Snøforholdene nordlige halvkule vinteren 2025/26

Started by Telehiv, 04.09.2025, 12:02:18

Previous topic - Next topic

Telehiv

#15
Hvis noen lurer: Hva er det en graf for snø-vann ekvivalens (SWE) viser?

1) Man ønsker å finne samlet vekt for total snømasse, og starter derfor med observert utstrekning + høyde for snømengdene
2) Dermed har man det innledende snøvolumet
3) Men vekten vil jo variere veldig med tetthetsgrad; is har nesten samme tetthet som vann, mens løssnø har mye lavere tetthet. Det må derfor gis en beregning for samlet massevekt, dvs. hva er tettheten for hele den observerte snømengden?
4) Ved å anvende en tetthetstabell regner man for letthets skyld om snømassen til hvor mye vann denne snømengden utgjør = snø-vann ekvivalensen. 1 liter vann = 1kg slik at vekt kan angis både gjennom gigatonn eller km³
6) Det er dette både FMI og ECs SWE-grafer viser; estimert vannvekt av samlet snømasse på nordlige halvkule

Da håper jeg at det blir mer forståelig at det må reises tvil om FMIs motiver når de med sin bruk av tetthetstabellen nå har endt med å framvise et kjempesprik på mange hundre gigatonn lavere snøvekt enn EC.

Telehiv

#16
Det er på tide å ta en titt på snømengden på nordlige halvkule igjen:
Jeg har akkurat hatt en telefonsamtale med min danske venn om saken, og han blir mer og mer oppgitt over problemene rundt den finske grafen, som også denne sesongen preges av inkonsistente plottinger, og langt under snømengden (snow mass) andre datatolkninger viser.
Jeg skal prøve å gjengi mest mulig korrekt det han med syrlig ironi sier om dette på tlf:
"I mitt fagmiljø ler vi nå av finnenes datatolkingsrot, det ser stadig ut som at man etter et nattlig fyllekalas setter den som først våkner til å tolke siste døgns data - med en mishandlet tetthetstabell som hovedredskap". Med en litt mer alvorlig undertone la han til:
"Problemet blir ikke mindre av at disse dataene sendes til IPCC som del av global innrapportering på snøforhold".
Kontrasten til den stabile kanadiske grafen blir ikke uventet mer og mer sprikende, og det er også i år klart at man ikke kan feste lit til denne grafen:



Tilleggskommentar søn 18.januar:
Jeg har akkurat nå snakket med min danske venn igjen, og han minner om hva han sa om at FMI etterhvert måtte komme til å justere seg mer tilbake til det andre målerapporter sier, og at alt nå tyder på at man også denne vinteren (som ifjor) har mistet kontrollen på sine "private" og manuelle inngrep i tolkningsparametrene og akkurat nå (som ifjor) synes å ha endt opp med "plotning af manuelt konstruerede værdier". Merk her at NOAA-systemene og kanadiske EC oppgir å bruke automatisert tolkning/fastlagte tetthetsalgoritmer gjennom hele sesongen.
Her ber han oss som eksempel se på de siste ukers inkonsistente og sprangvise "plotninger" hos FMI. Jeg spurte ham: "Er det virkelig så ille?"
Han svarte: "Det er der mange af os her, der tror på".     
Jeg spurte derfor: "Hvor er det vitenskapelige tilsynet med dette?"
Han svarte med sitt vanlige lett oppgitte glimt i øyet: "Ikke der i hvert fald.."

Slik ser den kanadiske ut; stabilt over historisk snitt hele sesongen så langt:



Hva så med snøutbredelsen?
Her er rapportene relativt samstemte om vi ser på Environment Canada (EC) GCW Snow Cover Extent Tracker vs NOAA/Rutgers: Begge vaker rundt sine historiske snitt:





Vi kan også ta en titt på samlegrafen for The GMASI NH Snow Extent Tracker som er avledet fra kombinerte observasjoner hos METOP AVHRR, MSG SEVIRI, GOES Imager og DMSP SSMIS. Tolkningen er fullautomatisert iht. NOAA/NESDIS' algoritme, sitat: "The Global Multisensor Snow/Ice Cover Map (GMASI) algorithm is fully automated. It is a NOAA/NESDIS product":



Hovedmønsteret for mengde og utbredelse sett under ett er altså at:
- mengden har ligget stabilt over historisk snitt for perioden (vi må bare overse FMI også i år)
- utbredelsen er typisk mer ujevn (kortvarig værutsatt som den alltid er), dog innenfor historisk snitt, men i nedre del.

Utlagt: Større masse på mindre utbredelse.
Det er dette det finske miljøet tildekker med å bruke lavere tetthetstabell/algoritme enn de andre. 



Telehiv

#17
Grønlandsmassivet - løpende massebalanse og akkumulert nivå
DMIs graf for massebalansen på Grønland viser i dag et voldsomt sprang, og jeg spurte min venn i DMI hva dette skyldes.
Svaret er enkelt, sier han: Midtvinteren er normalt ikke særlig nedbørsrik. Døgn der det faller en del nedbør gir derfor veldig tydelige utslag. Siste døgn er et sånt:



Samtidig minner han om at slike døgnsvingninger er tilfeldig vind- og værforskyldte og hinsides noen klimarelevans, og minner igjen om at minst 30 år må til for å kunne etablere signifikant klimatrend. NB: Han gjentar at reell klimatrendforskning krever minst en 100-års trend for å se de typisk ca. 30-årige gjentatte klimasvingningene for Grønlandsisen, og viser her til den tilsvarende nedsmeltingen i mellomkrigstiden som vi så fikk gjentatt på 1980-90-tallet. Om vi ser på akkumulert-grafen ser vi at vi også i år ligger nokså jevnt innenfor snittverdiene for 1981-2010:



Han nevner samtidig at to "høyst seriøse" fagfolk i DMI, som over tid har vist best vurderingsevne for Grønlandsisens utvikling, tror at årets sommersmelting vil bli ganske moderat og at isen innen utløpet av 2026 kan ha akkumulert noe over referansesnittet.
Det høres jo ikke så overraskende ut om Spencers UAH-graf fortsetter å vise hurtig global avkjøling fra toppen i 2024:



Vi får bare følge med og se om de får rett!
   

Telehiv

#18
Nå er finske FMI på klimaalarmistisk fyllefest igjen
Vinteren 2024/25 endte som vist her på forumet med totalt sammenbrudd i FMIs framstilling av snøforholdene på nordlige halvkule, der man til slutt slettet hele sesongens kaotiske plotting og endte med dette "sluttresultatet" å vise for seg:

Skandaleåret 2024/25:


Akkurat nå er FMI igjen i store problemer, og som alltid de senere årene der; påfallende reduserte snømengder helt i utakt med andre observasjonsmiljøer, som mer pliktskyldig plotter det faktum at store deler av den nordlige halvkule nå har rekordstore snømengder:

FMI på vei mot et nytt skandaleår?
 

Så mye spriker nå FMIs graf for snømengde mot bl.a. ECs observasjoner:


At FMIs politiserte tøv får lov å fortsette er en skam for det man en gang trodde var seriøs klimavitenskap.

Telehiv

#19
For ordens skyld, siden man stadig ser media og ulærde aktivister rote med begrepene snømengde versus snøutbredelse:

Snømengde (snow mass)
Snømengde oppgis ofte i "snøens vannekvivalent" (SWE) som er et mål på hvor mye vann (fortrinnsvis i m eller mm og/eller vekt tilsvarende) snøen vil utgjøre når den smelter. Snøens vannekvivalent er altså en funksjon av snøens dyp og snøens tetthet.

Slik ser dette ut på den kanadiske EC/GCW NH SWE Tracker-graf for nordlige halvkule nå:



DMIs graf for snømengden på Grønland ("overflatemassebalansen"):
Grønlandsmassivet er det største snø/ismassivet på den nordlige halvkule, og langtidsutviklingen er derfor klimatisk interessant. Men først, her er den daglige utviklingen:



Kommentar til markerte grafutslag:
Fordi man bruker så høy oppløsning (skala i mm/dag) ser dere hvordan man da får store synlige utslag på grafen selv ved bare litt mindre eller mer nedbør. Hvis man derimot ser på grafen for akkumulasjon angitt med lavere oppløsning, blir bildet langt mindre dramatisk:



Snøutbredelse
Snøutbredelse refererer til det geografiske området som er dekket av snø, og spesielt nordlige halvkule overvåkes nøye siden det er der klimavariasjoner markeres tydeligst.
I Norge er det NVE og Meteorologisk institutt som overvåker dette gjennom satellittbilder og modeller for å lage oppdaterte kart. 

Snøutbredelsen ut hos The Environment Canada (EC) GCW Snow Cover Extent Tracker for nordlige halvkule nå:


frankolsen

Quote from: Telehiv on 29.01.2026, 09:32:13For ordens skyld, siden man stadig ser media og ulærde aktivister rote med begrepene snømengde versus snøutbredelse:

Snømengde (snow mass)
Snømengde oppgis ofte i "snøens vannekvivalent" (SWE) som er et mål på hvor mye vann (fortrinnsvis i m eller mm og/eller vekt tilsvarende) snøen vil utgjøre når den smelter. Snøens vannekvivalent er altså en funksjon av snøens dyp og snøens tetthet.

Slik ser dette ut på den kanadiske EC/GCW NH SWE Tracker-graf for nordlige halvkule nå:



DMIs graf for snømengden på Grønland ("overflatemassebalansen"):
Grønlandsmassivet er det største snø/ismassivet på den nordlige halvkule, og langtidsutviklingen er derfor klimatisk interessant. Men først, her er den daglige utviklingen:



Kommentar til markerte grafutslag:
Fordi man bruker så høy oppløsning (skala i mm/dag) ser dere hvordan man da får store synlige utslag på grafen selv ved bare litt mindre eller mer nedbør. Hvis man derimot ser på grafen for akkumulasjon angitt med lavere oppløsning, blir bildet langt mindre dramatisk:



Snøutbredelse
Snøutbredelse refererer til det geografiske området som er dekket av snø, og spesielt nordlige halvkule overvåkes nøye siden det er der klimavariasjoner markeres tydeligst.
I Norge er det NVE og Meteorologisk institutt som overvåker dette gjennom satellittbilder og modeller for å lage oppdaterte kart. 

Snøutbredelsen ut hos The Environment Canada (EC) GCW Snow Cover Extent Tracker for nordlige halvkule nå:



Det blir nok for mye positiv massebalanse på Grønland for danskene.
Grafene er ikke oppdatert siden 28. januar  ;D

Telehiv

#21
Quote from: frankolsen on 02.02.2026, 12:04:45Det blir nok for mye positiv massebalanse på Grønland for danskene.
Grafene er ikke oppdatert siden 28. januar  ;D

Hehe, jeg har sett det samme, og har prøvd å kontakte min kjenning i DMI-systemet, foreløpig uten hell.
Jeg tror siste ukes håndballsuksess har satt hele Danmark i unntakstilstand, eller er det Trump som har trodd at sledetransporten av måledata var motstandsfolk og har tatt dem ut?

Spøk til side, det er nok noe utstyr som har sviktet, tror ikke DMI har sunket ned til FMI-nivå med å stanse rapportering når dataene ikke vil oppføre seg som ønsket  :P   

Her er DMIs generelle kommentar til situasjoner med manglende daglige data:
"Dagsaktuelle data fra vejrstationerne kan udeblive på grund af problemer med instrumenterne eller transmissionerne via satellit, hvis strømmen på det soldrevne batteri er lav, eller hvis vejrstationen er dækket af sne eller i værste fald væltet."

Telehiv

#22
Leter du etter overordnet årsak til at det er så kaldt nå?

Den Nordatlantiske Oscillation (NAO) og NAO-indeksen kan forklare mye
Siden vi her følger tett DMIs arbeid med Grønlands massebalanse (som i siste instans reflekterer vær- og klimautvikling for bortimot hele nordkalotten), kan vi også ta en titt på DMIs beskrivelse av hva de atmosfæriske trykkforholdene også kan fortelle oss.

NAO-indeksen er et mål på hvor sterke vestavindene er over Øst-Atlanteren og omkringliggende områder.
Enkelt sagt betyr en høy NAO-indeks mild vinter og kjølig sommervær i store deler av Europa, mens en negativ indeks resulterer i kalde vintre og varme somre.



Det er også velkjent i mer enn 250 år at det ofte er kaldt over Grønland når det er varmt i Danmark, og omvendt. Ved en negativ NAO-indeks har den svake vestlige vinden en tendens til å slynge seg mer, og dette øker sannsynligheten for at varmere luft fra sør vil strømme opp mot Grønland.

Hva medfører positiv og negativ NAO-indeks?
- Hvis trykkforskjellen er stor blåser en sterk vestavind, og vi sier at NAO-indeksen er positiv.
- Hvis den er liten, er vestavinden svak og NAO-indeksen negativ.
- Av og til skjer det til og med at trykket over Island er høyere enn over Azorene. Dette resulterer i østlig vind og en sterk negativ NAO-indeks.

Utlagt: De av dere som sitter rundt i Norges land og fyrer desperat i peisen nå, kan derfor gå ut i gata og rope til alle forbipasserende:
- "Nå kjenner vi jaggu godt den negative NAO-indeksen, dere!"

NAO-indeksen kan bestemmes på ulike måter.
For eksempel kan du se direkte på målinger av trykket på Island og Azorene eller Gibraltar. Reanalyser er imidlertid tilgjengelige på et rutenett, og derfor er det mer nøyaktig å bruke en såkalt EEC-analyse, som gir mer eller mindre samme resultat, men basert på trykkfordelingen i hele Atlanterhavsområdet.

PS: NAO-indeksen som DMI benytter er beregnet av Climate Prediction Center ved NOAA/National Weather Service, og beregningen er beskrevet her:

Lenke: https://www.cpc.ncep.noaa.gov/products/precip/CWlink/daily_ao_index/history/method.shtml

 

Telehiv

#23
Quote from: Telehiv on 02.02.2026, 15:34:51
Quote from: frankolsen on 02.02.2026, 12:04:45Det blir nok for mye positiv massebalanse på Grønland for danskene.
Grafene er ikke oppdatert siden 28. januar  ;D

Hehe, jeg har sett det samme, og har prøvd å kontakte min kjenning i DMI-systemet, foreløpig uten hell.
Jeg tror siste ukes håndballsuksess har satt hele Danmark i unntakstilstand, eller er det Trump som har trodd at sledetransporten av måledata var motstandsfolk og har tatt dem ut?

Spøk til side, det er nok noe utstyr som har sviktet, tror ikke DMI har sunket ned til FMI-nivå med å stanse rapportering når dataene ikke vil oppføre seg som ønsket  :P 

Her er DMIs generelle kommentar til situasjoner med manglende daglige data:
"Dagsaktuelle data fra vejrstationerne kan udeblive på grund af problemer med instrumenterne eller transmissionerne via satellit, hvis strømmen på det soldrevne batteri er lav, eller hvis vejrstationen er dækket af sne eller i værste fald væltet."

Tegn til nytt liv på målestasjonene
Danske DMIs målestasjoner har vært nede siden 28. januar, men nå har det akkurat dukket opp en oppdatering, dog bare pr. 4. februar - vi får se om DMI klarer å begynne å levere igjen etterhvert:



Akkumulert snømengde er også i tydelig pluss pr. 4. februar:



Telehiv

#24
Historisk høye snømengder/volum på nordlige halvkule
En kvikk oppsummering på snøforholdene nordlige halvkule, som er en ny skikkelig kalddusj for alarmistenes faste påstander om forsvinnende snø: Kanadiske EC viste ved årets sesongutgang historisk høye snømengder på nordlige halvkule.



Årets snømønster: Mindre utbredelse, mye høyere volum
Som man ser både hos EC og NOAA (grafen nederst) endte snøutbredelsen for vintersesongen 2025/26 omtrent midt på historisk gjennomsnitt  for perioden 1967-2025, mens volum/mengde (EC-grafen øverst) er på bortimot rekordnivå. Mest plausible forklaring er:
a) normal smelting i utkantene (lavere strøk), men
b) økt nedbør i høyden (høyt nok og kaldt nok til å bli liggende som snø/is).