite a lot happened in this four-year period of time.

People say, "Oh, the U.S. didn't do anything." The evolution of policy was really very rapid, particularly when you consider that we had a Republican president. You had an activist Senate pushing a number of these things with a mixed leadership. George Mitchell [D-Maine] was the majority leader and helping to push all of that. ...

www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/hotpolitics/interviews/wirth.htm
Title: Re: Rockefeller!
Post by: ConTrari1 on 28.02.2020, 10:07:12
Dette er da en velkjent historie? Og nesten sjarmerende naivt og enkelt i forhold til verre ting som Climategate, Hockey Stick og Ursus Bogus.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: translator on 28.02.2020, 10:56:14
Quote from: ConTrari1 on 28.02.2020, 10:07:12
Dette er da en velkjent historie? Og nesten sjarmerende naivt og enkelt i forhold til verre ting som Climategate, Hockey Stick og Ursus Bogus.

Den var iallfall ny for meg. Husk at dette var ti år før hockeykølla og IPCC var nettopp opprettet. Det er mange som refererer til James Hansen og 1988 som et nøkkelår for når dette tok av for alvor. Sjarmerende naivt og enkelt, javel, men ikke desto mindre effektivt i bestrebelsene for å skape én global sivilisasjon med trusselen om farlige klimaendringer som det store riset bak speilet, det såkalte One World-programmet. Mer om dette når jeg får laget en mer utførlig presentasjon av hendelsene på 1980-tallet.
Title: Re: Rockefeller!
Post by: ConTrari1 on 28.02.2020, 11:11:34
Vel, historien er jo over 30 år gammel ;-) men regnes vel som en av "urmytene" i klima-alarmismen. En grundig gjennomgang finner vi her, hos Grist (i tre deler, sitatet er fra del 2):

"Meanwhile, NASA scientist James Hansen was wrapping up a study finding that climate change, caused by the burning of fossil fuels, appeared inevitable even with dramatic reductions in greenhouse-gases. After a decade of studying the so-called greenhouse effect on global climate, Hansen was prepared to make a bold statement.

Hansen found his opportunity through former Sen. Tim Wirth (D-Colo.), who chose to showcase the scientist at a Congressional hearing. Twenty years later, the hearing is regarded as a turning point in climate science history."

https://grist.org/article/a-climate-hero-the-early-years/

Edit; og dette er fra et Hansen-vennlig nettsted :-)
Title: Rockefeller del VI
Post by: translator on 28.02.2020, 13:58:19
Hendelsene her kan sammenfattes i One World-progammet, klimakonferansene i Villach 1980 og 1985, Brundtlandrapporten, klimahøringen i senatet med James Hansen (se del VI-A over), dannelsen av IPCC og GLOBE og hvordan både tilhengere og motstandere(!) av karbondioksidteorien tilhørte Rockefellers omfattende nettverk.

One World-programmet
QuotePå 1980-tallet kom Rockefeller-familiens bestrebelser hovedsakelig til å handle om på alvor å få trusselen om klimaendringer på den internasjonale politiske arenaen. De hadde allerede, flere tiår tidligere, lagt grunnlaget for den gjennom sin institusjonsbyggende og finansielle støtte til forskersamfunnet. Fra midten av 1980-tallet begynte RBF åpent å finansiere organisasjoner og forskere som ville gjøre klimaet til en politisk sak. (s. 148)

Larry Rockefeller (David Rockefellers nevø), jurist ved Natural Resource Defence Council og styremedlem i RBF, hadde i 1984 valgt sterke organisasjoner som arbeidet med klima, sur nedbør, drivhuseffekten, biologisk mangfold, befolkning, miljøgifter og vann. Av disse områdene skulle nå klimasaken gis første prioritet. (s. 149)

Sir Crispin Tickell og Margareth Thatcher
QuoteKlimasaken hadde tidligere blitt reist i det Europeiske Fellesskap (EF) samt på G7-møtet i 1979 av den britiske diplomaten Crispin Tickell. (...) Også her spilte Henry Kissinger en rolle. Under sin tid som stipendiat på Harvards Center for International Affairs 1975-76 hadde Tickell fått oppdraget å analysere hvordan klimaendringer kunne påvirke verdenspolitikken. Dette resulterte i boken Climatic Change and World Affairs.

Tickell tok også opp klimasaken under G7-møtet i 1984, da han var rådgiver for den britiske statsministeren Margareth Thatcher. (s. 150)

Noen måneder etter [klimahøringen i senatet med James Hansen i 1988] holdt Thatcher en tale for Royal Society i London der hun advarte mot tre endringer i atmosfæren: økningen av drivhusgasser, fortynningen av ozonlaget og effekten av sur nedbør på mark, sjøer og skoger. Talen var skrevet av hennes vitenskapelige rådgiver Crispin Tickell (s. 160)

World Climate Conferences i Geneve og Charneyrapporten
Quote1979, 1990 og 2009 arrangerte World Meteorological Organization (WMO) en serie klimakonferanser i Geneve i Sveits.

Ved den første av disse konferansene etterspurte man globalt samarbeid for å kunne forutse og forhindre potensielle menneskefremkallende klimaendringer. Det vitenskapelige grunnlaget var basert i store deler på Carrol L. Wilsons klimarapport Study of Mankind's Impact on Climate (SMIC) fra 1971.

Senere samme år, 1979, skrev geofysikeren Gordon J. F. MacDonald, sammen med veteranene George Woodwell (tidligere Conservation Foundation), Charles Keeling og Roger Revelle, et memorandum om CO2s påvirkning på atmosfæren til den amerikanske regjeringens Council of Environmental Quality.

Carter-administrasjonen og James Gustave Speth (ordstyrer i Coucil of Environmental Quality og tidligere for National Defence Council) svarte med å gi NAS Climate Research Board i oppdrag å utrede dette nærmere.

I NAS-panelet medvirket blant annet Bert Bolin. Studien, kalt Charney-rapporten, ga ytterligere støtte til MacDonalds og Woodwells memorandum. Bert Bolin skulle deretter gis en av nøkkelrollene med å forankre karbondioksidteorien. (s. 151)

Klimakonferansene i Villach 1980 og 1985
Quote1980, året etter den første klimakonferansen i Geneve, begynte en serie konferanser i den lille byen Villach i Østerrike. Disse møtene la grunnlaget for opprettelsen av IPCC. Bert Bolin var ordstyrer med støtte fra UNEP, ICSU og WMO. Ettersom den vitenskapelige usikkerheten under det første møtet var for stor (...) skulle Bolin forberede en grundig analyse av årsaker og konsekvenser. (s. 152)

9-15. oktober 1985 holdt man den andre Villach-konferansen (...) Her ble Bert Bolins studie, The greenhouse effect, clmatic change and ecoystems, presentert.

Møtet resulterte blant annet i at rådgivergruppen The Advisory Group of Greenhouse Gases (AGGG) ble opprettet med bl.a Bert Bolin, Kenneth Hare og Gordon Goodman som medlemmer og med finansiering fra Rockefeller Brothers Fund, Rockefeller Foundation og German Marshall Fund (grunnlagt 1972 gjennom en donasjon fra den vesttyske staten for å feire 25-årsminnet for Marshallhjelpen og ledet av Henry Kissingers tidligere doktorand og nære venn Guido Goldmann fra Harvards Center for International Affairs) (s. 154)

Brundtlandrapporten
QuoteProsjektet World Commission in Evironment and Development ble igangsatt av UNEP, etter en beslutning i FN i 1983. (...) Oppdraget ble ledet av Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (medlem av TriCom) og inkluderte Maurice Strong, Giovanni Agnellis søster Susanna samt amerikaneren William D. Ruckelshaus fra Monsanto (som også var medlem av Council on Foreign Relations, World Resources Institute og TriCom). (s. 156)

Brundtlandrapporten var den siste i en serie på tre (titlene på rapportene hadde et "felles" tema som senere skulle brukes av FN, Rockefellers og paven):
1. Den første delen var Brandtkommisjonens North-South: Programme for Survival (1980) som handlet om internasjonale utviklingsspørsmål) (tidligere forbundskansler Willy Brandt hadde fått oppdraget av sjefen i Verdensbanken Robert McNamara)
2. Den andre delen var Palmekommisjonens Common Security: A Blueprint for Survival (1983) som handlet om kjernevåpen og fred
3. Brundtlandrapporten. Our Common Future: World Commission on Environment and Development, publisert juni 1987. I rapporten gas retningslinjer for hvordan den fremtidige politikken behøvde endres for å oppnå de visjoner om en "bærekraftig utvikling" som man hadde begynt å utarbeide etter Stockholmskonferansen og var en fortsettelse på det arbeidet som ble påbegynt der.

I løpet av et par tiår skulle den bærekraftige utviklingen utvikles til en global doktrine for menneskeheten med utgangspunktet i bekymringen for et endret klima. Alt for å virkeliggjøre drømmen om One World. (s. 158)

Toronto-konferansen 1988
QuoteI begynnelsen av 1988 arrangerte man Conference of the Atmosphere i Toronto. Klimasaken var nå blitt et millionforetak. Konferansen ble ledet av kanadieren Howard Ferguson (som hadde deltatt i Bellagio og Villach) og Gro Harlem Brundtland som samlet en rekke med toppolitikere og statsoverhodet.

"De klimakatastrofer som truer jorden kan kun sammenlignes med en verdensomfattende atomkrig." (Folkpartiets (nå Liberalerna) Bengt Westerberg om Toronto-konferansens konklusjon) (s. 159)

IPCC dannes
QuoteEtter møtet i Villach 1985 hadde Mostafa Tolba (UNEPs leder) oppfordret den amerikanske utenriksministeren George Schultz (tidligere TriCom-medlem) å iverksette tiltak som kunne motvirke klimaendringer. Reagan-administrasjonen lagde da et forslag som en mellomstatlig mekanisme som kunne studere klimavitenskapen. (s. 160)

Den 25. mars 1998 sendte man et forslag til medlemslandene om de ville delta i panelet. De samlede anstrengelsene ledet til at WMO og UNEP samme år skapte Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Den 6. desember 1988 antok FNs generalforsamling en resolusjon der klimaendringene betegnes som en sak for menneskeheten. FN oppfordret alle organisasjoner og program i FN-systemet om å støtte IPCC. Det fantes nå en organisasjon som kunne gi en mer autoritativ analyse av og rådgivning om klimasaken til regjeringer og ikke-statlige organisasjoner. Bert Bolin ble IPCCs første leder, anbefalt av Mostafa Tolba. IPCC ble imidlertid ikke dannet for å bedrive egen forskning, men for å vurdere publisert litteratur, både peer-reviewed og ikke per-reviewed, samt å utforme politiske anbefalinger.

Det er verdt å merke seg at under 1980-tallet kom den politiske interessen for klimasaken like mye fra høyre og venstre. Et faktum som senere tiårs debatt har lett for å glemme. (s. 161)

Sovjetunionen og Gorbatsjov
QuoteDen 18. januar 1989, på Sentralkomiteen for Sovjetunionens kommunistparti, traff Mikhail Gorbatsjov TriComs ledersjikt, Georges Berthoin, Valery G. D'Estaing, Yasuhiro Naksone, Yoshio Akawara, Henry Kissinger og David Rockefeler for å diskutere sammenslutningen av det kapitalistiske og sosialistiske systemet. Internasjonalister fra både vest og øst skulle nå forene seg.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd dannet Gorbatsjov organisasjonene Green Cross og Gorbachev Foundation og begynte aktivt å arbeide for gjennomføringen av transformasjonen til en ny verdensorden. (s. 162)

GLOBE
Quote1989 skaptes Global Legislators for a Balanced Environment (GLOBE) som et prosjekt under Congressional Institute of the Future, av en tverrpolitisk gruppe lovstiftere fra den amerikanske kongressen, det europeiske parlamentet og Japan. Det ble også gjort forsøk på starte en avdeling i Sovjet.

GLOBE International er registrert som en miljø-NGO i Brussel og har der sitt sekretariat. Hensikten er å bidra til internasjonal informasjonsutveksling mellom lovsgivere for å "kunne agere på hastende miljøutfordringer gjennom utvikling og befordring av lovgivning" i samarbeid med internasjonale institusjoner, nasjonale lovgivende forsamlinger og media."

De første årene fikk GLOBE midler fra IFAW, German Marshall Fund og W. Alton Jones Foundation (de to siste nært knyttet til Rockefeller-sfæren). Senere også fra Den europeiske kommisjonen, regjeringene i Norge, Danmark og Tyskland, flere FN-departementer som UNEP, Global Environmental Facility og Verdensbanken.

I oppbygningen kom organisatorisk hjelp fra britisk hold gjennom Edward Seymour-Rouse fra International Fund for Animal Welfare (IFAW) som ble GLOBEs første administrerende direktør. Al Gore ble sjef 1990.

Prosessen følger Molitors skjema [se del V]. Først bestemmes målet. Deretter påvirkes velgerbasen av media (via COM+ Alliance) og NGO-aktivistkampanjer. Politikerne svarer så på den allmenne opinionen som dukker opp og implementer selve målene i begynnelsen. Dette snur opp ned på de vanlige demokratiske spillereglene der politikerne lytter til velgernes ønsker og implementer det som best de kan. I stedet brukes teknikker for å manipulere opinionen å tilpasse seg elitens interesser (s. 164)

Klimaaktivister
QuoteI miljøbevegelsen hadde det eksistert en skepsis til karbondioksidteorien på grunn av at den var sammenkoblet med forskere og politikere som mente at atomkraft var løsningen på klimaproblemet. Denne innstillingen endret seg da penger fra store stiftelser og regjeringer begynte å kanalisere deres kampanjer og aksjoner. Nå skulle massene opplyses.

Stiftelser som RBF, Rockefeller Foundation, MacArthur Foundation, Charles Stewart Mott Foundation og Ford Foundation skulle nå øke sin støtte til miljøorganisasjonene.

1987 samlet miljøaktivisten Adam Markham fra Friends of the Earth den daværende vitenskapelige kunnskapen om klimaendringer i rapporten Heat Trap: Threat Posed by Rising Levels of Greenhouse Gases. Den utkom da IPCC startet 1988 og innebar begynnelsen på Friends of the Earths engasjement i klimasaken.

Greenpeace påbegynte i sin tur sitt lobbyarbeide 1989 gjennom den australske diplomaten Paul Hohnen og oljegeologen Jeremy Legget.

Klimaskeptikere
QuoteGeorge C. Marshall Institute beskrives under 1990-tallet som den ledende klimaskeptiske tankesmien i USA. Den ble dannet i 1984 av Frederick Seitz (1911-2008), Robert Jastrow (1925-2008) og William Nierenberg (1919-2000). Koblingene til den mer klimaalarmistiske leiren var imidlertid omfattende.

Jastrow grunnla og ledet fra 1961 NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS) og ble i 1981 etterfulgt av James Hansen. Nierenberg etterfulgte i 1965 Roger Revelle som sjef for Scripps Institution of Oceanography. Seitz, som tok rollen som USAs fremste klimaskeptiker sammen med Fred Singer, hadde i flere tiår et nært samarbeid med Rockefeller-familien. Han arbeidet tett med både David og John, var medlem av CFR og ble år 2000 belønnet med "David Rockefeller Award for Extraordinary Service to The Rockefeller University".

Både de ledende motstanderne og tilhengerne av karbondioksidteorien tilhørte altså Rockefellers omfattende nettverk. (s. 168)
Title: Re: Rockefeller!
Post by: ConTrari1 on 28.02.2020, 14:09:18
Takk for flott oppsummering!    :D
Title: Rockefeller del VII
Post by: translator on 08.03.2020, 12:13:11
Når vi er kommet til 1990-tallet er det to trekk som gjør seg gjeldende: Klimasaken ligner stadig mer på en religion - og det er helt bevisst. Og næringslivet blir en del av hysteriet. De fem brødrene Rockefeller som ble født i perioden 1906-1915 og som hadde vært så dominerende, er nå enten døde, eller er blitt så gamle at det er de nye generasjonene som gjør seg gjeldende.

Beyond Interdependence
QuoteI 1991 utkom TriComs rapport Beyond Interdependence: The Meshing of the World's Economy and the Earth's Economy. Tittelen indikerer hva det handler om. Miljøet skulle sammensmelte med økonomien. Rapporten var en direkte oppfølger til Brundtlandrapporten og ble skrevet av dens hovedforfatter Jim MacNeill sammen med den nederlandske management-professor og miljøminister Peter Winsemius (også World Resources Institute) og den japanske statsviteren Taizo Yakushiji.

I rapporten presenteres en global handlingsplan for å realisere de mål som var satt opp i Our Common Future. I rapporten, hvis forord ble skrevet av David Rockefeller samt Maurice Strong, poengteres betydningen av til fullt å implementere et antall mål innen 2012, bl.a. gjennomføring av globale konvensjoner om dyrearter, skoger, kjemikalier, hav, atmosfære og ferskvann. (s. 174)

I Beyond Interdependence forutses også at nasjonenes selvbestemmelse skal reduseres på grunn av de felles miljøproblemene og den pågående økonomiske integrasjonen. Klimaendringene anses å utfordre gamle former for styringssystemer og et globalt samarbeid er essensielt for å møte problemet. Handlingsplanen anbefalt av et antall organisasjoner anvendes for å nå målsetningene. Noen av dem er, foruten FN-organisasjonene, Verdensbanken, IMF, Den internasjonale naturvernsunionen (IUCN) og de filantropiske stiftelsene. Om disse ikke skulle lykkes å levere resultater, skal nye super-koordinerende organisasjoner dannes. (s. 175)

Miljøkonferansen i Rio 1992
QuoteI 1991, før den kommende konferansen i Rio, FN-konferansen om miljø og utvikling 1992, begynte Rockefeller Brothers Fund, i samsvar med TriComs handlingsplan, å finansiere en mengde organisasjoner for å skape en internasjonal respons og sikre at de deltagende nasjonene skulle ha en tydelig forståelse av behovet for å begrense utslippene av drivhusgasser. (s. 175)

Samme år utkom Romaklubbens The First Global Revolution med sin velkjente deklarasjon:

"Menneskehetens felles fiende er mennesket. I jakten på en ny fiende som kan forene oss, kom vi på den ideen at forurensning, trusselen om global oppvarming, mangel på vann, sult og lignende vil passe. Alle disse farene er skapt av menneskelig aktivitet, og det er bare gjennom endrede holdninger og handlinger som de kan overvinnes. Den virkelige fienden er mennesket selv."
(kilde: King, Alexander, Schneider, Bertrand (1991), The First Global Revolution: A Report by the Council of The Club of Rome, Pantheon Books) 

David Rockefeller mente at den bærbare utviklingen var det eneste dugelige alternativer til de undergangsscenarier som ble satt av Romaklubben. Verden hadde ifølge David R. og Maurice Strong intet valg. Menneskene skal underkaste seg den transnasjonale elitens diktat gjennom et globalt forvaltningssystem.

"Vår underliggende enhet som befolkning på jorden må gå bortenfor de ulikheter og vanskeligheter som fortsatt splitter oss. Dere er herved kalt til å ta et historisk ansvar som forvaltere av planeten gjennom å fatte beslutninger her som kommer til å forene rike og fattige, nord og syd, øst og vest, i et nytt globalt partnerskap for å sikre vår felles fremtid." (Maurice Strong, i åpningstalen til Rio-konferansen 1992)

Brundtlandkommisjonens rapport, TriComs rapport og konferansekomiteens arbeide, som ble ledet av Maurice Strong med Jim MacNeill som rågiver, medvirket til å legge grunnen for FNs andre miljøkonferanse i Rio de Janeiro (UNCED) som ble holdt 3-14. juni 1992, nesten eksakt 20 år etter FNs miljøkonferanse i Stockholm, der også Maurice Strong fungerte som generalsekretær.

Konferansen resulterte i Rio-deklarasjonen som bygde videre på Stockholm-deklarasjonen, vedtok en global handlingsplan, Agenda 21, for å gjennomføre målene for en bærbar utvikling, samt opprettelsen av FNs klimakonvensjon UNFCCC for å forhindre farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet gjennom CO2-reduserende tiltak. (s. 176-177)

Se også Lars Bern i dette intervjuet (første delen):


https://www.youtube.com/watch?v=VKVG16V84p0

og



https://www.youtube.com/watch?v=YW8BmkSJ06Y

Bill Clinton, Al Gore og Jay Rockefeller
QuoteBåde Bill og Al var gode venner med senator John D. "Jay" Rockefeller IV og var, sammen med utenriksminister Warren Christopher, medlemmer av TriCom.

Senator Jay, som selv finansierte sine politiske kampanjer, var kandidat til visepresidentposten, men ble slått av sin gamle venn Al Gore. Han så imidlertid at Al var en klippe ("rock-solid"), smartest i senatet, og støttet ham helhjertet. (s. 178)

Earth Charter - klima blir religion
QuoteTo år etter Rio-konferansen, med utgangspunkt i Rio-deklarasjonen, startet arbeidet med å utarbeide et manifest for jorden, Earth Charter, som skulle utgjøre en vedtekt for det "fremvoksende globale sivile samfunnet om verdsetting og prinsipper for en bærbar fremtid."

Ideene om Earth Charter hadde eksistert siden grunnleggelsen av Den internasjonale miløvernunionen i 1948. Det hadde også blitt foreslått av Brundtlandkommisjonen i 1987, men fikk ikke tilstrekkelig støtte under Rio-konferansen i 1992.

Vedtaket skulle bestå av 16 "budord" for den nye tiden. Konsensus om tekstens utforming nåddes i mars år 2000, under et møte på UNESCOs hovedkvarter i Paris, innen det ble gjort offisielt under en seremoni på Freds-palasset i Haag.

"Vi befinner oss i en kritisk situasjon i Jordens historie der menneskeheten må velge sin fremtid. Mens verden blir stadig mer gjensidig avhengig og sårbar, så byr fremtiden på såvel store farer som store muligheter. For å komme fremover må vi erkjenne at vi i vårt mangfold av kulturer og livsformer er en menneskelig familie som utgjør et verdenssamfunn med en felles skjebne." (The Earth Charter, juni 2000)
(kilde: Earth Charter Initiative (2000), The Earth Charter http://earthcharter.org/invent/images/uploads/echarter_swedish.pdf  )

Dokumentet ble plassert i en utsmykket trekiste som kalles Ark of Hope. Kisten med foredraget ble presentert på eventen For the Love of Earth den 9. september 2001 på Shelburne Farms, Vermont, med bl.a. den indiske fredsaktivisten Sathish Kumar, musikeren Paul Winter, Steven Rockefeller (som medlem av Earth Charter-kommisjonen), med Jane Goodall som hovedtaler.

To dager senere innledet kistens designer Sally Linder, en to måneder lang pilegrimsferd der kisten ble båret i prosesjon fra Vermont til New York. Den ble beskrevet som en spontan reaksjon på terrorangrepene 11. september mot World Trade Center da de to tårnene 'David' og 'Nelson' ble ødelagt. (s. 181-182)

Kyoto-protokollen 1997
QuoteI 1997 holdt UNFCCCs tredje klimakonferanse COP3 i Kyoto i Japan (...) Rockefeller Brothers Fund så protokollens legalt bindende målsetninger som fremgang for fondets anstrengelser (inklusiv finansiell støtte til et antall organisasjoner). Det hele var, ifølge eget utsagn, orkestrert av dem selv:

"Nøye iscenesatte media- og kommunikasjonsstrategier som understøttes av [vårt] fond ved selve Kyoto-møtet bidro til at forhandlingene ble vellykkede og resulterte i at Al Gore fikk en uplanlagt reise til Kyoto nest siste dagen av de to uker lange forhandlingene for å meddele USAs støtte til målsetningen om reduksjon av utslipp." (RBF, Sustainable Development Program Review 2005-2010) (s. 185)

Storkonsernene engasjeres
QuoteÅ få storkonsernene med i båten var et viktig steg i RBFs klimastrategi:

"Næringslivet er en viktig stemme å engasjere for å motvirke det ofte hørte argumentet at politikk som regulerer karbondioksid kommer til å skade den amerikanske økonomien. Fremtidsrettede konsernsjefer har vært ganske tydelige på at mulighetene i den nye verdensøkonomien og posisjonerer sine foretak - både internt og eksternt - for å dra maksimal fordel av klimapolitikken. Mange av disse selskapene erkjenner dessuten en "grønn omstilling" er bra for deres omsetning."

I 2004 etablerte RBF organisasjonen The Climate Group i London. En begynte å engasjere "nyfrelste" foretak og lokale myndigheter for å gjennomføre klimatiltak som tjente til fortsatt økonomisk vekst. Det fantes penger å tjene på den store klimakatastrofen.

Også Storbritannias statsminister Tony Blair ble engasjert og deltok i organisasjonens aktiviteter. The Climate Group begynte å propagandere for smart teknologi for å senke CO2-utslippene, bl.a. LED-lamper, smarte elnett, utskilling av CO2 og lagring av CO2 samt elektriske kjøretøyer. (s. 187)
(kilde The Climate Group https://www.theclimategroup.org/ )

Title: Rockefeller del VIII
Post by: translator on 29.03.2020, 12:18:36
På 2000-tallet handler alt om klima. Visepresident Al Gore, som hadde holdt foredrag om menneskets påvirkning av klimaet siden 1989 og var gammel i gamet, tapte det amerikanske presidentvalget og ble ansett perfekt for rollen som klimaprofet.

RBFs program for bærekraftig utvikling
QuoteRockefeller Brothers Fund [nå ledet av Steven Rockefeller, sønn til Nelson] anså ikke lengre at det fantes noen tvil om den globale oppvarmingen og at debatten var over.

"Fra vårt perspektiv som en veldedighetsorganisasjon som støtt arbeidet med klimaendringer i mer enn 20 år, står det klart at den vitenskapelige usikkerheten i spørsmålet om den globale oppvarmingen ikke lengre er verd å diskutere. Motstanderne har vist seg å være få, godt betalte og partiske - egennyttige ideologer med godt planlagt oppdrag om å distrahere oss fra å på riktig måte takle det mest brennende spørsmålet i vår tid. Fra og med nå bryr vi oss ikke en tøddel og lar dem seile sin egen sjø. Vi har ingen tid å miste når det gjelder å ta oss av byrden som hviler på våre skuldre." (RBF, Annual Report 2005)

I årsrapporten ble James Hansen sitert på at jorden skulle bli en helt annen planet hvis ikke karbondioksidnivåene ble stabilisert innen ti år. Man så klimaet som et globalt spørsmål som påvirket alle aspekter ved menneskelig eksistens:

"Den globale oppvarmingen er ikke lengre, i første rekke, et miljøspørsmål. Den er et energispørsmål, et forretningsspørsmål, et moralsk spørsmål, et investeringsspørsmål, et sikkerhetsproblem, et jordbruksspørsmål, et kystlinjespørsmål, et religiøst spørsmål, et byplanleggingsspørsmål; kort sagt, et globalt spørsmål som berører alle tenkelige aspekter ved menneskets eksistens."

Rockefeller-familiens stiftelser var grundig forberedt og hadde en armada av endringsagenter.

"RBF har støttet "allerede stemmer for klimatiltak", som inkludere foretak, investorer, evangelister, jordbrukere, idrettsmenn, arbeidere, militære ledere, sikkerhetstjenestemenn, krigsveteraner, ungdommer samt guvernører og borgermestere." (Rockefeller Brothers Fund (2010) (s. 192)

Global Warning
QuoteFør G8-toppmøtet i Gleneagles i 2005 hadde psykoanalytikeren David Wasdell (1942-) forberedt dokumentet Global Warning. Det ble presentert først under Verdens miljødag 5. juni, ved et symposium ledet av Tony Blairs klimarådgiver Crispin Tickell før det ble spredt blant deltagerne ved G8 for å løfte klimasaken på dagsordenen, skremme verdens befolkning og erklære en planet i krise.

Rapporten Global Warning skulle utgjøre startskuddet på intensivert kamp for å gi klimasaken større sprengkraft politisk og i mediene. FNs klimapanel (IPCC), FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og FNs miljøprogram (UNEP) hadde, ifølge Wasdell, ikke levert ønsket resultat. Ulike lands interesser og fossilindustrien hadde blokkert effektiviteten, og det fantes til og med politisk motstand. (s. 195)

Romaklubben (Club of Rome) hadde ifølge Wasdell den største kompetansen til å føre budskapet ut til verdenssamfunnet. Nettverket var omfattende og Global Warning hadde blitt spredd som e-bok til alle medlemmene. Noen av Wadells råd til Romaklubben var å:

a) "erklære en global nødsituasjon"
b) fastslå at for CO2 er en "økologisk gift" som kan få skjebnesvangre konsekvenser for den globale biosfæren
c) så raskt som mulig utvikle en strategi som kan få verden på "nullutslipp" av CO2, samt
d) utvikle institusjonelle instrumenter for å håndtere omstillingen.

Wasdells tanker var helt på linje med Potsdaminsituttets sjef Hans Joachim Schnellhubers teori "tipping points" (terskelverdien som ikke måtte overskrides).

Begrepet "tipping points" ble senere spredd raskt til andre viktige aktører bl.a den nyansatte sjefen for Stockholm Environment Institute, Johan Rockstrøm, samt til Al Gore som Wasdell hadde blitt rådgiver for. (s. 197)

Klimafrelseren Gore
QuoteGore var dypt forankret i samme neomalthusianske verdenssyn som familien Rockefeller og Population Council, og var sterkt påvirket av Fairfield Osborns Our Plundered Planet og Willam Vogts Road to Survival og deres skrekk for overbefolkning.

På slutten av 1960-tallet hadde han dessuten blitt skolert og vist diagram over stigende CO2-nivåer av Roger Revelle ved Harvard Centre for Population and Development Studies.

På begynnelsen av 1970-tallet ble Gore, som var baptist (akkurat som Rockefeller Sr. og Jr.) opptatt på Vanderbilt Divinity School i Nashville gjennom et Rockefeller Foundation-program som skulle lokke unge lovende studenter til teologistudier. Der ble han, i et kurs som kombinerte teologi og naturkunnskap, drillet med Romaklubbens dystre fremtidsscenarier. (s. 199)

Religionen og uroen for miljø falt også sammen med den futuristiske ideverden som Gore hentet fra bl.a. World Future Society og Teilhard de Chardin. Gore ble en selvskreven profet i denne teknospirituelle bevegelsen og preket om hvordan miljøkriser kunne muliggjøre en global åndelig vekkelse som førte inn i et transhumanistisk paradis. Han samarbeidet også med futurister og åndelige ledere som Barbara Marx Hubbard, Ervin Laszlo og Steven Rockefeller, blant annet i The World Commission on Global Consciousness & Spirituality, der disse ideer gas næring. (s. 200)

En ubehagelig sannhet og Merchants of Doubt
QuoteAl Gores store gjennombrudd kom imidlertid med filmen En ubehagelig sannhet som hadde premiere 24. mai 2006 og ble vist på tv og i skoler over hele verden. Etter en dom i mai 2007 fikk den riktignok ikke vises i britiske skoler uten at læreren nevnte 9 av filmens faktafeil og ensidigheter.

Ideen til filmen kom fra produsenten og miljøaktivisten Laurie David (1958-) etter en presentasjon som Gore hadde holdt i forbindelse med katastrofefilmen The Day after Tomorrow (2004)

Året etter begynte Laurie David arbeidet med å å plassere klimasaken i populærkulturen. Filmen var produsert og delvis finansiert av Participant Media grunnlagt av Jeffrey Skoll (tidligere sjef i eBay) 2004. Etter å ha tjent en formue som gjorde ham til Canadas 7. rikeste hadde han blitt filantropist og startet Skoll Foundation.

Skolls partner i eBay, filantrokapitalisten Pierre Omidyar var produsent for filmen Merchants of Doubt, bygget på Naomi Oreskes bok med samme navn. I boken og filmen kobles klimaskepsis sammen med tobakklobbyisme samt konservative og libertarianske tankesmier, så som det 1984 grunnlagte Heartland institute og finansfolk som Charles og David Koch. Brødrene Koch ble senere utpekt av Greenpeace og Desmogblog som de viktigste betalerne av "klimafornekterindustrien".

I likhet med Rockefeller-familien var brødrene Koch filantroper og hadde bygget sin formue på petroleumsprodukter i det multinasjonale Koch Industries og ble ansett å ha gode grunner for å tvile på klimaforskningen.

Tross støtten til klimaskeptisisme var imidlertid David Koch i styret for Aspen Institute, Rockefeller University og Memorial Sloan Kettering Cancer Center. Bygninger ved både Aspen Institute, Rockefeller Universitys campus og Lincoln Center bærer hans navn.

Parallellene til 1990-tallets fremste klimaskeptiker, Frederick Seitz, med sine tette bånd til Rockefeller-familien, var tydelige. I 2010 medvirket David Koch i feiringen av Rockefeller Universitys medisinske fremskritt, sammen med blant annet David Rockefeller og Henry Kissinger. (s. 202)
Title: Rockefeller del IX
Post by: translator on 24.05.2020, 13:02:21
Perioden fra 2008, Obama-tiden, preges av stadig mer sammenkoblinger mellom politikere og okkulte religiøse tenkere som leker seg med tanken om tekniske installasjoner for å styre verden, men også Johan Rockstrøm (Sveriges "svar" på Bjørn Samset) dukker opp!

New Age
QuoteBlant forandringsaktørene inngikk amerikanernes nye president Barack Obama, Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov og den alltid tilstedeværende Romaklubben og dens søsterklubb Club of Budapest samt 'den reinkanerende Mayakongen Valum Voltan, Jose Agruelles. (s. 209)

350.org
QuoteKlimaprosjektet tøffet på med stadig større intensitet. Igjen var det på tide å engasjere ungdommer til å drive agendaen:

"Ungdommer er en voksende gruppe velgere med mobiliserbare medlemmer rundt om i landet. Ettersom de kommer til å arve planten, gir deres stemme et moralsk innslag i debatten. De siste årene har denne gruppen også blitt mer politisk organisert." Stipendiater: Energy Action Coalition, Focus the Nation, 350.org (RBF, "Building Constituency Support for Policy Action," Sustainable Development Program Review 2005-2010)

2008 startet organisasjonen 350.org (med finansiering fra RBF (Rockefeller Brothers Fund) og Rockefeller Family Fund). Navnet kom fra "350 parts per million" - den sikre konsentrasjonen CO2 i atmosfæren). Grunnlegger var klimaaktivisten Bill McKibben og noen av hans universitetsvenner.

I 2006 hadde McKibben ledet den Rockefeller-finansierede klimakampanjen Step it Up (som organiserte en protestvandring for å stoppe kullkraftverk), fulgt av ISky (en landsdekkende bevegelse for grønn energiøkonomi). 350.org bygde på disse tidligere prosjektene. Mellom 2008 og 2017 fikk 350.org 1 825 000 dollar fra RBF. Snart skulle 350.org begynne å samle unge miljøaktivister i store gateprotester og kreve forandring på både styresett og livsstil. (s. 211)

Klimapresidenten Obama
QuoteI Obama-administrasjonen inngikk hele 11 medlemmer fra TriCom, Neo-malthusianeren John Holdren, som tidligere hadde arbeidet med Paul Ehrlich, ble vitenskapelig rådgiver (han var også rådgiver for Bill Clinton).

Obama hadde også gode råd om klimapolitikken gjennom Presidential Climate Action Project som ble finansiert av RBF, og ledet av William S. Becker. Prosjektet ble opprettet i 2007 av RBF og University of Colorado Foundation for å finne ut hva presidenten kunne gjøre uten å blande inn kongressen.

Uken før Obama ble innsatt i januar 2009 tok også Henry Kissinger, i en artikkel i New York Times, i sedvanlig orden opp retningslinjer og strategier for den ny presidenten. Verden befant seg i en av etterkrigstidens verste økonomiske kriser. I denne alvorlige situasjonen etterlyste Kissinger en ny verdensordning. Den økonomiske krisen ble slått sammen med andre kriser som klimaet og terrorisme. (s. 213)

The Good Club
QuoteDen 5. mai 2009 kalte David Rockefeller Jr, Bill Gates og Warren Buffet til et møte på Rockefeller University campus på Manhattan. Her samlet seg The Good Club (som de kalte seg), med risikokapitalister som Ted Turner og George Soros, mediepersonligheten Oprah Winfrey og New Yorks borgermester Michael Bloomberg. Deres stiftelser, verdt 125 mrd dollar, hadde i oppdrag å "redde verden" fra de dype globale krisene som Kissinger hadde identifisert som lokomotiver til å bygge en ny forent verden. (s. 214)

FNs klimakonferanse i København 2009
QuoteDen 10. desember mottok president Obama Nobels fredspris "for sine ekstraordinære anstrengelser for å styrke internasjonalt diplomati og samarbeide mellom folk."

En uke senere befant han seg i et ekstra kjølig København (den såkalte "Al Gore-effekten") med de andre verdenslederne for FNs store klimamøte (COP15). Minene var bekymret. Flere land nektet inntil det siste å skrive under på avtalen. De langtgående kravene på utslippsreduksjoner som sto i avtaleteksten ble fjernet. Den grandiose finalen med Obama som klimafrelser frøs inne. I stedet forhandlet man frem den såkalte Københavnavtalen, med målsetning om at temperaturen ikke skulle øke mer enn 2 grader, samt forslag om å opprette et klimafond (Green Climate Fund). Miljøorganisasjonene så på kompromisset som en gigantisk skuffelse og en dødsdom for millioner av mennesker. Det var som et ekko av miljøbevegelsens reaksjon etter Stockholmskonferansen i 1972, (s. 217)

Climategate - Hide the Decline
QuoteAkkurat i det klimakonferansen begynte i desember eksploderte Climategate. Det lekket ut e-postsamtaler mellom et antall klimaforskere ved Climate Research Unit ved University of East Anglia, Norwich, England (samme institutt som i 1975 hadde anordnet WMO-konferansen som la veien for CO2 som den viktigste klimaendrende faktoren).

Hendelsen, som ble omtalt i media og på skeptiske vitenskapsblogger, fikk ingen større innvirkning på prosessen under klimatoppmøtet i København, men skapte en viss mistro mot hvordan forskningen foregår og øyenbryn ble hevet både innenfor og utenfor forskersamfunnet.

Flere granskninger ble gjort, som tonte ned eller avfeide de påståtte uenighetene som feiltolkede sitat tatt ut av sammenheng. Dette var ansette forskere som var medlemmer av IPCC. En av granskningene ble ledet av Lord Oxburgh, tidligere sjef for GLOBE International, som ble anklaget for ikke å ha fremvist sine interesser i alternativ energi. (s. 218)

Noosphere Conggress, Verdenshjernen, Mayakalenderen 2012 og teknospiritualisme
QuoteDen 22. juli 2009 arrangerte man den merkelige kongressen Noosphere Congress i Bali, Indonesia.
Arrangør var Foundation for the Law of Time ledet av Dr. Jose Arguelles, en New Age-profet og kunstlærer, og en av opphavsmennene bak Earth Day-konseptet. I konferansen beskrev han "klimaendringer, miljøforstyrrelser, økonomisk kollaps, sosial uro, krig og risiko for massedød" og videre:

"En viktig faktor som sjelden diskuteres er at denne krisen av megaformat faktisk er resultatet av et evolusjonær skifte - vi er på vei inn i en ny geologisk æra som kalles noosfæren. Ja, noosfæren, den globale sinnesfæren".

Barbara Marx Hubbard, som så Arguelles som et geni, uttalte at verden befinner seg i en global nødssituasjon - og det er gode nyheter. Det skulle gi opphav til fødselen av en ny æra og "et global vekker av bevisstheten". (s. 219)

I vanlig stil fremstilles mennesket som en kreftsvulst på planeten, samtidig som den står på grensen til neste skritt i evolusjonen og vår bevissthet til å sammenkobles til en global enheten med hjelp av "elektroniske nettverk"

Jose Arguelles anså seg selv som en reinkarnasjon av Mayakongen Pacal Votan og tok navnet Volum Votan. Arguelles førte videre Oliver Reisers ideer i Cosmic Humanism (1975) om et World Sensorium, en Verdenshjerne, til et nyomvendt publikum med illustrerende fremtidsvisjoner om et menneske med hjerneimplantat og oppkoblet til det sentrale datanettverket (Verdenshjernen). Internett var bare første fasen (s. 222)

I 2009 dannet Arguelles og Marx Hubbards samarbeidspartner Ervin Laszlo, sammen med futuristen David Woolfson, Worldshift 2012 for å føre ut ideen om et forestående skifte til en global bevissthet. Både Club of Budapest og Worldshift 2012 inngikk et partnerskap med Noosphere Forum og Foundation for the Law of Time (s. 226)

Støttespillere til Woldshift 2012 var, foruten Jose Arguelles og Barbara Marx Hubbard, blant andre Mikhail Gorbatsjov (Romaklubben, Club of Budapest, Earth Charter og Green Cross), filosofen Deepak Chopra og primatologen Jane Goodall (som senere skulle engasjere seg for klimaet).

Datoene 9/9 2009, 10/10 2010, 11/11 2011 og 21/12 2012 ble utpekt til World Shift-dager. Nedregningen og hysteriet til 2012 hadde begynt (s. 227)

Til sluttdatoen 2012 ville Arguelles samle en kritisk masse på 144 000 New Age-troende for en synkronisert meditasjon. I 2013 skulle så Valum Votan og hans Timeship Earth, med en kalender som skulle befri menneskeheten, vært klart for take-off.

Men, som ved de fleste uttrykk for massehysteri, uteble den storslagne finalen. I mars 2011, under en reise i den australske villmarken, døde plutselig Arguelles i ettervirkningene av en bukhinnebetennelse. Han fikk ikke være med på skiftet som han hadde viet sitt liv til. (s. 228)

FN-konferansen Rio+20 2012
QuoteEt antall forskere hadde arbeidet med å identifisere hvilke terskler og grenser som kunne generere uakseptable miljømessige og sosiale endringer. Dette arbeidet ble ledet av Johan Rockstrøm fra Stockholm Resilience Center, som bl.a hadde samarbeidet med Hans Joachim Schnellhuber, Paul Crutzen og James Hansen. Resultatet ble presentert på Romaklubbens konferanse i Amsterdam 2009.

Rockstrøm og Romaklubbens nye leder Anders Wijkman publiserte tre år senere den 33. Romaklubbsrapporten, Bankrupting Nature: Denying Our Planetary Boundaries (2012) som fikk stor oppmerksomhet. Konferansedeklarasjonen fastslo at jordsystemet er et komplekst sammenlenket system som inkluderte den globale økonomien og samfunnet. (s. 230)

Konferansen i Rio 20-22. juni 2012 fikk, tross sine 45 000 deltagere, ikke samme oppmerksomhet som sin forgjenger 20 år tidligere. Flere av de fremste verdenslederne uteble og sendte representanter av lavere dignitet. (s. 231)

Det var ingen tvil om at hvem som var fremtidens arkitekter. TriCom og Rockefeller-familien gikk mot den fremtid de ønsket. Både G20 og bærekraftforumet var på plass. Ennå hadde forumet imidlertid ikke blitt gitt de muskler som TriCom hadde tenkt for å drive igjennom den store omstillingen. Verdens fire hjørner måtte forenes.

Samme år hadde finansfamiliene Rockefeller og Rothschild inngått partnerskap gjennom Lord Jacob Rothschilds inntreden i styret for Rockefeller Financial Services - selskapet som håndterte alle Rocekfellers affærer. I pressemeldingen ble Rothschild ønsket velkommen av familiepatriarken David Rockefeller.

Nå begynte marsjen mot den globale avtalen som var planlagt å skrives under på i Paris 2015. (s. 233)


Title: Rockefeller del X
Post by: translator on 21.06.2020, 11:55:15
Mer om Rockstrøm, Schnellhuber og Agenda 2030

Stockholm Resilience Center
QuoteI mai 2015, som en del i Rockefeller Foundations hundreårsjubileum, opprettes Rockefeller Foundation Fellowship for Social Innovation på Stockholm Resilience Center. Prosjektet var en del av Den store transformasjonen. Stockholm og Sverige spilte, akkurat som tidligere, en meget sentral rolle. (s. 238)

I styret inngikk Johan Rockstrøm mens den blivende svenske utenriksministeren Margot Wallstrøm ble talsperson. Hensikten var å fremme kunnskapen om globale trusler mot menneskeheten og påskynde opprettelsen av et sterkt globalt styre for å håndtere dem.

Rockstrøm steg raskt i gradene som en viktig klimaguru og mediaprofil, sammen med sin samarbeidspartner Hans Joachim Schnellhuber (som senere skulle ta over som sjef for Potsdamsinstituttet, PIK). (s. 240)

Schnellhuber var, akkurat som Rockstrøm, en talsperson for globale overstatlige løsninger. I februar 2013 beskrev han sin visjon i en artikkel utgitt av Center for Humans and Nature:

"La meg avslutte dette bidrag med en dagdrøm om de nøkkelinstitusjoner som skulle føre til en sofistikert - og derfor bedre - versjon av den konvensjonelle forestillingen om en 'verdensregjering'. Global demokrati kan organiseres omkring tre kjernevirksomheter, nemlig (i) en verdenskonstitusjon, (ii) et globalt råd og (iii) en planetær domstol."

Ideene hans bygde på en futuristisk-teknokratisk idearv. Schnellhuber skrev 1998 en artikkel der talte for et fremtidig geocybernetisk kontrollsystem for å håndtere både natur og mennesker. (s. 241)

High-Level Political Forum (HLPF) 2013
QuoteBan Ki Moon hadde under Riomøtet i 2012 opprettet en rådgivergruppe kalt High Level Panel on Eminent Persons on the Post-2105 Development Agenda. Viktige synspunkter ble hentet fra Leadership Counciil of the Sustainable Development Solutions Network der Johan Rockstrøm inngikk. Han satte blant annet "de planetære grensene" inn i de tolv panelene.

En første rapport skulle presenteres for FNs generalforsamling og HLPF 2014. Forumet fungerte som en vokter av bærekraftig utvikling. Under arbeidet med målene for "Global Governance" foreslo man også at forbindelsene mellom G20 og FN skulle forsterkes. Det var viktig å skape en effektiv mekanisme for implementering som kunne ta kollektivt lederskap. 2015 skulle bli et meget viktig år med både befestning av de nye bærekraftsmålene samt det avgjørende toppmøtet i Paris. (s. 243)

Klimamarsjer og Naomi Klein
QuoteDen 21. september 2014, før FNs forberedende klimamøte i New York to dager senere, foregikk masseaksjonen People's Climate March, som ble organisert av 350.org og ble finansiert av bl.a. RBF og RFF. 300 000 mennesker fylte New Yorks gater. Blant deltagerne var FNs generalsekretær Ban Ki Moon, Al Gore, primatologen Jane Goodall, forfatteren Naomi Klein og skuespilleren Leonardo di Caprio. (s. 245)

Samme uke som de store klimamarsjene kom Naomi Kleins bok This Changes Everything - Capitalism vs. the Climate. Boken var en del av prosjektet "The Message", som også inkluderte en film med samme navn, produsert av Susan Rockefellers selskap Louverture Filmes. Filmen tok ett år å lage og kom i 2015. Budskapet i boken og filmen var klimatrusselen utgjør en sjanse til å bygge en bedre verden. (s. 246).

The Road to Paris
Quote2015 markerte et nytt jubileumsår for familien. RBF feiret 75-årsjubileum, David Rockefeller fylte 100 år, samtidig som familiens hjertebarn, De Forente Nasjoner, ble 70. Den klimatrusselen som tiår hadde vært en prioritet for familien og FN sto sentralt i feiringen. (s. 247)
Klimasaken blir religiøs
QuoteDen 17. juni 2015, fem dager etter David Rockefellers 100-årsdag, ble Hans Joachim Schnellhuber, innvalgt som vitenskapelig rådgiver til pave Frans, sammen med Veerabhadran Ramantathan (Scripps Institution of Oceanography) og Paul Crutzen (nederlandsk ingeniør, meteorolog og kjemiker som populariserte begrepet "antropocen").

Allerede året før hadde Schnellhuber deltatt i en workshop i Vatikanet der han diskuterte sin paradegren "tipping points" i klimasystemet (som han utviklet med David Wasdell, med rådgivning fra James Lovelock). Paven, som skulle være Guds stedsfortreder på jorden, hentet nå råd fra en betydelig mer jordisk kilde.

To måneder fulgte den muslimske verden etter. Islamske representanter og religiøse ledere meddelte at det var en religiøs plikt for verdens 1,6 milliarder muslimer å bekjempe den globale oppvarmingen. (s. 249)

Oljeselskapene blir med
QuoteI juni 2015 sendte ledende olje- og gasselskaper som BG Group, BP, Eni, Royal Dutch Shell, Statoil og Total et brev til Frankrikes utenriksminster Laurent Fabius og Christiana Figueres (UNFCCC). De bekreftet at klimaendringene var en "alvorlig utfordring for verden", og ba regjeringenes representanter ved kommende klimamøtet i Paris om å:
- innføre system for CO2-prissetting der de ennå ikke finnes på nasjonalt eller regionalt nivå
- skape et internasjonalt rammeverk som etter hvert skal kunne knyttes til nasjonale systemer. (s. 249)

Agenda 2030
QuoteDen 25. september 2015 samlet 150 verdensledere seg i New York under FNs toppmøte om bærekraftig utvikling. Åpningstalere var Ban Ki Moon og pave Frans. Her vedtok man rammeverket Agenda 2030 og dokumentet Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Devolopment, med 17 bærekraftsmål med hensikt å omforme verden.

Målene var storslagne og utopiske og utlovet blant annet utrydding av fattigdom og sult. Verden skulle bygges opp fra grunnen og gjøres rettferdig, inkluderende og sunn for både mennesker og natur. Koblingene til Earth Charters "budord" var tydelige. (s. 251)

FN-beslutningen Agenda 2030 ble vedtatt uten noen større oppmerksomhet, tross at rammeverket omfatter stort sett alle aspekter ved menneskelig aktivitet. Uten at befolkningen får stemme vedtok man et rammeverk som alle land, kommuner og individer skal følge:

"Agenda 2030 er ikke noe man kan velge å si ja eller nei til - den er obligatorisk, den er nøkkelen til menneskehetens og planetens fremtid" (David Nabarro, FNs Agenda 2030 koordinator)

I media ble det knapt nevnt. Alt fokus var på Parismøtet. (s. 252)