Professor Willam Helland-Hansen ved Universitetet i Bergen har fått vondt i klimaet og
forteller proklamerer i Nettavisen (https://www.nettavisen.no/na24/slutter-med-leteforskning-etter-35-ar---ikke-lenger-etisk-forsvarlig/3423592326.html)at han slutter med forskning rettet mot å lete etter olje fordi det ikke er "etisk forsvarlig" og han "har ikke samvittighet" til å drive med det lenger.
Han sier blant annet at
Quote- Vi må strupe tilbudet og slutte å lete. Noen må gå foran, og med så mye økonomisk, teknologisk og intellektuell kapital og mulighet for omstilling som vi har i Norge, så bør det være oss, sier Helland-Hansen.
Hva han skal drive med nå, og om han har sluttet i jobben, står det ikke noe om. Heller ikke hva slags "omstilling" han har tenkt å bruke sin økonomiske, teknologiske og intellektuelle kapital til. (Det er ikke spydig ment fra min side.)
Men hva er det med dette klimaklimaet som får folk til å bytte ut realistiske syn på verden med ønskedrømmer og luftspeilinger? Hvordan har for eksempel professoren tenkt at "vi" skal få med "oss" Russland, Kina, India og Saudi-Arabia på slike masochistiske selvskadingsøvelser? Vi er sikkert en noenlunde betydelig oljeprodusent, men bortsett fra det er vi ikke akkurat Goliat i verden. Noen tror sikkert fortsatt vi er hovedstaden i Sverige. Ikke fordi de er dumme eller uinformerte, de har bare konsentrert seg om hvem som er viktig og tatt lettere på dem som ikke er det.
Det ser også ut til å ligge et mye oversett premiss til grunn for det professoren sier her, nemlig at
dersom klimavitenskapen er sann, er også politikken det. Så enkelt er det neppe, men det snakkes det øredøvende lite om, og Bjørn Lomborg er en kjetter og hvis ikke vi klarer å brenne ham selv, så kommer nok klimaet og tar ham.